Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Siste søndag i kirkeåret (Domssøndagen), 1. rekke
Veierland kirke 20. november 2005, kl 11
863 Ja, en gang mine øyne skal
JES 65,17-19 DET NYE JERUSALEM
14,3-5 Jeg løfter opp til Gud min sang
ÅP 20,11-13 DOMMEN
270 Store Gud vi lover deg
-------------------------
MATT 25,31-46 DOMMEN
-------------------------
663 Du som veien er og livet
FORBØNN ved familiegudstjeneste, 3 ledd + «I stillhet…»
OFRING
655,3-5 O Gud, i verdens ørkenland
NATTVERD, ALT 1
Stille under nattverden
19 Kom, konge kom i morgenglans
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.
Vi er kommet til siste søndag i kirkeåret. Den kalles domssøndagen, men vi kan godt kalle den Kristi kongesøndag. I dag preges salmer og tekster og bønner av at Jesus en dag skal tre frem som konge over himmel og jord. Hver gang vi ber Fadervår, begrunner vi våre bønner slik: «For riket er ditt og makten og æren i evighet!»
Evangeliet i dag viser hvem som har makten i verden, og hvem som skal ha æren. Vi som lever midt i denne verden, kan ha vanskelig for å begripe Jesu måte å holde oppgjør med denne verden på. Men når tåkene letter, skal vi få møte Jesus slik han er. Da skal vi se det vi har trodd og bedt og bekjent: at han har fått all makt i himmel og på jord. Og Jesus kjenner vi. Han er en som vi kan kjenne oss i slekt med, hans omsorg og kjærlighet går det an å slippe inn på oss, selv om vi ikke begriper alt mulig. La oss feire Jesu kongedag sammen i dag! La oss bøye oss for ham, så han kan reise oss opp til sin glede!
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder…
Jesus kalles ofte Menneskesønnen. Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss. Jesus vet hva det er å være menneske. Det er godt at det er han som en gang skal holde oppgjør med oss alle. Og det er godt at det er han som skal være konge i evighetens rike.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 25. kapittel fra vers 31:
Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: 'Kom hit, dere som er
velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra
verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg
var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg;
jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.' 37 Da skal de
rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og
ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg,
eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i
fengsel og kom til deg?' 40 Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg
sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort
mot meg.'
41 Så
skal han si til dem på venstre side: 'Gå bort fra meg, dere som er forbannet,
til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler. 42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere
ga meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, og dere tok
ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i
fengsel, og dere så ikke til meg.' 44 Da skal de svare:
'Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk
eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?' 45 Da
skal han svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av
disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.' 46 Og
disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»
Slik lyder Herrens ord.
Jesus
startet sin gjerning på jorden med å rope ut en kongserklæring om Guds rike:
Mark
1,15 Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!
Jesu innerste vilje når denne verdens tid er til ende, er å si til akkurat deg:
«Kom hit, du som er velsignet av
min Far,
og ta i arv det rike som er gjort
i stand for deg
fra verdens grunnvoll ble lagt.»
Og hans innerste vilje er å si til oss som er samlet i Veierland kirke i dag:
«Kom hit, dere som er velsignet av
min Far,
og ta i arv det rike som er gjort
i stand for dere
fra verdens grunnvoll ble lagt.»
- Og så, når dommen er falt på den
store dag, erklærer han:
«De rettferdige skal gå bort til
evig liv!»
Slik kan
en konge og dommer tale med myndighet, en som har fått all makt i himmel og på
jord. Dette er en frifinnelsesdom! Jesus er både konge og dommer. En god konge
ønsker at flest mulig er frie borgere, og at færrest mulig sitter i fengsel.
Jesus ønsker seg frie borgere i sitt rike, og han ønsker å leve med sitt folk i
kjærlighet og tillit.
Det vil nok bli mange overraskelser på dommens dag. De som får høre denne frifinnelsesdommen blir overrasket. Jesus overrasker dem med at han har fulgt nøye med i hva de hadde gjort i livet. Han har brukt øynene godt. Han har merket seg hver liten gest noen har gjort mot søsknene hans. Men så har han da også verdens beste utsiktspunkt, ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd. (Salme 33,13-15)
Teksten vi har lest er en av de mest kjente i Det nye testamente. Teksten er velkjent, men den blir forstått forskjellig. Hva spørres det om på dommens dag? Handler det om hvordan vi møter alle nødlidende mennesker? Handler det om gjestfrihet mot alle fremmede? Eller er Jesu minste søsken hans budbringere på jord? Spør Jesus hvordan vi har tatt imot evangeliet og de som har båret det frem til oss?
Vi kan godt slippe alle disse forståelsene inn på oss, for både nødhjelp og gjestfrihet og evangelium er Guds vilje med menneskelivet.
Når vi hjelper mennesker i nød, rører vi ved Guds hjerte! (Apg 10,4) Til alle tider har omtanken for mennesker i nød vært noe av hjerteslaget i gudsforholdet, for i møte med nødlidende utfordres vår tro på Gud. De nødlidende er jo også skapt av ham!
2 Mos 22,22-23 Dere skal ikke plage enker og farløse. 23 Plager du dem, og de roper til meg, vil jeg høre deres rop.
Jak 1,27 En gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.
Gud tar det personlig opp dersom vi tar oss friheter overfor hans skapninger:
Ordsp 14,31 Den som er hard mot en stakkar, håner hans skaper, den som er mild mot de fattige, ærer Gud.
Oppgavene ligger like foran oss: «Du aldri gav forgjeves hen en time med en ensom venn.» Hver uke detter det postgiroer ned i postkassene våre, som gir oss anledning til rask nødhjelp.
Leo
Tolstoj har en gripende fortelling om en skomaker som lengter slik etter å møte
Jesus. Så får han et ord om at Jesus vil besøke ham i verkstedet denne dagen.
Men dagen går, og de som kommer inn i verkstedet er bare vanlige mennesker, som
trenger litt varme og mat og drikke og omsorg. Skomakeren sitter skuffet
tilbake, når kvelden kommer: «Du kom jo ikke, Herre Jesus!» «Jo,» svarer
Herren, «jeg kom i alle dem du viste barmhjertighet gjennom denne dagen!»
Tolstojs fortelling er en gripende illustrasjon av et vers i Hebreerbrevet:
Hebr 13,2 Glem ikke å være
gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som
gjester.
Jesus har
et spesielt rom for barna i hjertet sitt. Derfor sa han:
Matt 18,5 Den som tar imot et
slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.
Da Jesus sendte ut sine disipler første gang, sa han noe som er nøkkel inn til evangelieteksten vår i dag:
Matt 10,40-42 Den som tar imot dere, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. 41 Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig mann fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn. 42 Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er disippel - sannelig, jeg sier dere: Han skal ikke miste sin lønn.
Dette
kaster lys over domspremissene på dommens dag.
Kom hit, dere som er velsignet av
min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens
grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg
var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg;
jeg var i fengsel, og dere besøkte meg. Det dere gjorde mot én av disse mine
minste søsken, har dere gjort mot meg.
Dette var livsforholdene for de første budbringere for evangeliet. De reiste ut uten det sikkerhetsnettet som vi er vant med i en velferdsstat. De var sultne og tørste, var fremmede og nakne, syke og i fengsel. Vi kjenner igjen de grunnleggende behovene i Apostlenes gjerninger og i brevene til Paulus, særlig de han skriver fra fengselscellene. Det må ha vært ydmykende å sitte i fengsel, i sin egen skitt, og hutre av kulde. Skammen oste og stinket i datidens fangehull. Paulus skrev til Timoteus om en mann som het Onesiforos - navnet hans betyr den som bringer hjelp:
2 Tim 1,16 Må Herren forbarme seg over familien til Onesiforos, for han har mange ganger gitt meg nytt mot, og han skammet seg ikke over mine lenker.
Vi merker mellom linjene at Paulus måtte kjempe med sin egen skam:
2 Tim 1,11-12 Jeg er satt til herold, apostel og lærer for evangeliet. 12 Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på.
Rom 1,16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker.
Vi har evangeliet mellom to permer. Vi er ikke så avhengige av å ha tillit og kjærlighet til Jesu budbringere. Før menighetene fikk evangeliet på trykk, var de avhengige av budbringernes troverdighet. Dette letter også trykket på oss som forkynner evangeliet i vår tid. Folk kan ha et godt forhold til evangeliet, selv om ikke vi er like populære bestandig! Men vår troverdighet betyr mye likevel, selv om den ikke er helt avgjørende.
Det betyr mye for oss alle, at det er noen som rekker oss evangeliet. Vi har vel hver våre, som har vært med å åpne troens vei for oss, og som har gått sammen med oss et stykke. Hør hvor vakkert Paulus skriver til Timoteus:
2 Tim 1,5 Jeg glemmer ikke din oppriktige tro. Denne tro bodde i din mormor Lois, og i din mor Eunike, og jeg er viss på at den også bor i deg.
2 Tim 3,14 Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om; du vet jo hvem du har lært det av.
Og i Hebreerbrevet leser vi:
Hebr 13,7 Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro!
Hebr 13,17 Vær lydige mot deres ledere og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.
Det er mange ting å overraskes over på dommens dag. En ting som jeg undrer meg over, er hvordan Jesus kan klare å dele verden i to flokker. Det jeg ser i verden er så mange flokker. Det er mange flokker mellom dem som aldri kunne gjøre en katt fortred, og dem som tvinger barn til å bli soldater. Det er mange flokker mellom dem som spotter alt som andre tror på, og dem som lever i dyp hengivelse til Gud. Det er mange flokker mellom den ufølsomme psykopaten og det milde medmennesket.
«Døm ikke før tiden,» skrev Paulus. «Døm ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal bringe fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre alt det menneskene har hatt i sinne. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.» 1 kor 4,5
Noen stirrer seg blinde på muligheten til å gå fortapt. Det er som alt låser seg i den tanken. Men la oss se på dommens dag som den dag da Jesus skal sette stopper for all urett og all ondskap. Det er jo slik vi ønsker at norske domsstoler skal fungere. Dommens dag er ikke særlig populær i Norge for tiden. Men vi trenger å tenke på folk og folkegrupper som gleder seg til dommens dag, til det endelige oppgjøret med uretten. Også i vårt land er det mennesker som lider under urett, og hungrer og tørster etter rettferdighet. (Luk 13,27; Matt 5,6)
Vi får denne teksten på forhånd, så vi kan vite hva dommens dag går ut på, selv om vi ikke kan forstå dommen fullt ut, slik vi tenker nå. Gud utsetter dommens dag for at vi skal bli frelst først, for at vi skal komme inn på rett vei. Han utsetter den så lenge at mange blir utålmodige.
2 Pet 3,9 og 15 Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. 15 Og når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse.
For det første fordi han har sittet ved Faderens høyre hånd og sett alt og vet alt.
For det andre fordi han er Menneskesønnen - han vet hva det er å være menneske.
Og for det tredje fordi hans inderlige ønske er at vi skal bli frelst.
La oss gå sammen mot dette målet! Målet er at vi alle skal høre kongens ord til oss:
«Kom hit, dere som er velsignet av
min Far,
og ta i arv det rike som er gjort
i stand for dere
fra verdens grunnvoll ble lagt.»
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.