kvinner i tekstboken

Harald Kaasa Hammer 16. november 2020

 

Gjennom ti Œr er vi blitt kjent med flere av Bibelens kvinner i norske gudstjenester. I kirken og pŒ skolen har mange blitt kjent med Eva og Sara og Maria, og med Josef og David og Peter. Guds historie med enkeltmennesker bygger bro til vŒre erfaringer og gir oss nye erfaringer med Gud. Vi fikk ny tekstbok i 2011, med 810 avsnitt fra Bibelen, fordelt pŒ tre Œrganger. Omkring 300 av tekstene forteller om Guds m¿te med enkeltmennesker, 212 om menn og 86 om kvinner. Halvparten av tekstene om kvinner var nye i 2011. Ni av disse var med i tilleggstekstene i den forrige tekstboken. Tilleggstekstene ble bare lest en sjelden gang som s¾rskilt prekentekst.

Blant de nye tekstene leser vi om da kvinnen fikk navnet Eva, og om jordm¿drene i Egypt som berget mange guttebarn fra faraos utrenskninger. Faros datter hentet guttebarnet Moses opp av elven, og den kl¿ktige Miriam fikset det slik at moren til Moses likevel fikk amme gutten sin. Vi blir kjent med Sara som lo, og Abraham som fikk beskjed om Œ h¿re pŒ alt Sara sa til ham. Hagar er den f¿rste som gir Gud et navn, da han finner henne ute i ¿rkenen: ÓDu er en Gud som ser meg!Ó

Det er ikke bare idylliske fortellinger om kvinner: Sara er hard mot tjenestekvinnen Hagar, og Rebekka fŒr Jakob til Œ lure faren sin. Det er en ganske humpete troshistorie vi fŒr bŒde om Abraham og Sara, men i Hebreerbrevet l¿ftes hun frem for sin tro pŒ Guds trofasthet. Abraham s¿rget sŒrt da Sara d¿de fra ham, og han fant et gravsted til henne. Rakels klageskrik i Rama har gitt lyd til alle som grŒter over sine barn. SŒ faller vanskelige f¿lelser til ro i Ruts trofasthet mot sin svigermor. Vi fŒr flere fortellinger om Guds vei med Rut, hun som blir stammor til David. David henter ogsŒ Batseba med inn i Jesu stamtavle, en historie om begj¾r og svik og drap.

Vi har fŒtt flere tekster som peker frem mot Jesus. Den ufruktbare Hanna ber om en s¿nn, selv om hun blir avvist i tempelet. Hun fŒr f¿de Samuel og gir ham tilbake til Herren. Enkens s¿nn i Sarepta blir vekket opp fra de d¿de pŒ en mŒte som har parallell i Jesu oppvekkelse av enkens s¿nn i Nain. Vi leser om Ester som motvillig kalles til Œ redde sitt folk. I den blomstrende visdomslitteraturen formanes s¿nnen til ikke Œ forkaste rettledningen fra sin mor.

Dermed er vi over i Det nye testamente hvor Timoteus minnes om trosoppl¾ringen han fikk av sin mor og mormor: ÓDu vet jo hvem du har l¾rt det av!Ó Elisabet fikk pŒ underfull vis bli mor til d¿peren Johannes, og ble fylt av nden da Maria kom til henne. Vi m¿ter Marias uro for Jesus da han som tolvŒring ble igjen i tempelet, og hennes anklager: ÓHvorfor har du gjort dette mot oss!Ó

            Det er mange kvinner rundt Jesus. Vi h¿rer om kvinner som med det de eier hjelper Jesus og de tolv. Jesus helbreder Peters svigermor og en krumb¿yd kvinne. En kvinne n¾rmer seg Jesus bakfra og helbredes da hun r¿rer ved kappen hans, og vi h¿rer om henne som salvet Jesus til hans gravferd. Jesus gir disiplene et ideal om Œ be og ikke bli trette: en enke som maser pŒ en avvisende dommer til han blir n¿dt til Œ hjelpe henne.

            Marta, Maria og Lasarus er Jesu venner i Betania, og fŒr god plass i tekstboken, ikke minst de varme ordene til Maria: ÓMesteren er her og sp¿r etter deg!Ó

            I Apostlenes gjerninger blir vi kjent med Lydia, en leder i Filippi, og den kostelige historien om Rode som blir sŒ forvirret da Peter banker pŒ, at hun glemmer Œ lukke opp for ham.

            Noen tekster som vi hadde i forrige tekstbok, er delt opp slik at fokuset blir tydeligere: Det gjelder Jesu grunnleggende samtale med Marta f¿r Lasarus vekkes opp fra de d¿de, og om profeten Anna i tempelet.

            Fortellingene i Bibelen fikk ny og utvidet plass i denne tekstboken. Dette er s¾rlig viktig fordi bibelfortellingene har fŒtt mindre plass i skolen. Tekstboken har en fortelling til hver s¿ndag. Den kan erstatte de andre tekstene ved familiegudstjenester og andre anledninger. Fortellingene passer til dagens tema, men de er valgt slik at de til sammen utgj¿r en bibelhistorie for voksne og barn. Allerede da Tekstboken ble tatt i bruk, hadde vi fŒtt et glimrende hjelpemiddel. Tor Ivar Torgauten var prosjektleder for en presentasjon av alle fortellingstekstene for alle generasjoner og alle mennesker. Initiativet kom fra integreringskonsulentene i Den norske kirke.

            Hva sŒ med kvinne-fortellinger som ikke er tatt med i tekstboken? Hva med d¿trene til Lot som skjenket ham full og fikk barn med ham, hva med voldtekten av Dina, og Jael som slo en teltplugg gjennom tinningen pŒ h¾rf¿reren Sisera? S¾rlig oppgj¿ret etter voldtekten av Dina kan v¾re aktuelt i vŒr tid. Men samlingen av tekster til lesning i gudstjenesten mŒ ta hensyn til at de ogsŒ skal v¾re for barn. Det er deler av voksenlivet som de yngste skal slippe konfrontasjoner med. Tekstboken er ikke Den norske kirkes bibel, den utgj¿r bare 1/6 av Bibelen. De som forkynner og veileder ut fra Bibelen, mŒ finne tid og sted for Œ hente ut resten av tekstene og la dem belyse aktuelle utfordringer.