Harald Kaasa Hammer
Bibeltime for Nøtterøy Y’s men Club
Teie kirke, mandag 26. mai 1997 kl 19.30
Treenigheten:
Synlige tegn for høytidene:
Kors - Krybbe - Kirke
Ånden som Guds utøvende kraft på jorden, - i skapelsen og i menigheten.
Mange føler at Den Hellige Ånd er en del av troen som blir så svevende. Gud Fader kan vi forestille oss, og Jesus kjenner jo alle mer eller mindre. Men dette med Den Hellige Ånd blir liksom så uklart. Dette er et problem som vi som forkynner og underviser må ta hovedansvaret for. Det er ikke Den Hellige Ånd som er vanskelig å forstå, han er tvert imot sendt oss for å opplyse og gi oss forstand. Så dere får stille oss som forkynner, til rette for de trosproblemene dere har med Den Hellige Ånd!
Det er godt at dere har valgt temaet “Jeg tror på Den Hellige Ånd” - og ikke “Hva er Den Hellige Ånd?”!
Treenighets-søndagen oppsummerer fest-halvåret, med jul og påske og pinse, - og er første søndag i menighetens halvår.
· I julen åpnet Gud, vår Skaper sitt farshjerte mot oss, og sendte sin enbårne Sønn.
· I påsken gikk Sønnen, Guds Sønn og vår bror, inn i sin frelsergjerning. Han døde for våre synder, og stod opp med seier over døden og djevelens makt.
· I pinsen ble Guds Hellige Ånd utgydt over disiplene. De som hadde fulgt Jesus, ble utrustet til å gi oss Det nye testamente. Vi som tar imot deres vitnesbyrd, utrustes til å bringe evangeliet, kjærligheten og rettferdigheten videre til nye mennesker og nye folkeslag.
Når vi bærer barn til dåpen, er det for å lukke dem inn i julen, påsken og pinsen. Vi døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vi lukker barna inn i den tro og virkelighet at Gud er deres allmektige Skaper og Far. Vi lukker barna inn i den tro og virkelighet at Jesus er deres bror og frelser og venn og Herre. Vi lukker barna inn i den tro og den virkelighet at Guds og Jesu egen Hellige Ånd er nær og levende og virksom i møte med hvert enkelt menneske. Han skaper det nye livet i dem, lukker dem inn i den troende menighet, utruster dem til tjeneste, og leder dem frem til det evige liv.
Den tredje trosartikkel beskriver Åndens handlingsprogram:
· En hellig, allmen kirke
· De helliges samfunn
· Syndenes forlatelse
· Legemets oppstandelse
· Det evige liv
Den Hellige Ånd gjør en gjerning inn i verden vi lever i, ved siden av eller gjennom kirken. Vi leser om dette i Joh 16,8-11:
8 Når Den Hellige Ånd kommer, skal han gå i rette med VERDEN og vise den hva som er synd, rett og dom, sa Jesus.
9 Synden er at de ikke tror på meg,
10 retten får jeg, fordi jeg går til Faderen så dere ikke lenger ser meg,
11 dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
Det er ikke helt enkelt å se logikken i Jesu forklaringer av synd og rett og dom. Derfor er det grunn til å være ekstra nysgjerrig. Her åpenbares sider ved tilværelsen, som vi ikke umiddelbart kan se eller forstå.
For oss enkeltmennesker er
· synd å ødelegge for andre,
· rett handler om mellommenneskelig rettferdighet,
· og dom er å trekke enkeltmennesket til ansvar for sine handlinger.
Det er et annet perspektiv når Ånden overbeviser verden om synd og rett og dom. Da gjelder det Jesu verdensomspennende betydning. Jesus er ikke bare er en besøkende i verden. Han kommer ikke fra en idealistisk menneskerettighetsdomsstol. Han kom til sitt eget!
· Derfor er verdens synd at den ikke gjenkjenner sin egen skaper og tar imot ham.
· Derfor er det avgjørende for retten i verden, at Jesus har tatt plass ved Faderens høyre hånd.
· Og dommen er at denne verdens fyrste er dømt av Gud. Djevelen kan ikke ødelegge Jesu herredømme, - selv om han ennå har et visst spillerom i verden. Jesus har all makt i himmel og på jord.
Ånden skal gå i rette med verden og overbevise, - ja det ordet som er brukt, betyr noe sånt som at han “skal slenge det avgjørende bevis på bordet”, så verden kan se hva som er synd og rett og dom. En dag skal Sannheten bli åpenbar for alle: Sannheten skal bli åpenbar både for de som har forkastet Sannheten og for dem som har tatt imot den:
Filipperne 2,9-11 Gud har høyt opphøyet Kristus Jesus og gitt ham navnet over alle navn, 10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, 11 og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!
Etter påske var frelsesverket fullført. Nå skulle apostlene bringe frelsen ut til alle folkeslag. Til et slikt oppdrag var det ikke nok med apostlenes vennskap og entusiasme. Det bibelske budskap er flott, - men menneskenaturen er svak, og tankebanene våre er altfor krokete til å romme sannheten. Det ville ikke være nok at Jesus ga apostlene erfaringer og undervisning, uansett hvor gode erfaringene og undervisningen måtte være.
Det er ikke slik at Jesus ga apostlene nok niste til at Kirken kunne klare seg i 2000 år. Apostlenes forkynnelse er ikke bare apostlenes tolkning av erfaringene de gjorde med Jesus, det er ikke en haug med gode argumenter til velvillig overveielse for verden.
“12 Ennå har jeg mye å si dere,” sa Jesus, “men dere kan ikke bære det nå. 13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.”
Dette ble oppfylt på pinsedagen, da de som hadde gått sammen med ham, fikk Den Hellige Ånd. Etter pinsedag kunne de gi oss et åndsopplyst erfaringsvitnesbyrd, det vi har fått i Det nye testamente. Det nye Testamente er en enhet av tre ting: apostlenes erfaringer med Jesus, den undervisning han ga dem, og den utrustning Jesus ga da han sendte dem Den Hellige Ånd.
Den Hellige Ånd ble altså utøst over apostlene på pinsedag, så de fikk lys over alle erfaringene de hadde med Jesus. Forandringen er ganske lett å merke. Det er stor forskjell på hvor feilende og selvopptatte apostlene var, mens de var under opplæring hos Jesus, - og hvor trygge deres vitnesbyrd ble etter pinsedagen. Apostlene hadde fått et nytt hjerte og en ny ånd. Vel hadde deres gamle hjerter ikke slått sine siste slag enda, det merker vi og det bekjenner de selv. Men de bar evangeliet som en kostelig skatt i skrøpelige kar, og denne skatten er apostlenes vitnesbyrd, Det nye testamente.
Gjennom 2000 år har Den Hellige Ånd gitt ordet en stemme, som gjør at ordet kommer fra en levende person, og blir en personlig henvendelse til oss som hører stemmen og ordene. Det nye testamente er ikke bare spennende 2000 år gamle manuskripter. Det nye testamente er ikke bare idéer vi kan lese om og oppdage, slik vi kan inspireres av Platons idéer. Det nye testamente er Jesu tale til hver av oss i dag, og til oss som menighet. Ånden gir ordet stemme, og adresserer Jesu ord inn i ditt øre og inn i ditt hjerte og inn i det innerste av din helt spesielle personlighet. Og Ånden adresserer Jesu ord til Nøtterøy menighet i dag, og lukker oss inn i det han er opptatt av.
1. Korinterbrev 12,1 Når det gjelder Åndens gaver, brødre, vil jeg ikke la være å gi dere kunnskap om dem. 2 Dere vet at da dere var hedninger, ble dere revet med til de stumme avgudene og dratt hit og dit. 3 Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd, kan si: "Forbannet er Jesus." Og ingen kan si: "Jesus er Herre" uten i Den Hellige Ånd. 4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. 5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. 6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn. 8 Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap. 9 Én får en særskilt trosgave ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd, 10 og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer, én får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale. 11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil. 12 Likesom legemet er ett, selv om det har mange lemmer, og alle lemmene danner ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. 13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle én Ånd å drikke. 27 Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer. 28 Gud satte i kirken først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester, styringsoppgaver, ulike slag av tungetale.
Den Hellige Ånds gjerning gjennom apostlene er helt spesiell. De skulle være vitner om Jesu oppstandelse for alle oss som lever etterpå. Vi må være varsomme med å alminneliggjøre alle løftene som Jesus ga til apostlene, f eks det Jesus sa til dem
“12 Ennå har jeg mye å si dere,” sa Jesus, “men dere kan ikke bære det nå. 13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.”
Vi har ikke apostlenes bakgrunn. Vi er ikke vitner om Jesu oppstandelse. Vi har ikke mottatt Jesu undervisning, og vi er ikke utrustet til å gi et apostolisk vitnesbyrd. Men Den Hellige Ånd virker i oss også, både gjennom det åndsbårne apostoliske vitnesbyrd i Det nye testamente, og direkte i menigheten og i våre hjerter.
Den Hellige Ånd er kommet for å oppfylle et løfte fra Det gamle testamentet:
Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres, og gi dere et kjøtthjerte i steden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem. (Esek 36,26-27)
Når Ånden gir et menneske et nytt hjerte, gir han en ny drivkraft til å tjene Gud og ha omsorg for våre medmennesker. Det er ikke et annet liv Ånden åpenbarer, enn det livet Gud hele tiden har villet at mennesker skal leve. Men han gir en ny drivkraft. Det er omtrent som overgangen fra lydighet til forelskelse. Før ble jeg disiplinert gjennom de ti bud, til å respektere andres hviledag og andres liv og ekteskap, eiendom og rykte. Men da jeg ble forelsket, var det akkurat de samme tingene jeg ville ta vare på: Jeg ønsker å verne min utkåretes hviledag og hennes liv og ekteskap, eiendom og rykte. Hvis forelskelsen i perioder gjør meg blind og selvopptatt, da må jeg hentes inn av lydigheten igjen, og fornyes i min kjærlighet.
Galaterne 5,19-23 Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier 21 og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven.5
Apostelgjerningene 2,16 Men her skjer det som profeten Joel talte om: 17 I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker. Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord, de unge menn skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. 18 Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utøse av min Ånd, og de skal tale profetisk.
Romerne 8,26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord. 27 Og Gud som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje.
Det går nesten ikke en dag uten at vi også støter på det tragiske og meningsløse ved menneskelivet. Da blir det dyrebart for oss at når Ånden skal be til Gud for oss, på områder hvor vi ikke finner ord å be med, så gjør han det i form av sukk. “Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord,” står det. Ånden lukker våre ordløse sukk, inn i sitt veldige stønn mot Gud.
Hører du det, du som akkurat nå merker at livet røyner på? Lytt til hvordan Åndens stønn runger gjennom verdensrommet, og lukker ditt sukk inn i seg, og bærer det frem for Gud!
Jesus stønnet i Mk 7,34 over den døvstummes skjebne og i Mk 8,12 over slekten som krevde tegn. Stenadso betyr å sukke eller stønne og finnes de to stedene i Mk + 1 Kor 5,2, Heb 13,17, Rom 8,23, og som systenadso i Rom 8,22 (eneste sted). Ordet henger sammen med stenos, som betyr smal, trang, og stenokjoreo som betyr å være i en trengt situasjon, og ha trengsel.
ss. 64-72.
Forbindelse til moral-prosjektet:
Vi trenger å gjenvinne det pnevmatologiske potensiale
i en trinitarisk teologi, for å motvirke sårbarhet overfor karismatiske
overdrivelser på den ene side, og på den annen side overfor ordnings- og
institusjonsløsninger. Her er fokus særlig på forholdet mellom pnevmatologi,
ekklesiologi og etikk.
Det
er kontinuitet mellom Ånden i frelsen og Ånden i skapelsen og den endelige
nyskapelse. Dette har betydning for etikk og kirkeforståelse, og for
forståelsen av moraltradisjonen.
Helligånden er den guddommelig overvinnelse av avstanden mellom Skaperen og det skapte. Ånden er Guds skaperpust, selve livsoppholdelsen. Mennesket lever av denne pusten, og dør når Gud trekker den tilbake. [Job 34,14 Dersom han bare tenkte på seg selv og tok sin ånd og sin livspust tilbake, 15 da ville hver levende skapning dø og mennesket bli til jord igjen.] Guds Ånd er både Livgiveren og livets gave.
Jesus åndet på disiplene, slik Gud åndet livets pust inn i Adam.
De ekstraordinære manifestasjoner skal tjene fellesskapet, ikke sette skille i menigheten. [Paulus fremhever å tale profetisk, altså til forstanden og med forstanden i st f i tunger.]
Paulus fremhever kjærligheten, ikke andre åndsmanifestasjoner som hovedsak og kjennetegn. Dermed gis det et etisk element som løser den åndelige troende ut av eksklusiviteten.