Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Bibeltime i Borgen Indremisjon, Vardåsen kirke i Asker 15. november 2006 kl 1930

Tema: Det gamle og det nye menneske - Å leve det nye livet - kol 3,1-17

Repetisjon av kap 1-2 i kolosserbrevet:

Innledning: Å flytte inn i et brev

Kol 1,28 Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus.

Kol 2,2 Jeg ønsker at de skal få nytt mot i hjertet, bli knyttet sammen i kjærlighet og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus.

Om Kollosai og kolosserbrevet

Brevet er antagelig skrevet samtidig med brevene til Filemon og til Efeserne. Kolossai ligger Frygia i Lille-Asia langs hovedveien fra Efesus til Mesopotamia. Epafras var antagelig omvent ved Paulus' virksomhet i Efesus, og han brakte evangeliet til Kollosai og var nok menighetsleder der. Epafras har reist til Rom, hvor Paulus var i sitt første fangenskap (år 61-63). Han har lagt frem for Paulus gleder (1,4-8) og problemer (2,4) i menigheten. Det er særlig strømninger av vranglære Paulus imøtegår i brevet. Hva disse vranglærene går ut på, er bare indirekte beskrevet i brevet: «En slags jødisk teosofi i kristen drakt med tilknytning til hedens religiøsitet» (Illustrert Bibelleksikon).

Hvis vi skal si det enklere, må det være at noen vil innordne Jesus i et høyere system, og for å gripe den dypere sannhet om Jesus og mysteriene, må man være innviet i mysteriene - for eksempel gjennom jødisk omskjærelse - og de må leve et spesielt liv i askese, med blant annet avhold fra forskjellig slags mat. Det er lett å føle seg underlegen i møte med hengivne religiøse mennesker, og det blir lett en todeling i a- og b-kristne.

Paulus' budskap

Paulus forkynner med styrke at evangeliet er for alle, ikke bare for mennesker med spesielle religiøse og asketiske anlegg. Og han forkynner at Jesus Kristus er suveren. Han er ikke del av et høyere system, men Guds egen Sønn, med all makt i himmel og på jord.

Vi trenger ikke være underlegne

• i forhold til dem som vil innordne Jesus i en «større» sammenheng
• i forhold til jødenes omskjærelse
• i forhold til jødenes spiseforskrifter og sabbatstradisjoner
• i forhold til asketene

Dette er temaene i kapittel 1 og 2 i Kolosserbrevet. Fra disse sterke understrekningene, går Paulus i kapittel 3 over til å beskrive den kristnes liv, om det gamle og det nye menneske. Hvordan kan jeg finne min kristne identitet i denne dobbeltheten? Det handler om kamp og helliggjørelse. Overskriften i over Kol 3,1-17 er Det gamle og det nye menneske.

Språket og bildene

Før vi leser disse versene, tar vi med litt om språket og bildene i teksten. Settingen og bildene er tydelig dåpen og dåpshandlingen. Det er to deler av dåpshandlingen som gir betydning til det vi leser: Vannet, som vi kjenner i vår dåpshandling, og en av- og påkledningsseremoni, som vi kjenner i vår bruk av dåpskjole.

a. Vannet

Transparent 1: Rom 6,3-4

3,1 «Er dere da reist opp med Kristus…» peker tilbake på 2,11-13:

Kol 2,11-13 I ham ble dere omskåret, ikke med menneskehånd, men med Kristi omskjærelse, da dere la av det legeme som er under synden. 12 For i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de døde.

Den samme forkynnelsen finner vi i Rom 6 og i Ef 2,6

Ef 2,6 I Kristus Jesus har Gud reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.

Den konkrete «drukning» og oppreisning av dåpsvannet er utgangspunkt for konkrete formaninger. Nesten alle steder hvor dåpen nevnes i Det nye testamente, er det som utgangspunkt for etiske utfordringer!

Baptidso er det greske ordet for å døpe. Det kan bety både å dyppe ned i vann og å øse vann over.

Luk 11,38 Ð d� Farisa‹oj „dën ™qaÚmasen Óti oÙ prîton ™bapt…sqh prÕ toà ¢r…stou.

No1985 Luk 11,38 Fariseeren ble forbauset da han så at Jesus ikke dyppet hendene i vann før måltidet.

No2005 Luk 11,38 Fariseeren ble forbauset da han så at Jesus ikke helte vann over hendene før måltidet.

En slave helte vann med et skjell over gjestenes hender. Det var ikke lov å stikke hendene ned i vannet.

Dåp ved neddykking markerer død og oppstandelse, overøsning markerer renselse/helligelse. 1 Pet 3,21, Hebr 6,2

b. Dåpskjolen

3,9: «Dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger, og iført dere - kledd på dere - det nye mennesket, det som blir fornyet etter sin skapers bilde.»

Vi vet ikke helt hvordan denne seremonien foregikk. Men vi kan tenke oss at dåpskandidaten kom til menigheten med noen skitne og fillete klær. Så vrengte han av seg plagg etter plagg og sa: Jeg kler av meg sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk! - Og så ble dåpskandidaten iført den hvite dåpskjolen, og ble allerede her på jorden en del av den store hvite flokk! (Åp 7,9) Ved dåpen ble de iført kongens klær, Kristi egne klær: «Inderlig medfølelse» og som en kappe over det hele: «kjærligheten». (Kol 3,12 og 14) Klær skaper folk!

Den samme forkynnelsen finner vi bl a i Rom 13,14, Ef 4,24-25 og Gal 3,27.

Gal 3,27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.

Det handler om helliggjørelse

Legg merke til at det vi skal lese handler om dere og ikke om deg! Helliggjørelse er et felles prosjekt.

Da er vi klare til å lese!

Kol 3,1-17 Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 4 Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham.

5 La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. 6 Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige. 7 Blant dem var også dere den gang dere levde slik.

8 Men legg nå av alt dette: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. 9 Og lyv ikke for hverandre! For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger 10 og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.

11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle. 12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. 14 Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen.

15 La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt da dere ble én kropp. Og vær takknemlige! 16 La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. 17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.

Helliggjørelse er lettere gjort enn sagt!

Det blir sagt at «Diakoni er lettere sagt enn gjort!» Det kan være slik med helliggjørelse også.

I noen miljøer føles det riktig å si «Jeg kommer aldri lenger enn til Golgata!» og «Over alt jeg gjør har Gud skrevet: TILGITT!»

Men selv om mange nøler med å si at deres kristne tro har medført en livsforandring, så har det likevel skjedd en livsforandring. Den Hellige Ånd er ikke avhengig av at vi setter ord på det han gjør. Men vi kan gjøre Ånden sorg ved å fornekte at han har maktet å helliggjøre oss. Det hører med til det å ha et åpent hjerte for Gud å ta Bibelens ord i vår munn.

Den betegnelse som brukes oftest om de kristne i Det nye testamente er «de hellige».

Dere er hellige, - så vær da hellige!

Vi skal ikke være hellige for å bli Guds barn, men fordi vi er Guds barn!

Man blir ikke et barn ved god oppførsel, men det å være barn er en prosess.

Det er slik i en familie at foreldrene ønsker å gi barna sine det beste og å gjøre barna gode!

Deres liv er skjult med Kristus i Gud - og skal åpenbares

La oss betrakte ordene i vers 3-4. Vi kan illustrere dem med en russisk Matrushka-dukke. Innerst er jeg, så er Kristus utenpå meg, og så er vi i Gud.

Men så skal vi en dag åpenbares. Da skal Kristus åpenbares - slik dukke nr 2 åpenbares inne i den ytterste dukken. Og så skal jeg åpenbares - inne i der igjen. Og ser dere at jeg bærer de samme trekk som min skaper?! Ser dere at jeg er «fornyet etter min skapers bilde»? (v 10)

En vanskelig lekse?

Noen kristne tar imot dette evangeliet som det naturligste i verden. Andre nøler. Ja, de vegrer seg. I den grad Ånden har utrettet noe i deres liv, skal det være en overraskelse! Matt 25,37-39. Jeg er vokst opp i den tradisjonen. Et kjennetegn på en god kristen var at han hadde vond samvittighet. «Hvis jeg ikke kjenner på vond samvittighet, da vet jeg i hvert fall at det er noe som er galt!» (Even Fougner) Men jeg kjente at det var deler av Det nye testamente som lugget i min kristne livsforståelse:

Kol 1,22 Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg.

Ef 5,25-27 Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, 26 for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. 27 Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være.

1 Pet 1,7 Troen må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.

Fil 1,9-10 Og dette er min bønn, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, 10 slik at dere i de forskjellige spørsmål kan dømme om hva som er rett. Så skal dere stå rene og uten feil på Kristi dag.

Jeg hadde lært at alle blir frelst ved et nødskrik. Og at Guds kjærlighet var en agapekjærlighet, en kjærlighet på tross av hvem jeg er! Og jeg fikk ikke disse bibelstedene til å stemme. Jeg skal nevne tre opplevelser med forkynnere som var med å forløse disse bibelstedene for meg.

Det var sekretærmøte for Lagsbevegelsen i desember 1975. Vi var samlet i Enebakk. Vi var slitne etter et anstrengende semester, og hungrige etter trøst, oppmuntring og fellesskap - og en vinterklar kveld gikk vi til gudstjeneste i Mari kapell. Studentprest Thomas Bjerkholt gikk på prekestolen. «Dere er avslørt!» sa han. Og inne i hodet mitt så jeg for meg resten av talen. Lov og evangelium. Jeg er avslørt, og her i det sterke guddomslyset skulle jeg enda en gang få kjenne hans nåde over mine synder. «Dere er avslørt!» gjentok Thomas. «Hør hva Gud ser i deres hjerter! Vi leser fra Hebreerbrevet 6,10:

For Gud er ikke urettferdig, så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før.

Dere er avslørt! I deres hjerte ser Gud en trofast kjærlighet til Gud og til dem dere tjener!»

Litt senere på 70-tallet hentet vi en predikant til studentlaget i Alta. Han beskrev dommens dag. Gud som satt med de himmelske bøker, der alt var opptegnet. Og så var det din tur å komme frem. Og Gud vinker deg helt bort til boken, så du kan se hva som står på dine linjer. Vi så det for oss. Jeg tenkte: Der står alle mine synder, og jeg håper inderlig alt er krysset av med to røde streker: Tilgitt for Jesu skyld. Men predikanten gikk ikke i det sporet. «Når Gud åpner boken, og peker på dine linjer, blir du blendet. Det stråler av funklende diamanter! Dette er de gjerninger du har gjort i Jesus Kristus, sier han.» Jeg glemmer aldri den kvelden i aulaen på Alta Lærerhøgskole. Og jeg glemmer ikke predikanten heller. Anfin Skaaheim, het han. Se Joh 3,21

Senere leste jeg boken «Dom etter gjerninger» av Ole Modalsli. Og jeg fikk oppleve et saftig Luther-sitat: «På dommens dag skal Gud vise meg alle mine gode gjerninger for å overbevise meg om at jeg har vært en kristen. - Det der hadde du ikke klart uten Kristus!»

Den tredje opplevelsen var på indremisjonsmøte i Drangedal ut på 80-tallet. Vi hadde besøk av en ung predikant i Langesundsfjordens Indremisjonsselskap, Hellek Sannes. Han snakket om hvordan Gud ser på oss. «Hvordan tror dere jeg snakker med mine barn?» sa Hellek. «Tror dere jeg tar dem på fanget og sier: Du er egentlig et motbydelig lite vesen, men jeg elsker deg likevel! Du skal bare vite hvor vondt det lukter når jeg bytter bleie på deg, men jeg elsker deg likevel! Du er bare en plage for meg, men du skal vite at jeg elsker deg. Min farskjærlighet er så stor at jeg kan elske deg på tross av det du er! - Nei det er ikke slik jeg bygger opp mitt barns tillit, trygghet og identitet! Tror dere Gud bygger opp vår tillit, trygghet og identitet på den måten?»

Den kvelden med Hellek Sannes ble en øyeåpner for meg, og åpnet en vei inn til Guds farshjerte!

Erik Pontoppidans forklaring til katekismen (1737), spørsmål 496: Hva er rettferdiggjørelsen?

Den består i at den treenige Gud av bare nåde frikjenner en botferdig og troende synder. Han blir frikjent både for sin synd og den straffen han har fortjent. I stedet blir han tilregnet Kristi rettferdighet. Gud ser på ham i Kristus som om han aldri hadde syndet.

Frikirkeforfatteren J F Løvgren skildrer i en av sine romaner et møte der predikanten står og drar en historie. Den var om en mann som gikk til et slavemarked og der så han en vakker slavinne. Han kjøpte henne og gav henne friheten, og giftet seg med henne. Men den kjolen hun hadde hatt som slave, hengte han opp i stuen forat hun ikke skulle hovmode seg over å ha blitt frue.  Historien får en gammel litt småtverr eldstebror til å utbryte: "Han elsket henne ikke!" Det ble han selvsagt bedt om å forklare nærmere, og fikk frem at en sånn tanke er fullstendig fremmed for kjærlighetens vesen. Og det predikanten prøvde å dra ut av historien og som mange jo vil synes er en både from og helt rimelig tanke, blir avdekket som komplett uevangelisk. (Gjengitt av Frank Kolberg)

Jeg kommer ikke frem for Gud som en slave, men med et barns selvfølgelige tillit til å være ventet og ønsket hos sine foreldre.

Luthers forklaring til Fader vår:

Fader vår, du som er i himmelen!

Hva betyr det?

Svar: Gud innbyr oss kjærlig til å tro at han er vår rette Far og vi hans rette barn, så vi trygt og tillitsfullt kan be til ham, slik barn går til sine foreldre med alle ønsker.

Hvor har du din identitet?

Transparent 2: På samvittigheten eller på korset?

Å ha sin identitet i det gamle menneske

Det er stadig å bevisstgjøre meg på at jeg er en synder, og at jeg står som synder for Gud. Det beste jeg kan gi ham er min syndsbekjennelse.

Ef 5,10 Prøv hva som er til glede for Herren! Se også Rom 12,2

2 Kor 5,17 Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

Transparent 3: Hvor har du din identitet? (Du som freden meg forkynner / Alltid freidig)

Transparent 4: Ved Guds nåde

Hva med det gamle mennesket?

Rom 7,18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke.

Rom 7,24-25 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Altså tjener jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Rom 8,1-3 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. 3 Det som var umulig for loven, fordi den sto maktesløs på grunn av vårt kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss.

Steingrunnen

Bo Giertz, side 285-286.

Ikke steingrunnen i såmannslignelsen, men steingrunnen dypt i meg selv, mitt gamle menneske. Når jeg støter på steingrunnen, skal jeg si: Nå, der er du. Jeg visste du var et sted. Men i Kristus er jeg mer enn det du er!

Sjelegranskning som del av «åndelig veiledning» i historien. Se Voksenkatekismen side 230-231.

Når jeg forskrekkes av steingrunnen i mitt dypeste jeg, da kan jeg si: Så, der er du! Jeg ser deg nok! Men du er festet til korset og holder på å dø. Det er som da vi lekte politi og røvere: «Pang! Du er død! Ligg stille!»

Kampen

Rom 6,11-13 Dere skal regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus. 12 La altså ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere følger denne kroppens lyster. 13 Og still ikke lemmene til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og deres lemmer til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende.

Wachman Knee: Jeg har ikke hender.

Transparent 5: Det gamle og det nye menneske

Helliggjørelse er et fellestiltak

Legg merke til at det vi leste handler om dere og ikke om deg! Helliggjørelse er et felles prosjekt. Det er lett å tenke om helliggjørelse at det er et individuelt prosjekt! Men går det an å være god alene? Nei, god er noe man må være i forhold til andre! Den som vil være god alene for seg selv, blir selvgod! Den som vil bli hellig alene, blir skinnhellig!

® Sunnhet i helliggjørelsen.

Kontrakt i den første menigheten.

Konkret syndsbegrep: Avstå fra hor, drap og avgudsdyrkelse. Hjelp meg når du ser at jeg beveger meg i faresonen.

Slikt er ikke enkelt der synden er en privatsak.

Å tro sammen

1 Tess 5,14 Vi formaner dere, brødre: Vis til rette dem som lever et uordentlig liv, sett mot i de motløse, ta dere av de svake, og vær overbærende mot alle.

Kom, la oss kjærlig vandre og legge hånd i hånd

og holde av hverandre i dette trengsels land!

Som barn vi være må, på veien ikke stride,

Guds engler ved vår side som søsken med vil gå.

De sterkere de svake skal hjelpe trofast frem,

så ingen går tilbake, men sammen alle hjem.

Så fremad, la enhver seg selv for intet akte,

og kun derefter trakte at Gud ham allting er!

Gerhard Tersteegen 1738 i Norsk Salmebok 603

Illustrasjonene er hentet fra Voksenkatekismen, Oslo 2003

Transparent 1: Rom 6,3-4

Vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?

Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden,

for at vi skal leve det nye livet,

likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft.

Rom 6,3-4

Transparent 2: På samvittigheten eller på korset?

På samvittigheten eller på korset?

Transparent 3: Hvor har du din identitet? (Du som freden meg forkynner / Alltid freidig)

Hvor har du din identitet?

Du som freden meg forkynner, du en frelser, jeg en synder, du med Amen, jeg med bønn, du med nåden, jeg med skammen - å, hvor vi dog passer sammen, du Guds salvede, Guds Sønn! Christian Richardt 1880 i Norsk Salmebok 338

Alltid freidig når du går veier Gud tør kjenne, selv om du til målet når først ved verdens ende! Aldri redd for mørkets makt! Stjernene vil lyse; med et Fadervår i pakt skal du aldri gyse. Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder! Da er livet ei så svært, døden ikke heller. Christian Richardt 1867 i Norsk Salmebok 416

Transparent 4: Ved Guds nåde

Min kristne identitet

Ved Guds nåde er jeg det jeg er,

og hans nåde mot meg

har ikke vært bortkastet.

1 Kor 15,10

Transparent 5: Det gamle og det nye menneske

Det gamle og det nye menneske

Mitt gamle menneske synes at Guds bud er et drass og kjenner irritasjon og trass.

Mitt nye menneske ønsker å leve ut Guds bud i kjærlighet.

Mitt gamle menneske synes synden er forlokkende.

Mitt nye menneske synes synden er motbydelig.

Mitt gamle menneske kan synes at kristne mennesker er rare.

Mitt nye menneske kjenner en voksende kjærlighet til alle Guds skapninger.

Mitt gamle menneske vil ha plass til mitt ego.

Mitt nye menneske vil gi plass til mine medmennesker.

En kristen trekkes i begge retninger så lenge han lever i denne verden.

Det avgjørende er hvor han velger å ha sin identitet:

i sitt gamle menneske eller i det nye – i egoismen eller i kjærligheten.

Momenter

Helliggjørelse

1 Kor 1,30 Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning,

2 Kor 6,18 jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den allmektige. 7,1 Mine kjære, når vi har disse løftene, så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i ærefrykt for Gud.

Hebr 12,12-14 Derfor, styrk de slappe hender og de vaklende knær! 13 La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke blir vridd ut av ledd, men heller blir friskt igjen. 14 Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.

Faktisk livsendring

1 Tess 4,7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.

Landstad Reviderte 486, vers 6 Guds igjenfødte, nylevende sjele (Hans Adolph Brorson)

Vandre nu så at enhver kan fornemme

hvem I tilhører og hvor I har hjemme!

Tilgitt synder

Er tilgivelsen eneste forskjell fra andre syndere?

2 Pet 1,9 Men enhver som mangler dette, han er nærsynt, ja, blind; han har glemt at han er blitt renset for sine tidligere synder.

Simul justus et peccator

- hvor blir det av kampen?

Rom 7,22-25 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i mine lemmer. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som virker i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg altså Guds lov med mitt sinn, men syndens lov slik jeg er av naturen.

Rom 8,1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Syndsbekjennelsen i beg av gudstj

Hvem er det som taler? Et gjenfødt menneske eller en førstegangsbekjenner?

Når legen stiller en diagnose, er det ikke for at vi skal gå rundt og føle oss syke hele tiden, men for å finne en behandling så vi kan bli friske. Hører det med til et ekte kristenliv å gå rundt og føle seg som en stor synder? Nei, det hører faktisk med til et ekte kristenliv å ha god samvittighet! Evangeliet er at våre synder kan flyttes fra vår samvittighet og over på korset! (Voksenkatekismen)

Å falle om bord og å falle over bord

Helge Gjelstad: Korset

Vertikal akse = Jesu stedfortredelse for meg

Horisontal = Jeg stedfortreder for Jesus i kjærlighetsgjerninger i verden.