kvinner i tekstboken

Harald Kaasa Hammer 16. november 2020

Gjennom ti år er vi blitt kjent med flere av Bibelens kvinner i norske gudstjenester. I kirken og på skolen har mange blitt kjent med Eva og Sara og Maria, og med Josef og David og Peter. Guds historie med enkeltmennesker bygger bro til våre erfaringer og gir oss nye erfaringer med Gud. Vi fikk ny tekstbok i 2011, med 810 avsnitt fra Bibelen, fordelt på tre årganger. Omkring 300 av tekstene forteller om Guds møte med enkeltmennesker, 212 om menn og 86 om kvinner. Halvparten av tekstene om kvinner var nye i 2011. Ni av disse var med i tilleggstekstene i den forrige tekstboken. Tilleggstekstene ble bare lest en sjelden gang som særskilt prekentekst.

Blant de nye tekstene leser vi om da kvinnen fikk navnet Eva, og om jordmødrene i Egypt som berget mange guttebarn fra faraos utrenskninger. Faros datter hentet guttebarnet Moses opp av elven, og den kløktige Miriam fikset det slik at moren til Moses likevel fikk amme gutten sin. Vi blir kjent med Sara som lo, og Abraham som fikk beskjed om å høre på alt Sara sa til ham. Hagar er den første som gir Gud et navn, da han finner henne ute i ørkenen: ”Du er en Gud som ser meg!”

Det er ikke bare idylliske fortellinger om kvinner: Sara er hard mot tjenestekvinnen Hagar, og Rebekka får Jakob til å lure faren sin. Det er en ganske humpete troshistorie vi får både om Abraham og Sara, men i Hebreerbrevet løftes hun frem for sin tro på Guds trofasthet. Abraham sørget sårt da Sara døde fra ham, og han fant et gravsted til henne. Rakels klageskrik i Rama har gitt lyd til alle som gråter over sine barn. Så faller vanskelige følelser til ro i Ruts trofasthet mot sin svigermor. Vi får flere fortellinger om Guds vei med Rut, hun som blir stammor til David. David henter også Batseba med inn i Jesu stamtavle, en historie om begjær og svik og drap.

Vi har fått flere tekster som peker frem mot Jesus. Den ufruktbare Hanna ber om en sønn, selv om hun blir avvist i tempelet. Hun får føde Samuel og gir ham tilbake til Herren. Enkens sønn i Sarepta blir vekket opp fra de døde på en måte som har parallell i Jesu oppvekkelse av enkens sønn i Nain. Vi leser om Ester som motvillig kalles til å redde sitt folk. I den blomstrende visdomslitteraturen formanes sønnen til ikke å forkaste rettledningen fra sin mor.

Dermed er vi over i Det nye testamente hvor Timoteus minnes om trosopplæringen han fikk av sin mor og mormor: ”Du vet jo hvem du har lært det av!” Elisabet fikk på underfull vis bli mor til døperen Johannes, og ble fylt av Ånden da Maria kom til henne. Vi møter Marias uro for Jesus da han som tolvåring ble igjen i tempelet, og hennes anklager: ”Hvorfor har du gjort dette mot oss!”

Det er mange kvinner rundt Jesus. Vi hører om kvinner som med det de eier hjelper Jesus og de tolv. Jesus helbreder Peters svigermor og en krumbøyd kvinne. En kvinne nærmer seg Jesus bakfra og helbredes da hun rører ved kappen hans, og vi hører om henne som salvet Jesus til hans gravferd. Jesus gir disiplene et ideal om å be og ikke bli trette: en enke som maser på en avvisende dommer til han blir nødt til å hjelpe henne.

Marta, Maria og Lasarus er Jesu venner i Betania, og får god plass i tekstboken, ikke minst de varme ordene til Maria: ”Mesteren er her og spør etter deg!”

I Apostlenes gjerninger blir vi kjent med Lydia, en leder i Filippi, og den kostelige historien om Rode som blir så forvirret da Peter banker på, at hun glemmer å lukke opp for ham.

Noen tekster som vi hadde i forrige tekstbok, er delt opp slik at fokuset blir tydeligere: Det gjelder Jesu grunnleggende samtale med Marta før Lasarus vekkes opp fra de døde, og om profeten Anna i tempelet.

Fortellingene i Bibelen fikk ny og utvidet plass i denne tekstboken. Dette er særlig viktig fordi bibelfortellingene har fått mindre plass i skolen. Tekstboken har en fortelling til hver søndag. Den kan erstatte de andre tekstene ved familiegudstjenester og andre anledninger. Fortellingene passer til dagens tema, men de er valgt slik at de til sammen utgjør en bibelhistorie for voksne og barn. Allerede da Tekstboken ble tatt i bruk, hadde vi fått et glimrende hjelpemiddel. Tor Ivar Torgauten var prosjektleder for en presentasjon av alle fortellingstekstene for alle generasjoner og alle mennesker. Initiativet kom fra integreringskonsulentene i Den norske kirke.

Hva så med kvinne-fortellinger som ikke er tatt med i tekstboken? Hva med døtrene til Lot som skjenket ham full og fikk barn med ham, hva med voldtekten av Dina, og Jael som slo en teltplugg gjennom tinningen på hærføreren Sisera? Særlig oppgjøret etter voldtekten av Dina kan være aktuelt i vår tid. Men samlingen av tekster til lesning i gudstjenesten må ta hensyn til at de også skal være for barn. Det er deler av voksenlivet som de yngste skal slippe konfrontasjoner med. Tekstboken er ikke Den norske kirkes bibel, den utgjør bare 1/6 av Bibelen. De som forkynner og veileder ut fra Bibelen, må finne tid og sted for å hente ut resten av tekstene og la dem belyse aktuelle utfordringer.