Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

V. Nådegavene og kjærligheten - 1 Kor 12-13

"Over en åpen bibel" - Sandefjord Normisjon søndag 6. mai 2001

I. Ordet om korset - 1 Kor 1-2 (ved Harald K Hammer 7. januar)

II. Guds bygning - 1 Kor 3-4

III. Er synd et problem? - 1 Kor 5-6

IV. Oppstandelse med konsekvenser - 1 Kor 15

V. Nådegavene og kjærligheten - 1 Kor 12-13

VI. Når vi kommer sammen - 1 Kor 14

Hver enkelt

La oss gripe fatt i to ord i dagens tekstavsnitt: "Hver enkelt".

1. Korinterbrev 12,7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn. ¹¹ Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil.

Romerne 12,3 I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.

Efeserne 4,7 Nåden er gitt hver enkelt av oss alt etter som Kristi gave blir tilmålt.

1. Peters brev 4,10 Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.

Efeserne 4,16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet.

"Hos hver enkelt… til hver enkelt…" I Romerbrevet, 1 Korinterbrev, i Efeserbrevet og i 1. Peters brev åpner det seg en stor og viktig hemmelighet: Gud er så opptatt av hver enkelt av oss, at han deler ut til hver enkelt helt bestemte og tilpassete porsjoner av tro, nåde, nådegaver og oppgaver. Det kan man kalle tett oppfølging!

Han har først skapt meg, med ånd, sjel og legeme. Så har han sendt Jesus til soning for alle mine synder for å åpne veien inn til Guds hjerte. Og så tilpasser han det jeg kan bære av tro, nåde, nådegaver og oppgaver.

Mine gaver og andres gaver

Når vi slipper disse sannheten inn på oss, blir det om å gjøre finne ut: Hva er den tro han har tenkt at jeg skal ha? Hvilken nåde er det han ser at jeg trenger? Hvilke nådegaver er det han har utrustet meg med? Hvilke oppgaver har han tiltenkt meg?

Og så blir det spennende å finne ut: Hva er den tro han har gitt andre i menigheten? - Hvilken glede kan jeg ha av andres tro? Hvilken nåde er det han ser at mine medmennesker trenger? Hva kan det lære meg om nåde? Hvilke nådegaver har han gitt til mine med-lemmer på Jesu legeme? Hvilken glede kan jeg ha av dem? Hvilke oppgaver har han tiltenkt dem jeg er sammen med? - Og hvordan kan vi knyttes sammen, så mine svakheter utfylles av andres utrustning, og så min styrke kan utfylle andres svakhet?

Vi leste om hvordan menigheten er Jesu legeme på jorden. Menigheten er "ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer". Det er en spennende måte å beskrive menigheten på. Jesus ser på menigheten som sitt legeme, han betrakter hver av oss som en hånd eller fot som er hans, slik jeg ser på min hånd. Den er bare min og jeg ville ikke unnvært den for all verdens penger.

"Hva er din tjeneste?"

Hvilken legemsdel er du på det legemet Jesus har i din menighet? Jeg vet at jeg er en del av Jesu munn, og arbeider med ordene som skal sies. Diakonen har med Jesu hender å gjøre. Hun skal selv være en Jesu håndsrekning, og hun skal ta vare på mange villige hender i det vi kaller diakonatet. Jesus har mange hender i vår menighet, hender som folder seg, og hender som løfter, hender som stryker et kinn og hender som hamrer.

Hvilket lem er du på Jesu legeme. Kanskje føler du deg som blindtarmen? Ingen skjønner hva den er til, og hvis noen merker noe til den, så er det bare bråk! En dag skal vi få vite hva blindtarmen var til også!

Jeg håper du finner andre tilknytningspunkter til Jesu legeme enn blindtarmen. Kanskje er du en rygg som er sterk både for gode dager og tunge tak, og støtte en som sliter med ryggen sin. Kanskje er du en så tykk hud, at du kan bevare menighetens varme hjerte tross sur kritikk og oppgitt motløshet. Og slik kan vi fantasere om stødige føtter og lette føtter, om det bankende hjerte og det urolige hjerte, om det muntre smilet og det vaktsomme øyet, om den váre samvittigheten og det lyttende øret.

Når vi leter etter hver vår plassering på legemet, knyttes vi sammen på to måter. For det første knyttes vi sammen med Jesus, - og for det andre knyttes vi sammen med hverandre. Vi er "ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer".

Vi kunne kanskje tro at slik konsentrasjon om hver enkelt ville gjøre oss selvopptatte. Men det er tvert imot. Jo tydeligere jeg får se den delen som Gud gir meg, jo tydeligere ser jeg at jeg hører sammen med de andre delene, og jo mer avhengig blir jeg av dem.

Hjertesak

Når jeg spør så konkret "Hva er din tjeneste?", er det både for din egen del og for min del. Jeg spør fordi Gud har delt ut spesielle oppgaver, og han formaner oss til å ta vare på det oppdraget han har gitt hver enkelt av oss. Jeg tror at hver enkelt kan finne frem til sin spesielle tjeneste for Gud, en tjeneste som Gud vil at akkurat du skal se som din spesielle oppgave, én oppgave blant alle de andre du har, en oppgave som ligger nær hjertet ditt, og som ligger nær Guds hjerte.

Det kan være at den hjertesaken i en periode av livet ditt er å pleie din syke far. Det kan være at det er å kjøre en nabo til "Åpen dag". Det kan være å be for søndagens forkynnelse. Det kan være å sørge for at det er kaker til kirkekaffen. Og det kan være å dekorere lysestakene vi gir til dåpsbarna.

Jeg ønsker for hver av oss at vi må kunne si: Min oppgave og hjertesak er å …, og den oppgaven vil jeg ta vare på inntil det blir klart at jeg skal over på en annen oppgave.

Hvile og begrensning

Høres dette stressende ut? Det er to forhold som gjør det avstressende å høre til i Guds rike. For det første har Gud gitt hvilen et eget bud. Gud har gitt oss en hel dag i uken til å hvile fra vårt arbeid, og nyte skaperverket, slik han gjør det. Hvis vi bruker hviledagen til å streve, er vi på kollisjonskurs med vår Skaper. For det andre formanes jeg til å ta vare på mitt oppdrag så det holdes rent og uangripelig, slik vi leste det i Paulus' formaninger til Timoteus. ^{1Tim 6,14} Det betyr at jeg sier nei til nye oppgaver som kan true min hovedoppgave og hjertesak.

Hyperaktivitet eller sunnhet?

Når vi går inn i disse tankene om menigheten, kan det være at vi må legge ned noe som det bare er mas med, så folk kan frigjøres til den oppgave Gud har tilmålt den enkelte. Jeg er viss på at hvis hver enkelt har en oppgave som han kaller for sin, så vil menigheten være Guds menighet, sunn og frisk, og til glede for Gud og mennesker.

Kjærlighetens sambånd

Efeserne 4,16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet.