HKHammer 18. juli 2000
EN ANNERLEDES OFFERHANDLING
Alle bes om å ta med seg fire ting til offerhandlingen:
Lommebok
nøkkelknippe
kalender
armbåndsur.
Hvis ikke alle har alle fire hjelpemidlene med seg, tar de det de har.
Gi beskjed om at det ikke skal samles inn penger i denne offerhandlingen!
Rommet ordnes tilnærmet en kirke, gjerne med stoler i én halvsirkel.
Sentrum er et alter. Enkelt, med hvit duk, to lys og evt blomster. Ingen bøker.
Det er viktig at det er stillhet rundt handlingen, enten ved at folk samler seg og sitter stille ned mens alterbordet dekkes, eller at de kommer inn i rommet med alteret og setter seg stille ned.
Antagelig er det godt om det er helt stille under offerhandlingen, heller ikke musikk.
I gudstjenesten går vi frem til Guds alter og legger igjen noe som har verdi for oss: penger. Dette er ikke bare en måte å samle inn penger på. Det er en troshandling. Ved å legge igjen noe som er verdifullt for oss, ber vi om Guds velsignelse over det vi beholder til eget bruk. Ved å gå helt frem til Guds alter med hele oss, følger vi helt bokstavelig ordene i Hebreerbrevet 4,16:
La oss med frimodighet tre fram for nådens trone,
så vi kan få miskunn
og finne nåde
som gir hjelp i rette tid.
Derfor er
en offerhandling en troshandling.
I dag skal
vi utføre en annerledes ofring. Vi skal legge fire hjelpemidler på alteret, og
så ta dem med oss igjen.
Lommeboken
representere mine penger og mitt forbruk.
Nøkkelknippet
åpner alt vi eier, og de livsområdene jeg har ansvar for og rett på.
Kalenderen
inneholder mine planer og min tid.
Armbåndsuret
viser hvert minutt av mine dager og netter, med arbeid, fritid og hvile.
Idéen til
denne offerhandlingen kom etter å ha hørt om en offerordning i en menighet i Amerika.
Det var i den tiden man fikk lønningsposer. De la først hele lønningsposen på
alteret, så tok de den opp, la igjen det de ville ofre på alteret, og tok
resten med seg hjem.
Det er
frivillig å være med på dette. Det er naturlig at vi går frem etter tur langs
benkeraden. Noen føler det kanskje kunstig å gå frem, og de må bare bli
sittende. Gi et nikk til sidemannen om at nå er det hans eller hennes tur.
Nå går en etter en av oss frem, står med ryggen til de andre,
legger de fire tingene på alteret, står der et par sekunder, og tar så med seg
de fire tingene og går og setter seg. Hvis det er naturlig, kan du tegne et
kors over de fire tingene og et kors over deg selv, mens du står foran alteret.
Lederen går først og viser hvordan det kan gjøres. Vi andre sitter i stillhet
og ber våre bønner for den som er fremme.
Når alle
har hatt mulighet til å gå frem, avslutter vi, og går stille ut av rommet.
Etterpå
kan hver av oss tenke igjennom om det var en av tingene som var vanskelig å
legge ned på alteret.
Det er mange tanker bak en slik offerhandling. Etterpå kan hver av oss tenke hvilken forskjell det gjør at disse hjelpemidlene har ligget på Herrens alter, og hva det betyr når jeg neste gang bruker dem. - Kanskje kan vi snakke litt med hverandre om det også?