HKH

Harald Kaasa Hammer

Bibeltime i Svend Foyns bedehus i Tønsberg

Søndag 17 september 1995 kl 1900

HVORDAN BLE BIBELEN TIL?

Vår tids privilegium

Vår tids privilegium er at alle mennesker kan eie en bibel. Det er lett å glemme at dette er den moderne tids mulighet!

Når vi snakker om bibelen som en bok, bør vi huske på at det bare har eksistert bøker i 550 år. Johann Gutenberg 1397-1468 tysk gullsmed, boktrykkerkunstens far, trykket den første bok i 1445. Den første bibelen ble trykket i 1455. Før Gutenbergs tid ble hvert eksemplar av bibelen skrevet av for hånd.

La oss ta vare på dette privilegiet og klenodiet!

2. Timoteus 3,5 Jeg glemmer ikke din oppriktige tro. Denne tro bodde i din mormor Lois, og i din mor Eunike, og jeg er viss på at den også bor i deg. 2. Timoteus 3,14 Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om; du vet jo hvem du har lært det av. 15 Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg

visdom som leder til frelse

ved troen på Kristus Jesus. 16 Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi

opplæring og

tale til rette,

hjelpe på rett vei og

oppdra i rettferd.

17 Slik skal det menneske som hører Gud til,

settes i rett stand og bli

rustet til all god gjerning.

Johannes 14,23 Jesus svarte: "Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.

1. Når ble bibelen skrevet?

Bibelen levde på folkemunne lenge før noe ble nedskrevet. Fedre lærte sine barn ord for ord, og rundt tempelet var det en meget nøyaktig overleveringskultur (tradisjon). Vi regner at det først kom fart i nedskrivningen av gammeltestamentlige skrifter ca år 1000 før Kristus. Da var det gått 800 år siden Abraham levde og 200 år siden Moses levde

5. Mosebok 6,1 Dette er de bud, forskrifter og dommer som Herren deres Gud har pålagt meg å lære dere, og som dere skal leve etter i det landet dere er på vei til for å legge under dere. 2 Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever, og holde alle hans forskrifter og bud som jeg gir deg, både du og din sønn og din sønnesønn, så du kan få et langt liv. 3 Hør da, Israel! Legg vinn på å leve etter budene! Da skal det gå deg vel. Dere skal øke og bli tallrike i et land som flyter med melk og honning, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovt deg. 4 Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. 5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. 6 Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. 7 Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. 8 Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel. 9 Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.

5. Mosebok 6,20 Når din sønn siden spør deg hvordan det har seg med de bud, forskrifter og dommer som Herren vår Gud har gitt dere, 21 skal du svare: "Vi var treller hos farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.

2. Mosebok 12,26 Og når barna deres spør hva dette er for en skikk, 27 skal dere svare: Det er påskeoffer til Herren, fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne med ulykke, men sparte hjemmene våre." Da bøyde folket seg til jorden og tilbad.

Det gamle testamente omtales ofte i Det nye testamente som Skriftene, og forelå som bokruller i tempelet og synagogene på Jesu tid.

I det nye testamente er brevene fra apostlene sannsynligvis skrevet mellom år 51 (1 Tess) og år 70 (Judas brev), evangeliene er skrevet mellom ca år 60 og ca år 100. Johannesevangeliet er nok skrevet sist. Ca år 150 kan vi lese i en fortale til Lukasevangeliet: “Senere skrev Johannes, en av de tolv apostler, åpenbaringen på øya Patmos, og deretter evangeliet.”

2. Bibelen - et bibliotek

Bibelen består av 66 bøker, 39 i Det gamle testamente og 27 i Det nye testamente.

Det gamle testamente kan deles opp i tre hovedgrupper:

17 historiske bøker

5 mosebøker

Josva, Dommerne, Ruth

Samuelsbøkene, Kongebøkene, Krønikebøkene

Esra, Nehemja og Ester

5 poetiske bøker

Job, Salmene, Ordspråkene, Forkynneren og Høysangen

17 profetiske bøker

4 store profeter (Jesaja, Jeremia, Esekiel og Daniel)

12 små profeter

Klagesangene. Mye tyder på at boken er skrevet av Jeremia.

Det nye testamente kan deles i fire hovedgrupper:

4 biografiske bøker

De fire evangeliene

1 historisk bok

Apostlenes gjerninger

21 pedagogiske bøker

13 brev fra Paulus

Hebreerbrevet

Jakobs brev

2 brev fra Peter

3 brev fra Johannes

Judas brev

1 profetisk bok

Johannes’ Åpenbaring

3. Samling av skriftene i Det gamle testamente

De fleste skriftene i Det gamle testamente er på hebraisk, jødenes språk. Noen er på arameisk, som er en hebraisk dialekt. Skriftspråket har firkanttegn uten vokaler, og skrives fra høyre mot venstre. Senere er vokalene føyet til. (____À À__ ___À__ = I begynnelsen skapte Gud) Hebraisk er rekonstruert til et levende språk i Israel i dag.

Det gamle testamente omtales ofte i Det nye testamente som Skriftene, og forelå som bokruller i tempelet og synagogene på Jesu tid.

* Det finnes mange oversettelser av GT til andre språk. Den mest kjente er Septuaginta på gresk. Denne oversettelsen ble til i tiden 200 f Kr til 100 e Kr. Det er denne oversettelsen som stort sett siteres i NT.

* Den eldste komplette avskrift av GT er fra omkring 900 e Kr.

* Dødehavsrullene som ble funnet i 1949 i Qumran, har deler av alle GTs bøker unntatt Esters bok.

De apokryfiske skrifter

I enkelte eldre bibelutgaver var det tatt med 14 skrifter fra senjødedommens tid, altså fra de siste århundrene før Kristus. Luther skrev at dette er “bøker som ikke aktes like med den Hellige Skrift, men som dog er nyttige og gode å lese.”

4. Samling av de nytestamentlige skrifter

Skriftene i Det nye testamente er skrevet på gresk. Bokstavene er i slekt med vårt alfabet. (En arch hn o logoV = I begynnelsen var ordet) Gresk har vært et levende språk hele tiden, men dagens gresk har naturligvis utviklet seg fra det som ble talt den gangen.

Det ble tidlig et behov for å sortere ut hvilke skrifter som var apostoliske. Det eksisterte mange evangelieberetninger og brev rundt omkring i menighetene. En del av disse skriftene var spekulative omskrivninger som ble gitt navn etter en av apostlene for å gi innholdet autoritet. Disse skriftene ble kalt løgnskrifter (psevdepigrafier).

Allerede tidlig på 100-tallet finner vi oppregninger av bøkene som regnes som ekte. Mest kjent er et håndskrift fra omkring år 180 (funnet av bibliotekaren Muratori 1740) med oppregning og en kommentar om at skriftene som regnes med må ha apostolisk opphav. Omkring år 400 er det alminnelig enighet om omfanget av Det nye testamente. Origines, som døde omkring år 254, delte våre nå kjente nytestamentlige skrifter i to klasser: De erkjente og de omdiskuterte. De omdiskuterte var Hebr, 2. Pet, 2. og 3. Joh, Jak og Jud.

De nytestamentlige skriftene kalles apostoliske, og for at et skrift skulle godkjennes, måtte det oppfylle tre krav. Det snakkes om ‘den nytestamentlige kanon’ (kanon = rettesnor, prinsipp).

1. Det skulle være apostolisk, enten ved at apostelen hadde skrevet det selv, eller gjennom en sekretær.

2. Det skulle være allment utbredt og oppfattet som apostolisk i menighetene.

3. Det skulle ha ren lære, altså stå i forhold til de andre apostoliske skriftene.

Apostlene hadde et særlig oppdrag i frelseshistorien. De løftene Jesus ga dem, har sammenheng med deres oppdrag.

Apostelgjerningene 1,15 På den tid stod Peter fram blant brødrene, som var samlet; det var omkring hundre og tjue mennesker. Han sa: 16 "Brødre, det måtte gå i oppfyllelse, det skriftordet som Den Hellige Ånd talte gjennom David om Judas, han som viste vei for dem som grep Jesus. 21 Nå er det noen her som var sammen med oss hele den tid Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, 22 fra han ble døpt av Johannes og til den dag han ble tatt opp fra oss. En av disse menn må sammen med oss være vitne om hans oppstandelse."

Apostlene var valgt ut til å gå sammen med Jesus, ta imot hans ord og være vitne om hans oppstandelse. Apostlene ble utrustet spesielt for denne oppgaven.

Vi må være varsomme i forkynnelsen så vi ikke bruker ethvert løfte fra Jesus til "dere" som et løfte til kristne til enhver tid. Da reduserer vi Det nye testamente til å bli et eksempel på hvordan Gud åpenbarer sin vilje, i stedet for at det skal få stå som et enestående evangelium.

Johannes 16,12-13 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme.

Dette løftet gjaldt apostlene frem til de nytestamentlige skrifter var skrevet, og det er tvilsomt om vi skal ta det som et løfte til kristne til alle tider.

5. Hvorfor står det så mye grusomt i Det gamle testamente?

Det gamle testamente er en utvidet trosbekjennelse. De kristne trosbekjennelsene er oppregninger av hva Gud har gjort i historien. Tenk f eks på trosbekjennelsen som vi sier frem sammen i

gudstjenesten. Det går jo an å sette dato foran hvert ledd, ja til og med klokkeslett foran noen av dem. Et høydepunkt i Det gamle testamente og i jødenes tro, er den såkalte historiske trosbekjennelse:

5. Mosebok 26,5 For Herren din Guds åsyn skal du ta til orde og si: "Min far var en omflakkende arameer. Han drog ned til Egypt og holdt til der med en liten flokk. Der ble han til et stort og sterkt og tallrikt folk. 6 Men egypterne mishandlet og plaget oss og la hardt arbeid på oss. 7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte våre rop og så til oss i vår nød og møye og trengsel. 8 Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med store, skremmende gjerninger, med tegn og under. 9 Han førte oss til dette stedet og gav oss dette landet, et land som flyter med melk og honning. 10 Nå kommer jeg med førstegrøden av det jeg har avlet på den jorden du har gitt meg, Herre." Så skal du legge den ned for Herren din Guds åsyn, og du skal bøye deg og tilbe ham. 11 Du skal glede deg over alt det gode som Herren din Gud har gitt deg og ditt hus, både du og levittene og innflytterne som bor hos deg.

Det gamle testamente er en usminket historie om folkets svik og sviket hos de religiøse ledere og kongene. Det er med å styrke den historiske troverdigheten at Abraham og David beskrives også med sine svake sider.

Samtidig er det klart at Det gamle testamente vil vise forbindelsen mellom frafall og dom, både for at etterkommerne skal forstå hvorfor det er gått som det er gått, og fordi det skal være til skrekk og advarsel. Budene er ikke fjerne idealer som er umulige å leve etter. Gud har gitt budene til mennesker som lever etter syndefallet og som lever i en vond og vanskelig verden med mange fristelser. Det viser Det gamle testamente, og slik kalles mennesker til alle tider til lydighet mot Gud.

6. Er bibelen Guds ord

eller bare fromme menneskers tanker om Gud?

Det nye testamente er først og fremst apostlenes vitnesbyrd om hva de hørte og så og kunne ta og føle på mens de gikk sammen med Jesus.

1. Johannes brev 1,1 Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord.

Apostlene gir av og til klart til kjenne hvilke motiver de har for å ta med akkurat det de gjør når de forteller:

Lukas 1,1 Det er mange som har forsøkt å gi en fremstilling av det som har skjedd blant oss, 2 slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og Ordets tjenere. 3 Nå har jeg gått nøye gjennom alt fra begynnelsen av og har besluttet at jeg vil skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilus, 4 for at du skal forstå hvor pålitelig det er, det du er blitt undervist i.

Johannes 20,30 Jesus gjorde også mange andre tegn for disiplenes øyne, som det ikke er skrevet om i denne boken. 31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

1. Johannes brev 2,1 Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. 2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.

Apostlene var spesielt utrustet til å fortelle og forkynne det de hadde sett og hørt.

Noe av det samme leser vi om de som forkynte i den gamle pakt:

2. Peters brev 1,19 Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter. 20 Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. 21 For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud.

7. Bibelen på menighetens fang

Forkynnere og vitenskapsmenn er autoriteter for mange. Når disse kommer med ulike uttalelser om bibelen, er det lett å bli forvirret. Selvsagt kan oppstå misforståelser når den enkelte sitter alene med sin bibel, og når de som forstår bibelen likt, søker sammen og blir enige om deres felles måte å forstå bibelen på. Men det er en farlig umyndiggjøring dersom en overlater bibelen til ekspertene. Da kan ekspertene få en makt over tilhørerne som er farlig.

I Det nye testamente står det at Guds ord skal ha rikelig plass, at alle skal dele det, og at Guds Ånd skal utøses over alle.

Kolosserne 3,16 La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte.

Apostelgjerningene 2,17 I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker. Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord, de unge menn skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. 18 Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utøse av min Ånd, og de skal tale profetisk.

Det bør være en samtale mellom eksperter og alminnelige bibellesere om det de leser.

Apostelgjerningene 17,11 Jødene der (i Berøa) var mer høysinnet enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om det stemte.

Bibelleseren må lytte etter om det er bibelens ord de hører, og særlig være på vakt når de serveres gode grunner til å se bort fra ting de kan lese i bibelen.

Likevel er det ikke så enkelt at en bare kan erklære at hvert ord i bibelen er gyldig til evig tid.

1. Vi må skille mellom beskrivelser og bestemmelser. Selv om det står at de kristne møttes den første dag i uken, kan ikke det brukes som et bud som kristne må følge. Likevel kan det være et godt eksempel.

2. Vi må skille mellom bestemmelser og konkretiseringer. Det er en bestemmelse at kristne skal slutte å lyve (Ef 4,25). Men påbudet om at kvinner skal ha slør når de ber, er en konkretisering av respekt for englene og kvinnens ære (1 Kor 11, 5 og 10-15). I Norge i dag viser vi respekt ved at kvinner ikke går i bikini til gudstjeneste, og ved at mannen tar av hatten før han går inn i kirkerommet.

3. Bibelen taler om en gammel og en ny pakt. Det betyr at den gamle pakt er satt ut av kraft.

Populære bortforklaringer

“Vi lever ikke etter bibelen uansett. Hva med slaveriet for eksempel?” Denne tankegangen er brukt til å redusere vår nærhet til bibelordet. Det er en myte at Det nye testamente godkjenner slaveriet. Slavehandlere regnes blant de verste syndere:

1. Timoteus 1,9 Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere, folk uten respekt for det hellige, verdslige, slike som slår sin far eller mor, mordere, 10 menn som driver hor eller har utuktig omgang med menn, for slavehandlere, løgnere og dem som sverger falskt, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære.

Paulus bruker ordene trell/fri som beskrivelse av livet før og etter frelsen.

Galaterne 5,1 Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.

Slaveriet den gangen var en negativ måte å behandle mennesker på, men vi i vår tid har nok lett for å forstå alt slaveri som like ille som negerslaveriet. Det norske ordet frelse betyr faktisk det som skjer når en slave blir fri (fri hals). Men ellers forutsetter Paulus og Peter at det går an å tjene Gud med sitt arbeid, også om en er slave.

Efeserne 6,8 Dere vet at enhver skal få lønn av Herren for det gode han gjør, enten han er fri eller slave.

Kolosserne 3,22 Dere slaver skal adlyde deres jordiske herrer i alle ting. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men adlyd dem av et oppriktig hjerte og i frykt for Herren. 4,1 Dere som er herrer over slaver, skal behandle dem rett og rettferdig, for dere vet at også dere har en herre i himmelen.

1. Peters brev 2,18 Dere tjenestefolk skal underordne dere under deres herrer og vise dem all respekt ─ ikke bare de gode og vennlige, men også de urimelige.

Men Paulus oppfordrer til å bruke muligheten til å bli fri, hvis den byr seg:

1. Korinterbrev 7,21 Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det.

8. Er alt som står i Det gamle testamente forpliktende for oss? Hva med dødsstraff og flerkoneri?

Dette er et ubehagelig spørsmål for mange. De kjenner hele spørsmålsstillingen truende. Samtidig er vi nødt til å ta spørsmålet på alvor, ellers er det fort at både vi selv og de vi forkynner for, blir vippet av pinnen. F eks når en av de som har åpnet døren for homofil praksis sier: "Er f.eks. en aktiv KrF-politiker som Sissel Lagarhus villig til å fastholde bibelordet, og gå ut med som et bibelsk fundert partiprogram at homofile handlinger mellom menn skal straffes med døden?" (Biskop Sigurd Osberg i Tønsbergs Blad 17.11.92)

Slike innspill må vi kunne svare på! Det er oss selv å takke at vi får slike innspill. Vi har altfor lettvint forkynt at hele bibelen er forpliktende for oss. Slik forkynnelse er basert på at tilhørerne ikke har lest særlig nøye i Det gamle testamente! Det står jo svart på hvitt i 3 Mos 20,13 at menn som ligger med menn skal dø.

I gammeltestamentlig tid hadde menn flere koner, men ekteskapsinngåelsen og forpliktelsene var like velordnet med hver av dem. I nytestamentlig tid er flerkoneriet borte, uten at det er tatt et oppgjør med det. Dette gir misjonen en interessant bakgrunn for møtet med flerkoneri i andre kulturer.

Jeg skal nevne noen punkter som kan være utgangspunkt for hvordan vi kan veilede om å lese Det gamle testamente:

1. Den gamle pakt er avløst av den nye pakt.

Hebreerne 8,13, 9,1 og 10 Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Men det som holder på å bli gammelt og foreldet, vil snart være borte. Også den første pakt hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom. Likesom reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter, som gjelder inntil den tid da alt skulle settes i den rette skikk. (Se også Heb 7,8 og 8,6-7)

2. Det er ikke meningen at alle skal bli jøder.

Gal 5,2-3 Jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus gagne dere det minste. Jeg erklærer igjen at enhver som lar seg omskjære, er forpliktet til å holde hele loven.

3. De bud i GT som er bekreftet i NT er gyldige for de kristne.

4. Lovene som jødefolket trengte for sin spesielle oppgave, gjelder altså ikke for oss. Men Det gamle testamente er fremdeles en kilde til å bli nærmere kjent med Gud, hans mål med historien, hans kjærlighet og krav om rettferdighet. Vi finner også hjelp til å be, og personbeskrivelser som vi kan kjenne oss igjen i.

Et eksempel: Spiseforskriftene i Det gamle testamente er som et 50-skilt som er gjenglemt på en motorvei etter en reparasjon. (Arne Christian Halseth)

9. Finnes det feil i Bibelen?

Bibelen er skrevet ned over periode på mer enn 1000 år, og hendelsene som beskrives går i hvert fall enda 1000 år tilbake. I mange tilfelle handler flere skrifter om den samme tiden. Samuelsbøkene, Kongebøkene og Krønikebøkene har mange paralleller. De fire evangeliene er parallelle. Apostlenes gjerninger og brevene er fra samme tidsrom. Det er ikke vanskelig å finne uoverensstemmelser innbyrdes mellom skriftene, og heller ikke vanskelig å finne uoverensstemmelser med det som andre historiske kilder fra samme tid beskriver. Likevel er det allmenn historisk enighet om at det ikke finnes noe annen skriftsamling fra denne tiden som er så godt historisk bevitnet.

Et eksempel er at kong Herodes døde år 4 før Kristus. Hvordan kunne han da forfølge Jesusbarnet i Betlehem? Dette er enkelt å svare på. På 400-tallet ga paven en munk i oppdrag å lage en kalender. Han bommet på Jesu fødsel med omtrent 6 år. Dette er det i dag alminnelig enighet om, men det er altfor komplisert å endre tidsregningen i hele verden.

Et eksempel på indre uoverensstemmelser mellom skriftene er helbredelsen av blinde ved Jeriko:

Lukas 18,35 Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.

Markus 10,46 De kom til Jeriko, og da han drog ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han hette Bartimeus, sønn av Timeus. 29 De drog ut av Jeriko, og mye folk fulgte ham.

Matteus 20,29 De dro ut av Jeriko, og mye folk fulgte ham. 30 Ved veien satt to blinde, og da de fikk høre at Jesus gikk forbi, ropte de: "Herre, du Davids sønn, miskunn deg over oss!"

Nå kan vi selvsagt tenke oss at tre helt like tildragelser skjedde: Ved inngangen til Jeriko helbredet Jesus en blind mann. Ved utgangen helbreder han først Bartimeus, og litt lenger borte to blinde. Ellers er beretningene like, med den/de blinde som roper, folkemengden som hysjer på dem osv.

Noen blir urolige når de blir klar over slike uoverensstemmelser. Historikere reagerer motsatt: Her er det tydelig tre forskjellige vitner som forteller om samme historie, altså er det tre ganger så sikkert at det foregikk en helbredelse ved Jeriko. Dette er et synspunkt som kan være til hjelp for den som begynner å tvile på bibelen.

10. Historisk bibelbelysning

I de siste to hundre år har bibelarbeidet vært preget av den såkalte historisk-kritiske forskning. Man har brukt utenombibelske kilder til å belyse tekstene. Men mange har også gått videre til å kritisere tekstene ut fra det man vet om samtiden. En har altså villet skille ut deler av bibelteksten som en mener må ha mindre autoritet, fordi det er preget av den tiden det ble skrevet.

a. Sannhet eller skryt?

Et eksempel er funn av heltedikt fra bibelsk tid, som roser enkelte personer opp i skyene ved å fortelle helt fantastiske historier om dem. Noen vil derfor forstå undrene som overdrivende hyllest til Jesus, og at de dermed ikke skal tas bokstavelig.

b. Konstruert historie

Av og til kan en møte temmelig tendensiøs bruk av såkalt historisk bakgrunn. I debatten om kvinnelige prester, er det sagt at kvinnelige religiøse ledere ville vært uhørt både blant hedninger på den tiden, og en unødig provokasjon av jødene. På avstand høres kanskje dette logisk ut. Når det gjelder hva hedningene i Korint var vant med, viser forskning at der vrimlet det av kvinnelige tempeltjenere. I enkelte kretser ble kvinner regnet som religiøst mer høyerestående enn menn. Når det gjelder jødene, finnes mange fremstående kvinner i jødenes historie, men i nytestamentlig tid hadde nok kvinnene liten plass i det offentlige liv. Likevel er det vanskelig å se at dette skulle være et argument for at Paulus skriver det han skriver. Paulus virker ikke som han er særlig redd for hva jødene skal mene når han skriver galaterbrevet. Det er i denne sammenheng interessant å legge merke til hvor langt Paulus går i seksuell likestilling mellom menn og kvinner:

1. Korinterbrev 7,3 Både mann og kone skal gi den andre det de skylder hverandre. 4 Det er ikke konen selv, men mannen som rår over hennes kropp. Like ens rår ikke mannen selv, men konen over hans kropp. 5 Dere skal ikke nekte hverandre samliv.

Man bør være svært varsom med konstruere historiske argumenter!

c. Hjelp til å forstå

Historiske opplysninger kan være svært nyttige til å forstå bakgrunnen for skriftord som ellers er vanskelige å forstå. F eks:

1. Timoteus 2,14 Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet. 15 Men hun skal bli frelst, igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg.

Når vi får høre at i den greske religion var kvinner regnet som religiøst høyerestående enn menn, og særlig de som var jomfruer, så blir disse ordene av Paulus et korrektiv. Det er ikke mannen som

gjør kvinnen uren. Hun har også sitt ansvar i syndefallet. Det å føde barn diskvalifiserer ikke kvinnen for frelsen, - hun skal komme frelst gjennom barnefødselen, så sant hun ellers lever som alle andre kristne skal leve.

Det er berikende å kjenne bakgrunnen for bibelen i geografi, kultur, historie og politikk. Det gir dypere forståelse av det en hører og leser, og gir mange muligheter til gjenkjennelse, f eks:

d. Verdien av å kjenne mottageren for bibelskriftet

LUKAS - skrevet for å underbygge troen med fakta

JOHANNES - prekensamling for å gi tro og liv

MARKUS - lærebok for de som skal døpes

GALATERBREVET - til de som mener gjerninger betyr mer enn tro

JAKOBS BREV -til dem som mener troen fritar dem for gjerninger

HEBREERBREVET - til 2.-generasjons kristne som står i fare for å falle fra

1 KORINTERBREV - til en menighet som er opptatt av nådegavene, men er svake i etikken

2. KORINTERBREV - til en menighet hvor Paulus er blitt baktalt

TIMOTEUSBREVENE - til en svak menighetsleder med solid bakgrunn

JUDAS BREV - til noen som tror Gud tåler hva som helst

TESSALONIKERBREVENE - til de som venter Jesu gjenkomst og lar alt skure

JOHANNESBREVENE - fordypelse i Guds kjærlighet, og vaktsomhet mot forvrengt lære