hkh 23. november 2009

En tro det er verdt å dø for

På den ene side må vi regne med forfølgelse

Matt 10,16-22 Jeg sender dere som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer! 17 Og ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og piske dere i synagogene, 18 og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, og stå som vitner for dem og for folkeslagene. 19 Men når de overgir dere til myndighetene, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. 20 For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler gjennom dere. 21 Bror skal angi bror og sende ham i døden, og en far sitt barn; og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død. 22 Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut helt til slutt, skal bli frelst.

 

Joh 15,17-21 Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre! 18 Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. 19 Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere. 20 Husk at jeg sa: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. 21 Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld, for de kjenner ikke ham som har sendt meg.

 

2 Tim 3,10-12 Du har fulgt meg i lære og liv, i holdning, tro, tålmod, kjærlighet, utholdenhet, 11 forfølgelser og lidelser, slikt som jeg ble utsatt for i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hva har jeg ikke måttet tåle av forfølgelser! Men Herren har reddet meg ut av dem alle. 12 Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt.

 

Luk 6,22-28 Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! 23 Gled dere da og hopp av fryd, for stor er lønnen dere har i himmelen. Det samme gjorde jo fedrene med profetene. 24 Men ve dere rike, for dere har alt fått deres trøst. 25 Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte. 26 Ve dere når alle taler vel om dere; for det samme gjorde fedrene med de falske profeter. 27 Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, 28 velsign dem som forbanner dere, og be for dem som krenker dere.

 

1 Pet 2,19-21 Å finne seg i uforskyldte lidelser fordi en er bundet til Gud i sin samvittighet, det er godt i Guds øyne. 20 Om dere tåler straff når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men har dere gjort det som er rett, og så holder ut når dere må lide, da er det godt i Guds øyne. 21 Det var jo dette dere ble kalt til; for Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor.

På den andre side

Apg 2,47 De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten.

1 Tess 4,11 Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har pålagt dere.

1 Tim 2,2 Be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt.

Rom 12,18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.

 

Apg 5,29 Men Peter og de andre apostlene svarte: "En skal lyde Gud mer enn mennesker.

Matt 10,42 Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er disippel - sannelig, jeg sier dere: Han skal ikke miste sin lønn.

Matt 25,31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet,

Matt 25,34-40 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: "Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg." 37 Da skal de rettferdige svare: "Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? 39 Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?" 40 Men kongen skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg."

 

Hebr 10,32-34 Men tenk nå tilbake på den første tiden, den gang dere ble opplyst og siden holdt ut i de lidelsene dere måtte kjempe med. 33 Snart ble dere hånt og plaget for øynene på folk, snart gjorde dere felles sak med andre som måtte gjennomgå det samme. 34 Ja, dere led med dem som satt i fengsel, og fant dere med glede i at det dere eide, ble røvet fra dere. For dere visste at dere eier noe som er bedre, og som varer.

 

Hebr 13,1-3 Hold søskenkjærligheten levende! 2 Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det. 3 Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.

 


827  Ser jeg meg i verden om

T  M. B. Landstad 1833, 1834

 

Ser jeg meg i verden om,

tenker på de svunne dager,

hva som gikk og hva som kom,

og hva ennå står tilbake:

nei, for all den ting jeg visste,

kan jeg aldri Jesus miste!

 

482  Jeg slipper Jesus ei

T  Tysk 1714

 

3 Jeg slipper Jesus ei,

med Jesus vil jeg kjempe

mot hele mørkets hær,

min angst den vil han dempe.

Når mørket stormer på,

min Jesus hjelper godt,

for meg han kjemper selv

og gjør dets makt til spott.

 

5Jeg slipper Jesus ei,

hans kjærlighet meg driver.

Jeg våkner, sovner inn,

hos Jesus jeg forbliver.

Han er mitt faste mål,

og ingen annen vei

jeg har til salighet –

jeg slipper Jesus ei.


 

Voksenkatekismen, s 36

En tro det er verdt å dø for. Mange som hadde overlevd keisernes forfølgelser de første århundrene av kirkens historie, samlet seg i Nikea i år 325. Når en leser bekjennelsen fra Nikea, kan den kanskje virke som teologisk flisespikkeri: «Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud… Ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod.» Men det var aldeles ikke livsfjerne skrivebordsteologer som kom sammen i Nikea:

En har med rette sagt at verden aldri har sett make til forsamling. Det var kirkemøte og frigjøringsfest på en gang. Deltagerne hadde gjennomlevd kirkehistoriens sværeste nødsår. Hele flokker av dem var lemlestet og skamfert av keiserlige torturspesialister. Det var som man så skaren av dem som kommer ut av den store trengsel.

Bjarne Skard: Inkarnasjonen, Oslo 1951/1971, side 74. Se også Oskar Skarsaune: Inkarnasjonen - myte eller faktum, Oslo 1988

 

De ville overlevere den tro som det var verdt å dø for, når kirken etter hvert fikk keiserens beskyttelse og ble statskirke. I den nikenske trosbekjennelse merker vi hjerteslagene ekstra tydelig: «Vi tror … For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen … han ble korsfestet for ossvi venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden.»