Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Siste søndag i kirkeåret, 2. rekke
Nøtterøy kirke
24. november 2002, kl 11.00
14,1-3 Jeg løfter opp til Gud min sang
Jes 51,11-15
260 En dag skal
Herrens skaperdrømmer møte
Åp 22,12-17
842,1-3 Min største hjertens glede
-------------------------------
Matt 25,1-13
-------------------------------
413 Hvor salig er den lille flokk
FORBØNN 1
663 Du som veien er og livet
DÅP
19 Kom konge kom i morgensglans
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.
Jeg vet ikke hva du tenker om dommens dag. Jesus vil vi skal møte den dagen med glede og forventning. Vi har sunget om det åpningssalmen. Dagen kommer med befrielse fra alt som har bundet oss og knuget oss: «Når min forløsning stunder til, jeg gledes vil og løfter opp mitt hode.» Alle tekstene denne dagen handler om dette: At dommens dag må bli en frigjøringsdag og ikke en fortvilelsens dag. Det var jo derfor Jesus kom i god tid før dommens dag. Han kom for å få orden i ditt og mitt livsregnskap før dommen! Han kom for å få oss over på sin side!
Dagen i dag er en gylden anledning til å få orden i sitt livsregnskap!
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 25. kapittel, fra vers 1:
Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. 2 Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. 3 For de uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. 4 De kloke tok med olje på kannene sine sammen med lampene. 5 Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen. 6 Men ved midnatt lød et rop: «Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» 7 Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. 8 Men de uforstandige sa til de kloke: «La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner.» 9 «Nei,» svarte de kloke, «det blir ikke nok både til oss og dere; gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!» 10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet; og døren ble stengt. 11 Senere kom de andre brudepikene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!» 12 Men han svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.» 13 Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen.
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Fem kloke brudepiker og fem uforstandige. Det handler om noe så enkelt som å ta med olje til lampene. Fem hadde tatt med olje, og fem hadde ikke gjort det. Det var ikke noe mesterstykke de kloke gjorde. De fem uforstandige kunne også tatt med seg olje, akkurat som de kloke. Men de gjorde det ikke. Det er det tragiske i fortellingen.
Grunnen til at Jesus forteller denne historien, er at han vil ha alle med seg inn til det evige liv. Han advarer oss i tide, så vi kan være beredt. Han gjør det helt umisforståelig for oss at det finnes to muligheter etter dette livet. Enten kommer vi innenfor døren til festen og gleden, eller så blir vi stående utenfor.
Derfor blir det om å gjøre for oss i dag, når vi har denne teksten, å få visshet om hvordan det står til med oss. Hvis det aner oss at vi er i feil flokk, så må vi komme oss over i den rette flokken, mens det ennå er tid.
Jesus gav oss ikke denne fortellingen som en spådom, så jeg skulle bli fortvilet og usikker: Tenk om jeg blir stående utenfor. Denne fortellingen er ikke en spådom og den handler ikke om forutbestemmelse og skjebne. Fortellingen er et kall til å få orden på regnskapet i tide.
Jeg har kjent uroen i meg denne uken når jeg har forberedt meg til gudstjenesten: Jeg vil så gjerne være med inn! Jeg vil så gjerne se hver enkelt av dere igjen, innenfor døren. Jeg har bedt om hjelp til å si det så enkelt at ingen er i tvil. Og jeg har bedt om at Den Hellige Ånd må åpne ører og sinn så vi skjønner tekstens enkle budskap!
Men Jesus, er jeg en av dem, / vil du meg kalle din?
Står jeg for deg som hine fem / med lys i lampen min?
Å, la meg ei til hvile gå / før derom jeg kan visshet få,
før du kan få det svar av meg: / Du vet jeg elsker deg! (Norsk Salmebok 413,2)
Det er ganske tankevekkende at de fem uforstandige var brudepiker de også. De hørte til flokken som var dratt ut for å møte brudgommen. De hadde lamper med seg, akkurat som de forstandige, og de hadde den samme hensikt som de kloke. - Men av en eller annen grunn hadde de ikke brydd seg med å ta med olje, i tilfelle det dro ut før brudgommen kom. Kanskje de ikke brydde seg. Eller kanskje hadde de dårlige rådgivere, som sa: «Det er vel ikke så nøye. Det går sikkert bra. Fred og ingen fare.»
Men de hadde ikke tatt med i beregning at det kunne ta tid. De var skjødesløse. Kanskje var de mer opptatt av seg selv og hvor flott det var å være brudepike og ha så fin kjole. Kanskje var det ikke brudgommen og oppgaven sin de var opptatt av, de var bare opptatt av å ta seg ut. Det er en fristelse for oss som kaller oss kristne også, å bli så opptatt av vår kristendom, at Jesus blir helt borte. Her får enhver tale for seg selv. En prest kan bli så opptatt av prekenene sine og gudstjenesten at Jesus blir helt borte!
I Bergprekenen leser vi:
Matt 7, 21 - 23 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!
Luk 13, 25 - 27 Når husbonden først har reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker på og sier: "Herre, lukk opp for oss!" da skal han svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra." 26 Da vil dere si: "Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre." 27 Men han skal svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett."
Her ser vi igjen det samme som med brudepikene. Det er noe grunnleggende som mangler, selv om de er med i flokken, selv om de har spist og drukket sammen med Jesus, og hørt hans undervisning, - selv om de har profetert i Jesu navn, drevet ut onde ånder og gjort mange mektige gjerninger i hans navn. - Alt dette er gode ting! Å høre til i en menighet, å lytte til kristen undervisning, å gå til nattverd, og å formidle Jesu ord og gjerninger i menigheten. Alt dette er gode ting.
Likevel går det an å bli disket. Hvis vi gjør urett, blir vi diskvalifisert, selv om vi er med i flokken. Selv om vi har spist og drukket med Jesus ved nattverdbordet, og lyttet til hans forkynnelse i Det nye testamente, - ja, selv om vi har gjort store gjerninger i menigheten, så blir vi likevel diskvalifisert hvis vi slutter fred med uretten. Jesus var lidenskapelig opptatt av rett og rettferdighet for de undertrykte da han vandret på jorden. 700 år før Jesus kom, skrev profeten Jesaja om ham: «Han skal bringe retten ut til folkene.» (Jes 42,1-3)
Når Jesus var så lidenskapelig opptatt av retten, kan ikke hans disipler slutte fred med uretten. Han kan ikke kjennes ved oss, dersom vi er urettferdige mot dem han elsker.
a. Det første som må til er å gjøre opp sin sak med Gud.
Det skjer ved at vi bekjenner våre synder og lar Jesus ta syndene våre opp på korset.
Synd er først og fremst å gjøre urett mot mine medmennesker. Synd er å gi uretten plass i Guds skaperverk. Hvis vi gir uretten plass, da er vi på kollisjonskurs med Gud selv. Gud vil ha oss inn i lyset og rettferdigheten.
1 Joh 1, 9 Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
Kravet er ikke at du skal være fullkommen. Legg merke til det vi leste fra Johannes åpenbaring:
Åp 22, 14 - 15 Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. 15 Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn.
Det står ikke at de som er utenfor er de som en gang har drevet hor, eller har drept eller dyrket avguder eller løyet. Da ville det ikke mange bli frelst. Nei, det er de som elsker dette og driver med det, som blir stående utenfor. De som kommer inn er de som vasker sine klær, - altså de som tar imot renselse for uretten de har gjort.
b. Det andre som må til for ikke å bli stående utenfor, er at vi må la synden bli hengende på korset. Slik Jesus naglet syndene våre og gjeldsbrevet fast på korset, slik skal også vi erklære at synden er død og korsfestet. Hvis vi gjør uretten til vår igjen, da betyr det at vi slutter fred med synden. Så snart vi faller i en synd, skal den bekjennes og bekjempes, selv om vi må bekjenne den samme synden tusen ganger. Men jeg må aldri alminneliggjøre synden ved å si at ingen er fullkommen, og ingen er syndfri, og jeg kan jo ikke love noe. Å kalle noe for synd, er å erklære: «Dette skal ikke forekomme!»
Jeg må altså holde meg nær korset, og holde meg så nær Jesus at han smitter meg med sitt lys, sin varme og sin kjærlighet, og sitt engasjement for å utbre retten i verden.
I de siste årene har jeg forandret mitt syn på revisorer.
Av gode grunner har ikke jeg hatt så mye med tall og regnskaper å gjøre. Men jeg har lest noen årsberetninger, og sett revisorens stempel på regnskapet: «Revidert og funnet i orden.», - og så har jeg pustet lettet ut. - Jeg har jeg forestilt meg revisoren som en truende kontrollør, med en egen evne til å sette rødblyanten ned på de svake punkter, - og så er det kroken på døra.
Men de siste årene har jeg fått et nytt syn på revisorer. Nå har jeg nemlig møtt noen av dem, og hilst på dem. Jeg har sett revisor sitte sammen med regnskapsansvarlig, med kaffekoppen mellom datalister og reglementer. Jeg har fått se revisor som en hjelper til å få orden på regnskapet. Revisor er like interessert som regnskapsansvarlig i at regnskapet skal bli godkjent når oppgjørsdagen kommer. Revisor har kommet i god tid på forhånd, slik at feilene blir oppdaget før det er for sent. Dermed kan regnskapsfører gå til årsoppgjøret med glede og god samvittighet.
Jesus skal en gang komme igjen for å dømme levende og døde. Da skal alt gjøres opp, og det er for sent å forandre på regnskapet. Det er truende å vite at det kommer en regnskapsdag. Det skal være så truende at det får oss til å rydde opp i regnskapet i tide.
Jesus er som en god revisor. Han er kommet i god tid på forhånd, for å hjelpe oss til å få orden i regnskapene. Vår revisor har det samme målet som oss: At regnskapet skal bli godkjent. Han er kommet for å rydde opp i regnskapet, så vi kan møte oppgjørets dag med glede og god samvittighet!
Kjære venner! Det går an å vente Jesus med glede. Det går an å gjøre seg klar til å møte vår Gud. Jeg håper og ber om at denne søndagen kan vende uroen til glede og forventning.
Og om du er i tvil om du tilhører de kloke eller de uforstandige, så vit at Jesus har gitt oss denne fortellingen for at vi skal få orden i regnskapet i tide. Nå har vi muligheten. La ikke muligheten gå forbi deg. Jesus vil ha deg med inn til sin glede. Det var derfor han kom!
Du er ikke alene med en så viktig sak som dette. For det første må det bli naturlig å snakke sammen om noe som gjelder hver enkelt av oss. For det andre er vi som er prester satt til å lede menigheten på rett vei. Du er velkommen til å be om hjelp til å komme i et rett forhold til Jesus. Det er en helt naturlig ting å snakke med en prest om!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.