Kapellan Harald Kaasa Hammer: Til spørsmål om fortapelse og
dom fra ALPHA-kurs-deltagere 1998 og 1999
Svar på spørsmål fra deltager ved Alpha-kurset 1998.
Dette spørsmålet er blitt en plage for noen. Det er et
spørsmål som det er lett å kjøre seg helt fast i: Er det ikke urettferdig og
tilfeldig at de som får til å tro skal komme til himlen, mens de som ikke får
til å tro skal pines evig?
Når slike
spørsmål plager, er det god grunn til å spørre om spørsmålet er riktig stilt.
For det første er vi inne på en annens område. Dommen hører Herren til, og
utfallet er ikke klart for oss på forhånd. For det annet må ordene om dommen
tas for hva de er: et varsel om at Gud en dag skal kalle hver enkelt til
regnskap for sitt liv.
Spørsmålet er
nok også preget av en forkynnelse som understreker dom og frelse så ensidig, at
det ikke blir plass til en dom etter gjerninger. Enkelte
forkynnelsestradisjoner betoner menneskenes syndighet så ensidig, at det ikke
er plass for menneskers godhet og rettferdighet. Dette er en forkynnelse som
gjør mange urett, og den gjør Bibelen urett!
Det er også grunn til å tenke gjennom: Hvem er det som spør?
·
Hva om en apartheidkirke i det tidligere Sør-Afrika
hadde vedtatt som læresetning at enhver tale om dom og helvete er en
misforståelse? - Da ville vi vel umiddelbart si at en slik læresetning var til
deres eget beste, - slik det ville være dersom ransmenn skulle starte en aksjon
for å avkriminalisere ran.
·
Vi har også grunn til å spørre: Har vi grunn til
å sette vår rettferdssans opp mot Guds rettferdssans?
Johannes 5,24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har
evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. 28
Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i
gravene, skal høre hans røst. 29 De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til
livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.
I dette avsnittet står det altså om å høre + å tro + å gjøre
gode gjerninger. Dette avsnittet må leses sammen med Rom 2:
Romerne 2,6 Han skal lønne enhver
etter det han har gjort: 7 De
som utrettelig gjør det gode og søker ære, herlighet og uforgjengelighet, skal
få evig liv. 8 Men de som bare tenker på seg selv, som lar seg
lede av uretten og er ulydige mot sannheten, har vrede og harme i vente. 9
Trengsel og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde
først og så greker. 10 Men herlighet, ære og fred skal den få som
gjør det gode, jøde først og så greker. 11 For Gud gjør ikke
forskjell på folk. 12 Alle de som syndet uten å ha loven, skal gå
fortapt uten loven. Og alle de som syndet og hadde loven, skal dømmes etter
loven. 13 For ikke de som hører lovens ord, blir rettferdige for
Gud, men de som gjør det loven sier, skal godtas som rettferdige. 14
For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin
egen lov, enda de ikke har loven. 15 De viser med dette at lovens
krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet,
når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem. 16 Dette skal
bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det som skjuler seg i
menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.
Vi får ikke alle ord om denne saken til å gå helt opp i en
enkel læresetning, men vi skal la alle ordene klinge sammen. Og får vi ikke
alle til å stemme med hverandre, så må vi i hvert fall la dem stå der og
vibrere og tale til oss.
Vår uvilje mot helvete henger ofte sammen med vår
rettsforståelse og uvilje mot dommen
Det er viktig å se dommen på flere nivå.
·
Hvis en slår meg på mitt ene kinn, kan jeg velge
å snu det andre til.
·
Hvis noen slår mitt barn på det ene kinn, er det
min rett og plikt å gripe inn og forsvare barnet. En far som ikke griper inn
mot krenkelse av barna, er en dårlig far.
·
Hvis noen slår en annen, er det en dommers plikt
å stoppe synden, og vise både overgiper og fornærmede at slikt ikke tåles i et
rettssamfunn. Et samfunn som ikke dømmer urett, er et rettsløst skrekk-samfunn.
·
Gud har ikke bare sine øyne vendt mot
enkeltmennesker, familier eller stater. Han ser til retten på verdensplan. Hvis
Gud ikke dømmer uretten, svikter han sitt skaperverk.
Heldigvis er det Gud som skal dømme og ikke vi. Han ser hva
som skjuler seg i det enkelte menneske. På dommens dag skal mangt som
overrasker oss bli klart for alle. Gud er en rettferdig dommer, og vil en dag
åpenbare sin rettferdighet for alle.
Romerne 2,12 Alle de som syndet
uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle de som syndet og hadde
loven, skal dømmes etter loven. 13 For ikke de som hører lovens ord,
blir rettferdige for Gud, men de som gjør det loven sier, skal godtas som
rettferdige. 14 For når hedninger som ikke har loven, av naturen
gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. 15 De
viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også
deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem. 16
Dette skal bli klart den dagen Gud
ved Jesus Kristus dømmer det som skjuler
seg i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.
I den grad dommen er et problem for vår begrensete tanke nå
på forhånd, må en prøve å trøste seg med at Gud forener rettferdighet og
kjærlighet, barmhjertighet og hellighet, - og det på en måte som langt overgår
vår kjærlighet og rettferdighet.
Åpenbaringen 19,20 Men dyret ble
grepet og sammen med det den falske profeten, han som gjorde under i dyrets
tjeneste og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilbad bildet av det.
Begge ble de kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.
Den evige fortapelse, må sees utfra synsvinkelen “Hvor lenge
vil en i himmelen være forskånet for dem som vil ødelegge?” - Evig!
2. Tess 1,8 Han kommer med
flammende ild og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er
lydige mot vår Herre Jesu evangelium. 9 Deres straff blir en evig
fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt,
Åpenbaringen 20,14 Så ble døden
og dødsriket kastet i ildsjøen - og ildsjøen, det er den annen død. 15
Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
1. Korinterbrev 4,5 Døm derfor
ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal bringe fram i lyset det som er
skjult i mørket, og avsløre alt det menneskene har hatt i sinne. Da skal Gud gi
enhver den ros han har fortjent.
Dommen over andre skal ikke vi foregripe, den skal ikke få
oss til å fortvile, men vi skal være opptatt av vårt eget regnskap, og ta
ansvar for hverandre.
Romerne 14,10 Men du, hvorfor
dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for
Guds domstol, 11 for det står skrevet: Så sant jeg lever, sier
Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal love Gud. 12 Så skal altså hver enkelt av
oss avlegge regnskap for seg selv. 13 La oss altså ikke dømme
hverandre! Fell heller den dom at ingen må få sin bror til å snuble og falle.
En forkynner skal ha evighetsalvoret for øye når han
forkynner.
2. Timoteus 4,1 For Guds og Jesu
Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde, pålegger jeg deg, så sant
som han kommer og oppretter sitt rike: 2 Forkynn Ordet, stå klar i
tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem!
----------------------------------------------------------------------
Gjennom kirkehistorien har det stort sett vært fire
forståelser av fortapelsen.
At rettferdige blir frelst og de andre får evig straff.
Matteus 25,46 Og disse skal gå bort
til evig straff, men de rettferdige til evig liv.
Fortapelsen er evig. Når det er tale om helvete med evig
pine, er det utfra en sammenstilling av følgende skriftsteder:
Lukas 12,5 Jeg skal vise dere
hvem dere skal frykte: Frykt ham (Gud) som først kan slå i hjel og så har makt
til å kaste i helvete. Ja, jeg sier
dere: Det er ham dere skal frykte!
Markus 3,29 men den som spotter Den Hellige Ånd, får
aldri i evighet tilgivelse, for han
er skyldig i en evig synd.
Johannes 3,36 Den som tror på
Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig
mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham."
2. Tess 1,8 Han kommer med
flammende ild og fører straff over dem
som ikke kjenner Gud og som ikke er
lydige mot vår Herre Jesu evangelium. 9 Deres straff blir en evig fortapelse borte fra Herrens
ansikt og fra hans herlighet og makt.
Judas 1,7 Et annet eksempel er
Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, hvor folk levde i hor likesom disse
englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i
en evig ild.
Åpenbaringen 19,20 Men dyret ble grepet og sammen med det den falske profeten, han som gjorde
under i dyrets tjeneste og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilbad
bildet av det. Begge ble de kastet
levende i ildsjøen som brenner med
svovel.
Åpenbaringen 20,14 Så ble døden
og dødsriket kastet i ildsjøen - og ildsjøen, det er den annen død. 15
Og om noen ikke var skrevet inn i livets
bok, ble han kastet i ildsjøen.
(NB! Ordet evig er brukt 60 ganger i Det nye testamente og
bare fem ganger om fortapelse og straff, resten om evig liv, evig frelse og
evig evangelium! Det sier noe om vektlegging og fokusering, som bør justere vår
vektlegging og fokusering også.)
At troende blir frelst og de andre går fortapt, men
fortapelsen betyr tilintetgjørelse. Adventistene står vel for en slik lære. I
nyere tid har London-presten John Stott (bl a sentral i utformingen av
Lausannepakten om misjon) fremmet spørsmål om ikke dette kan overveies på ny.
At alle blir frelst til slutt. Det henvises her til Efeserne
1,22-23: Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han
gitt til kirken, som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.
Katolikkene mener det er en mellomtilstand for de kristne,
hvor de renses i skjærsilden i kortere eller lengre tid etter hvor mange
gjerninger de mangler for å gå rett inn i saligheten. For øvrig lærer
katolikkene at hedningene skal dømmes etter sine gjerninger. De henviser til
1. Korinterbrev 3,15 Dersom hans
verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men da som
gjennom ild.
Romerne 2,6 Han skal lønne enhver
etter det han har gjort: 7 De
som utrettelig gjør det gode og søker ære, herlighet og uforgjengelighet, skal
få evig liv. 8 Men de som bare tenker på seg selv, som lar seg
lede av uretten og er ulydige mot sannheten, har vrede og harme i vente. 9
Trengsel og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde
først og så greker. 10 Men herlighet, ære og fred skal den få som
gjør det gode, jøde først og så greker. 11 For Gud gjør ikke
forskjell på folk. 12 Alle de
som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle de som
syndet og hadde loven, skal dømmes etter loven. 13 For ikke de som
hører lovens ord, blir rettferdige for Gud, men de som gjør det loven sier,
skal godtas som rettferdige. 14 For når hedninger som ikke har
loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har
loven. 15 De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres
hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten
anklager eller forsvarer dem. 16 Dette skal bli klart den dagen Gud
ved Jesus Kristus dømmer det som skjuler seg i menneskene, slik jeg har forkynt
i mitt evangelium.
Vår kirkes oppfatning er den første, om den doble utgang.
Det har vært ført samtaler om hva helvete og evig pine vil innebære, og hvem
straffen vil omfatte.
Du spør etter Martin Luthers læresetninger. Det utsagnet som
er tatt med i vår kirkes bekjennelsesskrifter, er fra Confessio Augustana fra
år 1530, utformet av Filip Melanchton. I artikkel 17 står det:
Vi lærer at Kristus skal komme
til syne ved verdens ende for å dømme, og at han skal vekke opp alle døde. De
fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men ugudelige
mennesker og djevlene skal han dømme til å pines uten ende.
Vi
forkaster dem som mener at det skal være ende på de fordømte menneskers og
djevlers straffer. Vi forkaster også de som lærer at før de døde står opp, skal
de fromme slå ned de ugudelige og skaffe seg herredømme i verden.
Du spør om ikke ildsjøen og evig pine bare er bestemt for Satan og hans drabanter. Åpenbaringen 19,20
omtaler dyret og den falske profeten, at de begge (de som ble forført omfattes ikke av begge?) skal kastes i
ildsjøen. Åpenbaringen 20,15 omtaler også dem som ikke er skrevet i livets bok.
Se sitater ovenfor.
Jeg regner med at dette gir noen svar på spørsmålene dine.
Spørsmålene berører et alvorlig område, men det er også et område hvor det ikke
er opplagt hvordan bibelavsnittene skal forståes i forhold til hverandre. Mitt
hovedsynspunkt er at jeg ikke skal tvinge sammen det som synes å sprike. Det er
tross alt Gud dommen tilhører og ikke oss. Og takk for det!