Studentprest
Harald Kaasa Hammer, Tønsberg
Skjærtorsdag
4. april 1996
Studentmøte
i Bø, Bø kyrkje kl 20.00
Joh
13,1-15 Fotvasken
Utstyr:
1
assistent
1
bord
2
stoler
Vaskefat
Bordet
settes frem i koret. En stol vendt mot siden oppå og en på baksiden til å stige
opp på. Vaskefatet under bordet. På bordet ligger prestekjole og fiolett
håndkle.
Pantomime:
Assistent
sitter på første benk, i skiantrekk, med skistøvler (NB bare sokker/knestrømper
på føttene, ikke lange strømper), votter og lue. Når salme før preken er over,
går Harald i boblejakke ned til Assistent og geleider henne opp på bordet, hvor
hun setter seg på stolen. Harald legger av boblejakken, tar på prestekjolen,
beltet og håndkleet som stola. Løfter opp vaskefatet og innbyr med hendene til
fotvask. Assistent stikker føttene under stolen. Harald gir tegn om at enten
får han vaske føttene hennes, eller så vil han gå bort med sorg. Hun vinker
ivrig på ham, strekker frem føttene, tar av luen og vottene også, og strekker
frem hodet og hendene. Harald peker på føttene, tar av støvler og sokker og
fører føttene opp i fatet. Han gjør nagle‑tegn i hendene og gnir dem mot
hverandre som rundt et såpestykke og vasker føttene hennes. Øser så tre ganger
vann (dåp) over føttene hennes for å skylle dem, og tørker dem med håndkleet.
Assistent blir sittende til prekenen er over.
PREKEN
Joh
13,1‑15 Fotvasken
Johannes
13,1 Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da
han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Han hadde elsket sine egne som
var i verden, og han elsket dem helt til det siste. 2 De holdt måltid. Djevelen
hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde
ham. 3 Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått
fra Gud og gikk til Gud. 4 Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg
kappen, tar et linklede og binder det om seg. 5 Så heller han vann i et fat og
begynner å vaske disiplenes føtter og tørker dem med linkledet som han hadde
rundt livet. 6 Han kommer så til Simon Peter. Peter sier: "Herre, vasker
du mine føtter?" 7 Jesus svarte: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå,
men du skal forstå det siden." 8 "Aldri skal du vaske mine
føtter," sier Peter. "Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger
noe sammen," svarte Jesus. 9 Da sier Peter: "Herre, vask ikke bare
føttene, men også hendene og hodet!" 10 Jesus svarte: "Den som er
badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene men ikke alle." 11 For han visste hvem
som skulle forråde ham. Derfor sa han: "Dere er ikke alle rene." 12
Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, satte han seg til
bords igjen. Så sa han til dem: "Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
13 Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.
14 Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere
vaske hverandres føtter. 15 Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort
mot dere, skal også dere gjøre. 16 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren
er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har
sendt ham. 17 Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere
lykkelige.”
Hellige
Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Alle
vet at det er skjønt å få vasket føttene sine. Det er et språk som alle kan
forstå. Likevel er det vanskelig for så mange av oss. Tankene våre er så
krokete at det ikke er plass til en likefrem kjærlighetserklæring i dem.
Følelsene våre er så sårbare at de verger seg mot Jesu milde hender. Men Jesus
står foran Peter, og merker alle hans krokete tanker og alle hans såre
følelser. Og Jesus stiller ham på valg: "Hvis jeg ikke vasker deg, har vi
ikke lenger noe sammen," sier han.
Hva
ser Peter?
Han
ser sin Herre og Frelser stå foran seg med vaskevannsfat og håndkle. Peter har
sverget at han vil følge Jesus i døden, ‑ om så alle de andre disiplene
skulle svikte. Peter har til og med tatt med seg sverd. Timen er kommet!
Og så står Jesus foran ham med
vaskevannsfat og håndkle.
Peter hadde sverd, men han skammet seg
over føttene sine. Og han skammet seg nok over at Herren Jesus skulle ta i
føttene hans. Abraham, den store patriarken, alle troendes far, fikk en gang
besøk av Herrens sendebud. Han satte frem vann så gjestene kunne vaske føttene
sine. Men Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, setter ikke bare frem vann. Han
bøyer seg ned og vil vaske Peters føtter. Der og da, i en høyst praktisk
situasjon med vaskevannsfat og håndkle, setter han Peter på valg: "Hvis
jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen."
Hva
ser Jesus?
Han
ser Peter, som har sverget på at han er villig til å dø med Jesus. Om så alle
de andre disiplene skulle svikte Jesus, skulle Peter stå fast som en klippe. Og
Jesus vet at før hanen har galt to ganger i morgen tidlig, så har Peter
fornektet ham tre ganger. (Mark 14,72)
Hva mer ser Jesus? Han ser føttene til
Peter. Føttene som Peter gjemmer bort, som om de var fremmede for Jesus. Jesus
tok føttene hans i sine hender. Kanskje så han opp mot himmelen og sa:
"Disse gjorde vi oss flid med. De skulle Peter ha." Det er jo slik
Johannesevangeliet åpner: "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og
Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten
ham er ikke noe blitt til av alt som er til." ‑ Heller ikke føttene
til Peter. Likevel gjemte Peter føttene sine.
Også Adam og Eva skammet seg og gjemte
seg for Gud, enda de var skapt av ham. Han visste da hvordan de så ut. Han
skapte dem nakne. Men de hadde rotet seg bort. De hadde misbrukt øynene som Gud
hadde skapt, til å se dit Satan ville de skulle se.
-
De hadde misbrukt ørene som Gud hadde dannet, til å lytte til Satans
fristelser.
-
De hadde misbrukt hendene som Gud hadde skapt, til å gripe den forbudte frukt.
-
De hadde misbrukt tennene som Gud hadde gitt dem, til å spise det eneste de
ikke skulle spise.
-
De hadde misbrukt føttene som Gud hadde gitt dem, til å gjemme seg for ham.
Og nå står Jesus med Peters føtter i
hendene. Føttene som Peter skammer seg over, fordi han tror at Jesus ikke kjenner
dem. Jesus ser på Peters føtter. Fra profeten Jesaja lyder et fjernt ekko:
"Hvor fagre er på fjellene hans føtter som bringer budskap om fred!"
(Jes 52,7)
Jesus vet nok at disse føttene skal
Peter bruke til å stikke av med, når Jesus blir arrestert. Og han vet at han en
dag skal si til Peter: "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle
mennesker!" (Mark 16,20)
Hvis sagnet er sant, skal Jesus en dag
møte Peter utenfor Rom, hvor Peter enda en gang er på flukt fra sitt oppdrag.
Og Peter skal spørre: "Quo vadis, Domine? ‑ Hvor går du,
Herre?" Og Jesus skal svare: "Jeg går inn i Rom for å korsfestes for
annen gang." Da snur Peter og går inn i byen. Han vet at nå er det hans
tur. Han kan ikke svikte Jesus en gang til.
Men
du, Assistent, hva ser du? Hva ser du når du ser Peter? Hva ser du når du ser
Jesus? Og hva ser Jesus når han ser deg?
Og
du? Du som sitter her med dine krokete tankebaner og dine kaotiske følelser? Er
du klar til å svare Jesus? Han venter ikke at du har klare tanker: "Det
jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden." Han venter en
tillatelse. En tillatelse til å vise deg sin kjærlighet. Det er en slik
omvendelse han snakker om i dag.
Peter var omvendt før. Mange ganger.
Jesus hadde sagt til ham: "Følg meg!" Og Peter hadde fulgt ham. ‑
Og nå, like før måltidet, hadde Jesus sagt til Peter: "Når du igjen vender
om, da styrk dine brødre!" (Luk 22,32) Den omvendelse Jesus innbyr til ved
fotvaskingen, er en kjærlighetens omvendelse: En omvendelse til Jesu
kjærlighet. "La meg få vise deg min kjærlighet. Hvis jeg ikke vasker deg,
har vi ikke lenger noe sammen."
Jeg
ønsker for deg, Assistent, at du midt i de tusen ting du skal huske, midt i all
din tjeneste for Jesus og alle oss andre, ‑ at du vil slippe Jesu
kjærlighet frem til deg. Jeg har plassert deg et sted hvor du ikke har mulighet
til å tenke på så mye annet!
Og jeg ønsker for hver av dere andre:
Legg merke til Jesu kjærlighet. La ham få slippe til og ta sitt eget skaperverk
i sine hender. Du er kanskje ikke så stolt av føttene dine, men han er det! Du
er enda mindre stolt av hva du har brukt føttene dine til. Han er kommet for å
sette alt i stand igjen. Hvert skritt du har tatt bort fra hans vei, skal
hentes inn igjen og nagles til korset.
Men
kanskje skammer du deg mest ved at han gir seg tid med deg. Du er jo bare én,
av alle verdens millioner. Han har ikke råd til å miste deg, likevel. Spør hvem
som helst som har barn, om han har råd til å miste ett eneste av dem. Nei, da
kunne du heller få lov å skjære av meg armen, enn at du skulle få ta et eneste
av barna mine, selv om jeg hadde hatt aldri så mange.
Da
Jesus satte seg til bords på skjærtorsdag, startet han med å si: "Jeg har
lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider. For
jeg sier dere: Aldri skal jeg få spise det med dere mer før det har fått sin
fullendelse i Guds rike." Tror dere han lengter mindre inderlig etter
fullendelsesdagen, når han har fått oss velberget hjem til seg, og kan samle
alle sine til nytt nattverdmåltid?! Husker du bønnen Jesus bad så disiplene
hørte på? Han sa ikke "Far, jeg lengter hjem. Det skal bli godt å slippe
unna alle disse disiplene, ‑ nå går de meg på nervene!" Nei, han
bad: "Far, jeg vil at der hvor jeg er, skal de som du har gitt meg, være
hos meg." (Joh 17,24) Det er tydelig at Jesus gleder seg til å hente oss
hjem og vise oss rommene han har gjort i stand for oss: "Lykkelige er de
tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han
skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene
dem." (Luk 12,37)
Det
sterkeste uttrykk jeg vet, for Jesu kjærlighet, var det han sa senere samme
skjærtorsdagskvelden, nede i Getsemane‑hagen: "Bli her og våk med
meg!" (Matt 26,38) Han ville så gjerne ha sine nærmeste rundt seg når han
var mest sårbar og redd!
Og
så ser vi igjen dette underlige: Når Jesus er inne ved det dypeste i sin
kjærlighet og sin frelsergjerning, så kaller han oss til å gjøre det samme!
"Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre!" (v 15) En annen
gang sa Jesus det slik: "Den som vil være stor blant dere, skal være de
andres tjener. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene,
men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange." (Matt 20,28)
(Fil 2,5-11)
I samme stil skrev Paulus: "Dere
menn skal elske hustruene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for
den for å hellige den og rense den med badet i vann i kraft av et ord. Slik
ville han stille den frem for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe
slikt; hellig og uten feil skulle den være." (Ef 5,25‑27)
Når
Jesus kan bruke de dypeste frelseshandlinger som forbilde for oss, kan det ikke
bare være som et eksempel som vi skal prøve å etterligne. Nei, han inviterer
oss inn på sin vei til stadig nye mennesker med sin kjærlighet. Han vil fylle
vårt hjerte med sin kjærlighet, så føttene våre går dit han vil, med ord fra
ham og håndsrekninger fra ham. Og når vi slipper hans kjærlighet gjennom oss,
så vil våre medmennesker glede seg, og vi vil styrkes i vår tro på at vi hører
ham til. Til vår overraskelse vil vi merke kjærlighetens under i våre hjerter:
Han kan elske gjennom oss, så vi kjenner at hans kjærlighet er vår! Slik skrev
Johannes i sitt første brev: "Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet,
vi som elsker brødrene." (1 Joh 3,13) Måtte dette også bli din erfaring
denne påsken!
"Nå
vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige!" (v 17)
Ære
være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, han som var er og blir én sann Gud,
fra evighet og til evighet. Amen.