Harald Kaasa Hammer på formiddagstreff med turkameratene på Solhaug 5.2.2020 kl 11.00

Marit Bøe spiller / Gul sangbok

66 Alltid freidig - Med et Fadervår i pakt, skal du aldri gyse

70 Det er makt i de follede hender

Fadervår

(Bygget på kapitlet om Fadervår av Harald Kaasa Hammer, Voksenkatekismen, Lunde forlag 2003)

I dag vil jeg snakke om noe som alle her i salen eier, og som vi har sammen, og som vi har sammen med et par milliarder andre mennesker, nemlig FADERVÅR.

Jeg har hatt en bønn når jeg har forberedt meg, at du må merke Jesu hjerteslag i Fadervår, ja, Guds eget hjerteslag i denne bønnen.

Fadervår er en revolusjon

Fadervår er vi så vant med at det er lett å glemme at bønnen var en revolusjon da den kom.

I Det gamle testamente lærte folket skjelvende ærefrykt for Gud. De våget ikke å si navnet hans en gang. – Og så kom Jesus og åpnet døren rett inn til faren sin!

Alle som tok imot Jesus, dem ga han rett til å bli Guds barn. Joh 1,12

Rett til å bli Guds barn – en barnerettighet! Kona mi har vært lektor i mange år, og kom drassende hjem med svære rettebunker. Hun lesset en rettebunke opp på kjøkkenbordet og satte i gang. Jeg gikk på tå og ville ikke forstyrre henne. Men datteren vår tok ikke slike hensyn. Hun kom og satte seg rett oppå rettebunken og smilte og sa: ”Du mamma? ...” med solskinn i stemmen. Hun visste at et barn har rett til oppmerksomhet fra sine foreldre, og hun brukte sin rett for alt den var verdt. Og hun visste at mamma aller helst ville snakke med henne.

Alle som tok imot Jesus, dem ga han rett til å bli Guds barn. Joh 1,12

Derfor kan vi vite at Gud helst vil snakke med oss. Vi forstyrrer ham ikke i arbeidstiden! Jesus lot disiplene gå rett inn til faren sin og si Far til hans Far! Fadervår var en revolusjon for folket til Jesus. Og egentlig er Fadervår en revolusjon for oss også!

Dannelse og skrik!

Fadervår er en velformet og dannet bønn som egner seg som høytidelig fellesbønn i gudstjenester og møter. Men den egner seg også for skriket: «Gi oss i dag vårt daglige brød!! … Frels oss fra det onde!! … La din vilje skje på jorden!!» Mange ganger slo skriket mot Jesus. Mennesker ropte av full hals: «Jesus, hjelp meg! Kyrie eleison!»

Gud vet på forhånd

Jesus forklarte først disiplene hvordan de ikke skulle be: De skulle ikke be for å vise seg frem, og det var helt unødvendig å bruke mange ord. «For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det!» (Matt 6,8)

Det er rart å tenke på at Fadervår har passet i 2000 år.

«Gå igjennom samtlige bønner som finnes i skriftene, og jeg tror ikke dere vil finne noe der som ikke er tatt med i Herrens bønn.» Augustin (354-430)

«Herrens bønn er den mest fullkomne av alle bønner. I den ber vi ikke bare om det vi med rette kan ønske oss, men også i den rekkefølge vi bør ønske det. Derved lærer denne bønnen oss ikke bare å be, men den oppdrar også alle våre følelser.» Thomas Aquinas (1225-74)

La oss lukke opp døren inn i Fadervår: Fader vår, du som er i himmelen / Vår Far i himmelen

«Du-som-bønner»

Vi mennesker appellerer til ofte til sterke sider hos hverandre med «du-som-bønner»: ”Du som vet alt om blomster, kan ikke du…” Noen ganger kommer det noen til meg og sier: ”Du som kan hele Bibelen utenat, kan ikke du ...” Da blir jeg ganske svett.

Når vi starter Fadervår med «Vår Far i himmelen / du som er i himmelen», appellerer vi til Gud som ser alt ovenfra. ”I himmelen” vil ikke si at han er langt borte, men at han har verdens beste utsikt og oversikt.

Fra himmelen skuer Herren ned og ser hvert eneste menneske. Fra sin tronstol holder han øye med alle som bor på jorden, - han som har dannet alles hjerter og merker seg alt det de gjør. Salme 33,13-15

Synes du det er truende eller trøstende å tenke på at Gud ser alt? Tenk på da du var barn og ropte glad og stolt på mamma: ”Se på meg nå!” Andre ganger så du kanskje ned i gulvet og sa: ”Ikke se på meg!”

Det kommer helt an på situasjonen. Hvis jeg har synder på samvittigheten, blir det truende at Gud ser alt. Men hvis syndene mine er blitt flyttet over på korset, er det trøsterikt og oppmuntrende at Gud ser meg og er interessert i hvordan det går med meg.

De syv bønnene

Vi har syv bønner i Fadervår. Jesus mener altså at det er de syv viktigste bønnene vi kan be.

I de tre første bønnene ber og ønsker vi og gir vår tilslutning til at Gud utbrer sitt navn og sitt rike og sin vilje på jorden. Vi ber ham holde navnet sitt hellig, komme med sitt rike og utbre sin vilje på jorden. Vi ber ham sette seg i respekt, ta styringen og sette sin vilje igjennom.

Målet med bønn er ikke å hente Gud inn i vår verden.

Verden vi lever i er Guds verden. Målet med å be Fadervår er ikke å hente Gud inn i vår verden. Det er jo Guds verden, og ikke vår. Vi ønsker at han skal ta herredømme og utbre sitt navn og rike og sin vilje i verden – også her hos oss. Vi ønsker å finne oss til rette i hans verden og bli Guds medarbeidere, slik det var meningen fra begynnelsen av. I Fadervår åpner vi vår vilje for hans vilje. Vi ber om å bli en del av Guds gode verdensorden, at vi ikke må ødelegge det han holder på med. Det er det vi kaller gudsfrykt: å frykte for å ødelegge det Gud holder på med.

Første bønn: La ditt navn holdes hellig

Denne bønnen er vårt svar på det andre bud: «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn!» Hvordan bruker vi navnet rett? Jo, ved å rope på Gud i all nød, be, lovprise og takke.

Har du tenkt på at Gud er et ropenavn? Det er godt å ha et ropenavn! Da vi var barn kunne vi rope: Far! og Mor! Mamma! Ropenavn er navn vi kan rope når vi trenger hjelp.

Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg. Salme 50,15

Andre bønn: La ditt rike komme

Jesus startet sin tjeneste med å rope: «Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!» (Mark 1,15)

Guds rike er der hvor Gud har herredømme. Det er ikke vi som oppretter Guds rike.

I denne bønnen ber vi om at Guds rike må komme til oss, og få utbredelse her hos oss. «La ditt rike komme!» er vårt svar på Jesu innbydelse: «Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!»

Tredje bønn: La din vilje skje på jorden som i himmelen. (Skapervilje og frelsesvilje)

Jeg har arvet en hustavle etter min mor. Der står Fadervår slik: Vor Far, du som er i himlene (flertall) // la din vilje skje på jorden som i himmelen (entall).

Min mor var tre år da den første bønnen ble endret til entall på nynorsk 2015, slik hun lærte Fadervår. I 1930 kom endringen på bokmål.

(https://www.bibel.no/Verbum/Nyheter-Verbum/Nyheter2008/Nyhet__06-08)

Det er noen som mener at når det står himlene i flertall, da menes det der Guds sitter med Jesus ved sin høyre hånd. Og når det står entall, menes det himmelhvelvingen. Altså: ”La din vilje skje på jorden, med samme lovmessighet som du styrer stjernene på himmelvelvingen!” Når vi leser de bibelstedene hvor det er brukt flertall, holder ikke denne forklaringen helt ut, men det er en god tanke!

I Bibelen blir vi kjent med både Guds skapervilje og Guds frelsesvilje. På himmelhvelvingen ser vi Guds veldige skaperkraft og hans sans for skjønnhet. I den tredje bønn ber vi om at hans skapervilje må prege hele skaperverket.

Guds frelsesvilje er at «alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne». (1 Tim 2,4) Dette vet vi er Guds vilje, og når vi ønsker at våre medmennesker skal bli frelst, kan vi vite at vi vil det Gud vil.

Dette er den første og største kjærlighetsgjerning, at en kristen - når han har blitt en troende – skal beflitte seg pa å føre andre mennesker til troen, slik han selv er kommet til troen ... Tjen og hjelp enhver, for ellers har dere ikke noe å gjøre pa jorden. (Fra Martin Luthers preken over Joh. 20, 19 - 31)

--------

I de tre første bønnene ber vi om at Gud må utbre sitt navn og rike og sin vilje i verden; i fire bønner ber vi Gud å nære, tilgi og verne oss.

Fjerde bønn: Gi oss i dag vårt daglige brød

I den fjerde bønn ber vi han som gir oss livet, om alt vi trenger for å leve. Når vi ber slik sier vi at vi vil ta imot livet fra ham og vi vil knytte livet vårt til troen på ham. Denne bønnen knytter sammen hele skaperverket. Den er både en disippelbønn og en fellesbønn for alle mennesker til alle tider.

Men bønnen er også et rop, en bønn å rope for alle millioner som legger seg sultne i kveld. En stor del av verdens befolkning lever under fattigdomsgrensen. Ja, selv i de rikeste land, vil det alltid være noen som ikke vet sin arme råd. I denne bønnen har de ord å rope, og bønnen er gitt dem av Jesus selv.

«Herre, din jord bærer mat nok for alle.»

De av oss som tilhører den mette del av menneskeheten, kan fristes til å spørre hvordan Gud kan være rettferdig når det er så mange som lider. Det skal vi være forsiktige med. Vi bør heller stille spørsmål ved vår egen urettferdighet. Gud har besvart menneskehetens bønn om daglig brød. Det er nok mat til alle på jorden, men det er et nederlag og en forbrytelse mot menneskeheten at vi ikke fordeler maten rettferdig.

Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg? 1 Joh 3,17

Herre, din jord bærer mat nok for alle, takk for den delen du vil vi skal ha.

Lær oss å dekke et langbord i verden som alle kan reise seg mette fra. Amen. Amen.

Herre, vi reiser oss mette fra bordet, takk for de kreftene vår kropp har fått.

Nye skal sitte ved bordet og spise, hvis du får fordele, har alle nok. Amen. Amen.

Vidar Kristensen 1978, Norsk salmebok 766

Femte bønn: Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere

Hvor har du syndene dine? Har du syndene dine på samvittigheten eller på korset?

Grunnlaget for tilgivelse er Jesu død på korset.

Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset. Kol 2,14-15

Denne bønnen er vendepunktet i Fadervår, et omvendelsespunkt. Syndenes forlatelse er det avgjørende vendepunktet i den enkeltes frelseshistorie. På dette omvendelsespunktet møter vi et «dersom»:

Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. 1 Joh 1,9

Sjette bønn: Led oss ikke inn i fristelse…

Den sjette og syvende bønnen setter oss inn i livets daglige kamp. De andre bønnene kan lyde ganske snille, i hvert fall før vi kommer på innsiden av dem. Men ondskapen og fristelsene kastes inn i våre liv, som spiker i veien og kjepper i hjulene - og de kommer fra alle kanter.

Det kan være vanskelig å forstå alt i den sjette bønnen. Men vi setter i hvert fall et «ikke» foran «fristelse». Vi velger å si nei til fristelsen - og det i god tid før fristelsen er blitt så sterk at vi ikke klarer å si nei lenger.

Du skal være herre over synden!

Mennesker har til alle tider måttet kjempe med fristelser. Gud sa til Kain: «Synden vil ha makt over deg, men du skal være herre over den!» (1 Mos 4,6-7) Det kan nok være at i vår del av kristenheten snakker vi så mye om hvor syndige vi er, at vi gjør synden til noe alminnelig, slik at vi ikke tar Guds ord til Kain på alvor: ”Du skal være herre over synden!»

Et gammelt ordtak sier at ”Det er menneskelig å feile!” – Men det er bare halve ordtaket. Det lyder slik: ”Det er menneskelig å feile, men det er djevelsk å fortsette med det!” (Errare humanum est, sed diabolicum perseverare.)

Alle vil føle fristelser, men vi har ansvar for å bryte fristelsenes fortryllelse og stanse fristelsene i tide. Fristelser skal ikke aksepteres; de skal arresteres.

Syvende bønn: … men frels oss fra det onde

Det er den allmektige Gud vi ber til når vi ber: ”Frels oss fra det onde!” Når vi ber bønnen, tar vi imot hans frelse. Vi ber om frelse både fra den onde, og fra alt det onde som kan ramme oss i livet. Jesus har makt til å svare på denne bønnen; han avvæpnet djevelen da han naglet syndene våre til korset.

En spenning mellom bønner.

Den syvende bønn er en bønn å rope i nød, en bønn om at Jesus snart må komme igjen og gjøre slutt på elendigheten. Den andre bønn er en bønn i håp om at Guds rike må komme, at flere må bli frelst før Gud setter sluttstrek for denne verden.

Spenningen mellom den syvende og den andre bønn gjenspeiler spenningen i Gud. Han lider under all nød vi lager for hverandre og ser frem til å gjøre slutt på den, men på den annen side drøyer han med å sette sluttstrek, slik at flere kan bli frelst først.

For riket er ditt, og makten og æren i evighet

«For» Fadervår avsluttes med en lovprisning som griper tilbake til de tre første bønnene om Guds rike, navn og vilje.

Det første ordet i avslutningen gir oss grunnlaget for å be bønnene i Fadervår. Vi kan be med håp, fordi riket og makten og æren tilhører ham som vi ber til.

På samme måte begrunner Jesus en annen hovedtekst i kirken, misjonsbefalingen: Meg er gitt all makt i himmel og på jord, gå derfor ut… (Matt 28,18-20)

Når jeg ikke finner ord

Jesus ga Fadervår som en enkel bønn som vi disipler kan be. Vi trenger ikke bruke mange ord. For Gud vet på forhånd hva vi trenger til. Gud er ikke avhengig av om vi får uttrykt oss tydelig og klart. Det Gud er ute etter er vårt JA. Han vil gjerne høre vårt ønske om at hans vilje skal skje i våre liv.

«Slik skal dere be!» sa Jesus og gav disiplene Fadervår. På denne måten skal dere be. Så enkelt kan vi be. Andre steder inviteres vi til å utøse vårt hjerte for Gud med våre egne ord. Men en fast formulert bønn som Fadervår er en gave når vi ikke finner ord selv. Det er godt å be med ord vi ikke trenger å finne på selv.

Når jeg er for utslitt til å be, kan jeg be slik: «Gud, jeg orker ikke be. Vær så snill å høre på dem som ber for meg.» Det er godt å ha noen som ber for oss. I dag er vi mange sammen når vi skal be Fadervår, og vi kan støtte hverandre i bønnen.

La oss be den bønnen Jesus har gitt oss!