Harald Kaasa Hammer

ANDAKTSKURS FOR NYBEGYNNERE

 

Tønsberg 20. april 1995

 

Forord

 

Det er berikende i alle kristne fellesskap å dele Guds ord med hverandre. Igjen og igjen overraskes vi over hvor rikt Guds ord er, når ulike mennesker leser de samme ordene, og forteller om sitt møte med bibelordet.

 

I norsk tradisjon har andakter fått en viktig plass som del av forkynnelsen. Andakten er en mellomting mellom preken og vitnesbyrd, - ikke så krevende og ansvarsfullt som et prekenoppdrag, og likevel mer utfordrende enn et vitnesbyrd om egne erfaringer.

 

Denne boken er en hjelp til å komme i gang med å holde andakt. De to hovedstikkordene er respekt og frimodighet. Respekt for Bibelen og respekt for tilhørerne. Frimodighet til å vitne om hva bibelordet har betydd for en selv og frimodighet til å gi det videre.

 

Boken er ikke siktet inn mot spesielle andaktssituasjoner, f eks ved besøk i barnehager, bedrifter eller sykehjem. Den er en hjelp til å øves i de grunnleggende forhold en andaktsholder står i.

 

Boken kan leses på egen hånd eller i en studiegruppe, den kan brukes som ressursbok ved andaktsholderkurs, eller som lærebok ved bibelskoler. Til slutt i boken er det tatt med opplegg for et seminar om å holde andakt, og opplegg for en studiegruppe.

 

Harald Kaasa Hammer

 

hkhammer@online.no

www.preken.net

 


INNHOLDSFORTEGNELSE

 

INNLEDNING

To hensikter

Dette må læres!

Tekst eller tema?

Den ideelle fremgangsmåte

 

I. HVEM? Det er tre parter i en andakt

A. DU skal tjene Gud og tilhøreren

Mellom selvopptatthet og selvutslettelse

Må alle holde andakt?

Egne forventninger

En nødvendig forutsetning

B. GUD vil bruke deg til å nå tilhørerne

Hvor mye krever Gud av en som skal holde andakt?

 

C. TILHØRERNE er elsket av Gud

 

II. HVA er en andakt og hva skal du si?

            Andakt er en mellomting mellom preken og vitnesbyrd

            Hvilken bibelsk ramme har en andakt?

            Hvor skal jeg hente noe å si?

            Vær sentral!

            Hvordan finne sanger?

            Fristelser

 

III. HVORDAN skal du forberede og gjennomføre en andakt?

1. Innstilling

2. Fordypelse

a. Forståelse

b. Innlevelse

c. Valg av hovedsak i andakten

3. Utforming av andakten

a. Innledning

b. Lesning

c. Betraktning

d. Oppsummering

e. Bønn

4. Manuskriptet

5. Fremføring

6. Etterpå

7. Om å være tilhører

 

OPPLEGG FOR ET SEMINAR OM Å HOLDE ANDAKT

 

LITTERATUR


ANDAKTSKURS FOR NYBEGYNNERE

 

En predikants verdi bestemmes ikke av at tilhørerne sier: For en prektig predikant! ‑ men av at de sier: Dette vil vi gjøre! (Franz av Assisi 1182‑1286)

 

INNLEDNING

 

Denne boken er først og fremst beregnet på dem som vil lære fra grunnen av hva det er å holde andakt. Den kan leses alene eller i en gruppe, eller den kan være en ressursbok i tilknytning til et kurs.

To hensikter

En andakt har tre parter: Du ‑ Gud ‑ tilhørerne. Det er to hensikter med boken: å gi hver av de tre partene i andakten den plass de skal ha, og å lære håndverket, nemlig hvordan en forbereder og gjennomfører en andakt.

Dette må læres!

Metoden i denne boken er å øve seg opp til å mestre enkle ting først. Mestringserfaring er en god hjelp til trygghet når du holder andakt. Trygghet hos andaktsholderen er en hjelp for tilhøreren til å konsentrere seg om budskapet i stedet for om andaktsholderens nervøsitet. Metoden er også et uttrykk for respekt for oppdraget. Det er fristende for noen å kaste seg ut i en kjempeutfordring første gangen. Det er spennende for en selv, men en risiko for tilhøreren og budskapet!

            Det er naturlig at du etter hvert utvikler en personlig form i andaktene du holder, men det er best for alle tre partene i andakten at du lærer håndverket først. Det er en god øvelse i å tjene tilhørerne, i stedet for å imponere dem.

Tekst eller tema?

En andakt kan enten være utleggelse av en bibeltekst, eller ta opp et tema, f eks bønn, misjonsansvar eller lidelse. Tema krever mer modenhet, så dette kurset behandler bare tekst-andakter. Med tema-andakter er det større fare for at en overdriver betydningen av egne tanker.

Den ideelle fremgangsmåte

Første gang du skal snakke mens en forsamling hører på, bør du ha en enkel oppgave, f eks å lese et bibelord til åpning av et møte, og lese en skrevet bønn. Da får du øvelse i at andre ser på deg, hvordan du skal bruke stemmen og feste øynene, og hvordan du kan vise respekt for tilhørerne og budskapet.

            Neste gang kan du lese et stykke fra en andaktsbok. Det er en god øvelse i å mestre dine forventninger til deg selv, at alt du sier skal være så originalt, og at alle skal synes at du er flink.

            Så er du klar for å utforme en andakt selv.

 

En prest skal utruste de kristne til tjeneste. (Ef 4,11‑12) Derfor er det midt i blinken hvis du spør presten din: Kan du lede meg gjennom den første andakten min? Be ham hjelpe deg å finne tekst, lese gjennom manuskriptet ditt, høre på andakten og gi deg veiledning etterpå. Enhver prest ville sikkert være takknemlig for et slikt oppdrag! Du kan også spørre en annen kristen leder du har tillit til.

I. HVEM? Det er tre parter i en andakt

Det er tre parter i en andakt: Du og Gud og tilhørerne.

A. DU skal tjene Gud og tilhøreren

'Jeg hadde aldri turt å arbeide i menigheten, hvis jeg ikke var sikker på at Den Hellige Ånd ryddet opp etter meg!' (Marit Knai)

Mellom selvopptatthet og selvutslettelse

Selvopptatthet er andaktsholderens første fristelse. For deg bør det være en begivenhet at akkurat du skal holde andakt, men for tilhørerne bør det være en begivenhet at de skal få høre Guds ord. Hvis de er mer interessert i andaktsholderen enn av budskapet, er noe blitt helt galt! Det er om å gjøre at du får brent ut selvopptattheten på forhånd, så du bare har en sunn nervøsitet igjen. Den skal drive deg til å gjøre så god innsats som du kan. Idealet er ikke å bestige prekestolen med full kontroll over alle sine følelser. 'Den som går opp uten frykt, går ned uten frukt!' sa Martin Luther en gang.

 

Hvis du ikke har fått bearbeidet selvopptattheten før du holder andakten, er det fare for at du bare snakker om deg selv, f eks slik:

«Jeg skal holde en andakt, men jeg må si med en gang at jeg ikke er noe flink. Da Liv ba meg om å holde denne andakten, ble jeg først redd. Skulle jeg gjøre dette, jeg som blir så skjelven bare jeg skal svare på et spørsmål i klassen? Jeg har ligget våken om natten, og bedt Gud om å hjelpe meg. Hvordan skulle dette gå? Jeg visste ikke hva jeg skulle si, før i siste øyeblikk. Jeg følte meg helt tom. Men så i dag tidlig da jeg våknet, kom jeg på et bibelvers som hadde trøstet meg en gang jeg hadde det vondt, og da fant jeg ut at det skulle jeg lese i andakten min.»

 

·         Dette eksempelet var bare innledningen på en andakt. Likevel er det god grunn til å spørre hvem denne andakten skal handle om. 'Jeg' og 'meg' brukes 20 ganger i 8 setninger. Hvor blir det av Gud og budskapet? Tror du at tilhørerne er mer interessert i hvordan du fant på noe å si, enn hva Gud vil gi dem akkurat nå? Du skal gi tilhørerne noe fra Gud, ikke kaste bort tiden deres!

·         Bibelen er breddfull av Guds ord, og ligger åpen foran deg. Hent fram det beste du vet, og gi det videre!

·         Ikke start med en unnskyldning. Hvis du har tatt rimelig god tid til å forberede deg, er det ingen grunn til å unnskylde seg. De som har spurt deg har ansvar for andakten, og de har ment at du kunne gjøre det på en grei måte. Hvis du er blitt forhindret fra å forberede deg, bør du si fra om det, og så bare lese høyt et kapittel fra Bibelen. Det er ikke mye å få ros for, men det er bedre enn uforberedt andakt!

·         Hvis tilhørerne ikke får noe annet ut av andakten, kan de i hvert fall tenke: Når andaktsholderen kan være en kristen, er det vel håp for meg også! På den annen side skal du ikke grave deg ned i selvforakt og selvutslettelse. Gud elsker sine tjenere, og da har vi ingen rett til å hate dem Gud elsker, heller ikke oss selv!

Må alle holde andakt?

Det er ikke noen forutsetning for å være en kristen at du skal holde andakt! Ingen skal presses til det. Men hvis du kjenner et ønske om det, så bør du prøve. Dersom du forsøker, og så finner ut at andakter ikke er din tjeneste i livet, da har du i hvert fall fått bedre bakgrunn for å støtte andaktsholdere med omsorg og forbønn og lydhørhet.

 

Be om veiledning fra en du har tillit til, og som du vet er så modig og ærlig at han kan si at dette bør du slutte med!

            Det er en del veiledere som lider av et Skrefsrud‑kompleks. I 1862 søkte Lars Skrefsrud Misjonsselskapet om å bli godtatt som misjonær. Ledelsen i Misjonsselskapet sa nei. Skrefsrud fant andre veier, og ble etter hvert Santalmisjonens store pionermisjonær og språkgeni. Mange mener at avvisningen av Skrefsrud var et stort feilgrep. Derfor er de redde for å avvise noen som helst, for tenk om det var en ny Skrefsrud. Det er ikke farlig å avvise så rikt utrustede mennesker som Skrefsrud, de finner andre veier. Men det er farlig å sende ut mennesker som aldri skulle vært sendt ut.

            Hvis ditt kall til å holde andakt ikke tåler at en veileder ber deg gjøre noe annet i stedet, da har nok veilederen rett!

Egne forventninger

Det er nyttig å tenke gjennom hvilke forventninger du har til deg selv når du skal holde andakt:

·         Må jeg si noe som ingen har sagt før?

·         Må jeg være morsom?

 

Det er klart det er appetittvekkende å få servert en spennende, ny dessert. Men det er grovbrød vi trenger for å leve. Det spiser vi flere ganger om dagen, uten å måtte fristes av fiffig reklame. Det er bedre at tilhørerne sier «Takk for maten!» enn «Dette var en original servering!».

En nødvendig forutsetning

Våg ikke å holde andakt hvis du ikke er en tilgitt synder! Hvis du har noe uoppgjort med Gud, vil du (forhåpentligvis!) ikke ha frimodighet til å holde andakt. Sørg for å ha bekjent dine synder, ‑ ved å nevne syndene du kan huske med klare ord for Gud, beklage det du har gjort eller forsømt, og be om at syndene må tas fra deg og henges på korset.

            Hvis du har vært utydelig i ditt oppgjør med Gud, er det god grunn til å tro at andakten din blir utydelig. Hvis du har tillatt deg noe som du ikke kan snakke høyt om, er det naturlig at du ikke gir tydelig veiledning til andre på noe du rammes av selv. Da blir du en sil i stedet for et rør for Guds ord. Det er farlig for dine tilhørere, akkurat som det er farlig for deg.

B. GUD vil bruke deg til å nå tilhørerne

Gud vil tale til hver enkelt og til fellesskapet. Gud har valgt å formidle sitt budskap gjennom Bibelen og forkynnere frem til enkeltmennesker. Det er om å gjøre at ikke noe går tapt på veien!

Hvor mye krever Gud av en som skal holde andakt?

Alt du har. Men ikke mer!

 

Alle typer forkynnelse krever respekt for oppdraget. Vi er Guds medarbeidere gjennom forkynnelse og vitnesbyrd. Det vi skal formidle dreier seg om frelse eller fortapelse for våre tilhørere og oss selv.

 

Se på det som en ære å få være hans sendebud. Vær glad for tilliten det er å bli spurt om å holde andakt. Gjør ditt aller beste for å forberede og gjennomføre en god andakt. Men still deg ikke slik at du skygger for budskapet!

C. TILHØRERNE er elsket av Gud

Hensikten med å forberede en andakt er å komme i nærkontakt med Guds vilje med akkurat dem som skal høre, og få være Guds redskap for å nå frem til dem med hans vilje. Du skal yte ditt aller beste, i respekt for Gud, i respekt for dem han er glad i, og for det oppdraget du har fått.

Hvem skal høre?

Hovedsaken er ikke at du skal holde andakt, men at tilhørerne skal få et Guds‑ord. Ta god tid til å tenke på dem som skal høre, og be for dem. Ikke tenk på tilhørerne som en stor og farlig masse, men tenk på enkeltpersoner som du vet vil være der: den og den og den. (NB! Prøv ikke å si noe til en tilhører gjennom andakten, som du ikke ville turt å si på tomannshånd!) Gud vet hva han vil dem. Be ham la deg få vite hva han vil dem, så du kan fortelle dem det!

            Det er ikke slik at du nødvendigvis må finne et spesialsydd budskap til forsamlingen før du kan holde andakt. Det er bedre at du sier noe som betyr mye for deg selv, enn at du gjetter hva tilhørerne har bruk for å høre. Hvis du gjetter galt, er det ingen som har glede av andakten!

            Du trenger ikke komme med hele troslæren i én andakt. Du skal ikke si alt som er viktig, men du skal ikke motsi noe som er viktig! I en andakt om at 'Gud er lys, og det finnes intet mørke i ham', er det fristende å snakke så ensidig om Guds kjærlighet, at det ikke blir plass til hans reaksjoner på menneskers urettferdighet!

            Du er ikke den eneste som taler til tilhørerne dine. Din andakt er ledd i den daglige tjeneste med å gi tilhørerne åndelig føde. Guds‑ordet ligger der. Krev ikke av deg selv at du skal presentere det slik bare du kan det. Da er det fare for at noe går tapt på veien.

            Be heller: Jeg ville så gjerne få gi dem noe godt fra deg, Gud! La meg få være nær deg, så jeg kan merke din omsorg både for meg og for dem! Gi meg din kjærlighet til dem, så jeg kjenner at jeg er blitt glad i dem når jeg skal holde andakten.

 

De som skal høre på andakten er elsket av Gud. Derfor skal du stadig minne deg selv på formaningen i Fil 4,5: La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!

II. HVA er en andakt og hva skal du si?

Andakt er ikke et bibelsk ord, og vi kan ikke lese ut noe spesielt om andakter i Bibelen. Men andakter er i vår del av verden blitt en del av forkynnelsen. Og forkynnelsen står det mye om i Bibelen.

Andakt er en mellomting mellom preken og vitnesbyrd

En preken eller tale er vanligvis hovedsaken i et møte, og skal først og fremst være en forkynnelse av Guds ord. Et vitnesbyrd er en personlig erfaring som en kristen deler med andre. Det er en viktig øvelse å formulere sitt kristne vitnesbyrd, enten du er vokst opp i familiens tro eller er kommet til tro på annen måte. Prøv å formulere vitnesbyrdet slik at det er personlig uten å være privat. Du skal ikke gjøre vold på din genanse, og tvinge deg til å blotte dine innerste tanker og følelser. Men alle har godt av å dele noen av sine erfaringer. Da våger kanskje andre å være åpne også. Vitnesbyrdet er en hjelp for andre til å kjenne seg igjen. Vitnesbyrdet skal være et eksempel ‑ enten til skrekk og advarsel eller til etterfølgelse.

 

Ordet andakt kommer fra tysk, og kan bety ettertanke. En taler om noe en selv har tenkt på, forat andre skal få noe å tenke på. (Dag Risdal)

            Det er godt å få fornyelse i tankelivet med en andakt. Men andakt er mer enn tankegymnastikk. En andakt kan også gi trøst, håp, oppmuntring, takknemlighet, trosstyrke, opplevelse av trosfellesskap, ‑ eller aktivisere samvittigheten til oppgjør.

 

En andakt har enkel oppbygning, er kort og har få poeng. En andakt varer som regel 5‑10 minutter. Den kan være en åpning eller avslutning av et møte hvor en annen har hatt hoved‑talen. En andakt kan også være en kort forkynnelsesavdeling på en konsert eller en hyggekveld, eller den kan være åpning eller avslutning på dagen.

 

En andakt er ikke så krevende som en preken. Det er ikke så stort ansvar å holde andakt som å holde en preken. Det betyr ikke at en kan ta forberedelsen til andakt mer lettvint, men at også nybegynnere kan få lov å holde andakt.

Hvilken bibelsk ramme har en andakt?

En skal ikke se altfor dramatisk på det ansvar en har når en holder andakt. Noen har funnet frem Esekiel 3,17‑19, og mistet motet: 'Menneske, jeg setter deg til vaktmann for Israels ætt. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg. Hvis du ikke advarer den ugudelige mot hans onde ferd, så han kan berge livet, da skal han dø for sin misgjerning. Men deg vil jeg kreve til regnskap for hans blod.'

            Dette var sagt til profeten Esekiel, og vi andre har ingen rett til å ta på oss et så alvorlig oppdrag, eller å ta inn over oss truslene som Gud ga Esekiel.

 

En mer naturlig ramme for andakter er Kolosserbrevet 3,16: 'La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Herren av et takknemlig hjerte. Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham.' Og Matteus 18,20: 'For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.'

            Selv om ikke alle skal bære Esekiels rystende oppdrag, har vi alle ansvar for hverandre: Jak 5,19-20: 'Mine brødre! Dersom en av dere farer vill og kommer bort fra sannheten, og en annen fører ham tilbake, så skal dere vite: Den som får en synder til å vende om fra sin gale vei, han redder et menneske fra døden og dekker over en mengde synder.'

 

La ikke andakten bare bli interessant orientering! Du skal bygge troen, og bygge de kristne og menigheten.

Hvor skal jeg hente noe å si?

Valg av tekst eller tema foregår på forskjellige måter.

·         Du kommer på noe du gjerne vil gi videre, eller noe du vet tilhørerne trenger.

·         Du får, eller ber om, et tema eller en tekst av dem som ber deg holde andakt.

·         Du velger en tekst blant kommende søndags tekster.

·         Det kan selvsagt også hende at du har bedt Gud om å få noe spesielt å gå med, og minnes spesielt sterkt om at det eller det skal du si videre.

·         Vær ikke for stolt til å finne noe i en andaktsbok, eller å bruke den teksten som står i Plan for daglig bibellesning. Den er utgangspunkt for andaktene i radio og i noen aviser.

Vær sentral!

Prøv ikke å lete etter det som er spesielt. Øv deg i å forkynne det mest sentrale i kristendommen.

·         Alle andaktsholdere bør ha hatt 'den lille bibel' i Joh 3,16 som hovedtekst.

·         Åp 3,20 kan være utgangspunkt for mange forskjellige andakter.

·         Hvis du velger Matt 11,28 kan du være sikker på å treffe noen hjemme med akkurat det de trenger!

 

En sektor og et segment er to ulike stykker av en sirkel. En sektor er et 'bløtekakestykke' som har spissen helt inn til sentrum av sirkelen. Et segment er en skalk av den ytterste delen av sirkelen.

            Hvis vi tenker oss det bibelske budskap som en sirkel med Jesus i sentrum, har sektorforkynnelsen alltid med noe av sentrum i kristendommen, mens segmentforkynnelsen holder seg i grenseland.

·         Hvis du er opptatt av beregninger av når Jesus kommer igjen ut fra tallene i Daniels bok, er det ganske stor avstand til sentrale tema som synd og nåde, tilgivelse og frelse.

·         Hvis du synes det er spennende at rekkefølgen av mat og drikke i nattverden stemmer med at noen kostholdseksperter mener vi skal spise først og drikke etterpå, da treffer du ikke sentrum i evangeliet!

·         Hvis du er opptatt av at det er mer sannsynlig at Jesus er født i en hule enn at han er født i en tre‑stall, da oppnår du antagelig ikke noe mer enn å forstyrre konsentrasjonen om juleevangeliet.

Hvordan finne sanger?

Mange steder er det vanlig at andaktsholderen foreslår sang før og etter andakten. Helt fra du får oppdraget, er det lurt å lytte etter om temaet finner ekko i en sang du kjenner.

            Vi har flere hjelpemidler til å finne passende sanger. Bak i sangbøkene står det ofte en temaliste, f eks med hvilke sanger om kan anbefales til temaet 'bønn'. Verbum forlag har gitt ut et register som heter 'Bibel og salmebok'. Der kan du slå opp på bibelstedet og se om de er brukt i noen salmer.

Fristelser

Det kan være fristende å smelle til med noe du har irritert deg over lenge, når du først har ordet.

            Enkelte prester skjenner på menigheten for at kirkebesøket er så dårlig. Men de som hører er jo der! De kunne sikkert vært flinkere til å invitere med seg noen, men skjenning er ikke særlig hyggelig å invitere noen til.

·         Hvis du har lyst til å snakke strengt om at en skulle be mer og lese mer i Bibelen, bør du tenke etter om det egentlig er din egen vonde samvittighet du taler til. (Se Gunnar Elstad: Kristenlivets B‑vitaminer. CREDO forlag Oslo 1979. Side 3-4)

III. HVORDAN skal du forberede og gjennomføre en andakt?

1. Innstilling

Fra du får spørsmålet om å holde andakt, bør du stadig ha oppdraget og tilhørerne i tankene. La det fra første stund skje i bønn til Gud, og i respekt for ham og tilhørerne.

To-tre timer

Beregn to-tre timer til uavbrutt arbeid med en andakt. I begynnelsen dobbelt så lang tid. Forbered denne arbeidstiden med å finne frem de bøkene du trenger: Bibel og sangbok, og gjerne også en bibelordbok, bibelleseplan og bibelkommentar (f eks Bibelverket, som er en norsk kommentar til hele Bibelen).

2. Fordypelse

Første del av forberedelsen er å dukke ned i teksten, å fordype seg i den. Fordypelsen skjer ikke bare for å finne stoff til andakten, og er ikke tilstrekkelig bare du har fått nok stoff til en passe andakt. Fordypelsen består i å forstå hva teksten egentlig sier, og så å leve seg inn i teksten så du merker at den er din.

a. Forståelse

·         Les teksten om igjen og om igjen, først inne i deg, så med stemme, og så bør du skrive den av. På den måten slipper du teksten inn i kroppen din. Hensikten er at den skal slippe helt igjennom kroppen, og ut til tilhøreren.

·         Les hele kapitlet som teksten står i. Er det ting i teksten som får en annen mening enn du først trodde, når du ser sammenhengen?

·         Les henvisningene under hvert vers. Hvorfor er det henvist akkurat dit? Henvisningene kan gi dypere klangbunn til teksten. F eks. henvisning til profeten Elias' oppvekkelse av enkens sønn i Sarepta, ved Jesu oppvekkelse av enkens sønn i Nain Luk. 7,11 ff. Legg merke til parallellene! Kommer du selv på noe i Bibelen som minner om det som står i teksten din?

·         Slå opp i en bibelordbok eller oppslagsbok på hovedord i teksten,f.eks. himmelriket, rettferdighet, frelse, hellig o l.

·         Les gjerne kommentarer til teksten. Se f.eks. Ole Modalslis Markuskommentar i serien Bibelverket. Han beskriver også avsnittenes siktemål, f eks s 122. Dette gir god hjelp også til å forme en andakt ut fra teksten.

b. Innlevelse

·         Skriv svar på spørsmålene:

            Hva foregår i teksten?

            Hvem taler og hvem lytter og hvem handler den om?

            Hva vil den som taler?

            Hvordan reagerer de som hører?

            Sier teksten noe om Gud, Jesus eller Den Hellige Ånd?

            Er det noen i teksten som jeg er i slekt med?

            Er det noen i teksten som tilhørerne er i slekt med?

(Vær forsiktig med dine egne tanker hvis det er ulike svar på de to siste spørsmålene!)

 

·         Prøv å se for deg hver av dem som teksten handler om: Paulus som sitter i fengselet og skriver til noen som han lengter etter, Jesus som gråter over Jerusalem, Sakkeus som sitter oppe i treet og håper å få se Jesus. Hvem i teksten ville du først gå bort til? Hva lukter det? Hva slags lys er det? Er det kaldt, varmt, vått, tørt, tidlig, sent? Hvilke lyder er det rundt den som snakker?

            Edin Løvås har gitt oss 365 slike innlevelsesøvelser i boken 'Minutter med Jesus'.

c. Valg av hovedsak i andakten

·         Når du har forstått hva teksten selv sier, ikke bare hva du tenker når du leser teksten, og når du har levet deg inn i teksten, da kan du begynne å notere hovedsaker du vil snakke om i andakten.

·         Og så kommer det mest smertefulle: Å velge én eller høyden tre hovedsaker til andakten. Tilhørerne bruker fem minutter på å høre det som du har brukt flere timer på å forberede. Derfor må du velge ut noe. Du må regne med at det er flere ting som du har opplevd berikende i forberedelsen, som du ikke får tid til å formidle i en kort andakt. Når du skal igjennom den smertefulle prosess å begrense deg til én hovedsak, erfarer du det som mange predikanter har opplevd før deg: Å forberede og holde andakt er mest oppbyggelig for andaktsholderen!

·         NB! Kontroll. Tenk grundig etter om du har brukt bibelvers for å bygge opp under dine egne tanker, i stedet for å la bibelversene forme tankene dine!

3. Utforming av andakten

Alle andakter må ikke være helt like. Men du bør ha øvelse i den vanligste måten å bygge opp en andakt på. Det kan jo være at denne måten er blitt vanlig fordi den har vist seg å være god!

 

Generelt:

·         En andakt bør ha bare ett poeng, eller svært få. Den er ikke stedet til å få sagt masse småting du har gått og tenkt på.

·         Bruk et språk som alle forstår. Hvis du må bruke et fremmedord, så forklar det godt! Bruk din naturlige dialekt. Vær på vakt mot kjekkas-språk, det er som regel et forsøk på å skjule nervøsitet. Ikke legg deg til et høytidelig predikant-språk, og ikke vær sleivete. Det er Guds ord du formidler, og det bør du ha respekt for.

·         Legg vekt på at alle skal få noe, men kanskje en gruppe spesielt.

·         Du skal ha gode grunner for ikke å være sentral i valg av det du sier.

·         Tygg ikke teksten helt ferdig for tilhørerne: 'Det som denne teksten vil lære oss er tre ting...' Kanskje Den Hellige Ånd har noe helt annet han vil utrette med andakten din. Da må du gi ham smutthull mellom alle de gode tankene dine!

·         Streb etter at Gudsordet og dets utfordring skal stå igjen etter andakten, og ikke dine tanker.

·         Vær på vakt mot floskler: 'Da kom det et ord fra Gud til meg ...' - Er du en profet?

·         Ikke lat som du er professor fordi om du har lest en kommentar.

·         Vær varsom med å sitere andre. Det er en måte å gi sine egne ord vekt. Det er ikke sikkert at den du siterer setter pris på å bli sitert i din andakt.

Forslag til oppbygging:

a. Innledning

Innledningen skal vekke oppmerksomheten, og gi bakgrunn for det ordet som skal leses.

·         Jeg skal lese fra...

·         Da David hadde syndet med Batseba, kom Natan og sa...

·         Har du lagt merke til at...

·         Jeg synes jeg har noe fint å lese for deg i dag...

 

Hvis du får det til, kan du innlede slik at tilhøreren ser seg i samme situasjon som en i teksten. «Har du følt deg utenfor noen gang? Skulle du ønske at Jesus gikk forbi alle de andre og tok seg tid med deg? I Lukas 19 står det om Sakkeus...»

En advarsel: Når du prøver å finne paralleller mellom teksten og tilhørerne dine, kan det være fare for at du strekker teksten i stedet for å strekke tilhøreren.

b. Lesning

·         Si klart hvor du leser hovedteksten din fra.

·         Les av Bibelen, ikke prøv å sitere etter hukommelsen, eller å gjengi teksten med egne ord. Du kan ikke gjøre det bedre enn de bibelske forfatterne!

·         Les klart og tydelig, og med en viss innlevelse, men uten å overdrive.

·         Er teksten kort, kan du godt gjenta den.

·         Hvis noen blar opp i Bibelen sin når du angir hva du skal lese, så vent til de har funnet stedet.

·         Hvis du skal sitere flere bibelsteder i andakten, så skriv dem ned i manuset og les derfra. Hvis du ikke ønsker at tilhørerne skal bruke tid på å slå opp hvert sted, så si bare hvilket skrift det står i, uten kapittel og vers: Lukas skriver: 'Tollerne og synderne holdt seg nær til ham.' Det kan bli forstyrrende både for deg og tilhørerne om hele andakten bare blir blading for å finne frem i Bibelen.

c. Betraktning

·         La tilhørerne fort forstå hva du vil dem.

·         Røp gjerne disposisjonen: Det er to ting som særlig har stoppet meg i denne teksten: For det første... (Skuff da ikke tilhøreren med ikke å si: For det andre..!)

·         En illustrasjon må ikke bare være god, den må treffe og understreke teksten. Bruk ikke andakten som anledning til å fortelle en historie du liker å fortelle!

d. Oppsummering

·         Dersom du har røpet en disposisjon, kan du nevne den om igjen til slutt: Det var tre ting denne teksten handlet om: at Jesus banker, at vi lukker opp og at han vil komme inn.

·         Hvis du har stilt et spørsmål til innledning, kan du stille det om igjen. Svar enkelt ut fra det du har sagt, eller la spørsmålet stå der (hvis det ikke virker for teatralsk): Tror du Jesus har glemt deg?

·         Du kan gjerne lese teksten om igjen, eller en del av den.

e. Bønn

Hensikten med å be høyt er at alle kan være med i bønnen, altså at alle kan si 'Amen' til det du sier. (1 Kor 14,16) Prøv å forme bønnen slik at alle tilhørerne kan kjenne at det er deres bønn. Hvis du opplever slik felles bønn som kunstig, eller som et press på tilhørerne, er det best å sløyfe den. Du har jo bedt for andakten på forhånd.

·         Bønn kan åpne eller avslutte andakten.

·         Bønnen kan ha elementer fra teksten, men skal ikke være en fortsettelse av andakten. Gud trenger ikke at du preker for ham.

·         Be kort. Helst bare et par setninger. Bønnen er ofte det mest personlige i en andakt. Derfor er det ekstra viktig at du har den skrevet ned, så den ikke preges av nervøsitet.

·         «Stol ikke på en mann som forandrer stemmen når han ber!»

·         Bruk samme stemmestyrke som ellers i andakten.

 

Eksempel 1: Kjære Gud, takk for ordet til oss i dag. Vi ber deg at du må la det virke i oss til du oppnår det du vil. Amen. (Passer etter andakt over Jes 55,10-11.)

 

Eksempel 2: Herre, la evangeliet gjøre oss så urolige at vi må gi det videre. Amen. (Ved misjonsandakt)

 

Eksempel 3: (Til skrekk og advarsel) Ja, så vet jo du at det ikke er så lett alltid å få tatt den daglige andaktsstund, men du er jo likevel glad i oss. Hjelp oss å tilgi oss selv for det, og for det første oppsøke gudstjenesten, og for det andre å lese i misjonsbladene, særlig i Norsk Misjonstidende, for de har så fine søndagsbetraktninger. Amen.

4. Manuskriptet

«Og tenk! Han brukte ikke manuskript en gang!» Ikke la deg påvirke av slik ros! Det er mange grunner til å lage et godt manuskript, f eks at du ikke trenger å se så mye ned i det! Andre grunner er:

·         Du bør ha kontroll med hva du sier. F eks kan du lese ut av manuskriptet om alle setninger har 'jeg' som subjekt. Tving deg til å ha max tre setninger som begynner med 'jeg' i de første andaktene dine.

·         Senere kan du bla tilbake i manuskriptene og se om du snakker om kjepphestene dine hver gang. En prest hadde gått gjennom alle manuskriptene fra sitt første presteår. Han så da at uansett hvilken tekst han prekte over, så havnet han i det ondes problem.

·         Mange har opplevd takknemlighet over manuskriptet når noe uventet har ødelagt oppmerksomheten: Et barn som begynner å skrike, blomstervasen som velter. Da skal det godt gjøres å finne tråden igjen.

·         En andakt kan brukes flere ganger. Man da må den varmes godt opp på forhånd. Noter øverst på første side dato og sted, og kanskje noe om tilhørerne. Det er ikke hyggelig å holde samme andakten for de samme tilhørerne. Forhåpentligvis husker de at du har snakket om dette før.

·         Planlegg hvordan du skal holde manuskriptet. Det er ikke sikkert du har en talerstol å legge det på. Hvor gjør du av det når du skal bla frem teksten? Det greieste er om det får plass i Bibelen.

·         Én måte å forme manuskriptet, er å tegne en strek nedover midten av arket. Så skriver du ned ulike momenter i forberedelsen på høyre side, og ordner dem til en andakt etterpå på venstre side. En annen måte er å skrive andakten ord for ord på høyre side, og så skrive stikkord, skrifthenvisninger og viktige setninger til venstre. Som regel er det nok for deg å se på venstre side under andakten.

·         Skriv gjerne øverst på manuskriptet hva du vil med andakten, i to‑tre setninger. Målet er at tilhøreren skal si noe lignende hvis noen spør hva andaktsholderen sa i dag.

·         De første andaktene du holder er det naturlig å skrive ord for ord. I alle fall bør du (helst livet igjennom) skrive nøyaktig ut det viktigste du vil ha frem i andakten, og viktige formuleringer du vil bruke.

·         Lag klare overskrifter og klare avsnitt og utropstegn i margen ved ting du vil understreke eller gjenta i andakten.

·         Snakk høyt mens du skriver, så ikke andakten blir skriftlig. Du kan få deg en kraftig overraskelse når du skal si frem naturlig en setning med masse komma i. Bruk korte setninger, og helst ikke bisetninger.

·         Les høyt gjennom manuskriptet tre ganger. Da kan du det stort sett utenat, og kan klare deg med stikkordene som hjelp. Beregn lengre tid til andakten enn det tar å lese manuskriptet. En syv minutters andakt tar ca fem minutter når du leser den for deg selv. Det kommer av at du tar pauser, eller forklarer noe nærmere, hvis tilhørerne ser ut som spørsmålstegn.

·         Hvis du skal holde andakt i et frikvarter, kan du godt innlede med å spørre om når det ringer inn. Det gir tilhørerne trygghet for at de skal slippe å løpe av gårde før du er ferdig.

5. Fremføring

La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Fil 4,5.

·         Respekten for tilhørerne kommer særlig frem hvis de er få! Dersom det er overraskende svakt fremmøte, må en passe seg ekstra for å kommentere det negativt. Utnytt heller det faktum at det er lettere å formidle noe til noen få enn til mange på en gang! 'Nå er det vi som er her, og vi skal dele Guds ord sammen!'

·         Vær ikke redd for å vise manuskriptet ditt. Det gir tilhørerne trygghet på at du ikke søler bort tiden deres med å stå å prate om noe du finner på mens du står der.

·         Fest blikket på en person på bakerste benk, og bruk stemme forat hun eller han skal høre. Be like høyt som du taler.

·         Pass på at du har lys på munnen din, og snakk med leppene og tungespissen. Det er flere enn du tror som hører dårlig.

·         Tal langsommere enn du tror er nødvendig. Uttal hele ordene.

·         Ta gjerne et par sekunders pause for at det du har sagt skal synke. Men se ikke ned i manuskriptet under pausen. Da sitter tilhørerne og håper at du skal finne tråden, i stedet for å tenke gjennom det du sa.

·         Det er godt for både deg og tilhørerne om dere har øyenkontakt. Prøv å ha sett rundt på alle tilhørerne i løpet av andakten. Dette krever trygghet, og du skal ikke vente dette av deg selv under de første andaktene dine. Velg ut en du er trygg på, og fest øynene vekselvis på henne eller ham og i manuskriptet.

·         Prøv å holde hendene i ro rundt Bibelen. Bruk gjerne håndbevegelser, men bare hvis de kan illustrere det du sier. Noen spidder tilhørerne med pekefingeren, truer dem med knytteneven, eller kutter dem opp med håndflatene sine.

·         Hvis du ikke har en talerstol å gjemme deg bak, bør du øve deg på å stå trygt. Ikke stå med bena i kors eller hvilende på det ene benet. Ikke ha bena helt samlet, da vil du svaie. Stå med føttene ca 25 cm fra hverandre.

·         Pass på at utseendet ditt ikke tar oppmerksomheten bort fra budskapet. Et skjevt slips, prangende øredobber, altfor korte skjørt og hendene i lomma stiller store krav til tilhørernes fromhet!

·         Får de alt med seg? Ikke slipp budskapet før du kjenner at de har tatt tak.

6. Etterpå

De første gangene du skal holde andakt, bør du avtale at noen skal gi deg respons. Da slipper du å speide etter komplimenter.

Hvordan møte takk eller ros?

Det er rett å gi reaksjon til dem som forkynner. Gal 6,6 og 1 Tess 5,12‑13 gjelder først og fremst menighetens ledere, men kan brukes om alle forkynnere. Vi skal derfor ikke avvise dem som gir takk og ros.

·         «Håper du kan bruke det!» (Einar Solli)

·         Ta ikke den superfromme: «Det var da ingen ting!» For det første ønsker den som roser å si noe pent til deg. Det skal du være glad for. For det andre bør du ikke ha kastet bort tiden deres med ingen ting. Si f eks: Det var hyggelig å høre! Takk skal du ha! Det var fint at du likte det jeg sa! Ja, det jeg sa betyr mye for meg også!

·         Hvis du svarer med at du følte deg så dum, flytter du oppmerksomheten bort fra budskapet og over på deg.

 

Vær forberedt på at det kan komme reaksjoner som ikke er helt lette å takle: «Idag var det en fin gudstjeneste. Jeg merket ikke at du prekte en gang.»

 

Takk Gud for at han har villet ha deg i sin tjeneste. Vokt deg for andakts‑holderens fristelse til selvopptatthet. Takk heller for at du har fått del i det du har sagt. Ofte er det jo en selv som har mest utbytte av andakten! Når du tenker på andakten du har holdt, så be for tilhørerne. Nå er andakten hos dem. Du har levert den fra deg.

7. Om å være tilhører

Noen sier de blir nervøse når en prest skal høre på andakten deres, eller når de andre som har gått på andaktskurs er i salen: Nå merker de alle feilene jeg gjør. Tenk heller: Nå har jeg en som ber for meg, for han vet godt hvordan jeg har det!

            La dette prege deg selv også når du er tilhører: Be for taleren, be om et åpent hjerte, be om respekt for andre måter å forkynne på enn din egen. Kanskje kan Den Hellige Ånd bruke denne andakten til å gi deg en ny retning i livet!

 

Det er god grunn til å se det som en ære å få være i Guds tjeneste.

            Han lever og jeg skal få bringe

            hans venner det salige ord.

            ...

            Mer kunne ei engler begjære

            enn gå med så salig et bud!

                                               (Norsk Salmebok nr 189)

 


OPPLEGG FOR EN STUDIEGRUPPE

 

Under punkt 2, 4, 6 og 8 leser en etter en av gruppedeltagerne ett avsnitt høyt for de andre. Det er åpent for kommentarer mellom hvert avsnitt. Gruppelederen bør ha lest gjennom hele boken, og har ansvar for at en venter med kommentarer som berører senere avsnitt i boken.

 

 

Første samling:

 

1. Presentasjon. Deltagerne sier navnet sitt, og forteller om de har hatt andakt eller vitnesbyrd før, og om hva de venter av arbeidet med studieopplegget. Notér hvilke forventninger dere har.

 

2. Innledning og motivering. (Kapitlet INNLEDNING)

 

3. Deltagerne forteller om en andakt de husker.

 

4. Om de tre partene i en andakt og hva en andakt er. (Kapittel I og II)

 

Lekse til andre samling: Hver av deltagerne lager en andakt på høyden 5 minutter utfra Åp 3,20. Den skal fremføres på samlingen. Skriv manuskriptet ord for ord.

 

Andre samling:

 

5. Deltagerne samtaler to og to om hva de venter av en andakt. Referat og samtale i plenum.

 

6. Om forberedelse av en andakt. (Kapittel III, punkt 1-3)

 

7. Fremføring av andaktene over Åp 3,20. Legg vekt på ikke å kommentere at dette er noe annet enn, eller akkurat det samme som det de andre har tatt med i sin andakt. Samtale og vurdering etter at alle andaktene er fremført. Legg vekt på berikelsen ved forskjellige reaksjoner på denne teksten, og det som forskjelligheten sier om verdien av at flere holder andakt i samme fellesskap.

 

8. Om manuskript og fremføring og det å være tilhører. (Kapittel III, punkt 4-7)

 

9. Ta frem notatene fra punkt 1 om forventningene til studieopplegget, og samtal om forventningene er innfridd.

 

 


OPPLEGG FOR ET SEMINAR OM Å HOLDE ANDAKT

 

1. Presentasjon. Deltagerne sier navnet sitt, og forteller om de har hatt andakt eller vitnesbyrd før, og om hva de venter av seminaret. Notér hvilke forventninger dere har.

 

2. Innledning og motivering. (Kapitlet INNLEDNING)

 

3. Deltagerne forteller om en andakt de husker.

 

4. Om de tre partene i en andakt og hva en andakt er. (Kapittel I og II)

 

5. Deltagerne samtaler to og to om hva de venter av en andakt. Referat og samtale i plenum.

 

6. Om forberedelse av en andakt. (Kapittel III, punkt 1-3)

 

7. Alle deltagerne sitter i 6-7 minutter og tenker igjennom hva de vil tale om i en andakt utfra Åp 3,20. Referat og samtale. Legg vekt på berikelsen ved forskjellige reaksjoner på denne teksten, og det som forskjelligheten sier om verdien av at flere holder andakt i samme fellesskap.

 

8. Om manuskript og fremføring og det å være tilhører. (Kapittel III, punkt 4-7)

 

9. Ta frem notatene fra punkt 1 om forventningene til seminaret, og samtal om forventningene er innfridd.

 

 

LITTERATUR