Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Bibeltimeserie i Misjonssalen, Misjonssambandet i Tønsberg okt-des 2005
|
20. okt: Jeg forsaker og tror, og strekker meg ut mot hele treenigheten 4. nov: Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn 18. nov: Jeg er korsfestet med Kristus og Kristus lever i meg 2. des: Lev et liv i Ånden |
(Ledelse: Kåre Sanna)
Dagens tema berører oss. Temaet berører oss som er Guds barn.
Første trosartikkel starter med
«Vi tror på Gud Fader». «Vi» stiller oss i posisjon sammen med hverandre, og
«Fader» stiller oss i posisjon som barn i forhold til vår himmelske Far. Og så
sier vi at «vi tror» - det betyr at vi tror sammen. Troen er en felles
aktivitet som vi holder på med.
I de siste 50 årene har det
vært diskutert om vi kan fortsette å snakke om Gud som far. Det er så mange som
har negative opplevelser med sine jordiske fedre, og minnet om alle disse
opplevelsene settes i gang hvis Gud kalles far. Hva gjør vi med det?
Første trosartikkel berører vår livsforståelse, vår livstolkning. Hvordan forstår vi verden rundt oss, og hvordan forstår vi oss selv i denne verden?
Første trosartikkel berører også dype livsspørsmål omkring Gud og hans forhold til verden etter syndefallet. Hva skal vi tro om allmakt, allvitenhet og allestedsnærværelse? Og hvorfor stanser han ikke det onde?
Ef 5,1 Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.
Ef 3,12-21 I Kristus Jesus har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit. 13 Derfor ber jeg dere: Mist ikke motet fordi jeg må lide for deres skyld. Det er jo en ære for dere! 14 Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, 15 han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord. 16 Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, 17 så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. 18 Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, 19 ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. 20 Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, 21 ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amen.
1 Mos 1,27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.
Dette gir alle mennesker verdi!
Jak 3,9 Med tungen lovpriser vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde; 10 fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine brødre!
Dette
gjelder også mitt forhold til meg selv, min selvfølelse. Når jeg ser meg i
speilet om morgenen, ser jeg et menneske som Gud har skapt med omtanke. Han har
gitt meg ti fingeravtrykk som er helt enestående blant alle 60 milliarder
fingeravtrykk på jorden! Han har skapt meg med evner, muligheter og
begrensninger.
Men
Moses sa til Herren: «Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann,
verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener; jeg har
vanskelig for å tale og uttrykke meg.» Da sa Herren: «Hvem er det som har gitt
mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det
ikke jeg, Herren?» 2 Mos 4,10-11. Les også Luk 12,7; Rom 9,20; Rom 12,3
· Rom 8,29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han skulle være den førstefødte blant mange søsken.
· 2 Kor 3,18 Og alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd.
· 2 Kor 4,4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.
· Kol 3,9-10 Og lyv ikke for hverandre! For dere har lagt av det gamle menneske og dets gjerninger 10 og kledd dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.
· 1 Joh 3,2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er.
· Gal 4,19 Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere!
· Matt 5,44-45 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, 45 så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.
· Joh 8,39 «Vår far er Abraham,» sa de. Jesus svarte: «Var dere Abrahams barn, gjorde dere som Abraham.»
· Ef 4,23-25 og 32 og 5,1 Dere må bli fornyet i sjel og sinn 24 og kle dere i det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten. 25 Legg derfor av løgnen! Tal sant, hver med sin neste, for vi er jo hverandres lemmer. 32 Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus. 5,1 Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.
I nyere sjelesorgarbeid er en opptatt av hvilken betydning foreldreopplevelsene påvirker gudsbildet hos barna. En amerikansk psykiater som heter Rizzuto, sier at gudsbildet er noe som barn bruker som et stabiliserende hjelpemiddel gjennom sin utvikling mellom skuffelser og tillitserfaringer. Donald Winnicott (1896-1971) sammenligner gudsbildet med en sutteklut.
Ana-Maria Rizzuto: The Birth
of the living God - A Psychoanalytic Study, Chicago 1979
D. W. Winnicott: Artikler i
Playing and Reality, Penguin Books, England 1986
Når vi kaller Gud «Far», er ikke det fordi mennesker har funnet et bilde fra vår verden som vi synes kan passe på Gud for slik å gjøre ham mer forståelig for hverandre. Tvert imot. Det er Gud «som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord». (Ef 3,15) Gud er ikke «et bilde formet av menneskers tanke» (Apg 17,29).
Forfatteren Sigrid Undset har en gang sagt at det er foreldres første plikt å fortjene sine barns respekt. Fedre har ansvar for å gi barna gode følelser for ordet far slik at de fornemmer noe godt når Jesus inviterer til å kalle på vår himmelske Far. Mange får ødelagt de gode farsfølelsene; kanskje er familiens far fjern, hard og autoritær, eller han trekker seg unna når det er mest bruk for ham.
Skal vi slutte å kalle Gud for Far for å unngå uheldige assosiasjoner? Nei! Hvis noen har mistet sin jordiske far, da trenger de desto mer den himmelske Far. Gud kan bygge opp igjen en god farsfølelse. Slik kan han bryte det negative mønsteret i familien, og slik kan barna gi et godt farsbilde videre til neste generasjon. De aller siste versene i Det gamle testamente lyder slik:
Mal 4,5-6 Se jeg sender profeten Elia til dere.
... Han skal vende fedrenes hjerter til
barna og barnas hjerter til fedrene. Se også Luk 1,17
Gud Fader er et korrektiv til menneskers farsbilde.
Luk 11,11-13 Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han ber om en fisk, 12 eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? 13 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!
Hvis vi leser avsnittene hvor Gud kalles Fader, får vi et variert «kjønnsrollemønster»:
· han legger planer og velger ut:
1 Pet 1, 2 de som er utvalgt slik
Gud Fader forut hadde bestemt, og ved Ånden innviet til lydighet og til å bli
renset ved Jesu Kristi blod.
· han gir sine barn nåde, miskunn og fred, kjærlighet og tro:
1 Tim 1, 2 Nåde, miskunn og fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!
· han styrker barna sine i det indre menneske:
Ef 3, 14-16 Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, 15 han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord. 16 Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd,
· han vil ikke at noen av de små skal gå fortapt:
Matt 18, 14 Slik vil heller ikke
den himmelske Far at en eneste av disse små skal gå tapt.
· han holder Sønnen i sin favn:
Joh 1, 18 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i
Faderens favn, han har vist oss hvem han er.
Ef 1, 17.20 Herlighetens Far …reiste Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen.
· han elsker og bevarer:
Jud 1, 1 Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror, hilser de kalte, de som er elsket av Gud Fader og bevart for Jesus Kristus.
· han er et forbilde for sine barn:
Matt 5, 44-45 Men jeg sier dere:
Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater
dere, og be for dem som forfølger dere,
så dere kan være barn av deres
Far i himmelen.
Matt 5, 48 Vær da fullkomne, slik
som deres himmelske Far er fullkommen.
Ef 5, 1 Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.
· han er streng mot den som ikke vil tilgi sin bror:
Matt 18, 35 Slik skal også min himmelske Far gjøre
med hver og en av dere som ikke helhjertet tilgir sin bror.
· han gir ære og herlighet til sin Sønn, og omtaler ham med stolthet, kjærlighet og velbehag:
2 Pet 1, 17 For han fikk ære og
herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste herlighet:
«Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.»
Forholdet mellom far og barn på jorden skal være en
avbildning av forholdet mellom den himmelske Far og Sønnen hans. Faren til den
bortkomne sønn i Luk 15,11-24 vil for alltid stå som et lysende eksempel på en
fars barmhjertige lengsel etter et barn som har rotet til livet sitt.
Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den
oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje. Ef 6, 4
Les også 1 Mos 1,27; Joh 1,18; Joh 17,21-22; Heb 2,11-13
Ett sted settes Gud på linje med jordiske fedre:
Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. Salme 103,13. Se også Matt 7,11
En gang Jesus var på fjellet med noen disipler, lød det en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i!» (Matt 17,5) Mange drømmer hele livet om å høre slike ord fra sin far: å oppleve en far som ser på sitt barn med sprekkeferdig stolthet, inderlig kjærlighet og glad tilfredshet.
1.
Finner du likhetstrekk mellom dine følelser for din jordiske far og dine
følelser for Gud?
2.
Har slektninger eller ledere i menigheten gitt deg gode farsbilder?
3.
Hvordan kan vi bevare Fadervår som en god bønn, selv om vi har dårlige erfaringer
med våre fedre?
4.
Hvis du i et lynglimt kan se den bortkomne sønns fars ansikt, da har du sett
Gud. (Johannes Møllehave)
5.
Ta tid til å leve deg inn i teksten om den bortkomne sønn, og betrakt faren og
sønnen.
Noen få steder i Det gamle testamente kalles Gud far, og som regel knyttes det til at han er skaper. I Det nye testamente er Far et fortrolig ord for dem som Jesus har gjort til Guds barn. Gud er alle menneskers skaper, men de som Jesus har fått frelse, kan komme til skaperen og kalle ham Far.
· Har vi ikke alle samme far, den ene Gud som har skapt oss? Hvorfor er vi da troløse mot hverandre og vanhelliger våre fedres pakt? Mal 2,10
· Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn. Joh 1,12. Les også Joh 14,6; Rom 8,15
· Gal 4,6 Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper «Abba, Far!»
· Ef 3,15 han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord.
· Hebr 12,7 At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far?
Bibelen
innledes med en vakker, finslipt og majestetisk forkynnelse av Skaperen og hans
skaperverk. En høy himmel og en fruktbar jord, dyr og fugler og fisker, og
mennesket, mann og kvinne - en fantastisk variasjonsglede og skaperglede. Og
Ånden og Sønnen var med. Skaperen frydet seg over det han har skapt og nøt å
vandre midt i verden.
Da hørte de Herren Gud som vandret
i hagen i den svale kveldsvinden. 1 Mos 3,8. Les også Fork 3,11; 1 Mos 1,2;
Ordspr 8,22-31; Joh 1,1-4
Skapertroen
gjør det trygt å ferdes i hans skaperverk. Vi kan ikke finne et punkt i
skaperverket som ikke er hans verk og under hans herredømme. På denne jorden og
under hans himmel, er vi kalt til å være hans medarbeidere og ta vare på jorden
med omtanke, respekt og skaperglede.
Slik Gud gledet seg over
skaperverket sitt, kan vi glede oss over de rause omgivelsene Gud har gitt oss,
over det skapelsens under vi selv er, og over den gave han har gitt oss i hvert
av våre medmennesker. Naturen er en uuttømmelig kilde til lovsang og takk.
Les mer om dette i 1 Mos 2,15; Salme 139,1-6; Salme 8; Joh 1,3; Kol
1,15-17; Hebr 1,3
Da menneskene valgte å lytte til djevelens fristelser i
stedet for å leve innenfor Guds gode livsrammer, fikk det katastrofale følger
med endringer i livsvilkårene i verden.
De første endringene var at menneskene begynte å føle skam, og begynte å skylde på hverandre. Slik begynte de å betrakte seg som ofre for andres handlinger, i stedet for å stå oppreist og ta ansvar sine liv og sine valg.
De neste endringene var det Gud som innførte. Han la domstegn inn i naturen og mellom menneskene, han stengte veien til livets tre og begrenset menneskenes levetid.
Gud utsatte den endelige dom til han hadde gjennomført sin redningsplan.
Når vi prøver å forstå verden og oss selv, må vi ta i betraktning at vi preges av syndefallets konsekvenser, men også at Gud fortsetter å skape og at han fører frem sin frelsesplan i verden. Den nåværende himmel og jord skal forgå, og så skal han skape en ny himmel og en ny jord, hvor det råder rettferdighet.
Les 1 Mos
3; 1 Mos 6,3; Salme 90,10; Matt 24,14; Apg 17,24-31; Rom 5,12; Rom 8,20-23; 2
Pet 3,10-13
Gud er en gåte for mange menneskers tanker: Er han allmektig? Er alt som skjer forutbestemt? Hvorfor stanser han ikke det onde? Har Gud trukket seg bort fra denne verden etter syndefallet? Hvilken rolle spiller han?
Skapelsen er ikke bare noe Gud satte i gang, og deretter trakk seg tilbake fra. Han er den som gir livet hvert sekund. Dette gjelder også etter syndefallet. Vi kunne ikke leve et minutt uten ham.
Job 33,4 Det er Guds Ånd som har skapt meg, Den Allmektiges ånde holder meg i live.
Dersom han bare tenkte på seg selv og tok sin ånd og sin livspust
tilbake, da ville hver levende skapning dø og mennesket bli til jord igjen. Job
34,14-15; Les også Job 10,9-12; Salme 90,3; Salme 104,29; Jes 42,5; Apg 17,25
Skapelsen
gjør Gud så nær at hver gang jeg trekker pusten, er det et tegn på Guds nærvær
i mitt liv. Men samtidig gjør det Gud så stor. Han bærer hele kosmos med sitt
skaperord. Han holder denne splintrede verden sammen. Han har milliarder hensyn
å ta. Derfor kan vi ikke vente å forstå alt han gjør.
Han er den skjulte Gud. Men Sønnen har vist oss hvem han er.
Les
mer om dette i 1 Mos 2,7; Jes 45,15; Salme 8,4-10; Fork 12,7; Joh 1,18; Heb 1,3
Se Norsk Salmebok 855: Tenk når engang er løst hver jordisk gåte,
besvart hvert "hvorfor" som jeg grunnet på! Tenk når jeg da får se
Guds handlemåte, når jeg hans skjulte vei skal klart forstå!
Der er vanlig å si at Gud er allmektig, allvitende og allestedsnærværende. Men hva mener vi med det? Betyr allmakt at alt som skjer er planlagt av Gud? Betyr allvitenhet at Gud på forhånd vet hva som vil skje? Og mange spør: Hvor er min frie vilje hvis Gud vet hva jeg kommer til å velge?
Her beveger vi oss ved grensene til hva vi kan begripe. Gud ser og vet alt. Men Guds allvitenhet står ikke som en motsetning til vår evne til å velge eller til vårt ansvar for valgene vi gjør. Gud har all makt til å gripe inn når og hvor han vil, men han gir oss spillerom til å velge hans vei eller vår egen vei.
Snart truer jeg et folk og rike med å rykke opp og
rive ned og legge øde. Men dersom
det folket jeg har truet, vender om fra sin ondskap, da endrer jeg mitt forsett
og sparer det for det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det. Snart lover jeg et folk og rike at
jeg vil bygge og plante. Men dersom
de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da endrer jeg
mitt forsett, så jeg ikke sender det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot folket.
Jer 18,7-10. Les også Joel 2,13-14; Åp 3,20
«Bukten
og begge endene» er et flott uttrykk for Guds allmakt. Vi kan tenke oss tiden
som en snor med en begynnelse og en slutt, og der historiens mange buktninger
befinner seg imellom dem. Gud har herredømme over begge endene og over tiden
som ligger imellom. Han har riktignok gitt en betydelig slakk i snoren ved å gi
mennesker ansvar og vilje, og ved å utsette oppgjøret med djevelens bedrag og
menneskers synd. Men det er hele tiden han som har overherredømmet, og det er
han som setter sluttstrek for historien. En dag skal han stramme inn snoren og
stille både djevelen og hvert menneske til ansvar.
Les
mer om dette i 1 Mos 3,9-19
Noen
forklarer verdenshistorien og menneskelivet som en slagmark hvor to makter
kjemper om herredømmet: lys og mørke, livskrefter og dødskrefter, sannhet og
løgn. Snart har den ene overtaket og snart den andre. Slik blir mennesket et
mer eller mindre hjelpeløst og ansvarsløst offer i kampen.
Trosbekjennelsen bryter med en
slik verdensforståelse. Vi bekjenner Guds allmakt og menneskers ansvar: Jeg
tror på den allmektige, og jeg tror at Jesus skal komme igjen og trekke levende
og døde til ansvar for sine liv.
Les
mer om dette i Job 1,12; 1 Kor 15,24; Jud 6; Åp 20,2
Flere steder i Det nye testamente leser vi om Guds forutbestemmelse. Mange i vår del av verden opplever dette som noe truende, en skjebnebestemmelse. Men de første kristne opplevde tydeligvis ordene om forutbestemmelse som en trøst for troen.
Kanskje oppfatter vi noe annet enn de første kristne fordi vi er preget av alle horoskopene, av stjernetegn og skjebnebestemmelse. I Bibelen er det ikke plass til skjebnetro. Stjernene er skapt av Gud, og de har ingen skjebnemakt.
Forutbestemmelse i Bibelen betyr ikke skjebnemakt, men at Gud planlegger hvert enkelt menneskes frelse. Vi har frihet til å si ja eller nei til det Gud har planlagt for oss. Og så kan Gud endre sine planer etter våre valg.
Les mer om dette i 1 Mos 1,1-5 og 14-19; 2 Krøn 33,6; Jer 18,1-12; Joh 6,37 og 44; Apg 16,16-18; Ef 1,5; 1 Tess 1,4-5; 1 Pet 1,2
Dette spørsmålet gnager og sliter på troen for mange. Det finnes ikke noe lettvint svar på dette. Det tilhører de gåter som mennesket må leve med. Men en dag skal Gud ta et oppgjør med all ondskap. Da skal vår rettferdighetssans få sin bekreftelse. Noe av hemmeligheten er at Gud ønsker å frelse de onde før han setter sluttstrek for det onde.
Les mer om dette i Mal 3,14-4,3; Fork 8,11-13; Joh 11,37; 2 Pet 3,9 og 13-15
Vi kunne vel ønske at Gud oftere hadde brukt sin makt til å gripe inn i verdenshistorien. Det er et eldgammelt ønske. En dag skal vi forstå ham.
Les Salme 33,10; Salme 35,1-2 og 17 og 22-23; 1 Kor 13,12
LYSARK: En treenig tro
Ikke
bibelsk ord, men godt grunnlag for ordet i Bibelen.
Matt 28,19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere
døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn
Ordet
treenig sier at Gud er én og samtidig tre. Når vi nærmer oss treenigheten, beveger vi oss
nærmere Gud og blir mer kjent med ham. Vi strekker oss ut mot Faderen og Sønnen
og Ånden. Ordet treenighet står ikke i Bibelen, men det er god hjelp i ordet
når vi skal bli kjent med Gud. Vi snakker vi om én Gud og tre personer:
Faderen, Sønnen og Ånden.
Treenighet
er et godt ord. Ordet gjør troen litt klarere, men det forklarer ikke alt. Vi
får ikke alt til å gå opp rent logisk, hvordan Gud kan være én og samtidig tre,
treenighet og trefoldighet. Selv om vi ikke kan forstå ordet treenighet til
bunns, kan vi bli beriket av det. Ordet åpner for undring og tilbedelse.
Dere
som er utvalgt slik Gud Fader forut
hadde bestemt, og ved Ånden innviet
til lydighet og til å bli renset ved Jesu
Kristi blod, måtte dere få nåde og fred i rikt mål! 1 Pet 1,2. Les også 2 Kor
13,13
Se
også Norsk Salmebok 139,5 og 305,1 og 612,4 og 639,3
Vi må holde treenigheten sammen; slik beholder vi
enheten mellom Skaperen, Frelseren og Åndens nærvær i våre liv. Hvis ikke troen
favner både Faderen og Sønnen og Helligånden, kommer vi fort skjevt ut. I
perioder av kirkens historie har disse tre sidene ved Gud vært revet fra
hverandre.
·
Hvis vi blir så opptatt av Gud og hans bud og forskrifter at Jesus bare
blir et eksempel, da blir Ånden borte i en tåke.
·
Hvis vi tenker at kristendom bare handler om at Jesus frelser oss fra
våre synder, blir Guds bud bare noe som skal avsløre og dømme meg; budene får
ikke lede meg til det gode liv, og Ånden blir temmelig maktesløs.
·
Hvis vi blir så opptatt av Ånden at vi glemmer at Ånden og Skaperen
hører sammen, kan vi få et fiendtlig forhold til Guds skaperverk. Da er det
lett å se de evner og begrensninger som Gud har skapt den enkelte med som
hindringer for Åndens overnaturlige inngrep i verden.
Oppsummering
av dagens trosområder
·
Gud er
menneskenes og naturens skaper og eier.
·
Mennesket er falt
fra Gud.
·
Naturen er
midlertidig lagt under forgjengelighet.
·
Jesus er eneste
vei til forsoning og forløsning.
·
Legemets
oppstandelse.
Hvis
du føler Gud langt borte, kan du prøve å holde pusten. Da vil du snart merke
hvor nær han er, og hvor sterkt han ønsker å holde deg i live! Gud skaper hver
av oss med flid og omtanke. Det gir den enkelte av oss en umistelig verdi.
I trosbekjennelsen overgir vi
oss til vår skaper. Det kan vi våge fordi Jesus har åpnet veien inn til Guds
farshjerte. Vi får kalle ham Far, slik Jesus kaller ham Far. De som har vært
uheldige med sin jordiske far, har ekstra behov for en Far i himmelen som kan
gi dem gode farsopplevelser.
Selv om verden ble hektet av
hengslene ved syndefallet, har Gud latt oss beholde en lengsel etter ham. Han
kaller oss til å si nei til all djevelskap og ja til sin gode plan og vilje. Å
forsake er å si nei, å tro er å si ja.
Vi møter Gud som én Gud og tre personer: Faderen,
Sønnen og Den Hellige Ånd. I trosbekjennelsen strekker vi oss ut mot dem alle
tre. Gud svarer med å elske frem vårt sanne vesen og nyskape sitt eget bilde i
oss.