Andakt til Drangedal menighetsblad, desember 2000

Velkommen skal du være!

Utpå høsten har vi besøk av 8.-klassinger i kirkene på Nøtterøy. De blir kjent med kirkerommet og orgelet, bilder og symboler i kirken, og presten forklarer om kirkeårets farger og klærne han bruker.

            Adventens farge er fiolett, - det har alle fått med seg, fra duker og lys i hjemmet, og fra dyktige lærere på skolen og i barnehagen. Fiolett er sorgens farge. Vi bruker den i begravelser, og vi bruker den når vi sørger over det som er gått i stykker mellom oss og Gud. Vi bruker fiolett i adventstiden og fastetiden for å forberede oss til de store høytidene. Vi bekjenner våre synder og sørger over dem, - og Gud fester dem til korset, så de ikke skal ha makt over oss lenger. Det er en god juleforberedelse.

            Advent betyr ankomst. Vi forbereder oss til å feire Jesu første ankomst. Men tekstene forbereder oss også til hans andre ankomst. Den minner vi hverandre om hver eneste søndag, når vi bekjenner hva som er hovedpunktene i Guds historie med verden: Jesus sitter ved Guds den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Det er mange som lengter etter den dagen, i vår urettferdige verden.

            Hver del av prestedrakten har en betydning. Over nakken har presten et åk med farge etter kirkeårstiden. Dette åket fikk han over skuldrene da han ble innviet til prest, som tegn på ansvaret han skal bære. Han skal gi menigheten Guds ord. Åket er en påminnelse for presten til å skille mellom egne meninger og Guds ord, og det er en påminnelse for menigheten: Der er han som skal hjelpe meg å tro.

Prestekjolen er en dåpskjole, og minner presten og alle som ser ham om dåpen. Elevene forstår poenget med den lange dåpskjolen. De får ofte for store klær, og vet at det er for at de skal kunne vokse i dem. Når de får dåpskjole på i konfirmasjonen er det for at de skal merke hvordan det er å fylle den store kjolen de fikk i dåpen. En dag skal de få dåpskjole på enda en gang. Når vi legger døde i kisten, tar vi dåpskjole på dem, i håp og bønn om at det de fikk i dåpen skal vare gjennom døden og frem til den store skare samler seg, kledd i hvite kjortler, slik vi leser i Åpenbaringen. Alt dette minner prestekjolen om, for presten og for alle som ser ham.

Men hva betyr beltet presten har rundt livet når han leder gudstjenesten? Jesus snakket om beltet: "Spenn beltet om livet, lik tjenere som venter sin herre hjem, og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. Vær også dere beredt." Det er lett å snuble i den lange kjolen når en har hast i arbeidet. Beltet er tegn på at en er beredt til å ta imot Jesus når som helst han måtte komme.

Det kan nok være, når presten skal spenne beltet om livet, at han ikke er beredt, at han har noe uoppgjort både med Gud og mennesker, og ønsker at Jesus ikke skal komme akkurat nå. Da haster det med å få gjort opp, så han glad kan spenne beltet om livet og si: "Du er velkommen når du kommer! Velkommen skal du være!"