Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Tale på eldretreff Torød 3. april 2003
Tale på Israelsmisjonmøte på Fredtun, Tjøme 17. februar 2004
Boken om Rut er en av de minste bøkene i Det gamle testamente. Vi får innblikk i en familiehistorie, og vi får møte tre hederlige personligheter:
Rut og Boas var kong Davids oldeforeldre. Derfor hører Rut med i Jesu stamtavle. Matteusevangeliet åpner med Jesu ætteliste.
Matt 1,1-2 Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn. 2 Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob, Jakob fikk Juda og brødrene hans…
- og så videre.
Jeg må innrømme at ættelistene ikke er det jeg prioriterer når jeg leser Bibelen. Likevel har de en funksjon. Den store forskjellen er om det er min ætteliste, eller om det er andres. For oss alle forankrer ættelistene bibelhistorien inn i verdens historie. Det er ikke eventyr vi leser. Men tenk hva de betyr for dem som har fjerne slektninger i disse ættelistene! For dem henger ættelistene som perlekjeder i Bibelen. Jesu perlekjede henger i to buer: fjorten perler på de tusen årene fra Abraham til David, og fjorten perler på de tusen årene fra David til Jesus.
Når vi ser nærmere på Jesu ættelister, ser vi at fem kvinner er nevnt blant alle mennene:
I fjerde ledd etter Abraham kommer Juda.
Juda fikk sønnene Peres med Tamar.
I femte ledd etter Juda kommer Salma.
Salma fikk sønnen Boas med Rahab.
Boas fikk sønnen Obed med Rut.
Så er det bare to ledd til kong David.
David fikk sønnen Salomo med Urias hustru, Batseba.
I fjortende ledd etter David kommer Josef.
Josef kalles Marias mann, og hun fødte Jesus.
Matt 1,1-16
Man kan undre seg over hvorfor akkurat disse kvinnene nevnes. Det kan være at Matteus vil vise jødene at Maria ikke er det første uregelmessige verb i jødenes stolte historie. Det kunne skrives en roman om hver av disse fem kvinnene. Men i dag er det altså Rut, en ikke-jødisk kvinne i Davids og Jesu stamtavle.
Det er sagt mye vakkert om Rut fra Moab og om Ruts bok.
Rut er blitt kalt «Det gamle testamentes Maria». Det er ikke så rart, siden tre av fire kapitler foregår i Betlehem, i Davids by, og siden Rut er oldemor til kong David.
Rut er en personlig og levende profeti om at også hedningene er medarvinger til livets nåde. Boken viser at Herren tenker på hedningene og vil sette dem inn i slektsskap til den frelseren som var lovet.
I 5 Mos 23,3-8 leser vi forskrifter som isolerer folk fra Moab fra jødenes forsamling, men forskriftene avsluttes med et underlig vers:
5 Mos 23, 8 Deres etterkommere i tredje ledd kan få adgang til Herrens menighet.
Ruts etterkommer i tredje ledd var David, som grunnla Jerusalem og la planer om tempelet.
På «ukenes høytid», som legges til bygghøsten, og i tid tilsvarer kristendommens pinse, leser jødene Ruts bok. Det er vel både fordi handlingen foregår i bygghøsten, men også fordi Rut er et strålende eksempel på en som er gått over til jødedommen.
Benjamin Franklin var en amerikansk statsmann som levde fra 1706 til 90. Han er kjent for uavhengighetserklæringen 1776 og arbeidet for opphevelse av negerslaveriet. Han leste en gang Ruts bok i en av de litterære salonger i Paris. Han presenterte den som «en østerlandsk idyll» - uten å si at den var fra Bibelen - og alle hans tilhørere var ute av seg av begeistring og kalte boken «et funn».
Vi skal til dommertiden i Det gamle testamente. Etter at Moses ledet folket ut av Egypt, gjennom ørkenen, førte Josva dem inn i det lovede land. Vi er kommet til år 1200 før Kristus. I 200 år styres folket av dommere, frem til de første kongene kom: Saul, David og Salomo.
Vi møter flere store personligheter blant dommerne: Debora - som kalles en mor i Israel, Gideon - en sterk kriger med svak tro, og Samson med de veldige kreftene. Dom 5,7; Dom 6; Dom 14-16
Dommertiden begynte så bra, men ble en forfallstid for jødefolket.
Snart gikk hele dette slektleddet til sine fedre, og etter dem vokste det opp en ny slekt som ikke kjente Herren og ikke visste hva han hadde gjort for Israel. Dom 2,10
Og slik slutter Dommerboken:
I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv fant for godt. Dom 21,25
Det var lovløse tilstander i jødefolket. Men til alle tider har det vært noen som har holdt seg til Herren, som har levd i gudsfrykt og rettskaffenhet. De har kjent presset rundt seg. De har ikke hatt støtte for sitt rene liv i offentlige lover og fellesskapets moral. Men deres respekt for Gud har vist seg i respekt for mennesker. Når det er lovløse tilstander, går det an å danne en motkultur i samfunnet. Og her er Rut, No'omi og Boas lysende eksempler. De startet ikke en bevegelse, men de var rettskafne enkeltmennesker midt i de lovløse tilstandene.
Det tar bare 20 minutter å lese den høyt. Bibeltekster bør helst leses høyt. Det gjør noe med oss å ta frelsens ord i munnen. Det kan tekstleserne i gudstjenesten fortelle om.
Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. Rom 10,8. Les også 5 Mos 30,9-15
Plikten til å gi en avdød bror en arving. Når en mann døde før kona hadde fått barn, var det en plikt for mannens bror å ta enken til ekte. Det første barnet ble da den avdøde mannens arving. Se 5 Mos 25,5-6.
No'omi viser en flott holdning overfor andre mennesker. Hun gir dem respekt og frihet. Vi møter den samme holdningen hos Boas i kapittel 4.
No'omi betyr yndig og Mara betyr besk eller bitter.
No'omi står i en tradisjon av fromme i Det gamle testamente som tok både godt og ondt av Guds hånd. Det betyr ikke at alt ondt som rammer meg er Guds vilje. De som gjør onde ting holdes ansvarlige for det de gjør. Jes 10,5-12
Men den fromme kan vite at hun og han er under Guds våkne øye, og berges tross fiendskap og dødsskyggens dal. Vi er ikke lovt et smertefritt liv, men Gud vil bevare oss gjennom det onde. Salme 23
Den fromme kan klage til Gud over sin skjebne, og Gud gir dem rett til å klage. Det fremste eksemplet her er Job. Vennene hans mente at han ikke hadde rett til å klage til Gud, men Gud sa at Job hadde talt rett om ham. Job 42,7
I Norge har vi begrepet gressenke, i betydningen at mannen er ute på reise. Ordet har visstnok sin opprinnelse i tradisjoner fra kornhøsten, hvor mannfolkene tok seg friheter i gresset med kvinner som ikke hadde mannen sin med på jordet. Denne tradisjonen går tydeligvis tilbake til gammeltestamentlig tid. Rut 2,10, 15 og 22
Det var fattigfolks rett å sanke det kornet som var igjen når høstfolkene hadde skåret og bundet kornet i kornbånd. 3 Mos 23,22
Rut samlet en efa bygg den dagen: 18 kilo. Det er ikke lite å få ut av løse aks på jordet.
Legg merke til det fine trekket i vers 14 og 18. Jeg gav en gang en sjokolade til en venninne, og la merke til at hun straks delte den i to og la halvparten i vesken. Hun var vant med at alt godt skulle deles med søsteren hennes.
I Sangboken har vi en sang om Rut, nr 764 «Tenk hvilken nåde det er hos Gud»
Ser du deg fattig og tom som Rut, Skynd deg og gå på hans åker ut!
Sikkert det enn noen aks er gjemt, Som dine brødre har ganske glemt.
Gå, gå høsten er stor. Gå, gå, søster og bror.
Gå med Guds sæd, med livets ord. Gå, gå, høsten er stor.
Ruts rykte hadde gått foran henne. (Vers 11-12) Ryktet vakte respekt og ærbødighet, selv om hun var fremmed og uten beskyttelse. Barna synger: «Jeg vil ligne Daniel! Og jeg vil ligne Rut!»
Ruth er et
godt eksempel på Paulus' ord i 1
Tim 4,12: «La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de
troende i ord og gjerning, i kjærlighet, troskap og renhet.»
I dette kapittelet synes jeg No'omi tar altfor store sjanser på Ruts vegne. No'omi må ha hatt en utrolig tillit til Boas, når hun kunne sende Rut av gårde slik. Beundringen hennes for Boas lyser ut av det siste verset i kapittelet.
Rut tok en sjanse da hun begav seg alene ut for å plukke aks i forrige kapittel, men i dette kapittelet er det enda mer risikabelt. Hun og Boas var ikke bare alene. Han var til og med drukken. Boas må ha hatt en grunnfestet personlighet, som også under slike omstendigheter kunne oppføre seg høvisk og ridderlig mot Rut. Han motstår til og med Ruts invitasjon i vers 9.
Det er vakre beskrivelser av gode, grunnfestede mennesker i Ruts bok. Det er en fortelling med lyskraft i seg. Den gir lyst til renhet.
Denne morgenen kom Rut hjem med seks mål bygg: 36 kilo.
Løsningsmann: Når en mann kom i vanskeligheter og måtte selge sin odelsjord, slik No'omis mann hadde gjort, var det den nærmeste slektnings plikt å være løsningsmann, å kjøpe jorden tilbake til den som hadde nød eller familien hans. Se 3 Mos 25,25-28. Det ligger nær å trekke linjer fra ordet løsningsmann til ordet gjenløser, forløser og frelser, ikke minst frelseren fra Betlehem. Job 19,25; Jes 44,24; Matt 1,21 - og ikke minst Matt 20,28 om han som kom for å gi sitt liv til løsepenge for mange.
Det lyser respekt ut av samtalen mellom Boas og han som hadde førsterett til å være Ruts løsningsmann (gjenløser). Boas legger ingen føringer i måten han spør på, men setter ham fri til å gjøre sine valg. Vi merker den samme respekt i den fine måten No'omi setter svigerdøtrene fri i deres valg i 1,8-15.
I dette kapittelet føyes Rut inn i Jesu ættetavle, som oldemor til David. Mennene i byporten knytter båndene bakover til Rakel og Lea, «de to som bygde Israels hus«. Det er sterke ord!
Vi leser om Betlehem og Efrata i dette kapittelet. Det er ladete ord som vi frisker opp i kirkene på julaften når vi leser fra profeten Mika om ham som skal komme derfra, om hun som skal føde, om hans velde som når til jordens ender. Han skal bringe fred! (Mika 5,1-4) Å, om han fikk slippe til og skape fred i sitt hjemland i vår tid!
Måtte denne dagen fylles av takk for gode medmennesker - det er heldigvis en del av dem! - og for han som er vårt aller beste medmenneske!