HKH 13. mars 2011
Tale på misjonsfest for NMS i Teie kirke
Flere ganger opplever vi at det kommer gullkorn fra Jesu munn, midt inne i en konflikt. Tenk på ordene "La de små barn komme til meg!" Jesus ble harm på disiplene og sa "La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke!".
I dag vil jeg at vi skal la oss stanse av en setning fra en annen konflikt-samtale:
Joh 5,18 Etter dette - etter at Jesus hadde helbredet den syke ved Betesda-dammen - var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept; ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg dermed lik Gud.
Midt i den vanskelige samtalen med jødene, stanser Jesu opp og sier: "... jeg sier dette for at dere skal bli frelst." Joh 5,34
Dette er Jesu store oppdrag. At mennesker skal bli frelst. Positive og negative, søkende og uinteresserte, de som får ting til, og de som alt går i stykker for. For Gud "vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne." 1 Tim 2,4
Jeg kjenner at jeg må arbeide med meg selv og tankene mine i forhold til dette bibelordet: Gud "vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne." Jeg har så lett for å tenke: At ikke hun er med i menigheten! Det ville vært midt i blinken for henne! Men jeg kan i grunnen ikke tenke meg at mannen hennes vil være med. Han har så mange andre interesser, - og er liksom ikke typen.
Jeg føler at dette er en ganske avslørende tankegang. Gud tenker visst helt annerledes!
Hvordan er ditt forhold til ordet frelst? Er du frelst? Ja, hvordan vil du svare på det? Jeg spurte meg selv om det, da jeg satt og forberedte meg, og måtte svare: "Ja, jo - frelst. Jeg er vel det. Men jeg er ikke så vant til å bruke det ordet." Nei, hvorfor er du ikke det?
Det er en helt annen svung over en av salmene våre
Jeg er frelst og dyrekjøpt
og til saligheten døpt
i det guddomsnavn hvorved
alle kne skal knele ned.
Norsk Salmebok nr
661, J J Rambach 1734
Det er en sunn kristen selvbevissthet: Jeg er frelst og dyrekjøpt og til saligheten døpt i det guddomsnavn hvorved alle kne skal knele ned.
Ja, en gang skal hvert kne bøye seg (Jes 45,23 og Rom 14,11 og Fil 2,10) og måtte innse og innrømme: Jesus Kristus er Herre. Hvert kne - det er akkurat like mange som Gud vil skal bli frelst!
Så er det vår oppgave og Kirkens oppgave å sørge for at alle begynner å bøye kne for Herren Jesus Kristus her i livet. Da kan jeg glad bekjenne den dagen Jesus kommer igjen, at Jesus har vært min Herre i livet, - i stedet for å med skam bekjenne at han var visst Herre allikevel, selv om jeg ikke tok imot ham som Frelser og Herre her i livet.
Jeg ønsker for deg og meg at dette må være vår sang!
Jeg er frelst og dyrekjøpt
og til saligheten døpt
i det guddomsnavn hvorved
alle kne skal knele ned.
Blant Guds venner er jeg talt
og til himmerike kalt
ved hans Ånd som styrer alt.
Gud, min Far, har signet meg,
gitt meg barnekår hos seg.
Jesus Krist i kjærlighet
har på korset bøyd seg ned
for å løfte opp min sjel.
Gjennom tidens ve og vel
er hans Ånd min trøst og del.
Dette er tankevekkende for oss som har brukt livet vårt til å bygge menighet og kristne fellesskap. Her i Teie menighet har vi i mange år arbeidet med "Naturlig menighetsutvikling" - det er en metode til å analysere arbeidet vårt, og til å finne veien videre for menigheten.
Naturlig menighetsutvikling er at mennesker blir frelst. Det er ikke et mål i seg selv at mange skal gå til gudstjeneste i Teie kirke. Det er ikke et mål i seg selv at vi må rekruttere stadig nye og helst unge mennesker, slik at Teie menighet kan fortsette med alle aktivitetene våre.
Vi får ikke med oss kirken eller det imponerende aktivitetsprogrammet vårt inn Guds rike.
Ved verdens ende skal Teie kirke falle i ruiner - uansett hvor høyt vi har elsket denne kirken. Det eneste vi får med oss inn i Guds rike er frelste mennesker.
Hvis vi tenker at noen passer til å bli kristne og noen passer ikke til å bli kristne, da har vi utviklet en tankegang som ikke er Guds tankegang. Da har vi idealisert en type menighetsliv som er for trangt for Guds frelseshistorie!
Det betyr ikke at alle skal trives like godt med alt vi finner på i Teie kirke. Det betyr ikke en gang at alle må like å gå til gudstjeneste hos oss.
Tenk på hvor ulike Gud har skapt oss mennesker. Han mister da ikke fantasien når han gjør oss til sine barn! Det er ikke å vente at alle skal like samme musikken og ha den samme humoren! Nei, kristne skulle egentlig være enda mer ulike enn ikke-kristne, for Kristus kom for å sette oss fri fra menneskebud! - sette oss fri fra motebildet!
Det betyr at vi må være romslige, og velsigne dem som ikke finner plass i det vi får til å skape i Teie kirke. Noen av dere husker nok Sigrid Govenius Melsom. Hun av veldig opptatt av Teie kirke, og var med i en kirkering som arbeidet for kirken. MEN! Men gudstjenesten, nei, den skulle høres i radio! (Begravet 29.5.2001) Jeg har ofte tenkt på henne da jeg var med å føre statistikk over fremmøte til gudstjenestene. Ja, vi må være romslige, og velsigne dem som ikke finner plass i det vi får til å skape i Teie kirke, men som finner sin plass og sin menighet andre steder.
Allerede i nytestamentet ser vi at det var små fellesskap - "Hils menigheten som samles hjemme hos Priska og Akvilas!" skrev Paulus til menigheten i Rom (Rom 16,3-5). Og til kolosserne: "Hils Nymfa og menigheten som samles hjemme hos henne." (Kol 4,15)
Når jeg blir frelst, da blir jeg frelst fra menneskebud, og frelst til å folde ut den Gud har skapt meg til å være. Da er det å bli frelst å bli fri, å komme hjem til et hjem hvor det er plass til meg, fordi Gud har skapt meg, og lengter etter meg.
Som når et barn kommer hjem om kvelden
og møter en vennlig favn,
slik var det for meg å komme til Gud,
jeg kjente at der hørte jeg hjemme.
Det var en plass i Guds store rom,
en plass som lenge ventet meg.
Og jeg kjente: Her er jeg hjemme,
jeg vil være et barn i Guds hjem. (Salmer 97, nr 55, Göte Strandsjø 1967)
En annen nøkkel: Jeg må ta høyde for at Jesus hentet barna inn i Guds rike. Hvis jeg beskriver kristendommen slik at barn må bli voksne for å få del i Guds rike, da er jeg på kollisjonskurs med Jesus! "La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem." Markus 10,14. Altså: Barna skal komme til Jesus for å motta det som er for dem også!
Ja, det er noen som sier at vi ikke skal bruke ord som kristen og frelst, for det setter skille mellom mennesker. Når et bibelsk ord begynner å bli vanskelig å bruke, da bør det ringe mange varselklokker! Da kan det være at det ikke bare er ordet som er blitt vanskelig, men hele troen og teologien. Hvor ligger vanskeligheten hen? Er det Gud som er vanskelig, eller er det meg som er vanskelig?
"Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord," skrev Peter. 1 Pet 4,11. Når talemåtene i Guds ord blir vanskelige, da er det god grunn til å spørre hva som er gått galt.
Jeg har en setning av Jesus som stadig uroer meg: "Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket." Matt 19,23. "Hvor vanskelig det vil være for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike." Mark 10,23.
Gjennom flere år er vårt samfunn kåret til verdens beste å bo i. Vi er kollektivt rike, uansett hvor store lån vi har. Da det norske samfunn hadde mindre å rutte med, var vi blant verdens største misjonsland, når vi regner antall misjonærer vi sendte ut, sett i forhold til folkemengden. I dag er tyngdepunktet flyttet blant annet til Nigeria, et av verdens fattigste land.
Og jeg spør meg, henger økende velstandsutvikling sammen med nedgang i misjonsglød? Er vanskene med å bruke ordet frelst, et symptom på at frelsen ikke er så viktig for oss lenger?
"Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket," sa Jesus. Han snakker om rike nordmenn, om deg og meg. Vanskelig - men ikke håpløst! Vanskelig, - det betyr at vi må bryte igjennom noen vanskeligheter for å bli frelst!
Jeg har pekt på én vanskelighet: et vanskelig ord, frelse. Jeg må kjempe meg frem til å bruke det ordet om meg selv: Jesus er min frelser! Det betyr at det er et skille som går tvers gjennom befolkningen. Jeg gjør ingen en tjeneste ved å si at det ikke finnes et slikt skille! I kolosserbrevet står det:
Gud han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike. Kol 1,13
Det er sånn Gud ser det. Det er kanskje ikke slik jeg ser det! Men det er sånn Gud ser det! Er det han eller jeg som ser rett? Og så - hva så? Jo:
Gud "vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne." 1 Tim 2,4
Det er altså sannheten for den som er frelst: Gud han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike. Kol 1,13 Dette er altså ikke sannheten for den som ikke er frelst.
Når jeg slik får Guds lys over min frelse, da blir det absolutt nødvendig at jeg får alle mine med meg. De må jo bli frelst, de også! Og da blir det absolutt nødvendig å bringe frelsen til dem som ikke har hørt om at det er en frelse, og at det er en Frelser!
I min første ungdomstid var det vanlig å ha vår egen sangbok med oss på møter og leirer. Og så skrev vi hilsener til hverandre, gjerne ved en sang vi var spesielt glad i. En gang jeg kom hjem fra leir, så jeg en hilsen bakerst i sangboken min. det var en som hadde skrevet: "Be for de ufrelste, be og be, selv om du ingen frukter får se. Tenk om du hjemme i skaren så stor, får se dem i skaren så stor."
Jeg tror det er det Jesus tenker på, i en ganske underfundig setning i lukasevangeliet:
Jeg sier dere: Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt. Luk 16,9
Når vi gi penger til misjonen, da gjør vi den aller beste investering som vi kan: Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt. TENK DEG! Tenk om det står en flokk innenfor døren, den dagen du kommer inn, og strekker hals, og ser etter deg! Og når de får øye på deg, så stormer de fram og takker deg. Hadde det ikke vært for deg, så hadde ingen av oss vært her! Jeg har en hemmelig drøm om at det skal være en og annen konfirmant som står og venter på meg, når det er min tur!
Det er dette vi holder på med, når vi samler inn offer til misjonen! Og selv om vi putter penger i en stor sekk, så har nok Gud oversikten. Den dagen da alt skal komme frem i lyset, da skal vi se hvor det ble av misjonspengene våre: venner som tar imot oss i de evige boliger, når pengene tar slutt!
Norsk
Salmebok 508 W. A. Wexels 1846
Å,
tenk når engang samles skal
de frelstes
menighet
av
alle folkeslekters tall
|: i
himlens herlighet! :|
Å,
tenk når Herrens vitnehær,
hans
tjenere på jord,
de
millioner møter der
|:
som hørte deres ord! :|
Å,
tenk dog hvilken jubellyd,
en
strøm av kjærlighet!
Tenk
hvilken takk og pris og fryd
|:
og salighet og fred! :|
O
Gud, hvor er din nåde stor!
Oss
alle til deg drag,
at
vi må stå blant frelstes kor
|:
på denne høytidsdag! :|
Og så til slutt:
Mange av oss har vel prentet inn i oss fortellingen om talentene. Om Herren som delte ut talenter etter som tjenerne var dugelige til. Én fikk fem talenter å forvalte, én fikk tre talenter og en fikk én talent. Etter en stund kommer Herren tilbake og holder regnskap med hvordan de tre hadde forvaltet sine talenter.
Ingen rørende historie. Jesus kunne ha fortalt denne historien slik
at den ble rørende. For eksempel kunne han sagt at den som fikk fem talenter
brukte dem til å leve i sus og dus, mens Askeladden brukte sin ene talent til
det som gledet Kongen. Jesus kunne fortelle slike historier også, - om den
flotte fariseeren som står i tempelet og skryter, mens den stakkars tolleren
bøyer sitt hjerte for Gud. Lignelsen om talentene er ikke rørende. Den handler
om hvor farlig det er å tenke smått om det en har, så en gjemmer det bort.
En rettferdig dommer. Herren i fortellingen virker unødig hard.
Han har flere trekk som ikke stemmer med Gud. Jesus brukte sammenligninger som
tilhørerne kunne kjenne seg igjen i. De forstod nok godt hva som skulle
sammenlignes med Gud, og hva som bare var en del av fortellingen. På dommens
dag skal ikke Gud oppleves urettferdig. Da skal alle anerkjenne hans
rettferdighet, enten de går fortapt eller blir frelst.
Inn til Herrens glede. Kanskje kan det kaste lys over teksten, hvis
vi bytter ut ordet talenter med mennesker?
"Se!" sa den ene, glad.
"Du gav meg fem mennesker som viste meg troens vei, mor og far og tre
faddere. De plantet evangeliet inn i meg, og du gav meg fortellerglede. Se, jeg
har med meg mannen min, og datteren min og en tante og to naboer. Du gav meg
fem mennesker. Se, her har jeg med meg fem til!"
"Se!" sa den andre, stolt.
"Du ga meg to mennesker som viste meg troens vei, en bestemor og en onkel.
De plantet evangeliet inn i meg, og du gav meg evne til medynk. Se, jeg har med
meg den jeg lå på sykehuset sammen med, og jammen fikk jeg med en av legene
også. Du gav meg to mennesker. Se, jeg har med meg to til!"
"Det er bra," sier Herren.
"Og her skal dere møte mange flere. Kom inn til min og deres glede. Dere
har hatt med mange flere enn dere er klar over. Her skal dere møte slektninger
og naboer som vil overraske dere!"
"Nei, altså," sa den
tredje nølende. "jeg ville ikke trenge meg inn på noen. Andre er vel like
gode mennesker som meg. Kanskje ville jeg bare stå i veien for dem. Jeg er ikke
noe god til å argumentere. Dessuten er vel all tro et Guds under i den enkeltes
liv. Så da tenkte jeg at det ikke var så viktig med hva jeg sa eller gjorde. -
Men nå ser jeg at jeg bare har brukt tynne unnskyldninger. Jeg har ikke sluppet
Jesu kjærlighet inn i hjertet mitt. I praksis har jeg spolert frelsen både for
naboene og meg selv."
Jeg ville nok helst ha fortalt det siste eksempelet først, slik at slutten ble mer optimistisk. Men Jesus visste nok hva han gjorde. Det er en særlig fristelse for den som synes han har fått lite utlevert, å gjemme bort det han har fått, og spolere frelsen både for seg selv og andre.
Gud vil at alle mennesker skal bli frelst.
Gud vil at jeg skal bli frelst! Takk for det!
Gud vil at mine medmennesker skal bli frelst. Det vil jeg også!