Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Israelsmisjonsmøte i Teie kirke 22. november 2002

Israelsmisjonmøte Stokke 25. april 2004

Jødefolkets misjonsoppdrag

Jødefolket oppstod for å bringe velsignelse til alle folkeslag. Det er deres kall og hensikt, og vi må aldri miste dette oppdraget av syne når vi taler om jødefolket. Jødefolket ble til for å bringe Gud velsignelse til alle andre folkeslag.

På hellig grunn

Det er med sommerfugler i magen jeg nærmer meg dette temaet.

• For det første fordi jødefolket er Guds øyensten, og en øyensten nærmer man seg med varsomhet. (Sak 2,12)
• For det andre er det mange her på Nøtterøy som har dette folket som sin øyensten. De ber for det og velsigner det.
• For det tredje er misjon et fremmedord i jødedommen i dag. Jødene ønsker ikke at det skal bli flere jøder. Jeg husker for en del år tilbake, da det var så mange som lette etter sine røtter. Noen ønsket å knytte seg til det jødiske folkets dype røtter. Men rabbiner Mikael Melchior sa da i et intervju at det ikke var noen interesse i jødedommen at noen gikk over til jødedommen. Synet på oss i andre folkeslag er nærmest at «enhver blir salig i sin tro».
  I Midt-Østen finnes også et annet folkeslag som ikke vil at andre skal gå over til deres tro. Det er druserne. Man kan ikke bli druser, man må være født druser. Nettopp det at dette folket ikke driver misjon, gjør at Israel har latt drusere få være med i den israelske hæren.

1. Jødefolkets misjon i Det gamle testamente

Den røde tråd gjennom historien

I den engelske marines tauverk ble det vevet inn en rød tråd, så alle skulle vite hvem som eide tauverket. Den røde tråd gjennom historien er Guds frelsesplan.

Da menneskene valgte veien bort fra ham, ga han dem en foreløpig beskyttelse. Han stengte veien til livets tre, han ga dem klær og han ga Kain et beskyttelsesmerke, et segl på pannen. Etter hvert økte ondskapen blant menneskene. Gud valgte ut Noah og hans familie, før han sendte syndfloden over jorden. Igjen reiste folket seg mot Gud. Nå ville de erobre himmelen. Gud forvirret deres tungemål i Babel, så det bare ble babbel.

Så valgte Gud ut Abraham til å bli stamfar til et folk som skulle bringe velsignelse til de andre folkene. Etter 2000 års forberedelse, sendte Gud sin Sønn til soning for verdens synd. Da var frelsen som Abraham så i det fjerne, blitt grunnlagt. Nå kunne evangeliet sendes ut til alle folkeslag. Jesus valgte seg tolv apostler, en for hver stamme i jødefolket, og sendte dem ut. Nå har misjonens tid vart 2000 år.

Abrahamspakten

Utgangspunktet for jødefolket er Guds pakt med Abraham:

1 Mos 12,1 Herren sa til Abram: "Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! ² Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! ³ Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes."

I de sentrale avsnitt i Bibelen om jødefolket, legger vi merke til at folkeslagene hele tiden er med i synsfeltet. Det er de også ved Sinai-pakten, da Moses fikk de ti bud.

2 Mos 19,3 og Moses steg opp til Gud. Da ropte Herren til ham fra fjellet: "Dette skal du si til Jakobs ætt og kunngjøre for Israels folk: ⁴ Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg. ⁵ Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere være min eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. ⁶ Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ord du skal tale til israelittene."

Når Gud understreker at hele jorden er hans, betyr det at Gud fortsatt ønsker å frelse alle folkeslag. Jødefolket skal være et kongerike av prester, altså en kongelig prestetjeneste for hele verden. Denne tjenesten er ført videre i Det nye testamente og alle kristnes tjeneste med å vitne vidt omkring om Guds store gjerninger:

1 Pet 2, 9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

«Det er ikke nok!»

Gjennom hele jødefolkets historie har folket enten vegret seg eller glemt Guds store oppgave for dem. Gud må stadig minne dem om deres kall og hensikt. På samme måte trenger vi som ikke tilhører dette folket, å minnes om at jødefolket ikke bare er et tegn for oss andre, jødefolket er ment å være Guds tjener for alle folkeslag, så frelsen kan nå til jordens ende.

Jesaja 49,5 "Og nå," sier Herren, som fra jeg var i mors liv har formet meg til sin tjener for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel hos ham - jeg er æret i Herrens øyne, min Gud er blitt min styrke, ⁶ "det er ikke nok at du er min tjener som skal reise opp igjen Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende."

Jødefolket må minnes om at Gud også har skapt Nubias sønner, filisterne (= palestinerne) og arameerne.

Am 9,7 Er dere, israelitter, mer for meg enn Nubias sønner? lyder ordet fra Herren. Jeg førte Israel opp fra Egypt, men også filisterne fra Kaftor og arameerne fra Kir.

Jødefolket er altså det folket Gud hadde skapt og utvalgt til å være et velsignelsesfolk for alle andre folkeslag. Et stridlynt folk, står det. (2 Mos 32,9) Jødefolket måtte vel være stridlynt for å overleve gjennom Bibelens historie og de 2000 årene som er gått etterpå. Men Guds inderlige ønske har alltid vært at jødefolkets krefter skulle brukes til velsignelse for alle andre folkeslag, og ikke bare brukes til å overleve. Det er få folk som er så stolte av sin historie som jødene. Men når skal de begynne å velsigne alle folkeslag? Det er mange som lengter mot den dagen.

Jeg har bodd i Midt-Østen en vinter. Der fikk jeg en god venn som glødet for sitt folk og sitt land. Jeg spurte ham om hva han tenkte om Guds kall til Abraham og alle Abrahams barn: «I deg skal alle jordens slekter velsignes.» Han dro på det, og sa at når det går jødene godt, så vil resten av verden ha glede av det, akkurat som hvis én i en familie skaffet seg fjernsyn, så vil alle i huset ha glede av det. Jeg spurte ham om ikke dette ble et for passivt bilde på å bringe velsignelse. Velsignelse er ikke bare et biprodukt. Da han forstod at jeg tok løftet og oppdraget til Abraham på alvor, ble han stille. Og så sa han: "Hvis jødefolket skal bringe velsignelse til alle jordens slekter, slik det ble sagt til Abraham, da må vi vende om til Gud først!"

Da jødene mistet misjonsperspektivet, ble det til at de regnet Guds lov som deres private religiøse oppskrift. Ved å gjøre de gjerninger loven satte opp, skulle de bli rettferdige for Gud. Men det var ikke lovens mål. Lovens mål var at folket skulle stille seg slik at de kunne ta imot Guds nåde og velsignelse og gi den videre. Derfor innledes de ti bud med Guds nådefulle inngrep, det gammeltestamentlige evangelium: “Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.” 2 Mos 20,2

Budene er ikke folkets stige til Gud. De er Guds gjerde rundt hans bolig i folket. Et hvert innbrudd og utbrudd gjennom dette gjerdet, gjør livet surt både for Gud og folket. De som lever av Guds nåde innenfor dette gjerdet, kjenner loven som en glede.

Salig er den som ikke følger ugudelige menneskers råd og ikke slår inn på synderes vei eller sitter sammen med spottere, men har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt. Sal 1,1-2

Sangene om Herrens tjener

I Jesaja 42-53 finner vi fire sanger om Herrens tjener. For oss er det nærmest å lese dem som profetier om Jesus. Men de skal nok også forståes om jødefolket. Det er jødefolkets misjon Jesus går inn i.

Jes 42,1 Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som jeg har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe retten ut til folkene. ⁴ Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen, før han har utbredt retten på jorden. Fjerne kyster venter på hans lære. ⁶ Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og grepet din hånd. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folkene, til et lys for folkeslagene. ¹⁰ Syng en ny sang for Herren, lovsyng ham fra jordens ender, dere som ferdes på havet, og alt som fyller det, fjerne kyster og dere som bor der! ¹² De skal gi Herren ære, forkynne hans pris på de fjerne kyster.

Misjon er både å spre ut og å samle inn (sentripetal og sentrifugal misjon)

I Det gamle testamente møter vi både

• misjon ved at folkeslagene skal komme til Jerusalem (sentripetal = noe trekkes inn mot sentrum) Jes 66,18 og 20-23
• og misjon ved utsendelse til jordens ender (sentrifugal = noe som slynges ut i periferien) Jes 66,19. Legg merke til at også blant folkeslagene skal mennesker tas til prester og levitter.

Jes 66,18 Jeg som kjenner deres gjerninger og tanker, kommer for å samle alle folk og tungemål. De skal komme og se min herlighet. ¹⁹ Jeg gjør et tegn iblant dem og sender noen av dem som er berget, ut til folkene - Tarsis, Put, Lud, Mesjek, Rosj, Tubal og Javan - og til de fjerne kyster som ikke har hørt om meg og ikke har sett min herlighet. De skal forkynne min herlighet blant folkeslagene. ²⁰ Og de skal komme med alle deres brødre fra alle folkeslag, som en offergave til Herren - til hest, i vogner og bærestoler, på muldyr og kameler. De skal komme til mitt hellige fjell i Jerusalem, sier Herren, som når israelittene kommer med offergaver i rene skåler til Herrens hus. ²¹ Også av dem tar jeg noen til prester og til levitter, sier Herren. ²² For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg skaper, alltid skal bestå for mitt åsyn, slik skal deres ætt og navn bestå, sier Herren. ²³ På nymånedagen fra måned til måned, på sabbatsdagen fra uke til uke skal alle mennesker komme, bøye seg og tilbe for mitt åsyn, lyder ordet fra Herren.

2. Jødefolkets misjon i Det nye testamente

Guds frelsesplan: Frelsen er også for folkeslagene

Ef 3,1 Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som for dere hedningers skyld nå er Jesu Kristi fange. ² Dere har hørt om den nåde Gud har gitt meg: å være en forvalter hos dere over den hemmelighet ³ som ble kunngjort for meg i en åpenbaring. Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette, ⁴ og når dere leser det, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi hemmelighet. ⁵ Den var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er denne hemmelighet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: ⁶ At også hedningene har fått del i arven; de hører med til det samme legeme og har del i løftet - i Kristus Jesus og i kraft av evangeliet. ⁷ Og jeg ble en tjener for evangeliet da Gud grep inn med sin kraft og gav meg sin nådegave. ⁸ Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne for folkeslagene det glade budskap om Kristi ufattelige rikdom ⁹ og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, den hemmelighet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt.

Jødefolkets avvisning av Jesus - og jødefolkets omvendelse

Paulus brakte Guds hemmelige historieplan frem i lyset for jødene og for folkeslagene. Guds opprinnelig oppdrag til jødefolket var blitt borte i samtidens liberalisme: Jødene har sin tro, vi har vår. Paulus brakk opp denne sementen og forløste jødenes misjon: Dette folket er bestemt til å bringe Guds velsignelse til alle andre folkeslag.

I seks kapitler i Romerbrevet skriver Paulus om jødefolkets rolle i frelseshistorien. Han beskriver Guds underlige vei med dette folket, og hvordan deres avvisning av Jesus, førte til at evangeliet ble brakt videre til folkeslagene. Også den kristne menighet i Det nye testamente måtte jages ut til folkene med evangeliet!

Apg 8,1 Saulus var enig i mordet på ham. Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria.

Apg 11,19 Under den forfølgelse som brøt løs på grunn av Stefanus, var noen av de fordrevne kommet så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de hadde forkynt Ordet bare for jøder. ²⁰ Noen av dem, folk fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, hvor de også talte til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus.

Paulus forventer at jødefolket en gang skal vende om. Og når deres avvisning av evangeliet ble til slik velsignelse for folkeslagene, hvor mye mer skal det ikke da bety når de kommer inn i fullt mål!

Rom 11,11 Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, ved at de falt kom frelsen til de andre folk, og så skulle jødene bli misunnelige på dem. ¹² Når deres fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?

²⁵ Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. ²⁶ På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob.

Jødefolket trenger fortsatt å minnes om sin tjeneste blant folkeslagene

Mange ventet en politisk Messias som skulle befri jødefolket fra romerne og gjenreise Israel til Davidstidens storhet. Også blant disiplene var dette et brennende spørsmål, helt til de skulle ta farvel med Jesus ved himmelfarten. Igjen må Jesus minne dem om tjenesten blant folkeslagene.

Luk 24,21 Og vi som hadde håpet at det var han som skulle utfri Israel!

Apg 1,6 Mens de var samlet, spurte de ham: "Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?" ⁷ Han svarte: "Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. ⁸ Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender."

Det samme møter vi igjen i kirkens første tid. Profetien om Davids falne hytte knyttes til Guds frelsesplan for folkeslagene.

Apg 15,13 Brødre, hør på meg! ¹⁴ Simeon har forklart hvorledes Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger som skal ære hans navn. ¹⁵ Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet: ¹⁶ Deretter vil jeg komme tilbake og gjenreise Davids falne hytte. Det som er revet ned, skal jeg bygge opp, jeg reiser det på ny, ¹⁷ for at resten av menneskene skal søke Herren, alle folkeslag som mitt navn er nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette, ¹⁸ det som er kjent fra evighet av.

Løftet til Abraham var ikke bare at han skulle bli til et stort folk. Han skulle arve verden! Det var Guds plan at alle folkeslag skulle få del i Abrahams velsignelse

Rom 4,13 For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løfte at han skulle bli arving til verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.

Gal 3,13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre. ¹⁴ Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Jødefolket er på plass!

Historien har vist at jødefolket har beholdt sin egenart og et felles handlingsmønster, selv om de ikke har vært et samlet folk. Det kan være at Guds skjulte plan med dette folket er nær ved å bli virkelighet i vår tid. I dag er de faktisk spredd i alle verdens nasjoner. De er allerede på plass til å oppfylle sin hensikt, når den store dagen for folkets omvendelse kommer. Da skal de bli til velsignelse, slik Gud sa til Abraham.

Vi sender misjonærer rundt halve kloden, og strever med å gi dem opplæring i språk og kultur. Men når jødefolket vender om, er de på plass i hver enkelt nasjon! De kan språket og er en del av kulturen.

Jer 29,7 Se til at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den! For når det går den vel, går det også dere vel.

I mellomtiden må vi som tilhører folkeslagenes kirker fortsette å bringe evangeliet, fordi vi er podet inn på Guds tre, og har borgerskap i Guds rike. Vi vil også bringe evangeliet tilbake til jødefolket i alle nasjoner. Vi ber om at den dagen snart må komme, hvor jødefolket vender om til sin Gud, og blir til velsignelse. Paulus avslutter kapitlene om jødefolket slik:

Rom 11,33 Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier! ³⁴ Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver? ³⁵ Hvem gav ham noe først, så han skulle få vederlag? ³⁶ Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet!