Dialog over hagegjerdet
·
Hei, nabo, kom hit litt! Jeg må snakke med deg. Du som er prest, - jeg
blir så trøtt av alt maset om bud og regler! Du-skal-ikke-du-skal-ikke! Hva er
det for slags budskap? Det er kjærlighet vi trenger, ikke alle disse budene.
·
Greit det, nabo. Kjærlighet er fint. La oss bli enige om hvilke bud som
ikke skal gjelde i naboskapet vårt.
·
Nå ble du veldig konkret, prest!
·
Jammen kjærligheten er
konkret. Ellers blir det bare fine ord og følelser.
·
Det har du rett i. Hm. La meg tenke litt. Vel, - fridagen min får du
ikke ødelegge med dugnader og sånn. Du får ikke le av moren og faren min, selv
om de begynner å surre. Livet vil jeg beholde, - og kona mi, også! Jeg vil ha
redskapen min i fred, og jeg tåler ikke sladder i nabolaget. Du får ikke bruke
knep, og du får ikke sette naboene opp mot meg.
·
Skal si du er drillet i barnelærdommen! Det var åtte bud på rappen,
det!
·
Jeg er imponert selv, jeg! Og jeg skal innrømme det: Budene handler om
din kjærlighet! Og så handler de om min trivsel.
·
Men hva med de to første budene, da?
·
«Du skal ikke misbruke Herrens navn.» … Nei, det må du ikke finne på,
prest! Jeg trenger at han hører på deg når det gjelder. Jeg tror nemlig at du
ber for ungene mine.
·
Da er det bare det første budet igjen, - at jeg ikke skal ha andre
guder.
·
Nei, det kan vi heller ikke droppe! Jeg vil vite om du har respekt for
Gud. Ellers blir det utrygt å ha deg som nabo!