Et levende håp – verdensflukt eller hverdagsforventning?

Bibelhelg 24.-25. januar 2008 Misjonshuset (NLM Tønsberg) og Granly kirke (DELK)

ved pensjonert sokneprest Harald Kaasa Hammer

Lørdag 24. januar kl 16 i Granly kirke

            1. bibeltime: Mitt liv er i himlen, mitt kors det er her Ef 3,13-17 (Norsk Salmebok 682)

            2. bibeltime: Endetiden – trussel eller trøst? 1 Tess 4,13-5,11 (Norsk Salmebok 258)

Søndag 25. januar kl 17 i Misjonshuset

            3. bibeltime: Jesu oppstandelse og vår. 1 Kor 15 (Norsk Salmebok 156)

2. bibeltime:
Endetiden – trussel eller trøst? 1 Tess 4,13-5,11

Norsk Salmebok 258 Vi hilser din gjenkomst

Denne salmen setter ord på de doble følelsene mange av oss har foran Jesu gjenkomst og verdens ende. Frykten for trengslene og lengselen etter å møte Jesus.

Trussel, trøst og advarsel

Vi møter både trussel, trøst og advarsler i Jesu åpenbaring av hva som skal skje når han kommer igjen:

Luk 21,25-28 Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. 26 Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. 27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.

 

Første gangen vi skulle la barna være alene hjemme, var vi selvsagt redde for at de skulle leke med fyrstikker. Vi gav dem både advarsler, positive motiveringer og trusler når det gjaldt fyrstikker. Var det galt? Nei, vi brukte alle midler for å bevare dem og hjemmet vårt og historien vår for ulykker.

Drivkrefter

I de store vekkelsene var det ofte en drivkraft å berge mennesker fra evig fortapelse.

I Steingrunnen skriver Bo Giertz om en mann som får høre at broren kan få ny nåde om han vender om fra sin onde vei. Men da spør mannen om det er noen mening med alt han selv har forsaket gjennom livet. Tenk så mye han hadde gått glipp av til ingen nytte! (Oslo 1958, side 105)

I vår tid er det vel en annen drivkraft som dominerer: å gi mennesker et rikere liv her og nå.

Er vi saddukeere?

Vi må våge å spørre oss selv om vi er blitt så opptatt av troens verdi for livet her og nå, at vi i praksis er blitt som saddukeerne.

Apg 23,8 Saddukeerne hevder at det ikke er noen oppstandelse, og at det heller ikke finnes engler og ånder, mens fariseerne tror på begge deler.

 

Paulus henger hele troen på en eneste knagg, nemlig Jesu oppstandelse fra de døde:

1 Kor 15,17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening.

 

Vi ville vel si at kristendommen hadde gitt verden viktige verdier også om Jesus ikke hadde stått opp fra de døde. For den troende jøde er det å oppfylle Guds lov den største glede og ære. Oppstandelsen og det evige liv har ikke stor plass i Det gamle testamente. Noen avsnitt kan vi lese i lys av oppstandelsen (for eksempel Salme 73,24) men ellers er det et langt liv på jorden som er uttrykk for Guds største velsignelse (2 Mos 20,12).

Er kristendommen redusert til verdier i vår tid?

Da Gudmund Hernes var undervisningsminister i 1990-95, gav han kirken et smigrende oppdrag. Han bestilte gode verdier å gi den oppvoksende slekt og det norske samfunn. Det ble ytt stor innsats fra ulike kirkelige ledere og instanser, og resultatene kom til uttrykk i Læreplanverket for grunnskolen 1997 (L97). Her betones den store betydning kristendommen har hatt i utviklingen av norsk kultur.

            I ettertid er det nødvendig å spørre om ikke kirken solgte noe av sin sjel i dette arbeidet. Hvor er det blitt av troen? Ble den redusert til verdier?

            I Mønsterplanene fra 1974 og 1987 står det at "det eleven lærer i kristendomsfaget skal være grunnlag for deres tro og veiledning for deres liv." Jeg kunne ikke hatt et tydeligere mål for min tjeneste som prest! Troen og livet ble knyttet sammen. I Mønsterplanen fra 1987 er det en påfallende understrekning av det kristne håpet flere steder i planen. Bakgrunnen var nok urovekkende undersøkelser blant barn og unge som hadde mistet livsmotet. Dette var jo i den kalde krigens tid og atom-trusselens tid.

            Læreplanverket fra 1997 la vekt på at kristen tradisjon kunne bidra til livstolkning og livshjelp, men snart ble tråden til troen klippet over. Kristendommen ble fjernet fra fagets navn. Nå heter det Religion, livssyn og etikk (RLE).

Hva så med den kristne menighet – lever håpet hos oss?

Jeg skal ikke begi meg inn på analyser om det, men stiller spørsmålet som utgangspunkt, når vi nå skal lese fra 1. Tessalonikerbrev.

 

1 Tess 4,13-18 Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp. 14 For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. 15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 18 Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!

"Mens vi venter …" er en fin beskrivelse av vårt liv her og nå. Livet her og nå preges av det som skal komme. Se 1,10 og Titus 2,12-13

Vi får ikke vite alt, men vi får vite noe. Og det skal vi ta vare på, uten å lage en fullstendig forklaring av det lille vi får vite.

Joh 5,28-29 Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. 29 De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.

 

Er de døde ved bevissthet?

Også her må vi ta til oss det vi får vite, uten å lage en fullstendig teologi av det.

Fil 1,23 Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre.

Hebr 12,1 Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss.

Luk 16,19-22 Lasarus i Abrahams fang…

Luk 20,37-38 Men at de døde står opp, det har Moses også vist i fortellingen om tornebusken, når han kaller Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. 38 Han er ikke en Gud for døde, men for levende. De lever alle for ham.

Joh 8,56 Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.

 

Bortrykkelsen

"Left behind"-litteratur spiller ofte på frykten. Åpenbaringen om bortrykkelsen er gitt oss til trøst!

"Den som gruer seg til at Jesus skal komme igjen, bør sørge for å bli kjent med ham på forhånd!"

 

1 Tess 5,1-6 Men om tider og tidspunkt trenger vi ikke skrive til dere, søsken. 2 For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. 3 Når de sier: `Fred og ingen fare`, da kommer plutselig undergangen over dem, brått som riene over en kvinne som skal føde. Og de kan ikke slippe unna. 4 Men dere, søsken, er ikke i mørket, så dagen skulle komme uventet på dere som en tyv. 5 For dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til.

Beregningslinjen og misjonslinjen

I de siste 500 år har det vært perioder med stor interesse for å beregne Jesu gjenkomst, - til tross for at Jesus sier at dagen kommer uventet som en tyv om natten.

            Nostradamus (1503-66) fransk astrolog og lege, hadde en rekke syner. De tolkningene som ble gjort i hans samtid har ikke slått til, men i ettertid mener noen at han blant annet har forutsagt verdenskrigene i vårt århundre.

            Marcello Haugen (1878-1967) norsk naturlege, synsk.

 

Teologen Bengel på 1700-tallet fikk stor innflytelse med beregninger til året 1836. Senere har Jehovas vitner beregnet gjenkomsten til 1914 og 1925 og 1973.

            Utgangspunktet er ofte Daniels bok:

Sytti uker er fastsatt for ditt folk og din hellige by, til ondskapen har nådd sitt mål og synden tar slutt. Da blir skylden strøket ut, det kommer en evig rettferd, profetenes syner blir stadfestet, og Det aller helligste blir salvet. (Dan 9,24)

Det nye testamente viser en helt annen måte å tenke på:

Vi kan ikke beregne enden til et tidspunkt som er forutbestemt av Gud. Vi kan nemlig påvirke historiens gang ved misjon, for slik fremskynder vi Herrens dag!

Matt 24,14 Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.

2 Pet 3,9-12 Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. 10 Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. 11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte.

 

Selv om det er mange spekulasjoner må ikke de avholde oss fra å være forberedt på Jesu gjenkomst.

Jesus sa: "Om kvelden sier dere: `Det blir godvær, for himmelen er rød`, og om morgenen: `I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk`. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde. En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet." Dermed gikk han fra dem og dro bort. (Matt 16,2-4)

Ikke som tyv, men som Herre

Vi venter ikke Jesus uventet som en tyv, men etterlengtet som en Herre.

Når presten tar på seg prestedrakten og spenner beltet om livet, er det med utgangspunkt i Luk 12,35-40. Derfor ber jeg: "Kjære Jesus, om du kommer i dag, så skal du være velkommen!"

 


 

1 Tess 5,6-7 Så la oss ikke sove som de andre, men være våkne og edru! 7 For de som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, gjør det om natten.

Vårt kristne håp er et aktivt håp, himmelhåpet gjør noe med hverdagsforventningen:

1 Joh 3,2-3 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er. 3 Enhver som har dette håp til ham, renser seg, likesom Kristus er ren.

2 Kor 7,1 Mine kjære, når vi har disse løftene, så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud.

 

1 Tess 5,9-11 For Gud har ikke bestemt oss til å komme under hans vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. 10 Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham enten vi våker eller sover. 11 Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør.

Guds mål og Guds bestemmelse

Det ligger nær for mange å bli engstelige når de leser om Guds forutbestemmelse. Men i Det nye testamente er dette skrevet til trøst. At Gud har bestemt oss til frelse, betyr at han aktivt legger planer for å nå frem til oss med evangeliet!

Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, men vi står fritt til å avvise ham som taler. 1 Tim 2,4 og Hebr 12,25

Hebr 10,23-25 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp; for han som gav løftet, er trofast. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.

Den rette innstilling til endetiden

Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne boken. (Åp 22,7)

Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne." Ånden og bruden sier: "Kom!" Og den som hører det, skal si: "Kom!" Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann uten betaling. Jeg vitner for enhver som hører ordene i denne profetiske bok: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. Og om noen trekker noe fra ordene i denne profetiske bok, skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet om i denne boken. Han som vitner om dette, sier: "Ja, jeg kommer snart." Amen. Kom, Herre Jesus! Herren Jesu nåde være med alle! (Åp 22,16-21)

Ja, engang mine øyne skal se Kongen i hans prakt. Norsk Salmebok 863