KRISTEN PÅ ARBEIDSPLASSEN

Bibeltime ved kapellan Harald Kaasa Hammer

i Teie kirke 21. september 1990 (Punkt 1-4 ble lagt frem i bibeltimen. Punkt 5-6 er tillegg.)

1. Innledning

Når vi skal nærme oss dette temaet er det fruktbart å tenke gjennom forskjellen på å være ‘en kristen lærer’ og å være ‘kristen + lærer’. Den samme forskjellen kan gjennomtenkes for kristne hjemmeværende mødre, forsikringsagenter, sykepleiere og renholdsarbeidere.

            Dette leder oss inn i måten vi nærmer oss faget vårt med vår tro. Vi er vokst opp med en særpreget fritidskristendom. Gudstjenester og møter er noe en deltar i på fritiden, og viktige deler av vårt kristenliv utøver vi på fritiden: bibellesning og bønn og evangelisering. Mange tenker at å være kristen på arbeidsplassen, er å be for arbeidskameratene, og prøve å vitne om Jesus for dem, så de kan bli kristne. Det er vel og bra for en kristen å tenke slik. Jeg møtte en gang en lærerstudent som sa at hans eneste mål med å gå på lærerskolen var å vinne lærerstudenter for Kristus. Jeg håper at han også gikk på lærerskolen for å bli en god lærer!

            Et alternativ til fritidskristendom er katekismekristendom, hvor kristentroen ikke først og fremst ble utøvet på fritiden, men hvor hverdagen og arbeidet ble innledet med morgenbønnen “la alt jeg gjør og hele mitt liv være til glede for deg”. Hustavlene i katekismen løftet frem bibelens anvisninger for familieliv, arbeidsliv, samfunnsliv og menighetsliv. Forskjellige faser av arbeidet ble innviet til Gud, og husbonden hadde ansvar for å øve sine familiemedlemmer og ansatte i budene, troen, bønnen og tilgivelsen. Til hjelp med dette ble det gitt ut huspostiller til det daglige andaktsliv som husbonden hadde ansvar for å lese ved et måltid hver dag. Husandaktene hadde sitt høydepunkt omkring 1750-1850, men var lenge ganske utbredt i vårt land. Det har vært sagt at NRK-andaktene kom inn i kjølvannet av denne tradisjonen.

2. Utgangspunkt

Vårt utgangspunkt er at vi lever i en verden som Gud har skapt, som han gir liv hvert sekund, og som han velsigner og bevarer. Mitt arbeid er et bidrag til å bevare og videreutvikle mitt område av skaperverket.

1. Mosebok 2,15 Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen.

 

Å dyrke og passe henger sammen med at Gud velsigner og bevarer.

 

Dette betyr at arbeidskameraten som jeg møter, ikke er en fremmed. Gud har vært der før meg. Han har skapt ham og gir liv i hver muskel han møter meg med. Enten det er et klapp på skulderen eller et spark på skinneleggen, - det er Gud som gir ham krefter til det. Enten han ber eller banner, er det Gud som gir tungen krefter og smidighet til det.

            Det betyr også at arbeidet jeg gjør må sees i lys av Guds skaperverk og skapervilje. Både en hjemmeværende mor og en bankmann må se sitt arbeid i lys av Guds skaperverk. Hun eller han er Guds forvaltere på jorden.

 

Et alternativ til forvaltertanken er å nærme seg livet og arbeidet som om Jesus kom fra en fjern klode, og ga oss en berikelse i livet. Da blir arbeidet og livet uten Jesus ganske verdiløst og uinteressant, og jeg kommer til mine arbeidskamerater med noe som er helt fremmed, men veldig viktig for meg. Da oppfører jeg meg som om Gud ikke hadde skapt verden og alle mennesker jeg møter.

 

I og med at Gud er verdens skaper og livgiver, er det forbindelse mellom hans skapergjerning og den enkeltes yrke, enten det er arbeid for familien og hjemmet, et yrkesarbeid utenfor hjemmet, arbeid for å ta vare på samfunnsstrukturene (politikk), arbeid over landegrensene med utviklingshjelp og misjon, eller arbeid for å ta vare på internasjonal fred og utvikling.

 

3. Fire spørsmål til samtale

 

1.    Hva svarer du når noen spør hva du arbeider med? Hvilken plass har arbeidet ditt i Guds skaperverk?

2.    Nevn aktverdige yrker og yrker som ikke en kristen kan ha.

3.    Nevn én berikelse som du har fått i troen fra det arbeidet du har. For eksempel om du har sett så mye fint i et mikroskop at du har fått et nytt syn på Skaperen.

4.    Nevn ett problem du har fått som kristen i forhold til arbeidet ditt. For eksempel pålegg fra sjefen om å holde igjen opplysninger som kan være verdifulle for andre.

 

 

4. Fem sider ved å være en kristen på arbeidsplassen

A. Yrkesvalg

Når du skal vurdere hvilken vei du skal slå inn på (hvis du har noe valg!), bør du gi deg tid med følgende tanker:

1.    Det nødvendigste er å skaffe livsopphold for deg og dine.

2.    Du skal velge et yrke som kan gavne Gud og dine medmennesker.

3.    Det en kristen synes han kan benytte seg av, det kan han også med god samvittighet bruke livet til å produsere.

4.    Det du har lyst til, er som regel det du har flest muligheter til å lykkes med. Let etter et yrke hvor du kan bruke flest mulig av evnene dine med størst mulig glede.

Å legge til side evner, anlegg og egne ønsker for å tjene Gud, er noe du bare skal gjøre hvis du ganske trygg på Guds kall til det. Gud har skapt deg etter en plan, og som regel er utrustningen du har, uttrykk for hva han ønsker med livet ditt.

Etisk vurdering av yrket

Også etter en tid i et yrke, bør en tenke gjennom om dette er et aktverdig yrke. Gavner det mennesker? Er det byggende for samfunnet at du har dette yrket?

Prøv å beskrive din yrkesprofil

Tenk gjennom disse målene for yrket ditt, og hvilken vekt de har:         

1.    Å skaffe livsopphold for deg og dine.

2.    Å takle slitet.

3.    Å tjene penger.

4.    Å utvikle dine evner og muligheter.

5.    Å få muligheter til en meningsfull fritid.

6.    Å tjene andre mennesker.

7.    Å tjene Gud som medarbeider i hans skaperverk.

8.    Å tjene Gud som medarbeider i hans frelsesplaner.

Er fordelingen mellom disse målene slik du ønsker den skal være?

Yrke og arbeidsløshet

Arbeid er ikke bare lønnet yrkesarbeid. Det er alt jeg gjør for å ta vare på livet for meg og mine og andre: inntektsarbeid, arbeid for trivsel i hjemmet, husbygging, matlaging og vask. Dette er viktig å ha klart for seg i tider med arbeidsløshet. Det burde heller kalles yrkesløshet. Yrkesarbeidet må ikke få så stor plass i våre tanker, at vi ser på alt annet som fritidsaktiviteter. En yrkesløs har mye arbeid, selv om han mangler noe helt nødvendig.

B. Yrkesetikk

En enkel oversikt over yrkesetiske emner, viser at dette er både interessant og viktig å sette på dagsorden.

                                   - Enkeltmennesket

                                               Verdier i Menneskerettserklæringen og skolens læreplaner

                                                Menneskeverd og respekt

                                                Grensesetting privatliv/arbeidsliv

                                                Ansvar og unnskyldninger   

                                                Motiver for adferd

                                               Etisk stimulering

                                               Hensyn til menneskers svakhet og egoisme 

                                    - Kollegafellesskapet

                                               Arbeidsmiljø - sikkerhet

                                               Solidaritet

                                                            Enkelt­mennesker/kol­leger/bedrift

                                                            Sykemelding

                                                           Skulk

                                                           Taushetsplikt

                                               Integrering av handikappede

                                               Mobbing

                                                Kriseløsninger

                                                           Oppgjør

                                                           Overse, unnskylde, tilgi

                                                            Maktmennesker

                                   - Bedriften

                                               Bedriftens etiske standard

                                                            Produktets verdi som motivasjonsfaktor

                                                            (Er arbeideren stolt av bedriftens produkt?)

                                                Personalansvar

                                                           Lønn

                                                           Personalomsorg

                                                           Grensesetting

                                    - Samfunnet - nasjonalt og internasjonalt

                                               Bedriftens ansvar for samfunnet

                                               Samfunnets ansvar for bedriften

                                               Hvilken virkning har bedriften på internasjonal rettferdighet?


                                   - Miljøet

                                               Forurensing og ansvar

                                               Miljøhensyn eller arbeidsplasser?

c. Kristent bidrag til bedriftskulturen

Vi kan tenke oss at en bedrift ville ha nytte av kristendommens fremgangsmåte ved tilgivelse som bidrag til å løse interne kriser og konflikter. For eksempel er det greske ordet for syndsbekjennelse ‘homologein’. Det betyr ‘å si det samme som’. Den dag to som har en krise seg imellom, kan bruke de samme ordene om det som er skjedd, er forsoningen nesten et faktum.

            “Det jeg gjorde var veldig dumt, og jeg skulle ikke ha gjort det.”

            “Ja, det du gjorde var veldig dumt og du skulle ikke ha gjort det.”

D. La faget møte troen og la troen møte faget

Faget kan berikes av å se det i lys av Guds plan og vilje. Bibellesningen kan berike faget, for eksempel når det gjelder arkitektur, forholdet til dyr, litteratur eller person-behandling.

            Troen kan berikes ved å anvendes i faget, ved å se hvordan den fungerer i møte med mennesker, ved å ta troen med i møte med håpløse oppgaver, og så videre.

E. Misjon

I stedet for å overvinne egen sjenanse og stille opp et evangeliseringsbord på torvet eller banke på helt fremmede dører og vitne om Jesus, har en på arbeidsplassen fått gratis tilgang til familiemedlemmer og kolleger. Respekt og frimodighet i en naturlig blanding, kan gi utrolige resultater.

            Det går an å be Gud legge til rette gjerninger som vi kan gå inn i. Ja, vi kan trenge inn på Gud, og be om hans velsignelse over arbeidsplassen, og over en enkelt kollega.

Efeserne 2,10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.

1. Mosebok 32,26 Og han sa: "Slipp meg, for morgenen gryr!" Men Jakob svarte: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."

Les også Matteus 15,21-28.

5. Arbeidet i bibelsk belysning

A. Tre synsvinkler

Det er tre synsvinkler på arbeidet i Bibelen: Guds skapelse, verdens forgjengelighet og slitet. Alle får føling med disse tre sidene av arbeidslivet. Vår tilnærming til arbeidet preges av hvilket av disse tre elementene som er vårt ståsted. Vi kan betegne mennesker på de tre posisjonene som forvaltere, pilegrimer eller pietister. Forvalteren ser oppdraget i Guds skaperverk, pilegrimen ser håpet bak verdens undergang, og pietisten tar slitet i visshet om hva de har i vente.

1. Skapt i Guds bilde

Gud har kalt oss til å verne og dyrke skaperverket hans. Det er utgangspunktet for alt arbeid. Vi er hans disponenter og forvaltere.

1. Mosebok 2,15 Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen.

Forvalteren møter alle muligheter i skaperverket med glad optimisme: Vi er Guds forvaltere over tid, evner og eiendom. Vi har hele verden til låns og skal forvalte den til glede for Gud og mennesker. Hver evne til kultur og teknikk er gaver fra Gud og utfordringer som skal utnyttes til det ytterste med dyktighet og skaperglede.

2. Verden skal gå under

Da menneskene valgte veien bort fra Gud, ble livet midlertidig.

2. Peters brev 3,10 Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.

Vissheten om at verden skal gå under, kaller på passivitet hos noen, men det nytestamentlige håp er et aktivt håp. Pilegrimen ser håpet, og innretter livet etter det.

2. Tessaloniker 3,10 For vi gav dere dette påbud da vi var hos dere: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise. 11 Vi hører nemlig at noen hos dere fører et uordentlig liv, de passer ikke sitt arbeid, men driver med unyttige ting. 12 Slike brødre pålegger og formaner vi i Herren Jesu Kristi navn at de skal arbeide i stillhet og tjene sitt eget brød.

2. Peters brev 3,11 Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve, 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. 13 Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

3. Slitet

Gud har lagt forgjengelighetstegn inn i alle arbeidssituasjoner. Slik blir vi stadig minnet om at paradiset ikke kan oppnås i dette liv.

1. Mosebok 3,17 Og til Adam sa han: "Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld være forbannet. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. 18 Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens vekster. 19 Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli."

Romerne 8,20 For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, 21 for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. 23 Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt.

Vi må regne med både slit og ugress som en del av arbeidssituasjonen. Hvis slitet får prege hele min innstilling til arbeidet, blir jeg svært slitsom for meg selv og mine omgivelser. Slitet er ikke en uavvendelig skjebne. Vi er kalt til å lette byrdene for hverandre.

Galaterne 6,2 Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.

Pietisten tar slitet, i visshet om det som venter.

B. Arbeidet i Det nye testamente

1. Arbeid som for Herren i lydighet mot din arbeidsgiver

I 'hustavlene' i nytestamentet finner vi formaninger til å leve ut troen i de livsrammer og tjenesterammer Gud har satt oss inn i.

Kolosserne 3,22 Dere slaver skal adlyde deres jordiske herrer i alle ting. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men adlyd dem av et oppriktig hjerte og i frykt for Herren. 23 Alt dere gjør, skal dere gjøre villig, som for Herren og ikke for mennesker. 24 For dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Kristus skal være den herre dere tjener. 25 Men den som gjør urett, skal få lønn som fortjent, her er det ikke forskjell på folk. 4,1 Dere som er herrer over slaver, skal behandle dem rett og rettferdig, for dere vet at også dere har en herre i himmelen.

Efeserne 6,5 Dere slaver skal være lydige mot deres jordiske herrer, med frykt og respekt og av et oppriktig hjerte, likesom mot Kristus selv. 6 Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men Kristi tjenere, som helhjertet gjør Guds vilje. 7 Gjør tjenesten med iver, som for Herren og ikke for mennesker. 8 Dere vet at enhver skal få lønn av Herren for det gode han gjør, enten han er fri eller slave. 9 Dere herrer skal behandle slavene på samme måte. Bruk ikke trusler! Dere vet at både de og dere har samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.

1. Peters brev 2,18 Dere tjenestefolk skal underordne dere under deres herrer og vise dem all respekt - ikke bare de gode og vennlige, men også de urimelige. 19 Å finne seg i uforskyldte lidelser fordi en er bundet til Gud i sin samvittighet, det er godt i Guds øyne. 20 Om dere tåler straff når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men har dere gjort det som er rett, og så holder ut når dere må lide, da er det godt i Guds øyne.

 

Jeg skal vise respekt for ordningene i yrkeslivet og tjene Gud med mitt arbeid.

1. Tessaloniker 4,11 Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har pålagt dere. 12 Da kan dere leve som det sømmer seg i forholdet til dem som står utenfor, og ikke trenge hjelp av noen.

 

Jeg skal lyde urimelige arbeidsgivere, men huske begrensningen i Apg 5,29.

Apostelgjerningene 5,29 Men Peter og de andre apostlene svarte: "En skal lyde Gud mer enn mennesker.”

 

Selv om en arbeidsgiver er urimelig, har jeg ikke rett til å snyte ham.

Titus 2,9 Slavene skal være lydige mot sine herrer i alle ting, og rette seg etter dem uten å si dem imot. 10 De må ikke stikke noe til seg, men alltid vise rett troskap, så de i ett og alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære.

 

Yrkeslivet hadde på den tiden slaveriet som ramme. På den annen side må vi være varsomme så vi ikke leser negerslavenes kår inn i antikken. Det kunne være svært så siviliserte forhold mellom slave og slaveeier.

Filemon 1,15 Kanskje ble han tatt fra deg en stund for at du skal få beholde ham for evig, 16 ikke lenger som slave, men som noe mye mer - som en elsket bror. Det er han sannelig for meg; hvor mye mer må han da ikke være det for deg, både som menneske og i Herren. 17 Så sant du ser på meg som din bror i troen, så ta imot ham som meg selv.

 

Formaningene i Det nye testamentet gir uttrykk for at det går an å tjene Gud og mennesker også innenfor diskriminerende strukturer. Men Bibelen forsvarer ikke slaveriet: Den som kan bli fri, oppmuntres til å benytte seg av det, uten at det blir sett på som særlig viktig. Slavehandlere regnes blant lovbrytere og ugudelige.

1. Korinterbrev 7,20 Enhver skal bli på den plass som var hans kall den gang han ble kalt. 21 Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det.

1. Timoteus 1,9 Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere, folk uten respekt for det hellige, verdslige, slike som slår sin far eller mor, mordere,  10 menn som driver hor eller har utuktig omgang med menn, for slavehandlere, løgnere og dem som sverger falskt, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære.

2. Arbeid og penger

Vi skal planlegge økonomien, så vi ikke er til byrde for andre eller drukner i gjeld.

Lukas 14,28 Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det? 29 For har han lagt grunnmuren, men makter ikke å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham 30 og si: "Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det."

Romerne 13,8 Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre. Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.

Men rikdom er farlig

Matteus 19,23 Jesus sa til disiplene: "Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket. 24 Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike."

1. Timoteus 6,6 Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. 7 For vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. 8 Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. 9 De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. 10 For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.

Jakob 5,1 Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! 2 Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist; 3 gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle rikdom. 4 Men hør: Den lønn dere holdt igjen for arbeiderne som skar åkrene deres, roper høyt, og høstfolkenes nødrop har nådd fram til Herren Sebaot. 5 Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. 6 Den uskyldige har dere dømt skyldig og drept, uten at noen gjør motstand.

Mening med livet - en luksus?

I industrilandene har vi råd til å tenke stort om arbeidet. En stor del av menneskene i verden mangler mat til morgendagen og føler mening med livet som en fjern luksus!

            Men i vårt land opplever mange den luksus å ha et interessant yrke, og muligheter til å få det enda mer interessant. Vi skal ikke fortvile over at vi har det bedre enn andre. Fortvilelse hjelper ingen. Vi skal ta ansvar for å bruke privilegiene våre slik at det tjener verdensfellesskapet.

1. Timoteus 6,17 Du skal innskjerpe for dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud. Han gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem. 18 De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. 19 På den måten samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv.

Efeserne 4,28 Tyven skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med hendene sine, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.

Lukas 16,9 Jeg sier dere: Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.

4. Arbeid og hvile

Den syvende dag hvilte Gud etter strevsomme skapelsesdager. Det synes han tydeligvis var så skjønt, at han unner alle andre en slik dag. Hver syvende dag skal mennesker og dyr få hvile.

1. Mosebok 2,2 Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette. 3 Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte.

2. Mosebok 20,8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. 10 Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. 11 For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.

Markus 2,27 Og Jesus sa til dem: "Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld.”

Hviledagen peker frem mot den evige hvile og skal være et stykke himmerik på jorden. Dette kan komme fint frem i vår kobling av hviledag og gudstjenestedag.

Hebreerne 4,9 Altså er det fremdeles en hviledag i vente for Guds folk. 10 Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud hvilte etter sine gjerninger. 11 La oss da streve etter å komme inn til denne hvilen, så ingen er ulydig og faller. Vi må ikke følge deres eksempel som var ulydige i ørkenen.

 

Jeg skal arbeide slik at hviledagen er fortjent, men ikke så mye at jeg bare så vidt klarer å puste ut og samle nye krefter i løpet av hviledagen. Livet er en gave som skal nytes.

1. Timoteus 6,17 Du skal innskjerpe for dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud. Han gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem.

Menighetsarbeid og hviledagsbehovet

Mye kristen aktivitet foregår i fritiden med møter og aksjoner. Dette kan være en god avveksling fra arbeidet. I vårt samfunn er arbeidstiden så kort at mange har krefter igjen til slik tjeneste for Gud. Men hvor går grensene?

1.    Mennesker har ulik kapasitet. Men hvert enkelt menneske bør i hvert fall vite med seg selv at det har satt grenser. Mange sier ja til for mye fordi de er redde for å si nei.

2.    Hvert menneske trenger en fridag hver syvende dag. Fridagen skal være preget av hvile, avlastning og glede over livet. Noe av dette behovet kan kombineres med kristen aktivitet. Men det er ikke rett overfor meg selv, familien, arbeidsgiveren eller Guds hellige hviledag å bruke all fritid til kristen tjeneste.

3.    En kristen bør ikke være opptatt mer enn 1‑3 frikvelder i uka. Resten trengs til hvile, trim, familieliv, hjemmet, venner, naboer og sosialt ansvar. Vi har ingen rett til å forsømme noe av dette.

4.    To grupper må nevnes spesielt: Mor i huset skal avlastes så hun også får hvile og avveksling en dag i uka. Heltidsansatte i kirke og misjon får ikke nødvendig avveksling hvis de presses til å bruke fritiden sin til det samme som de holder på med i yrket sitt.

5.    Fritidstjenesten for Gud må ikke få meg til å glemme at kristentroen skal leves ut i yrket og familielivet også.

6. Noen trekk fra synet på arbeid i kirkens historie

A. Eremitter, munker og pilegrimer

Fra 300‑tallet vokste det frem tradisjoner hvor ekstra himmel‑rettede personer isolerte seg fra folket:

            EREMITTER løste seg fullstendig fra eiendom, familie og samfunn, og levde i ødemarken (eremos) i askese, bønn og meditasjon.

            MUNKER søkte sammen i klostre (monacus=eneboer, klaustrum=stengt), og bygget opp sitt eget samfunn der, basert på full eiendomsløshet, sølibat og lydighet. Klostrene fikk spesialoppdrag som bønn, studier, sykestell, misjon o l. Det var munkeklostre og nonneklostre. Tiggermunker vandret rundt, uten klostertilhørighet. Utfra katolsk tankegang, ga de folket anledning til å gjøre gode gjerninger.

            PILEGRIMER brøt opp for kortere eller lengre tid, og oppsøkte hellige steder for å be for seg og sine (peregrinus=fremmed, se Hebr 11,13). Pilegrim kan stå som begrep for de som kjenner seg som fremmede i denne onde verden, på pilegrimsvandring mot himlens lyse hjem. På veien må jeg si nei til alt som kan forstyrre himmelhåpet. Mitt eneste mål er å få mange med på himmelveien.

            Sanger:

            Norsk Salmebok 857: Eg er ein gjest i verda

            Sangboken 875: Jag er främling, jag är en pilgrim

            Sangboken 876: Jeg går til himlen

B. Reformasjonstiden (1500-tallet): Arbeidet er et kall fra Gud

Reformasjonstiden var preget av stendersamfunnet, for eksempel adelstand, borgerskap, bondestand og prestestand (geistlighet).

            Den katolske kirke la vekt på geistligheten som en åndelig stand. Disse utførte åndelige tjenester og øvelser som kom allmuen til gode. En vaskekone hadde ikke tid til alle bønner og botsøvelser, men ved kirkens avlat og mindre symbolske botsøvelser (f eks be en rosenkrans), fikk hun del i kirkens beholdning av fortjenestfulle gjerninger (meritter).

            Luthers kallsetikk går ut på at tjeneste med skurebøtte er like 'gudelig' som forbønnstjeneste. Enhver kan se sin gjerning som et kall fra Gud. Den Gud som innbyr til bønn og hengivelse er den samme Gud som har skapt menneskelivet med behov for husarbeid. Alt etter evner og utrustning, skal enhver tjene Gud med frimodighet i sin stand og stilling. Ingen trenger å 'hente andres gode gjerninger' for å behage Gud. Sammen tjener vi Gud, og hvert enkelt menneske har en fullverdig tjeneste, bare den er byggende og blir gjort i tro og gudsfrykt. Likesom Paulus ikke la vekt på å bli fri fra slavekårene (1 Kor 7,20), formante Luther til å bli i sin stand og tjene Gud der.

            Sanger:

            Norsk Salmebok 301/302: Lovsyng vår Herre, særlig v 4

C. Hovedperioder etter reformasjonen

Ortodoksien (ca 1550‑1650)

Ortodoksien var tiden for læremessig opprydding og systematisering etter reformasjonen. (Orto‑doksi=rett lære.) I ettertid er den fremstilt som en 'kold og død' periode i kirkehistorien. Men Petter Dass og Kingo er imidlertid frodige representanter for tro og salmediktning i denne tiden.

            Sanger:

            Norsk Salmebok 268: Herre Gud ditt dyre navn og ære

            Norsk Salmebok 636: Jeg kneler på din alterfot

Gammelpietismen (ca 1650‑1750)

Gammelpietismen kom som en kontrast til læreopptattheten. Den la vekt på hjertets alvorlige hengivelse til Gud, etter en omvendelsesprosess med anfektelse, anger og bot. Dette preger haugianismen og lestianismen.

            Sanger:

            Norsk Salmebok 393: I dag er nådens tid

Opplysningstiden (ca 1750‑1850)

Opplysningstiden preges av optimisme over oppdagelser og forskning og fremskritt. Det er en tid med frisk luft i lyse stuer. Bibelkritikken på denne tid kunne være drepende. Det var en tid fattig på bærekraftige salmer. Det store unntak er Grundtvig. Han bar med seg opplysningstidens optimisme inn i salmediktning og folkeopplysning og folkekristendom. Han hevdet at kirken ville stå om bibelen skulle falle. Dette preger folkehøyskolekristendom og kulturåpne kristenretninger.

            Sanger:

            Norsk Salmebok 535: Vidunderligst av alt på jord

Nypietismen (fra 1850)

Svensken Rosenius forkynte 'Kom som du er!'. Bare et menneske fikk møte Jesus, var det ikke så farlig om det ikke hadde gått gjennom gammelpietismens omvendelsesprosess først. Dette preger indremisjonen.

            Sanger:

            Norsk Salmebok 492: Salige visshet, Jesus er min

 

PIETISME betyr fromhet. Fromhet er en indre, inderlig hengivelse til Gud, som ytrer seg i praktisk tjeneste i hans skaperverk. Hvis det ikke er en nær og varm forbindelse mellom troens innerside og dens ytterside, vil det indre livet bli innestengt og den ytre tjeneste bli overfladisk. Fromhet er både å leve seg inn i troen og å leve troen ut i kjærlighet.

            Det har gått flere pietisme-bølger gjennom historien. Når de har vært ferske og friske, har de kombinert himmelhåpet med forvaltergleden. Forventningen om det som skulle komme, ga pietistene frihet til å forsake egen rikdom og fremgang. Slik kunne de bli glade tjenere for andre. De tok syndens realitet og verdens lidelser på alvor. De lindret nød og oppdro til et ansvarlig liv i verden.

            I sangtradisjonen etter pietistene er det så mye himmelhåp, at en kunne tenke seg at de var verdensfjerne. Men sangene er bare den ene siden av pietismen. Vi må også se på deres daglige arbeid. Ennå ser vi fine frukter etter pietistene i sykestell og skolevesen, både her hjemme og i misjonslandene.

            Det nye i pietismens arbeids‑forståelse er at vi ikke bare arbeider for Skaperen, vi arbeider for Jesus for å virkeliggjøre hans herredømme i verden. Dette preger særlig engelsk‑reformert kristendom.

            Sanger:

            Sangboken 491: Eg har ei tenesta stor for Gud

            Norsk Salmebok 751: Kvardagskristen vil eg vera

 

Forvaltertanken (etter 2. verdenskrig)

Optimismen ved oppbyggingen av landet etter annen verdenskrig, kom også til uttrykk i en glad optimisme på vegne av Guds rause skaperverk. Fra Amerika kom “stewardship-tanken” og ble formidlet gjennom Norsk menighetsinstitutt og Kirkerådet. Mennesket blir sett på som en forvalter for Gud av sin tid, sine evner og sine penger.

            Sanger:

            Norsk Salmebok 716: Gud, du er rik