HKH

Kapellan Harald Kaasa Hammer, tlf 33 39 96 85 hkhammer@online.no 5. juni 2004

Til prestekolleger på Nøtterøy, domprost og biskop - og andre interesserte

Notat etter studiereise til Saddleback menighet i Los Angeles 8.-18. mai 2004

1. Kort sammendrag

2. Presentasjon av reisen og deltagere og noen inntrykk

3. FOKUSERING OG BALANSERING: kjærlighetsbudet og misjonsbefalingen

4. Noen metoder

5. Overveielser

a. Prestestyre eller prestetjeneste?

b. Luthersk korrektiv i USA

c. Påminnelsesekumenikk

d. Helliggjørelse

1. Kort sammendrag

En amerikansk drøm? Saddleback betyr salrygget. Det er ikke et imponerende ord. Antagelig har dalen fått navn etter noen fjellformasjoner i øst.

Menigheten i Saddleback Valley er et eksempel på den amerikanske drøm: Å starte med to tomme hender, og så bygge noe stort. For 25 år siden flyttet baptistpresten Rick Warren til Saddleback i Los Angeles, et nybyggerstrøk som i dag har vokst til 310 000 innbyggere, en drabantby hvor kirkesamfunnet hans ikke hadde noen kirke. Rick startet med kona si, Bibelen og to tomme hender. Han henvender seg til dem som ikke går i noen annen menighet, og i dag er det 15 000 medlemmer i menigheten hans. Medlemmer går til gudstjeneste flere ganger i måneden, og har påtatt seg forpliktelser i menigheten. 15 000 kirkegjengere er veldig mange, og det synes godt når det er søndag. Det er ca 5 % av befolkningen.

Prest eller direktør? En skulle tro at en leder i en menighet på 15 000 - og med millionopplag på bøkene sine - ville se ut som en amerikansk generaldirektør med gråstenket hår. Men presten ser ut som en alminnelig norsk rørlegger. Han går i upressete bukser og en fargerik skjorte. Han underviser menigheten om de fem mål de finner i kjærlighetsbudet og misjonsbefalingen: Gudsfellesskap, tjeneste, misjon, menighetsfellesskap og disippelskap.

I den grad en prests oppgave i menigheten er «å utruste de kristne til tjeneste» (Ef 4,11-13) er Warren atskillig mer prest enn jeg kan være de faste oppgavene jeg har i menigheten. Presten utruster - og menigheten svarer med å bygge fellesskap og tjenester. De som kommer med forslag til tiltak, får først grunnleggende opplæring i de fem målene, og så får de ryggdekning til selv å sette i gang. Alle som vil gjøre noe selv, er hjertelig velkommen! Presten har sluppet kontrollen med alt som vokser. Det eneste han har oppsyn med er den sentrale forankring

Mål eller metoder? I sin kontakt med andre menigheter og kirkesamfunn, understreker de at fremgangen deres ikke skyldes metodene de bruker, men fokuseringen på Guds fem mål for menigheten og at de fem målene må balanseres for at menigheten skal være sunn. De ønsker ikke å eksportere sine metoder, men inspirere til fokusering og balansering.

Imponert og motløs? Det går an å bli imponert og miste motet når en møter en menighet i slik fremgang som Saddleback. Men det virket ikke slik. Min kjærlighet til Nøtterøy og Teie ble bare større og varmere! Ikke minst fordi mennesker er mennesker alle steder. Jeg gledet meg til å komme hjem med kunnskap og inntrykk.

2. Presentasjon av seminaret, deltagere og noen inntrykk

Seminaret

Dette seminaret arrangeres nesten hvert år, og er beregnet på alle menighetsledere som kommer til Saddleback for å lære av hvordan de arbeider. I år var det beregnet 3 500 deltagere fra USA og resten av verden.

Seminaret hadde to dager med felles undervisning og to dager med seminarer. Den felles undervisningen handlet om Guds fem mål for menigheten, om balansering av målene, og om forholdet mellom mål og metoder. Mitt valg av seminarer var:

a. Hvordan ta lærdom fra Saddleback i tradisjonelle lutherske kirker?

Se noen refleksjoner til slutt i notatet

b. Å forkynne til livsforandring

Rick Warren gav oss en intens og engasjerende prekenlære. Jeg hadde trodd at jeg skulle møte en administrerende direktør for et kjempemaskineri, og så møtte jeg en som bare var prest. Han konsentrerte seg om sin oppgave: å utruste kristne til tjeneste. (Ef 4,11-13) Time etter time over masse bibeloversettelser og teologiske kommentarer og lærebøker i prekenkunsten. Og time etter time med å gjøre preken og undervisning og disippelkurs så begripelige som mulig, med hjelp til å forstå hva Gud vil meg med denne teksten, og hjelp til å sette Guds vilje ut i livet. Hver preken skulle gi svar på tre spørsmål: Hva? Hva så? Og hva nå? - Hva sier teksten? Hva vil teksten med oss? Hvordan skal vi komme i gang med å gjøre det?

Forkynnelsen hadde et klart mål: At mennesker skulle bli forvandlet. I Det nye testamente står det at vi blir forvandlet til Jesu bilde ved å se hans herlighet. Ja, vi formanes til å la oss forvandle ved at sinnet fornyes. (2 Kor 3,18; Rom 12,2)

c. Recovery program

Menigheten har et vidt forgrenet sosialt program. Det er grupper for mennesker med samlivsproblemer og forskjellig avhengighet og lidelser, det gjelder rus av alkohol og narkotika, spiseforstyrrelser, seksualforstyrrelser, mennesker som styrer sine omgivelser med raseri og gjeldsslaver, og for voksne og barn som lider av andres problemer.

Vi møtte hundrevis av forvandlede mennesker. 70 % av de som nå kommer med i menigheten, kommer fra disse gruppene. John Baker, en avvendt alkoholiker, foreslo arbeid blant belastede mennesker, og tok ansvar for å lede det. Nå er mer enn 250 000 hjulpet gjennom dette arbeidet.

«John Baker og jeg har noe felles: Vi drakk for mye… men så ble våre hjerter forandret og så sluttet vi med det. Det er en prøvd og erfart metode. Problemet er at myndighetene ikke er gode til å forandre liv, men det er folk som John Baker god til.»

President George W. Bush.

Norske deltagere

Fra Norge kom 35 deltagere. Foruten to biskoper fra Bangla Desh / Normisjon, var lederen for hjemmearbeidet i Normisjon, lederen for hjemmearbeidet i Misjonssambandet og redaksjonslederen i Utsyn, prosten i Ålesund (Svend Klemmetsby fra Tønsberg), staben i Normisjon Agder, sogneprest og kapellan i Loddefjord, og andre pastorer og ledere i lutherske kirkesamfunn. Vi hadde også med fire forbedere. Reiseleder var Olav García de Presno, som har bygget opp forsamlingen i Storsalen i Oslo.

Sterke inntrykk

Frivillige. Alle som ble medlemmer i menigheten, gjorde avtaler om å ta ansvar i menigheten, praktisk eller som kirkeverter eller søndagsskolearbeid. Menigheten mottar ikke offentlig støtte. De frivillige klarte å servere oss alle 3 500 lunsj i løpet av ett kvarter.

Grunnen til all frivilligheten ligger nok i frimodig forkynnelse av anvendelses- og formaningsavsnittene i Det nye testamente. De har et kursprogram som leder frem til økende grad av ansvar.

Jeg antar at hageanleggene på menighetsområdet holdes i hevd av kreative hageelskere i menigheten. Hvorfor skulle kirkens uteområder være mindre forseggjort enn hagene hjemme? Haggai 1,9

Sterke vitnesbyrd. På seminaret om recovery-programmet stod det frem en dame som hadde lidd under seksuell avhengighet, og fortalte nervøst og frimodig om sin oppvekst, om sitt forbruk av venninners menn og andre menn, og om frigjøringen gjennom menigheten.

En kveld arrangerte gruppene grillmiddag for oss. Mange bar preg av sin fortid, men hadde tydeligvis fått en ny fremtid!

Bibelbruk. Å lytte til forkynnelse og undervisning var som å sprette opp gjenklistrete bibelblader. De store avsnittene med anvendelse og formaninger ble offentlige, særlig den konkrete opplæring til gudsliv i brevene. For oss som kommer fra en kirke med «Skriften alene» som ett av våre slagord, var det ganske sterke bibelpåminnelser.

I seminaret om å preke til livsforandring ble det satt tall på fordelingen mellom lærestoff og anvendelse/formaninger:

Romerbrevet 50 % lærestoff 50 % anvendelse/formaninger

Efeserbrevet 50 % anvendelse

Galaterne 100 % anvendelse

Jakobs brev 80 % anvendelse

1 Peters brev 60 % anvendelse

- for ikke å snakke om Bergprekenen!

Stikkordene for oppbygging av prekener var: Hva? - Hva så? - Hva nå?

«Kunnskap uten anvendelse skaper stolthet - anvendelse uten kunnskap skaper dom.»

1 Kor 8,1; Jak 4,17

Ikke bakover men fremover

I Saddleback Valley bor det 310 000. Menigheten samler 15 000, hver av dem har påtatt seg ansvar og oppgaver i menigheten. På Nøtterøy bor det 20 000 mennesker, og menighetslemmene er flere enn i Saddleback (!). Hos oss er det vel omtrent 400 som går til gudstjeneste flere ganger i måneden og omtrent like mange som har påtatt seg oppgaver i menigheten, i menighetsråd, diakoni, kor og andre tjenester i menigheten. Det er 2 % av befolkningen.

Vi som arbeider i kirken på Nøtterøy har ikke startet med to tomme hender. Vi har en kirke fra middelalderen. Den har stått der i over 800 år, som ramme om gudstjenester, dåp og vielser og begravelser for folket på øyene. Torød og Veierland kirke ble bygget av våre oldeforeldre, mens de eldste i menigheten har vært med å reise Teie kirke. Teie kirke er bygget på tomten til et bedehus fra den tiden det gikk vekkelser over landet. Med så mye historie i bygningene er det lett å drømme seg tilbake til andre tider. Det er en farlig sport for en menighet. De som tenker på at det har vært bedre før, de mister av syne at det beste ligger foran oss!

Du skal ikke si: Hva kommer det av at alt var bedre i gamle dager enn nå? Du spør ikke slik om du er klok. Fork 7,10

Vi har en sterk historie bak oss, men vår identitet ligger ikke i historien. Den ligger heller ikke i 2000 år gamle visdomsord som vi skal blåse liv i. Vi har en levende frelser ved Faderens høyre hånd, som har gitt oss et testamente som fremdeles er gyldig, og en testamentfullbyrder som er hos oss. Jesus står foran oss, ved verdens ende og roper oss til seg. Vi har målet i sikte og ikke fortiden! Vi gjør som Paulus:

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd målet eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. Fil 3,12-14

3. FOKUSERING OG BALANSERING: kjærlighetsbudet og misjonsbefalingen

Mål eller metoder?

Opp gjennom årene er det mange menigheter i USA som har inspirert til kirkevekst. De har som regel lagt vekt på å lære bort metoder: Gjør det sånn som oss, så skal dere oppleve vekst dere også, bare dere følger vår oppskrift. Menigheten i Saddleback vil ikke lære bort metoder. Det de vil lære bort er sin konsentrasjon om det aller viktigste. Hvis vi bare konsentrerer oss om det aller viktigste, vil vi finne hver våre metoder som passer i vår lokale menighet, - og stadig nye metoder!

Fem mål

Og hva er så det aller viktigste? Jo, det er kjærlighetsbudet og misjonsbefalingen: Å elske Gud over alle ting og vår neste som oss selv, å gjøre mennesker til disipler ved å gå ut med evangeliet, døpe dem og lære dem å holde alt Jesus har befalt oss. Altså: Gudsfellesskap, tjeneste, misjon, menighetsfellesskap og disippelskap.

Gudsfellesskap - i bønn og tilbedelse, gudstjeneste, gudslengsel og gudsfrykt.
Tjeneste - en kjærlighet som uttrykker seg i tjeneste for hverandre og alle som trenger en håndsrekning fra Gud.
Misjon - at evangeliet skal gis videre til barn og naboer, arbeidskamerater og venner og fiender og til alle folkeslag.
Menighetsfellesskap - gjennom dåp og ansvar som med-lemmer for hverandre og lemmer på Jesu legeme i verden. Alle skal tilhøre en gruppe for fellesskap og tjeneste. Vi må fremheve ordet med-lem som et bibelsk ord som er gått inn i folkespråket!
Disippelskap - Jesus kaller oss til å være hans elever, hans disipler, så vi kan vokse i kunnskap og kjennskap og øvelse til modne mennesker som forstår seg både på det som hører Gud til og det som hører mennesker til. (Kol 1,28; Heb 5,14; Matt 16,23)

Gudsfellesskap, tjeneste, misjon, menighetsfellesskap og disippelskap. Menigheten i Saddleback er rett og slett organisert med et kontor for hver av disse livsområdene i menigheten og kristenlivet. Og fordi det er så mange som kommer dit for å lære, har de fått et internasjonalt kontor. Hvert kontor ledes av team av frivillige og ansatte.

Alt er orientert rundt disse fem viktigste livsområdene. Budsjettet er satt opp i fem kapitler. Alle møter og grupper og lokaler og rapporter og kurs og årets prekener er disponert etter de fem hovedsakene.

Når noen vil sette i gang et tiltak - for eksempel arbeid for alkoholikere - må de først vise hvordan tiltaket handler om minst én av hovedsakene, så må de gå gjennom et kurs i de fem hovedsakene, slik at tiltakene har åpne dører til resten av menigheten. Og så får de full frihet til å sette i gang.

Å ha fem tanker i hodet samtidig

Gud har to hender. Med sin skaperhånd holder han verden oppe og gir den liv. Så strekker han sin frelserhånd inn i verden. Guds frelserhånd har fem fingre: gudsfellesskap, menighetsfellesskap, kjærlighet, misjon og disippelskap.

DNA-profil

De fem hovedsakene kalles DNA-profilen som skal finnes i alle celler:

Guds fem mål for menigheten er DNA-profilen som skal finnes i hver celle: Hos hver enkelt kristen, i alle grupper, tiltak og arbeidslag, og i kirkeorganisasjonen. Cellene er fordelt i grupper som har forskjellige oppgaver, slik som cellene i kroppen har forskjellige oppgaver.

Balanse

En kropp med ubalanse i og mellom nerver og fordøyelse, vekst og muskler, er en syk kropp. Slik er det også med menighets-kroppen. Menigheten blir syk, hvis det er ett av disse livsområdene som dominerer, eller blir forsømt.

Hvert av Guds fem mål og hensikter med menigheten må være i balanse, og de må være i balanse med hverandre.

Oversettelse

Det er en utfordring å finne gode oversettelser av stikkordene for Guds fem mål med menigheten. I Saddleback har de en overdådig formuleringsglede, hvor de får alle stikkord til å begynne på samme bokstav, og programmene til å gi mening til hver bokstav i stikkordet!

BIBELEN	VERB	SUBSTANTIV	Saddleback / St Luke's / Bethlehem	Loddefjord menighet	Storsalen	Tønsberg Domprosti
Du skal elske Gud	Tilbe Be	Gudsfellesskap	Magnify Worship	Du ble planlagt for å glede Gud	Ære	3. tilbedt
Du skal elske din neste	Tjene	Tjenerskap Tjeneste	Ministry Serve Service	Du ble dannet for å tjene Gud	Virke
Gå ut	Gå Vinne Sende	Budskap Misjon	Mission Evangelism Reach	Du ble skapt for et oppdrag	Vinne	2. gjøre Kristus kjent, trodd
Døp dem	Døpe Samle Tilhøre	Medlemskap Menighets-fellesskap	Membership Fellowship Connect Community	Du ble formet til Guds familie	Være	1. Sammen vil vi
Lær dem å holde alt jeg har befalt	Lære Styrke Trene Modnes	Disippelskap	Maturity Discipleship Grow	Du ble skapt for å bli lik Kristus	Vokse	4. etterfulgt

Storsalens visjon og arbeidsprogram: Vi vil være en menighet som fører mennesker til Jesus Kristus og hans familie, hjelper dem til å bli modne kristne, og utruster dem til tjeneste i menighet og samfunn og misjon i verden, for gjennom alt å ære Guds navn.

Det er særlig to begreper som er vanskelig å oversette: worship og commitment. Tilbedelse er for mye et en-veis-ord til å være dekkende for worship! På norsk oversettes det med å dyrke, å holde gudstjeneste og å gi Gud ære. Commitment kommer jeg tilbake til under helliggjørelse til slutt i notatet. Vi kan undres om det kan være kulturelle grunner til at disse ordene er så vanskelig å oversette, at det rett og slett ikke er rom for meningsinnholdet i disse ordene i vår kultur.

4. Noen metoder

Metodene er til overveielse, utprøvning, bruk eller forkastelse. Også reaksjonen «Dette går ikke hos oss!» er en kreativ reaksjon, for da er vurderingen av egne metoder i gang!

a. Pedagogikk: Powerpoint med åpne felt

Min erfaring med Powerpoint er at folk legger hendene i fanget og blir passive: De ser på TV. I Saddleback brukes Powerpoint på en aktiviserende måte. Det blir delt ut disposisjonsark ved alle taler, enten det er preken eller forelesning. Disposisjonen kommer opp på skjermer i salen, og når taleren kommer til den aktuelle setningen, blir det rette ordet satt inn med en annen skrift:

What is ________ my church from growing?

Growth comes from ________.

Health comes from ________.

What is keeping my church from growing?

Growth comes from Health.

Health comes from Balance.

Jeg har sett på slik utfylling som en temmelig barnslig metode. Men den fungerte i høy grad for oss, ikke minst som motivering til å henge med, for løsningsordet stod bare oppe noen sekunder. Det ble en høyst aktiviserende Powerpoint-bruk, og en god hjelp til repetisjon av hovedpunktene.

b. Førsteinntrykkskort

Alle førstegangsbesøkende får et velkomstbrev og et kort hvor de kan gi en anonym reaksjon:

Inntrykk fra mitt første møte med menigheten

Menigheten ønsker å tjene deg på en bedre måte.

Kan du være så snill å si oss din mening? Takk!

Det første jeg la merke til var: __________________________________________________

__________________________________________________________________________

Dette likte jeg best: __________________________________________________________

__________________________________________________________________________

Dette likte jeg minst: _________________________________________________________

__________________________________________________________________________

Alder (strek under): opp til 29, 30-44, 45-59, 60+ Dato for kirkebesøket: ____________

c. Responskort

Responskort og blyanter er plassert i bokser foran setene. Kortene fylles ut i en pause i gudstjenesten, legges i kurvene når offeret samles inn. Levering ved utgangen har de ikke tro på.

A,B,C,D nederst på forsiden er til bruk for eventuelle spørreundersøkelser underveis i gudstjenesten. Alternativene kommer da opp på skjermene.

Forside:

Bakside:

d. Fra samfunn til kjerne

Som modell i målrettingen av menigheten opererer de med fem eller seks konsentriske sirkler:

Community, crowd, congregation, committed, core.

Tallene er noen år gamle - i dag er skaren lik 15 000.

(310 000 Befolkning i Saddleback Valley)

31 000 Samfunn = de som går i kirke til jul og påske

10 000 Skare = de som går fast til gudstjeneste

5 000 Menighet = de som er med i grupper, de som har gitt sitt liv til Kristus

3 500 Innviete = har gitt seg selv både til Kristus og til menigheten (2 Kor 8,5)

1 500 Kjernen = de som er innviet til spesiell tjeneste

e. Medlemskurs og medlemsavtaler

De som søker medlemskap inviteres til et kursprogram. Etter hver kursdel, innbys medlemmet til å underskrive en avtale (covenant - pakt). Kursene er bygget opp rundt menighetens fem hovedsaker:

1. Medlemskurs

Mål: Å lede folk til Kristus og medlemskap i menigheten ® Medlemspakt

2. Modenhetskurs

Mål: Å hjelpe folk til å vokse til åndelig modenhet ® Modenhetspakt

3. Tjenestekurs

Mål: Å utruste folk med de gaver de trenger til tjenesten ® Tjenestepakt

4. Oppdragskurs

Mål: Å innrullere folk i den verdensvide misjonen å vitne om Kristus ® Misjonspakten

Saddlebacks medlemspakt

Etter at jeg har tatt imot Kristus som min herre og frelser og er blitt døpt,

og ettersom jeg er enig i Saddlebacks formålsparagraf, strategi og struktur,

føler jeg meg nå ledet av Den Hellige Ånd til å forene meg med Saddlebacks menighetsfamilie.

Ved å gjøre det gir jeg meg til Gud og til de andre medlemmene for å gjøre følgende:

1. Jeg vil beskytte enheten i menigheten min

… ved å opptre med kjærlighet overfor andre medlemmer (Rom 14,19; 1 Pet 1,22)

… ved å nekte å høre på sladder (Ef 4,29)

… ved å følge lederne (Heb 13,27)

2. Jeg vil ta min del av ansvaret i menigheten min

… ved å be om at den skal vokse (1 Tess 1,1-2)

… ved å innby kirkefremmede til å bli med (Luk 14,23)

… ved å hilse hjertelig på dem som besøker oss (Rom 15,7)

3. Jeg vil tjene menigheten min

… ved å finne ut hvilke gaver og talenter jeg har (1 Pet 4,10)

… ved at pastorene utruster meg til å tjene (Ef 4,11-12)

… ved å utvikle et tjenerhjerte (Fil 2,4-5 og 7)

4. Jeg vil støtte menighetens virksomhet

… ved å møte trofast fram (Heb 10,25)

… ved å leve et gudfryktig liv (Fil 1,27)

… ved å gi regelmessig (1 Kor 16,2; 3 Mos 27,30)

HKH: Momenter til medlemsavtale i en norsk menighet

Menighetsledelsens ansvar

Å utruste til tjeneste (Ef 4,11-13)

Menighetslemmets ansvar

Gudsfellesskap

Starte dagen med enkel morgenbønn (4-sekunder)

Lese søndagens tekst før gudstjenesten

Tjeneste

Prøve å finne en tjeneste jeg kan trives med - i samråd med menigheten

Menighetsfellesskap

Prøve å komme med i en gruppe i menigheten

Ikke kritiser ledere i menigheten, uten å si det samme til vedkommende samme dag

Misjon

Be for to naboer en fast dag i uken

Finne en misjonær å be for en fast dag i uken

Modning

Slå opp ett vers i Bibelen hver dag, streke under verset og skrive dato i margen

En gang i uken ringe til en (i gruppen), og dele dagens vers

f. Kritisk til bygninger

Det har vært om å gjøre å vise at en menighet kan leve uten eget lokale. I femten år leide de seg inn i lokaler i området, i 79 forskjellige lokaler, skoler og banker og restauranter. De bar stoler og bar dem tilbake, vasket og styrte. Et lokale skal ikke få styre menigheten, verken ved å være for lite, eller ved at veggene roper: «Så få dere er!»

For 10 år siden bygde de en sal som rommer 4000 mennesker. De har fire gudstjenestetider hver helg, og da vi var der var det fem gudstjenester parallelt, med ulik musikk, alt fra hardrock til stille tilbedelsessanger. Helgegudstjenestene var lagt opp slik at menighetslemmene kunne ta med venner og kjente, mens samlingene midt i uka hadde preg av menighetsmøter med dåp og nattverd.

g. Musikk

Et annet grep er musikken. Menigheten har gjort noen bevisste valg når det gjelder musikk. Hvis alle typer musikk skal inn i én gudstjeneste, vil ingen bli fornøyd - akkurat som ingen vil lytte til et radioprogram med alle typer musikk. Derfor har de fem parallelle gudstjenester. En for rockerne - der ville G2-barna kommet til sin rett. En for gospel - der ville Gospelensemblet glidd rett inn. En med stille visesang - Nina Dittmann ville egnet seg der! Og en med flotte korprestasjoner og en snert av humor - der ville Ungdomskantoriet kunne utfolde seg. Og så en utendørs kafé-variant med overføring av gudstjenesten på skjermer under taket.

h. 40 DAGER

Et opplegg som nå satses stort på er «40 DAGER». Det er et menighetsopplegg med tre nivå:

Alle deltagere leser Warrens bok «Målrettet Liv», ca. 8 sider pr dag, og gjør sine notater.
Alle deltar i ukentlige grupper, hvor de ser en videosnutt med Rick Warren med norske undertekster, og samtaler ut fra spørsmål.
Det er utarbeidet prekener til 7 søndager i kursperioden.

Kurset er utprøvd i Loddefjord menighet i Bergen.

Kurset er også prøvd i et av de mest belastede fengslene i California, og antallet voldsepisoder og opprør ble betydelig redusert. Nå åpnes det for kurset i alle fengsler i California.

i. Ingen komitéer og utvalg - bare arbeidsgrupper

Det er ikke populært å komme med forslag om hva andre skal gjøre. Derfor er alle komitéer avskaffet! Det finnes bare arbeidsgrupper, altså mennesker som selv leder og utfører arbeidet, ikke mennesker som sitter og synser og mener og bestemmer hva andre skal gjøre. De som tenker ut noe, må gjøre det selv.

Det blir heller ikke satt i gang noe nytt før det melder seg noen som vil lede arbeidet. Det er ingen som prøver å finne noen til å gjøre noe som ledelsen har funnet på. Når det ikke er noen som vil lede lenger, blir tiltaket lagt ned. Det var godt så lenge det varte, og nå er tiden ute. Denne måten å tenke på sparer både ledere og menigheten for mye mas!

Det ligger tydeligvis en sterk tro på Gud som menighetsbygger i dette prinsippet.

j. Det er bruk for mange menigheter

Seminaret hadde følgende utgangspunkt:

1. Det er ingen nødvendig forbindelse mellom en menighets størrelse og styrke.

2. Det finnes mer enn en måte å få en menighet til å vokse. Så kritiser aldri det som Gud velsigner.

3. Det trengs alle slags menigheter for å nå alle slags mennesker.

4. Hvis en hovedsak er bibelsk, vil den fungere alle steder.

5. Vi må ikke forveksle metoder og budskap. Budskapet må aldri forandres, men metoder må forandres.

På samme måte som gode tiltak, har en menighet sin vekst, topp, tilbakegang og nedleggelse. Den har vært til glede for mange, det er det viktigste, og når Gud ikke har bruk for den lenger, så er tiden over. Det trengs mange slags menigheter fordi vi er så mange slags mennesker. Derfor er det riktig at menigheter kommer og går. - Her lugger det kraftig i oss som tilhører menigheter som er 1000 år gamle, sognemenigheter som vi absolutt mener skal være for alle!

5. Overveielser

a. Prestestyre eller prestetjeneste?

«Gud er Gud, og det er ikke jeg! - God is God, and I am not!» (Rick Warren)

Prestens oppgave er å undervise menigheten om Guds fem mål med menigheten: bønn, medlemskap, kunnskap, misjon og tjeneste. En prest skal ikke overta arbeidet i en menighet, han skal utruste andre til tjeneste. «Herren satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de kristne så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp.» Ef 4,11-12

Hvis for eksempel jeg skulle dominert Teie menighet med min utrustning til undervisning, da ville alt bli orientert rundt bibelkunnskap og vekst i kristenlivet. Vekst er bra, men hvis vekstcellene får overtaket i kroppen, kaller vi det kreft.

Eller hvis en prest får dominere menigheten med sin interesse for bønn og gudstjeneste og liturgi, da vil tjenesten og fellesskapet og misjonen og kunnskapen lide.

Store deler av Den norske kirkes økonomi er bestemt av antall gudstjenester, gudstjenestesteder og begravelser. Hvis vi reduserer antall gudstjenester, vil staten redusere antall prester på Nøtterøy. Det er alltid en fare for at økonomien styrer oss, i stedet for at vi styrer økonomien. Det er farlig for en menighet hvis offentlige forskrifter og bevilgninger får styre og regulere menighetslivet. Hvis ikke menigheten er våken, blir det til at noen få ansatte forretter gudstjenester, dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser, men alle andre ser på. Da har bønnen, gudstjenesten og liturgien mistet mye av sin hensikt.

Hvis presten bare går og treffer folk der de er, og gir ly til uteliggere og har et bankende hjerte for alle som har det vondt, da vil det til slutt være bare han som viser omsorg i menigheten.

Hvis presten bare er opptatt av å fortelle andre om Jesus, på gata og i butikken, vil det til slutt bare være han som forteller om Jesus.

Hvis en prest bare er opptatt av å skape godt fellesskap med hyggekvelder, menighetsturer og husbesøk, og får dominere menigheten, - da vil det bli ganske koselig i menigheten, men kunnskapen, misjonen, tjenesten og bønnen vil lide.

Prestenes oppgave er ikke å overta noen av de fem livsområdene eller alle sammen. Vår oppgave er å undervise om de fem livsområdene, og utruste menighetslemmene til å leve i dem. Vi skal ikke ta arbeidet fra menighetslemmene, men utruste dem til tjenesten.

Heldigvis er det ikke slik at prestene på Nøtterøy driver butikken alene, hver med sine særinteresser. Vi har brennende sjeler for gudstjeneste og medmenneskelig omsorg, for barne- og ungdomsarbeid, for misjon både ute og i nabolaget, og mange som gjør sitt for at det skal være trivelig å tilhøre menigheten. Vi har mange frivillige og ansatte som har stor myndighet og innflytelse på menighetslivet.

Men vi trenger å komme videre. Kanskje ligger nøkkelen i en fornyet konsentrasjon om det aller viktigste, Guds gode vilje for menighetens fem livsområder? Da kan det bli sant om oss som er disipler i dag, det Jesus sa om disiplene den gang: «Jeg er forherliget gjennom dem!» Joh 17,10.

b. Luthersk korrektiv i USA

Betlehem lutherske menighet i Minneapolis har hentet mye inspirasjon i Saddleback. Pastor Chris Nelson peker på at noe av spenningen kan skyldes ulik språkbruk. Mye av det baptistene i Saddleback sorterer under frelsen, vil vi lutheranere sortere under helliggjørelsen. Når vi har dette i bakhodet, er det mye som faller på plass.

På den annen side trenger vi påminnelser om at frelsen ikke bare består i rettferdiggjørelse ved tro. Frelse er også gjenfødelse. Luther sier at frelse både er Guds godvilje (favor) og Guds gaver (donum).

I frykt for gjerningskristendom, er det nærliggende for lutheranere å nedtone all tale om forpliktelse i Det nye testamente. Pastor Mike Foss i Prince of Peace lutherske menighet i Burnsville Minnesota, sier: «I nådens navn har vi institusjonalisert en lav forpliktelse.» Han treffer vel en streng hos norske lutheranere også. For å verge nåden som Guds gave, fristes vi til å gjøre nåden så betingelsesløs at vi tier om den livsforandring som følger av det å bli født på ny.

c. Påminnelsesekumenikk

Det er fort gjort å finne ting å være uenige i!

Skapelsesteologi. Skapelsesteologien er ikke borte, men den kommer bare sporadisk til overflaten. I forbifarten sies det at Gud har skapt hver enkelt med omtanke. Gud omtales først og fremst som Jesu Far og Far for oss som hører Jesus til. Dette er samme skjevhet som vi finner i ALPHA-stoffet.

Dåp. Saddleback hører til Sothern Baptists. Dåpen omtales som en offentlig bekjennelse av troen på Kristus og et offentlig symbol på at vi tror. At dåpen er Guds gave og hans nådige inngrep i menneskelivet er borte. Deres svake dåpsteologi og vår kirkes svake dåpsoppfølging, gjør at dåpen som utgangspunkt for formaninger og vekst er like svak begge steder.

Bibelbruk. Vi møter en ganske «kreativ» bibelbruk. Det brukes mange bibeloversettelser - også fortolkende og parafraserende oversettelser som for eksempel Living Bible og Messenger. Av og til blir det for tydelig at det velges den oversettelsen som ligger nærmest begrepsbruken i Saddleback, f eks de som bruker yndlingsordet «purpose». Bibelsitatene passer likesom litt for godt til modellene, metodene og språkbruken i undervisningen.

Her er faremomentene de samme som ved allegorisk bibelutlegging: Hvis en har den rette teologi er det greit, - men har en ikke det, så har en heller ikke bibelens grunntekst som felles referansepunkt for teologisk drøfting.

Vi finner også tendens til å klippe bibelversene ut av sammenhengen. (Den samme tendensen møter vi i Den norske kirkes tekstrekker, f eks i Hebr 13,5b-8 på Nyttårsdag, 2. rekke: ~~Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har. For~~ Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke…)

Den unorske ubeskjedenheten kommer tillegg til slike teologiske innvendinger. Når en bok innledes med at «de neste 40 dagene vil forandre livet ditt», da klinger det ikke godt i norske ører. Men ubeskjedenheten er lett forståelig, når han som skriver har sett så mange liv bli forandret.

Et eksempel er bruken av kurset «Målrettet liv» i et fengsel i California med mange livstidsfanger, hvor antallet voldsepisoder sank med 1/3. Fengselets talsmann sier at kurset helt tydelig har bidratt til denne forbedringen. Men uansett egner ikke så ubeskjedne ord seg på trykk i Norge, hvis man ønsker å skape tillit.

Det er stor forskjell på menighetsplanting og en 1000 år gammel folkekirke! Dette argumentet kan også brukes til å holde utfordringene fra Saddleback på armlengdes avstand.

Det er klart at det er forskjell på forpliktelse (commitment) i en kirke hvor en er medlem fra fødsel/barnedåp, og i en kirke der det settes betingelser for å bli tatt opp i menigheten.

Skal vi så avfeie det som skjer i Saddleback fordi vi finner feil og uenigheter? Jeg mener vi heller må glede oss over at mennesker kommer til tro og får orden på livet sitt. Så må vi være åpne for at deres fremgang kan henge sammen med at de åpner deler av Bibelen som ofte er lukket i våre sammenhenger. Vi skylder deres gjestfrihet at vi går inn i samtale med dem over en åpen Bibel.

Det virker som menigheten er tydelig grunnfestet i nåden og i en vilje til å slippe Guds ord og vilje inn i deres liv. De nytestamentlige formaninger brukes konkret og levende i forkynnelsen, og ser ut til å skape tjenesteglede i menigheten.

Hva er grunnlaget for en ekumenisk samtale? I utgangspunktet burde vi jo kunne forutsette at alle som formelt har Bibelen som grunn og norm, er villige til å justere sin forkynnelse etter Guds ord. De fleste vil ta Bibelen til inntekt for sin teologi, men bibelpraksisen er ofte svært forskjellig.

I evangelikal sammenheng opplever vi tydelig at skillelinjene ikke går mellom kirkesamfunnene, men midt gjennom dem. Det er avgjørende for ekumenisk kontakt at man faktisk åpner Bibelen og leser den sammen. Det er fornyende for alle parter. Det er lett å påvise at Jehovas vitner har valgt seg ut et sett med bibelavsnitt som de har satt sammen til et vanntett system. Men vi må være villige til å se at lutherdommen også har sine favorittavsnitt som kan bringe andre avsnitt til taushet. Ingen klarer å ha hele Bibelen åpen samtidig, men en kan øve seg opp til å la seg påminne. Det skjer ved kritisk å spørre hvilke bibelavsnitt andre overbetoner eller nedtoner, men også å lytte aktivt til de bibelavsnitt de betoner til forskjell fra oss.

d. Helliggjørelse

Et hovedord i Saddleback er commitment. Vi oversetter det med ansvar, innvielse, hengivelse, engasjement, forpliktelse. Forpliktelse er for tiden et slitsomt ord å bruke på norsk. Men er det et så bibelsk ord at vi likevel skal ta det i bruk?

Forkynnelse til helliggjørelse kan fort føles slitsom og moraliserende. Luthersk og folkekirkelig forkynnelse har langt på vei vært allergisk mot helliggjørelsesforkynnelse. Vi blir fort forlegne når vi kommer til ord som Hebr 12,14: «Legg vinn på å leve i fred med alle og strev etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.»

Men er det noen som skulle kunne få frem formaningenes evangeliske egenart, så måtte det være gode lutheranere, som er støe i nådeforkynnelsen! I luthersk sammenheng i USA sier de det slik: «Gud elsker deg høyt nok til å ta imot deg akkurat som du er. Men han elsker deg for høyt til å la deg forbli sånn.»

Helliggjørelse er ikke et mål i seg selv!
Seier er ikke et mål i seg selv!
Syndserkjennelse er ikke et mål i seg selv!
Helliggjørelse er ikke en intern sak mellom meg og Gud.
Hvis ikke helliggjørelsen holdes sammen med kjærligheten, kommer den helt ut av balanse!

Helliggjørelse er å bli lik Jesus - for verden trenger Jesu kjærlighet. Det er Guds mål å likedanne oss med Jesus, og det er Den Hellige Ånd som arbeider for denne livsforandringen i oss. (2 Kor 3,18) Men vi formanes til å slippe ham til, komme ham i møte og stille oss åpne for hans gjerninger i oss, - ja, til å streve etter helliggjørelse.

Jesus sier at den uforstandige bare hører ordet, mens den kloke gjør etter det ordet han hører (Matt 7,24-27). Og Jakob sier at han vil vise sin tro av sine gjerninger (Jak 2,18). Pastor Rick Warren er temmelig kontant: «Du tror ikke andre ord i Bibelen enn dem du handler etter!»

Jeg tror vi skal våge å snakke så rett vi kan både om nåden og helliggjørelsen, og ikke engste oss på Bibelens vegne for at menighetslemmene skal havne i lovtrelldom. Det er to oppgaver jeg føler påtrengende:

Jeg merker at mange menighetslemmer trenger å bryte det negative åndelige selvbilde de har. Selv mennesker som stråler ut Guds kjærlighet, synes bare å se sine syndige tanker og lyster. Det er det eneste de forteller om i sine vitnesbyrd. Vi bør lære hverandre å se og takke for de gode ting Gud har gjort i våre liv. Er grunnen til at vi er så redde for at å havne i selvskryt, at vi ikke har Guds nyskapende inngrep innenfor vår horisont?

For det andre oppmuntres vi i Det nye testamente til å legge merke til det som skjer i oss, å komme Gud i møte og strebe etter at det gode skal få styringen i livet vårt. Kanskje vil disse formaningene skape mer lys og glede, arbeidsglede og vitneglede i menigheten? (1 Kor 15,58; 2 Kor 13,5; Fil 1,25; 1 Tim 4,2)

Et apropos

Innimellom øktene hadde vi mange interessante samtaler om helliggjørelse. Det var ekstra interessant å bli kjent med Alf Gjøsund som er redaksjonsleder i Utsyn. Han har i år gitt ut en bok om sin vei ut av Smiths Venner. Smith dannet i sin egen forsamling som reaksjon på den svake helliggjørelsesforkynnelsen i Den norske kirke og andre kirkesamfunn. Til gjengjeld overdimensjonerte han helliggjørelsesforkynnelsen så den fikk dominere både kristologien og nattverdsynet: Jesus hadde synd i kjødet, og ble et forbilde i overvinnelse av faktiske synder. Kristi offer er at han ofret sin iboende synd. Da Kristi blod rant ut, rant synden ut. Slik skal vi ofre selvlivet. Det brutte brød i nattverden er symbol på at synden i oss blir brutt og tilintetgjort. (Alf Gjøsund: Seier likevel, Lunde Oslo 2004, side 149, 39, 60, 151)

Det var interessant å møte en avhopper som ikke har hoppet helt over i den andre grøfta. Han holder fast på at helliggjørelsen er et nødvendig kjennetegn i en kristen kirke. Rettferdiggjørelsen er ikke bare en nullstilling, at synden er sonet. (side 92) Rom 5,5: «Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss.» Når vi har fått evig liv ved å ta imot det Jesus har gjort, blir vi frigjort til å gjøre gjerninger med kjærlighet som motivasjon i stedet for fortjeneste. (side 166)

I Smiths Venner er seier perspektivet for livet i denne verden. Det kan resultere i forakt for annerledestroende. (side 32 og 41) Mangelen på kjærlighet til dem utenfor avdekker en grunnskade i kristendomsforståelsen.

Den andre ytterlighet er å sette opp syndserkjennelse som kjennetegn på sann kristendom, en syndserkjennelse som lett havner i selvforakt og i forakt for «denne verdens barn». Dette finner vi i visse typer vekkelseskristendom i vår kirke. Man absolutterer for eksempel Rom 3,11-12: «Det finnes ikke én som er forstandig, ikke én som søker Gud. Alle er kommet på avveier, alle er fordervet, det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.»

Hvis man ut fra dette avsnittet bygger opp en oppfatning av dem som er utenfor, vil en få vansker med å forklare at det faktisk er så mange gode og selvoppofrende mennesker utenfor troens fellesskap. Dette er en overraskelse tilsvarende den som Smiths Venner vil få om de virkelig blir kjent med kristne i andre samfunn.

Og hvis man bygger opp en felles kristelig selverkjennelse som om Rom 3,11-12 fortsatt har gyldighet for en gjenfødt kristen, skyver man seg selv og andre ned i selvforakt, og skuffer Den Hellige Ånd ved å overse hva han faktisk har fått til hos de kristne.

En slik kristendomsoppfatning vil også falle igjennom i kjærlighetens prøve.

Jeg er blitt ganske overbevist om at vi har et stykke vei å gå for å åpne bibelbladene om helliggjørelse. Det er nyttig å møte en frimodig forkynnelse, og det er nyttig å møte den andre ytterlighet i forhold til oss selv!

Olav García de Presno fikk en gang spørsmålet: «Hvilken grøft hører du til i?» (Which ditch do you belong to?) Vi må innse at det ofte blir grøftekjøring. Vi kan lett forskanse oss i den ene grøften, for å være helt sikker på å ikke falle i den andre. Men det må finnes en vei mellom grøftene - ikke en knivsegg som det er umulig å balansere på! Det første navnet på de kristne var faktisk «de som hører til veien» - og Jesus sa «Jeg er veien!» (Apg 9,2; Joh 14,6) Jeg har stor tro på faktiske møter over en åpen Bibel, - jeg tror det har løfter over seg også.

- på andre siden av havet?

Disse budene som jeg gir deg i dag, er ikke for vanskelige eller fjerne for deg.

De er ikke i himmelen, så du må si: «Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?»

De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: «Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?»

Nei, ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.

5 Mos 30,11-14