Et levende håp – verdensflukt eller hverdagsforventning?

Bibelhelg 24.-25. januar 2008 Misjonshuset (NLM Tønsberg) og Granly kirke (DELK)

ved pensjonert sokneprest Harald Kaasa Hammer

Lørdag 24. januar kl 16 i Granly kirke

            1. bibeltime: Mitt liv er i himlen, mitt kors det er her Ef 3,13-17 (Norsk Salmebok 682)

            2. bibeltime: Endetiden – trussel eller trøst? 1 Tess 4,13-5,11 (Norsk Salmebok 258)

Søndag 25. januar kl 17 i Misjonshuset

            3. bibeltime: Jesu oppstandelse og vår. 1 Kor 15 (Norsk Salmebok 156)

3. bibeltime: Jesu oppstandelse og vår. 1 Kor 15

Norsk Salmebok 156 Velsignet vær, o Jesus Krist, vers 4

Gleder du deg til å få en ny kropp?

(Deler av dette manuset er fra fasteboken «Lukk meg i dine smerter inn» s 188-192)

Hvilket forhold har du til kroppen din?

Bibelen har (minst) fire måter å forholde seg til kroppen på:

 

1. Mange har heldigvis et ukomplisert forhold til kroppen sin. Men uansett skal vi lese Rom 12 med frimodighet:

Rom 12,1 Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

 

2. Det nye testamente har også sterke beskrivelser av kroppens svakheter. Kroppen sammenlignes med et skjørt telt:

2 Kor 5,1-9 For vi vet at om vårt jordiske hus, vårt telt, rives ned, så har vi i himmelen en bygning som er av Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender. 2 Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen som en overkledning. 3 For når vi er blitt kledd i den, blir vi ikke stående nakne. 4 Så lenge vi bor i det jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet. 5 Den som har gjort oss ferdige nettopp til dette, er Gud, for han har gitt oss Ånden som pant. 6 Derfor er vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at vi er borte fra Herren så lenge vi har hjemme i kroppen. 7 For vi lever i tro, uten å se. 8 Men vi er ved godt mot, og helst vil vi være borte fra kroppen og hjemme hos Herren. 9 Derfor setter vi vår ære i å være ham til glede, enten vi er hjemme eller borte.

 

2 Pet 1,13 Jeg mener det er riktig å holde dere våkne ved å minne dere om dette, så lenge jeg er i legemets telt.

 

3. Paulus knytter sammen sitt dødsmerkede legeme og sin svakhet overfor synden:

Rom 7,22-25 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i mine lemmer. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som virker i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg altså Guds lov med mitt sinn, men syndens lov slik jeg er av naturen.

 

4. "Jeg tror på legemets oppstandelse!"

Paulus' positive syn på kroppspleie som en åndelig gudstjeneste, kolliderte kraftig med samtidens syn på kroppen som noe mindreverdig og de åndelige tanker som det eneste høyverdige. Dette leder videre til bekjennelsen om legemets oppstandelse.

Fil 3,20-21 Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. 21 Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.

Forvandlingen skal skje helt konkret. 1 Kor 15 er det store oppstandelseskapitlet i Det nye testamente.

Men nå vil vel noen si: “Hvordan står de døde opp; hva slags legeme har de?” Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. Gud lar det så få den skikkelse som han ville, hvert enkelt slag får sin.

            Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd, er forgjengelig, men det som står opp, er uforgjengelig. Det blir sådd i vanære, men det står opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, men det står opp i kraft. Det blir sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp. 1 Kor 15,35-38 og 42-44

 

Våre kropper skal bli like virkelige som Jesu kropp, da han var stått opp fra de døde. Gud som skapte vårt første legeme, har arbeidstegningene i hodet. Han skal reise oss opp med herlighetslegemer, enten kroppen har ligget på kirkegården eller på havets bunn.

Skulle du ønske at du var med Josef av Arimatea da han la Jesus i graven?

Matt 27,57-60 Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. 58 Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert. 59 Josef tok Jesu kropp, svøpte den i et rent linklede 60 og la den i en ny grav, som var hogd ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk.

 

Kanskje ble Josef stående foran gravåpningen en stund, før han la ryggen til den store steinen og dyttet den på plass. Kanskje hadde han ønsket å få legge noe av seg selv i graven sammen med Jesus før han stengte den. Det var jo hans egen grav, beregnet på hans egen kropp.

            Hva har du som du ville lagt i graven med Jesus? Tenk på alt du trenger til den kroppen som en gang skal legges i graven, - alle tingene du gleder deg til å bli kvitt? Hva har du med deg og på deg som du gjerne skulle lagt i graven med det samme? Jeg for min del tenker på brillene mine, høreapparatene mine, pilleposen jeg har i brystlommen, - for ikke å snakke om nøklene mine, et permanent tegn på mistenksomhet og frykt for at noen skal ta det som er mitt. Hva ville du gjerne lagt i graven med det samme?

 

Jeg tror Petter Dass må ha levd seg inn i Josef av Arimateas situasjon:

Takk, Jesus, som mitt siste sted vil med din hvile pryde.

Jeg skal en god og hellig fred for din skyld engang nyte,

når man skal legge mine ben blant torv og sten, hvem tør min søvn da bryte?

 

Med deg skal da mitt legems mén i graven lukkes inne.

Jeg skal oppreises klar og ren, hver brist skal da forsvinne,

det gamle skal som røk forgå, jeg opp skal stå et bedre land å finne!

Petter Dass ca 1700. Norsk Salmebok nr 156

Men hvordan skal oppstandelsen bli?

Vårt eneste svar på dette spørsmålet er fortellingene om Jesu oppstandelse: Jesus kommer lys levende, han rusler i haven og møter sine gamle venner.

 

En dag skal han berge oss inn i paradisets have. Her er det ikke snakk om svevende ånder, men om mennesker. Vi bekjenner hver søndag vår tro på legemets oppstandelse. Grunnlaget for denne troen er beretningene om Jesu legemlige oppstandelse, og det som er åpenbart for oss i Det nye testamente. Jesus talte om at de som ligger i gravene skal kalles frem. (Joh 5,28-29) Så konkret er det å forstå, og så konkret kan vi tro det.

Kom og se den nye kroppen min!

Lukas forteller så levende om disiplenes trege tro, og om Jesu glede over å vise dem den nye kroppen sin. Det var om å gjøre for Jesus at disiplene skulle oppfatte hva slags beskaffenhet kroppen hans hadde, for de skulle jo være oppstandelsesvitner for oss. Legg merke til hvor konkrete beskrivelsene er!

Mens de talte om dette, stod Jesus midt iblant dem og sa: “Fred være med dere!” De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd. Men han sa til dem: “Hvorfor er dere forferdet, og hvorfor lar dere tvilen stige opp i dere? Se på mine hender og mine føtter; det er meg. Ta på meg og se! En ånd har da ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har.” Dermed viste han dem sine hender og føtter. Men enda kunne de ikke tro for bare glede og undring. Da spurte han: “Har dere noe å spise?” De gav ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på. Luk 24,36-43

 

Apostelen Johannes startet sitt første brev slik:

Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord. 1 Joh 1,1

 

Derfor var Jesus så opptatt av å vise disiplene den nye kroppen sin.

Et levende håp (1 Pet 1,3)

Jesu kropp etter oppstandelsen er vårt høyst levende håp, om det som en gang skal skje med oss. Jesu oppstandelse er et like levende håp som et levende barn i mors mave, - vi ser det ikke enda, men vi kjenner at det rører på seg.

 

Kanskje er kroppen ditt største problem? Kanskje vil den ikke lystre deg lenger, og du gruer for det neste du ikke skal klare mer. Påskedagen forkynner legemets oppstandelse spesielt til deg.

Skal vi kjenne hverandre igjen?

Et hovedord i troen på legemets oppstandelse er Fil 3,21:

Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten.

 

Igjen er det Jesu oppstandelse som er hovedsvaret. Jesus var gjenkjennelig, selv om det tok en stund før det gikk opp for Maria at det virkelig var ham. Først trodde hun at det var gartneren. Men da han sa navnet hennes var hun ikke i tvil lenger: "Jeg har sett Herren!"

            Slik skal vi kjenne hverandre igjen, - selv om vi ganske sikkert må utbryte: "Er det virkelig deg?! Du er ikke til å kjenne igjen! Du verden, som du har kommet deg!" Sånt er godt å høre, ikke sant! Dette må vi ikke gå glipp av. Og dette må vi ikke holde for oss selv!

 

Samtidig som Jesus hadde en kropp som vennene kunne ta i, hadde kroppen hans en beskaffenhet som vi antagelig ikke har eksempler på før oppstandelsen. Jesus kom inn gjennom stengte dører og han ble plutselig usynlig for dem. (Joh 20,19; Luk 24,31)

Det evige liv

Fil 1,21-25 For meg er livet Kristus og døden en vinning. 22 Men hvis det å bli i live betyr at jeg kan gjøre et arbeid som bærer frukt, da vet jeg ikke hva jeg skal velge. 23 Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. 24 Men å bli i live er mer nødvendig for deres skyld. 25 Det er jeg viss på, og derfor vet jeg at jeg skal leve og være hos dere alle og hjelpe dere til fremgang og glede i troen.

 

1 Joh 3,2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er.

Hvordan arter livet seg der?

a. Lovsang

Åp 7,9-17 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene. 10 Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet. 11 Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud 12 og sa: Amen. All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen. 13 En av de eldste tok da ordet og spurte meg: "Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?" 14 "Herre," svarte jeg, "du vet det." Da sa han til meg: "Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. 15 Derfor står de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. 16 De skal ikke lenger sulte eller tørste, solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete. 17 For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem og vise dem vei til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne."

b. Daglig liv i evigheten

Det blir nok ikke bare lovsang. Som i det første paradis, skal vi få lov å arbeide med alt som er godt og berikende, - men uten ugresset, som kom etter syndefallet. (1 Mos 3,18)

Åp 22,1-5 Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. 2 Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. 3 Det skal ikke lenger finnes noe som er under forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. 4 De skal se Guds åsyn, og hans navn skal være på deres panner. 5 Natt skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal herske i all evighet.

Åp 21,24-26 Folkene skal vandre i lyset fra byen, og kongene på jorden skal føre sine rikdommer inn i den. 25 Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for der er ingen natt. 26 Alt det dyrebare og verdifulle folkene har, skal de føre inn i den.

Ja, engang mine øyne skal se Kongen i hans prakt. Norsk Salmebok 863