Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Skjærtorsdag 8. april 2004, kl
9.30
Familiesamling i Teie kirke med påfølgende påskefrokost
Norsk Salmebok 64 En krybbe var vuggen
Barnesalmeboka 220 I ørkensand og støv vi går (Vaskevise)
Salmer 97 059 Dyraste Jesus, deg vil eg elska
Velkommen til familiesamling og påskefrokost i Teie kirke på skjærtorsdag!
Vi skal ha en enkel samling her i kirkerommet og snakke om det som er spesielt for denne dagen, og så går vi over til frokosten.
Vi skal synge tre sanger til Jesus i dag. Det er Jesus det handler om i påsken, og han kommer oss liksom så nær oss. Det merker vi særlig på skjærtorsdag.
Vi starter med å synge en sang som både er julesang og påskesang:
Fra krybben til korset til korset gikk veien for deg. Slik åpnet du porten til himlen for meg.
Noen kaller påskeuken for «den stille uke». Men den virker ikke så stille akkurat! På palmesøndag er det mange som synger, på langfredag er det mange som roper og skriker, og på påskedag er det mange som roper «Jesus lever!» Men midt i denne uken er det en stille dag. Da sitter Jesus og spiser og snakker med vennene sine.
Da Jesus spiste med vennene sine, hadde de god mat og ble skikkelig mette. Men mens de satt ved bordet, laget Jesus et bitte lite måltid og sa at dette bitte lille måltidet skulle disiplene lære bort til alle som vil være Jesu venner. I kveld skal vi ha nattverd i Nøtterøy kirke. Nattverd betyr kveldsmat. Og vi har det med i gudstjenesten vår fordi Jesus har innstiftet dette lille måltidet. Når vi er med på nattverd, er det akkurat som vi får være med i måltidet på skjærtorsdag sammen med Jesus og disiplene.
Skjærtorsdag kaller vi denne dagen. Skjær betyr lys og ren. Denne dagen vasket Jesus føttene til vennene sine. Dere som er barn synes kanskje ikke det er så deilig når voksne skal vaske føttene deres. Vi har så store fingre og det er så liten plass mellom tærne deres. Men vi voksne, som har store tær med store mellomrom, vi synes det er deilig når noen vil vaske bena våre. Da merker vi at de er ordentlige venner. Peter ble sjenert, da Jesus ville vaske føttene hans. Jeg tror nok at mange i kirken ville blitt sjenerte, hvis Jesus hadde stoppet ved dem, for å vaske føttene deres.
Joh 13,1 Det var like før
påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort
fra denne verden til Faderen. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og
han elsket dem helt til det siste. 2 De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt
Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde ham. 3 Jesus
visste at Faderen hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og
gikk til Gud.
4 Da reiser Jesus seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. 5 Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørker dem med linkledet som han hadde rundt livet. 6 Han kommer så til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» 7 Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» 8 «Aldri skal du vaske mine føtter,» sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen,» svarte Jesus. 9 Da sier Peter: «Herre, vask ikke bare føttene, men også hendene og hodet!» 10 Jesus svarte: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene.»
12 Da Jesus hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? 13 Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. 14 Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. 15 Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. 16 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. 17 Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.»
Jesus viste sin kjærlighet ved å vaske de sure føttene til disiplene. Og han ville at vi som er hans disipler skal vise kjærlighet til hverandre, og til alle. Midt inne i påskeuken satte Jesus kjærligheten. Og kjærligheten var ikke bare fine ord, han viste kjærligheten ved å gjøre noe som var godt for vennene sine.
Ja, det var nå noen rare venner. Han vasket føttene til Peter, enda han visste at Peter kom til å banne på at han ikke kjente Jesus. Og han vasket føttene til Judas, enda han visste at Judas kom til å forråde ham. Jesus strakte frem hendene for å vise dem kjærlighet. Akkurat midt i påskeuken gjorde han dette. Det var om å gjøre å få disiplene til å forstå at det som skjedde med Jesus i påsken var for deres skyld. «For så høyt elsket Gud verden, at han gav sin Sønn, den enbårne.» (Joh 3,16) Påsken er så voldsom at vi kan føle oss som fjerne tilskuere, men da går vi glipp av det aller viktigste ved påsken: Det var for oss!
Påsken handler om kjærlighet: Jesu kjærlighet til oss, og at han vil legge denne kjærligheten inn i våre hjerter!
La du merke til det første jeg leste?
Han hadde elsket sine egne som
var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
Når jeg leser dette, tenker jeg på en dame i Alta. Det første stedet jeg var prest var i Alta. Det var mange som kom flyttende til Alta, bodde der en kort stund og så reiste de igjen. Like før vi flyttet, kom det en dame og sa til meg: Du er ikke sånn som de andre. Når de har fått vite at de skal flytte, melder de seg ut av alt. Men du står på helt til det siste. Du minner meg om Jesus: «Han elsket dem helt til det siste!» - Det er nesten det peneste noen har sagt til meg!
I Det gamle testamente leser vi om da Esau og Jakob ble venner igjen. Jakob var redd for å møte broren sin, for han hadde ikke vært grei mot ham. Men da de møttes, sa Jakob:
Da jeg så ditt ansikt, var det
som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg. 1 Mos 33,10
Gud kan gjøre det kjærlighetens under i oss, at vi minner andre om Gud og om Jesus, når de ser oss! Det er fint å se etter spor av Jesus hos hverandre!
Jesus viste sin kjærlighet til disiplene, både med fotvasking og ved måltidet på skjærtorsdag. Men på selveste skjærtorsdag begynte de å krangle om hvem som var viktigst av disiplene. Det er helt utrolig, når vi leser om det etterpå. (Luk 22,24-27.)
Men Jesus sa til dem: Den som vil være den fremste blant dere skal være den andres tjener. Jeg er som en tjener blant dere. Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv i løsepenge for mange. (Matt 20,27; Luk 22,27; Matt 20,28)
Jesus trenger hender og føtter for å vise sin kjærlighet i dag. Vi skal synge en nydelig, svensk sang, som er oversatt til nynorsk: Ta mine hender, ta mine føter, auga og øyra vil eg deg gjeva. La oss synge den, og tenke på om det er en vi skal være sammen med i dag som trenger at Jesus får låne føttene og hendene mine, og øynene mine og ørene mine.
La oss be! Herre, når jeg er sulten, gi meg noen som trenger mat.
Når jeg er tørst, send meg noen som trenger vann.
Når jeg er såret, gi meg noen å trøste.
Når mitt kors er tungt å bære, gi meg en annens kors å dele.
Når jeg er fattig, led meg til noen som er i nød.
Når jeg ikke har tid, gi meg noen som jeg et øyeblikk kan hjelpe.
Når jeg trenger andres omsorg, send meg noen å ta vare på.
Vend mine tanker til andre, når jeg bare tenker på meg selv. Amen.
(Fra Moder Teresas fellesskap)
En
krybbe var vuggen som ventet ham her,
det
lille barn Jesus, vår Frelser, så kjær.
Men
stjernene lyste helt inn der han lå,
det
lille barn Jesus, på leiet av strå.
Så
enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så
høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han
kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,
men
Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.
Fra
krybben til korset gikk veien for deg,
slik
åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign
oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så
alle kan samles i himlen hos deg!
I
ørkensand og støv vi går,
og
følger glade etter Herren vår.
han
viser vei i skog og hei
og
passer på oss så vi målet når. Tra-la-la…
Vi
har sandaler på vår fot
og
følger Mesteren med freidig mot.
Han
skal gå først, for han er størst,
så
blir det ikke noe tøys og rot. Tra-la la…
Vi
vandrer over stein og jord
og
kommer frem dit hvor vår mester bor.
Snart
sitter nok en lystig flokk
og
venter sultne rundt et dekket bord. Tra-la-la…
Da
henter Herren såpevann
og
vasker føttene på alle mann.
Han
skrubber på den minste tå
for
vaske det er no' som Herren kan. Tra-la-la…
Men
spør du: Hvorfor gjør han det?
Så
har han sagt til oss at det må skje.
For
den er først og den er størst
som
sier ja og gjør en tjeneste. Tra-la-la…
Dyraste
Jesus, deg vil eg elska.
Like
til døden elska du meg.
|:
Deg vil eg lyda, deg vil eg tena,
gjeva
meg villig, Herre, til deg. :|
Gjev
meg, å Jesus, meir av ditt tolmod,
meir
av ditt milde, audmjuke sinn!
|:
Gjev du meg kjærleik, mot til forsaking!
Prenta
i meg ditt bilete inn! :|
Ta
mine hender, ta mine føter!
Auga
og øyra ta, Herre kjær!
|:
Heile mitt hjarta vil eg deg gjeva.
Din,
Herre Jesus, einast eg er. :|