Pensj. sokneprest Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Søndagsmøte i Moe
kirke, DELK Sandefjord, søndag 30. november 2014, kl 11.00
548 Jesus, Frelser, vi er her … godt å tenke,
tale, gjøre
527 Kristne, la oss søke sammen … slik at
verden klart kan kjenne: Det er deg vi hører til
Tema i dag er
helliggjørelsen. «Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og
ga seg selv for den, 26 for å gjøre den
hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. 27 Slik ville han
selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke.
Hellig og uten feil skulle den være.» Ef 5,25-27
Hva betyr det å være hellig? Det er
jo det mest brukte ordet om oss kristne i Det nye testamente.
Ordet betyr å være tatt til side til spesiell bruk. Bonden tar til side noen av
potetene han høster for å bruke dem til settepoteter neste år, og han tar til
side noe av kornet han høster for å bruke til såkorn neste år. Gud tar sitt
folk til side fra resten av verden for å bruke oss til å frelse resten av
verden. Det er det som ligger i at vi kristne kalles hellige.
Hør dette utsnittet fra en preken av Luther:
Dette er den første og største kjærlighetsgjerning, at en kristen – når
han er blitt en troende – skal beflitte seg på å føre andre mennesker til troen
… Tjen og hjelp enhver, for ellers har dere ikke noe å gjøre på jorden. Preken til Joh 20,19-31,
Predikener, Oslo 1968, s 268-269.
Det står skrevet i
Apostelen Paulus’ brev til galaterne, kapittel 5, fra vers 16. Den står på side
1335 i min Bibel.
Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i
menneskets kjøtt og blod. 17 For kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens
begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan
gjøre det dere vil. 18 Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven.
19 Det er klart hva slags gjerninger som
kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap,
strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse,
fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det
igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede,
fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og
selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!
24 De som hører Kristus til, har korsfestet
kjøttet med dets lidenskaper og begjær. 25 Lever vi ved Ånden, så la oss også
vandre i Ånden. 26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet så vi utfordrer
og misunner hverandre. Gal 5,16-26
På nytestamentlig gresk
har vi flere ord om det Ånden driver på med. Et av ordene er para-kalein.
Det betyr å kalle på oss fra siden: para-kalein. Vi bruker disse greske ordene
i vårt språk også: Para-graf betyr noe som er skrevet ved siden av, og
kalein er blitt til å kalle på norsk. Det Ånden gjør er para-kalein –
å kalle på oss fra siden. Det er det en trener gjør. Han roper til oss fra
sidelinjen: Kom igjen! Dette går bra! Hold igjen litt nå, og så gir du alt du
har i innspurten!
Det er nok noen som blir skeptiske når de forstår at Ånden har et
treningsprogram for dem. Tenk om Ånden gjør meg til et rart menneske. Tenk hvis
han skal ha meg til å oppføre meg merkelig? Men hør nå hvilke
personlighetsegenskaper Ånden har på treningsprogrammet for deg: kjærlighet,
glede, fred, – overbærenhet, vennlighet, godhet, – trofasthet, ydmykhet og
selvbeherskelse
Er det ikke det du
ønsker deg av din beste venn? Tenk om naboen din var slik! Tenk om dette var
kulturen på din arbeidsplass! Tenk om familielivet var preget av kjærlighet,
glede, fred, – overbærenhet, vennlighet, godhet, – trofasthet, ydmykhet og
selvbeherskelse.
Og ville det ikke være godt om andre brukte slike ord om deg? Det er
gode ord! Det er noe alle ønsker seg. Vi kunne bruke resten av dagen til å
smatte på disse ordene.
Det er dette som er
å være hellig, og veien dit heter hellig-gjørelse. Vi merker at bak disse
ordene står Jesus selv. Slik har vi lært ham å kjenne! Dette er Jesu
egenskaper.
Ånden er en god
trener. Para-kalein kan også bety å trøste! Og det kan bety å være talsmann.
Ånden taler vår sak hos Gud, når vi ikke vet hvordan vi skal be, skrev Paulus
til romerne. Rom 8,26.
Tenk etter: Kan jeg
bli god helt alene? – uten å vise det til andre?
– Nei, hvis jeg forsøker å bli god helt alene, da ender jeg i
selvgodhet! – Æsj!
Går det an å elske
helt alene?
– Nei, hvis jeg forsøker å elske helt alene, da ender jeg i
selvdigging! – Æsj!
Kan jeg bli hellige
helt alene?
– Nei, hvis jeg forsøker å bli hellige helt alene, da ender jeg i
skinnhellighet! – Æsj!
Derfor sier vi hver
søndag: «Jeg tror på de helliges samfunn!»
Sammen skal vi være hellige for å
kunne gjøre Guds vilje i verden. Selvopptatt hellighet fører fort til hykleri –
og var det noe Jesus ikke tålte, så var det hykleri!
Nei, når Ånden
frembringer disse egenskapene i oss, er det ikke for at vi skal gå rundt for
oss selv og skinne av blankpusset hellighet. Det Ånden lager i oss er frukt. Åndens frukt. Og frukt er til
glede og sunnhet for andre. Hvis frukten bare henger på treet, da råtner den.
De ni egenskapene
som Ånden vil prege inn i oss, er fellesskaps-egenskaper. De handler om
relasjoner: å gi kjærlighet til andre,
å skape glede sammen med andre og for
andre, skape fred med andre, å
vise overbærenhet mot andre, å vise andre vennlighet, å gi andre godhet, å vise trofasthet mot andre, og møte andre med ydmykhet, og å vise selvbeherskelse
i møte med andre.
Det er ikke meg det
der, og det kan jeg aldri bli. – Det er nettopp det som er poenget når Paulus
skriver til galaterne. Noen jøder hadde kommet til Galatia og krevd at de
kristne måtte holde Moseloven. Hvis man bare tar seg sammen og holder
Moseloven, da vil alt bli bra. Det var bare å ta seg sammen.
Jøden Paulus satte galaterne fri fra Moselovens krav. Og han setter oss
fri fra kravet om å klare dette alene. Moseloven hører til den gamle pakt, men
vi hører til den nye pakt.
Paulus forteller oss
vennlig at disse gode egenskapene er Åndens frukt. Det er frukt som Ånden vil
frembringe gjennom oss. Fruktene er et skapelsesunder som Den hellige ånd har
tenkt å gjøre i våre liv, og nå står han på sidelinjen og heier oss frem:
· Hei der, jeg ser at Gud har lagt troen i hjertet ditt!
· Kom ut, du tro der inne, jeg ser deg nok! Kom ut og bli kjærlighet. Det trenger din neste.
Tro virksom i kjærlighet, kaller Paulus dette, like før teksten vi
leste (Gal 5,6)
Jeg husker en
jusstudent som ble kristen da jeg studerte. Han var til vanlig en stødig
bergenser, men alt det nye fikk ham til å gå opp i fistel: «Det driver og tror
i meg!!»
Den andre listen i
teksten er alt som belaster våre med-mennesker. Det er et slit å oppleve dette
fra familiemedlemmer, naboer og arbeidskamerater. Hør nå, og tenk etter hvilken
av disse handlingene du har vonde erfaringer med:
hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid,
sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll,
festing og mer av samme slag.
Hvis vi tok tid til
det, tror jeg at vi til sammen kunne fortelle hverandre hvordan disse
egenskapene har skapt tragedier i familier, nabolag og på arbeidsplasser.
Dette er egenskaper
som hører til vår syndige natur, til kjøttet. Disse egenskapene skal vi
korsfeste! Jeg har ikke sett noen bli korsfestet, men jeg er sikker på at det
er skrik og rop på korset. Slik var det i hvert fall da Jesus ble korsfestet. Det
har jeg lest om. (Matt 27,50 og Hebr 5,7)
Denne teksten legger
dynamikk og dynamitt inn i slagordet samtidig
rettferdig og synder! Luther brukte dette uttrykket for å si at vi vil
merke at det gamle mennesket rører på seg helt til vi dør. Men det gamle
mennesket har dødsstempelet på seg, og det nye mennesket har fremtiden foran
seg. Vi må ikke bruke dette uttrykket fra Luther til å sidestille det gamle og
det nye mennesket. La meg ta et eksempel. Jeg har et rose-bed. Nå jeg sier det slik,
så betyr det at der dyrker jeg roser. Nå vokser det opp ugress i bedet, som jeg
stadig luker og prøver å bli kvitt. Jeg kan jo si at: «Her dyrker jeg roser og
ugress!» Det er jo sjarmerende sagt – én gang. Men hvis jeg alltid sier at her
dyrker jeg roser og ugress, da blir jeg fort likegyldig med rosene.
Samtidig
rettferdig og synder betyr: «Jeg er et rettferdig menneske for Jesu skyld,
og mitt gamle menneske spreller på korset og skal snart dø!» Denne bekjennelsen
betyr at det er en borgerkrig inne i hver enkelt kristen: korsfestelse og rett
ferd, rett ferd og korsfestelse.
Nå behøver ikke denne borgerkrigen
slite oss aldeles i stykker. For Ånden er sterkest. La oss ikke glemme det! Det
går an å nå frem til fred i sjelen, bare vi er våkne og bevarer freden. Noen er
under større angrep hele livet, mens andre har fått gått seg mere til sammen
med Ånden. Og noen har det så enkelt at de ser ut til å være født før
syndefallet.
Luther er et eksempel på stadig kamp
mot den syndige natur og kamp mot djevelens fristelser. Han forteller hvordan
djevelen lurer seg inn på ham og sier «Luther, du passer ikke til å være
kristen, sånn som du er!» Da svarer Luther: «Det har du helt rett i, herr
djevel. Jeg passer ikke til å være kristen. Men så er det ikke jeg som har
funnet på det heller. Det var Jesus som fant på at jeg skulle bli en kristen!»
La meg understreke
så sterkt jeg kan: Uansett om kristenlivet ditt er en livslang kamp eller om du
har funnet fred og forsoning i troen, så starter
kristenlivet med frelse. Frelsen er ikke noe vi oppnår etter å ha kjempet en
stund. Frelsen er inngangsbilletten
til et liv i kamp og til et liv i fred og forsoning.
Min identitet er
ikke hos synderen som spreller på korset. Min identitet som kristen er at Jesus
har gjort meg til en nytt menneske. Jeg er en ny skapning midt i denne verden.
Mitt hjemland er hos Gud, min skaper og Far. Min identitet som kristen er ikke at jeg er like mye synder og
rettferdig. Min identitet som kristen er at Ånden leder meg i rett ferd frem
til målet. Mitt gamle menneske, synderen, spreller på korset og skal dø. Mitt
gamle menneske skal ikke få bestemme min identitet som menneske og kristen. Rose-bedet
mitt er for roser, ugresset fjerner jeg.
Vi hører av og til at noen sier om
seg selv: «Jeg er ikke noe bedre enn andre, men så gjør jeg meg ikke bedre enn
jeg er heller!» - Det høres så ærlig og oppriktig ut, men i praksis er det å
parkere seg selv i sitt eget ego, og ha sitt ego som sin identitet. Også vi
kristne kan fristes til dette. «Det eneste jeg kan bringe Jesus er min synd!»
«Jeg kommer aldri lenger enn til Golgata!» Det høres så fromt ut, men det er en
fromhet som parkerer oss i vårt gamle menneske. Det er en fornektelse av
apostelens ord: «Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte,
se, det nye er blitt til!» 2 Kor 5,17.
Jeg skal ikke
parkere min fromhet ved å si at mitt gamle menneske det er meg. I forklaringen til andre trosartikkel, har vi lært hva troen
på Jesus betyr:
Jeg tror at Jesus Kristus er min Herre. Han har kjøpt meg fri fra alle
synder, fra døden og fra djevelens makt. Dette
har han gjort for at jeg skal være hans egen, og leve under ham i hans rike, og
tjene ham i evig rettferdighet, uskyld og glede. Dette er helt sant!
En kristen har ikke sin identitet i det gamle menneske. Han
har heller ikke sin identitet både i det gamle og i det nye menneske. For det
gamle menneske henger på korset. En kristen er en ny skapning. Tredje
trosartikkel forklarer Luther slik: «Den
hellige ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, gjort meg hellig og bevart meg i den
rette tro.» Luther kaller tredje trosartikkel for helliggjørelsen.
Alle de deilige
Åndens frukter er gaver du skal gi til dine nærmeste. De er Guds gaver til dem
– gjennom deg! Din hellighet er ikke din prektighet – æsj for et ord! – din
hellighet er Guds gave til dine nærmeste. Åndens frukt er egenskaper han legger
inn i deg så du passer for den tjenesten han har tenkt ut akkurat for deg.
For det første: Gud
driver på og holder himmel og jord ved like. Himmelen har han rimelig god
styring på. Men jorden er det verre med. Derfor trenger han mennesker som ber:
«La din vilje skje på jorden slik som i himmelen!» Gud trenger at du smører
verdensmaskineriet med kjærlighet, glede og fred. Og det er masse bruk for
overbærenhet, vennlighet, godhet – det skal være visst! I vår tjeneste i verden
trengs både trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Ikke sant?
Guds andre store prosjekt er at
mennesker skal bli frelst: «Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære
sannheten å kjenne.» 1 Tim 2,4. Dette er en gjerning Ånden heier oss frem til.
For å kunne gi andre mennesker evangeliet trenger vi all den hellighet Ånden
kan frembringe i oss: Kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet,
godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Til slutt et vers fra
Hebreerbrevet: La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til
kjærlighet og gode gjerninger. Hebr 10,24
Ære være Faderen og
Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og
til evighet! Amen.
Denne teksten har
spilt en stor rolle i vår kirkes historie. Derfor må jeg først ta tak i
historien, og prøve å brette den til side, slik at vi kan få nærkontakt med
teksten.
Om tre år er det
reformasjonsjubileum. Da er det 500 år siden Martin Luther spikret opp 95
setninger på døren til slottskirken i Wittenberg. Luther fyrte løs på
forkynnelsen slik den var blitt den gangen. Forkynnerne og kirken hadde glemt
at vi frelses ved nåden alene og ved troen alene, og at den eneste autoritet
i kirken er Skriften alene.
Nåden alene, troen alene,
Skriften alene. Dette
slagordet er den viktigste arven fra reformasjonen.
Et annet kjent
slagord fra Luther, er at en kristen er samtidig
rettferdig og synder, simul justus et peccator. Dersom vi bekjenner våre
synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss
for all urett. (1 Joh 1,9) Slik blir vi rettferdige og slik blir vi satt inn på
sporet med en rett ferd. Men vi som tror på Jesus, kan nok fremdeles kjenne
tilbøyeligheter til egoisme, misunnelse, skadefryd og hevngjerrighet, og
egoistisk grådighet og begjær. Ja, vi
kan til og med kjenne en protest og motvilje mot Guds vilje! Vi kan fremdeles
kjenne oss som syndere. Slik kan kristenmennesket kalles både synder og
rettferdig, mente Luther.
Men hvis Martin
Luther hadde hørt hvordan dette slagordet blir brukt i vår tid, ville han nok
tatt frem hammeren og slått opp en ny protest på kirkedøra. Det er dessverre
mange som beskriver samtidig rettferdig
og synder som en normaltilstand for en kristen. Det blir helt feil. Hvis vi
tenker at alle mennesker er syndere, og den eneste forskjellen er at kristne er
tilgitte syndere, da blir vi passive
kristne, og troen blir bare en tankeøvelse for dem som er flinke til å tenke.
Denne teksten beskriver kristenlivet
på en helt annen måte. Vi får en liste over gode egenskaper som Ånden vil skape
i oss, og vi oppfordres til å vandre i disse gode gjerningene. Vi får også en
liste over plagsomme egenskaper som hører til vår syndige natur. Den som hører
Kristus til har korsfestet disse egenskapene. På denne måten blir slagordet samtidig rettferdig og synder alt annet
enn passivt:
Rettferd betyr å ferdes rett i denne verden – det er ikke passivt!
Synderen henger på korset, og det er absolutt ikke passivt!
Det er ikke harmoni
mellom to likeverdige sider hos en kristen. Synden skal bekjempes, og beina
skal gå i riktig retning, i en rett ferd.
Bare en ting til før vi leser teksten. I teksten vår
settes Ånd og kjøtt opp mot
hverandre. I forrige bibeloversettelse ble kjøtt oversatt med vår onde natur. Nå oversettes det med kjøtt og blod. Ut fra sammenhengen
forstår vi at kjøtt og blod er et
bilde på vår menneskelige natur, med alle våre egoistiske tilbøyeligheter. Jeg
synes det er en uheldig oversettelse. I daglig tale bruker vi jo kjøtt og blod om noe positivt: Barna er
vårt eget kjøtt og blod, og politikernes vedtak trenger kjøtt og blod så vi kan
se hva de betyr i praksis.
Men
vi får venne oss til at når vi leser Det nye testamente betyr kjøtt og blod vår onde natur. Da er vi
klare til å lese teksten en gang til, og fordype oss i den!
Fullkommenhetskrav? Hvis
jeg ser budene som umulige fullkommenhetskrav, da ser jeg bare meg selv. Da
trenger jeg å få øye på mine medmennesker. De trenger meg som medmenneske. De
trenger ikke min fullkommenhet, men de trenger min kjærlighet. De trenger ikke
min syndfrihet, men de trenger min rettskaffenhet.
Dere
og Gud selv kan bevitne at vårt liv blant dere troende var hellig, rettskaffent
og uklanderlig. 1 Tess 2,10 (Sitat fra Voksenkatekismen, Oslo 2003, side 106)
Jesus, Frelser, vi
er her, for din sannhets ord å høre,
lukk nå opp, o Herre kjær, selv vårt hjerte og
vårt øre,
at vi må i hu og sinne lukke deg
og himlen inne!
Vår formørkede
forstand kan jo ikke sannhet kjenne,
uten din den gode Ånd vil sitt lys i oss
opptenne; (Ditt lys opptenn i vår forstand! N13 nr 512)
godt å tenke, tale, gjøre, dertil
må din Ånd oss føre.
O du herlighetens
glans, lys av lys, vår sjel omstråle!
Treng deg gjennom sinn og sans, vekk oss opp av sløvhets dvale!
La vår bønn i himlen
høres og all gjerning vel utføres.
Tobias Clausnitzer 1663, N13 nr 548