Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Seminar på Bjerkely skole, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn 26. januar 2006

Hva skjer i dåpen? - Guds inngrep og vårt svar

• Jeg skal først komme med noen idealer for å nærme seg andres dåpsforståelse.
• Så skal jeg nevne noen tekster og begreper som har betydning for ulikhetene i dåpsforståelse.
• Så skal jeg kort skissere fem ulike dåpsforståelser:
  Baptistisk, pinsevennenes, metodistisk, luthersk og katolsk dåpsforståelse.
• Til slutt vil jeg komme med noen refleksjoner om å leve i dåpen.

1. idealer for å nærme seg andres dåpsforståelse

Jeg skal nevne fire mål en bør ha når en samtaler om dåpsforståelse.

• Et mål er å beskrive andre kirkesamfunns dåpsforståelse slik at de kan si at det er en riktig beskrivelse.
• Et annet mål er å lytte etter hvor andre kirkesamfunn legger vekt når de snakker om dåpen, - om de har fått tak i sider av Guds ord som er kommet i bakgrunnen hos oss.
• Et tredje mål er å bli bevisst på hva vi selv mener ved å måtte formulere det i møte med noen som mener noe annet, og ved å lytte til hvordan det vi sier blir oppfattet av de andre.
• Et fjerde mål er å rydde opp i fordommer, og diskriminerende ordbruk.

Diskriminerende ordbruk

La meg nevne et eksempel på diskriminerende ordbruk: «Gjendåp» sier vi lett i vår kirke, når en som er døpt i Den norske kirke går inn i pinsemenigheten, og lar seg døpe hos dem. Pinsemenigheten kaller det selvsagt ikke gjendåp, for de mener at en kristen bare skal døpes en gang.

Et par eksempler på fordommer

Lutheranere kan fristes til å si at pinsevenner ikke døper barn fordi de mener at barn er uskyldige og ikke trenger frelse. Det er en misforståelse. Pinsevennene mener at både barn og voksne trenger Jesus. Men de ser på dåpen som en bekjennelseshandling, - og et spedbarn kan ikke foreta en bekjennelseshandling.

Et annet eksempel er når pinsevenner sier at lutheranere mener at mennesker blir frelst bare de er døpt, for et spedbarn kan jo ikke tro. Vi knytter troen og dåpen sammen, og mener at barnet lukkes inn i familiens trosfellesskap.

Et par «evige» diskusjonstemaer

I møtet mellom lutheranere og pinsevenner havner en ofte i endeløse diskusjoner om barnedåp eller voksendåp. Min erfaring er at hvis vi bare kan få satt oss ned så vi kan lese bibeltekster sammen, så blir samtalen straks mer fruktbar.

Et viktig tema er om dåpen er en bekjennelseshandling eller Guds inngrep. Jfr uttrykket «å døpe seg».

Et annet tilbakevendende diskusjonstema er om neddykking er den eneste bibelske dåpsform, eller om dåp ved overøsning er den akseptabel dåpsform. Vi kan få vitnesbyrd fra en som er døpt som voksen, om hvilken fantastisk opplevelse det var å bli døpt og høytidelig opptas i menigheten. Vi kan også få sterke innlegg fra lutheranere om at vi må få innført neddykking som dåpsform også hos oss. Luther foretrakk denne dåpsformen. I Normisjons nye forsamlingshus i Stavanger er det bygget et dåpsbasseng for full neddykking.

Dåpspraksis henger sammen med de grunnleggende spørsmål:

Hvor dypt falt mennesket i syndefallet?

Hva er tro?

Hvordan skjer frelsestilegnelsen?

Det går ikke an å si at en er enige om alt unntagen dåpsspørsmålet, - i hvert fall ikke hvis det er noenlunde sammenheng i kristendomsforståelsen.

2. Noen sentrale tekster og begreper
med henblikk på forskjellene i dåpsforståelse

1. Misjonsbefalingen Matt 28,18-20

Disippelgjør folkeslag - døpende og lærende dem å holde alt jeg har befalt dere

2. bapto og baptidso

Bapto betyr å dykke noe helt ned i vann

Baptidso kan bety både «å dukke noe under i» og «å skylle, overøse, spyle». Før måltidet skulle hendene renses. En slave helte vann over hendene med et skjell.

Mark 7, 4 Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har tatt et renselsesbad (baptidsoontai). De har også mange andre skikker som de har overtatt og overholder, så som å dyppe (baptidsmous) krus og kar og kobberkjeler i vann.

Luk 11, 38 Fariseeren ble forbauset da han så at Jesus ikke helte vann over hendene (ebaptisthee) før måltidet.

Se Pontoppidans forklaring til spørsmål 640.

Dåpen har to sterke bilder.

Det ene er å dø og oppstå med Kristus. - Det synliggjøres ved neddykking = «drukning».

Rom 6,3-4 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft. Se også Kol 2,12.

Det andre bildet er renselse. - Det synliggjøres ved overøsning i dåpen.

1 Kor 6,11 Slik var noen av dere en gang. Men nå er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.

Ef 5,25-26 Dere menn skal elske hustruene deres, slik Kristus elsket kirken og gav seg selv for den ²⁶ for å hellige den og rense den med badet i vann i kraft av et ord. Les også Hebr 10,22; 1 Pet 3,20-21

3. Frelse og pakt

1 Pet 3,20-21 I Noahs ark ble noen få mennesker - i alt åtte - frelst ved vann, ²¹ det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser dere. Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse -

Hebr 10,22 så la oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemet badet i rent vann.

eperooteema = bønn om en god samvittighet, pakt om en renset samvittighet

≠ en god samvittighet som inngår en pakt med Gud

4. Sakrament

Et sakrament er en hellig handling, innstiftet av Jesus, hvor Gud gir sine usynlige gaver på en synlig måte.

Se Pontoppidans forklaring til spørsmål 627.

5. Syndenes forlatelse, Den Hellige Ånd og inngang i menigheten

Apg 2,38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.»

6. Bekjennelseshandling eller dåp med Den Hellige Ånd?

Apg 19,1-6 Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der støtte han på noen disipler 2 og spurte dem: «Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?» Men de svarte: «Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.» 3 «Hva slags dåp er dere døpt med?» spurte han. De sa: «Johannes' dåp.» 4 Da sa Paulus: «Johannes døpte med omvendelsens dåp, men sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, og det er Jesus.» 5 De hørte på dette og lot seg døpe til Herren Jesu navn. 6 Da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.

7. Med hele sitt hus

Apg 16,15 Sammen med hele sin familie ble Lydia døpt, og hun bad oss: «Kom og bo i mitt hjem, så sant dere mener at jeg tror på Herren.» Og hun nødde oss til det.

Apg 16,32-33 Og de forkynte Herrens ord for fangevokteren i Filippi og alle i hans familie. 33 I denne sene nattetime tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine.

Noen mener at Paulus ikke kjente barnedåp.

1 Kor 7,14 For den ikke-troende mann blir helliget gjennom sin kone, og den ikke-troende kone blir helliget gjennom den kristne bror. Ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.

8. Hindre dem ikke - hva er til hinder

Matt 19,14 Da sa Jesus: «La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»

Apg 8,36 Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?»

9. Er det bra uansett å døpe barn?

2 Pet 2,21 Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lært å kjenne den rette vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem.

Andre hovedtekster om dåpen

10. En ny fødsel og fornyelse

Joh 3,5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.

Tit 3,5 Og han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig; han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd.

11. Å kle seg i Kristus

Gal 3,27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.

Kol 3,9-10 Og lyv ikke for hverandre! For dere har lagt av det gamle menneske og dets gjerninger 10 og kledd dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.

12. Befrielse fra trelldom
og inn i en ny sammenheng uten diskriminering av kjønn, rase og klasse

1 Kor 10,1-2 Brødre, dette vil jeg at dere skal vite: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet,

1 Kor 12,13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle én Ånd å drikke.

Gal 3,27-28 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28 Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.

Troendes dåp i den lutherske kirke

• I samtalene brukes ofte motsetningene barnedåp/troendes dåp. Det er ikke noen gunstig ordbruk. Det høres ut som dåp av barn ser bort fra troen.
  Se Pontoppidans forklaring til spørsmål 653.
• Voksendåp og familiedåp i urkirken og oldkirken.
• Barnedåp fra Konstantins tid på 300-tallet.
• Lutherske kirkers praksis i misjonssituasjon.
• Individ - familie - kirke - folk
• Enevoldstiden 1660: Kongen landsfader

Grunnlovens § 2. Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.

Grunnlovens § 16. Kongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer.

Sakramentalisme

Et brennende spørsmål i vårt land er om det er rett å fortsette å døpe barn når vi vet at foreldrene ikke tar ansvar for å lære dem opp i kristen tro. Noen hevder at barnedåpen er den ypperste demonstrasjon av Guds nåde. Den øses ut til enhver uten noe krav.

Sakramentalisme betyr at barnet får en umistelig kvalitet ved dåpen, uavhengig om de lukkes inn i et kristent trosmiljø.

Basis for folkekirkens dåp synes å være: «Vi kan aldri vite!»

3. Baptistisk, pinsevennenes, metodistisk, luthersk og katolsk dåpsforståelse

Dette kapitlet har utgangspunkt i en bok som ble til ut fra private samtaler mellom kirkeledere i Norge. I denne boken beskriver de hver sitt kirkesamfunns dåpsforståelse. Boken heter «Dåpen i norske kirkesamfunn» og kom ut i 1982. Kapitlene er skrevet etter samtaler hvor de har forsøkt å finne fram til samme forståelse av de samme begrepene, så de ikke skulle snakke forbi hverandre.

Baptistisk dåpsforståelse

Tradisjon fra «døperne» på 1500-tallet. I Norge fra 1860.

Et hovedanliggende for baptistene er at dåpen er et personforhold, ikke et sakramentforhold, den døpte vies til Kristus. (1 Kor 10,2)

To linjer:

1. Svar på Guds tiltale

2. Guds handling = nådemiddel - dog regnes også bønnen som et nådemiddel

Reaksjon på luthersk dåpssakramentalisme (praktisk sakramentalisme)

Troendes dåp - omvendelsesdåp.

Troen forutsetter et bevissthetsnivå.

I de senere år har det skjedd en vektforskyvning fra 1 til 2.

Pinsevennenes dåpsforståelse

Pinsebevegelsen fra 1906, - men med bakgrunn i hellighets- og vekkelsesbevegelser i USA og England fra 1730 og fra 1850. Utgangspunkt i baptistmiljø og metodistmiljø.

Et hovedanliggende for pinsevennene er betydningen av åndsdåp, en personlig erfaring av Åndens fylde.

• Reaksjon på stivnede former.
• Åndsdåpsopplevelse. Thomas Ball Barrat født i England 1862, i Norge fra 6-års-alderen, åndsdåpsopplevelse i New York 1906. Prøvde å formidle åndsdåpsopplevelser på felleskristelig grunn, men gav opp og ble døpt 1913 i Stockholm av Lewi Petrus (Norsk Salmebok 314 Løftene kan ikke svikte)
• Ikke gjenfødende kraft i dåpen - ensidig bekjennelseshandling. Gjenfødelse og dåp adskilt.
• Ikke sakrament, men et symbol.
• Personforhold til Gud.
• Pinsevennene har barnevelsignelse. Dette er ikke i stedet for dåp, men en anledning til forbønn og velsignelse av et nyfødt barn.

Metodistisk dåpsforståelse

Metodismen oppstod ved vekkelser rundt brødrene John og Charles Wesley i England på 1700-tallet. I Norge via Amerika fra 1850-årene. Metodismen har klare bekjennelsesskrifter.

Et hovedanliggende i Metodistkirken er at Gud ved sin nåde skaper hellighet i det gjenfødte menneske.

• John Wesley mente at dåpen var et nådemiddel og et sakrament, - altså mer enn et bekjennelsestegn. Dåpen er også tegn på gjenfødelsen.
• Wesley la stor vekt på omvendelsen, og sier at de som er falt fra etter dåpen kan fødes på ny ved de andre nådemidlene: nattverd, Guds ord, de helliges samfunn, bønn (og faste).
  Se Store katekisme DELK 1996, side 177 om «den annen planke».

• Barna er omfattet av forsoningsverket fra begynnelsen av. De døpes altså ikke for å bli kristne, men fordi forsoningen gjelder også dem.
• Metodismen vil ikke låse gjenfødelsen til dåpshandlingen, akkurat som man vet at livet er der en tid før en fødsel.
• Dåpen regnes som et nådemiddel ved siden av Bibelen, nattverden, bønnen og kirken.
• Forkynnelse, dåp og åndsmeddelelse står i sammenheng med hverandre, men er ikke identiske.
• Slik jødenes omskjærelse omfatter spedbarn, slik døpes også spedbarn. (Kol 2,11-12)

Luthersk dåpsforståelse

Reformasjonen 1530 (Den augsburgske bekjennelse)

Mennesket frelses ved troen alene, nåden alene og Kristus alene, - ikke av gjerninger.

• Uten Guds ord er dåpen bare vann og ingen dåp. Ordet er gjenfødelsesmiddelet!
• Noen lutheranere vil si at vi har to gjenfødelsesmidler: Ordet og Dåpen.
• Vi døper barn på foreldrenes tro og bekjennelse. ( I Lima-dokumentet utfordres vi til større bevissthet på ukritisk dåp av alle barn. Se DÅP 16 og 21B)
• Hva med barn som vi ikke rekker å døpe?

Det er ikke savn av dåp som fører til fortapelse, men forakt for dåp.

Gud har bundet oss til sakramentet, men ikke seg selv.

Se Pontoppidans forklaring til spørsmål 654.

Katolsk dåpsforståelse

Et hovedanliggende i den katolske kirke er at kirken er Guds frelsesordning på jorden.

• Hovedvekt på det sakramentale ved dåpen, og at en fødes inn i den nådebringende kirken.
• Også om ikke motivasjonen er slik den burde være for dåp - interesseløshet eller personlig vinning - , så skjenker likevel dåpen Guds nåde og alle frelsens gaver. Men dåpen følges av ritualer ved første nattverdgang (7-8 år) og ferming (noe tilsvarende konfirmasjon ved 12-16 års alder).
• Dåpen er nødvendig til frelse - for ved dåpen lukkes en inn i Guds kirke.
• Hvis et barn ikke er døpt før det dør, anbefaler kirken barnet til Guds miskunn, men kan ikke si mer om det.
• Katolsk tro regner også med bloddåpen = martyriet, og regner også med at hedninger som gjør så godt de kan innenfor sin religion, i praksis har en frelsende lengsel etter Kristus.
• Den katolske dåp inneholder mange flere ledd enn i andre kirker: salvinger med olje, avsvergelse av gamle guder, overlevering av trosbekjennelsen og Fadervår m m.

4. Om å leve i dåpen

Det er behov for å blankpusse vår lutherske arv. Vi må se i øynene at fra Luthers tid er det mye som har festet seg som lutherdom, som kanskje Luther ville mene var en misforståelse.

Luthers fortjeneste var at han gjenreiste Bibelen i kirken, og gav Bibelen til folket, så de selv kunne lese. Det var mye Luther sa og gjorde, som vi ikke vil forsvare i dag, men han var et skilt som pekte mot Bibelen. Et gebrekkelig skilt som peker i rett retning er et godt skilt. Et vakkert og forseggjort skilt som peker i gal retning er et dårlig skilt.

Lysark: DØPT TIL KRISTI DØD OG OPPSTANDELSE

Se Lille katekisme om dåpslivet

Lysark: DET GAMLE OG DET NYE MENNESKE

Den finske dommeren

Se Pontoppidans forklaring til spørsmål 686-690.

Lysark: NÅ BØR EI SYNDEN MERE

Å regne seg som død for synden. (Rom 6,11-13)

«Jeg kan ikke bruke Jesu hender til å slå med!»

Lysark: PÅ SAMVITTIGHETEN ELLER PÅ KORSET

Samtidig rettferdig og synder

Hvor blir det av kampen? «Sånn er det bare!»

Botslivet

Falnes og ståendes omvendelse

Se Pontoppidans forklaring til spørsmål 667-670

Barnekår eller slavekår

«Jeg kommer aldri lenger enn til Golgata»

Lysark: HVOR HAR DU DIN IDENTITET? (Du Som freden meg forkynner / Alltid freidig)

Å ha sin identitet i det nye menneske

2 Kor 5,17 Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.

5. Noen refleksjoner om dåpsritualet

• Jeg savner en takk til Gud for barnet og en feiring av at et barn er født inn i familien sin.
• Det burde vært tydeligere hva barnet er døpt til, og ikke bare hva det er frelst fra.
• I Rom 6 og flere dåpsavsnitt i Det nye testamente er dåpen utgangspunkt for etiske formaninger.
• Dåpen som unnskyldning, trøst eller drivkraft.