Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Siste søndag i kirkeåret (Domssøndagen), 1. rekke
Teie kirke 23. november 2003, kl 11
Lovsangsgudstjeneste
863 Ja, en gang mine øyne skal
JES 65,17-19 DET NYE JERUSALEM
858 Å hvor salig å få vandre … men vi venter bedre dager i Jerusalem engang
ÅP 20,11-13 DOMMEN
945 Nicenum
Du er den høyeste over hele jorden
-------------------------
MATT 25,31-46 DOMMEN
-------------------------
0110 Hører du den hemmelige sangen
579 Her er vi Herre, vi kommer til deg vers 1 + 5 + 3 + 10 + 9 (Under forbønnen)
FORBØNN ved Familiegudstjeneste, 3 ledd + «I stillhet…»
716 Gud du er rik (under ofringen)
Bare på grunn av din nåde
NATTVERD, ALT 2
Under nattverden:
Vi er her for å prise deg - Det enda som bär - Jesus (duett) - Beautiful
542 Guds menighet er jorden største … så kommer dagen da alt hat skal smelte
Utgang: Laudate omnes gentes
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.
Går det an å ha domssøndag og lovsangsgudstjeneste på en gang?
Ja, denne søndagen synger vi frigjøringssanger sammen med alle de undertrykte. En dag skal Jesus komme tilbake og holde oppgjør og sette alt på plass igjen. Han skal reise opp folk som er fornedret og undertrykt, folkegrupper som er fornedret og undertrykt og enkeltpersoner som er fornedret og undertrykt. Når mennesker roper mot himmelen: «Finnes det da ingen rettferdighet i verden?!» så har vi et svar: «Jesus Kristus sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd - med verdens beste utsikt, der ser han alt - og han skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.»
Dommens dag er en frigjøringsdag også for alle som har satt sin lit til Jesus Kristus. Den dagen er den endelige frigjøringsdagen fra egoismen, selvopptattheten og alle våre slemme tanker. Den dagen skal Guds kjærlighet nå sitt høyeste mål med oss. Slik skriver kjærlighetens apostel:
1 Joh 4,17 Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag!
Det er dagens store evangelium: Det går an å få frimodighet på dommens dag!
Vi må ikke gjøre dommens dag til en depressiv dag, for dagen er en frigjøringsdag. Vi er frelsens barn og håpets barn. Men domssøndagen skal være en hjelp til å holde fast i den eneste som kan frelse, og en hjelp til å se hva som er våre viktigste oppgaver i dette livet: Å bringe verden tro, håp og kjærlighet. Vi skal få bringe tro i stedet for dom, håp i stedet for motløshet og kjærlighet i stedet for handlingslammelse.
La oss holde godt fast i vår frelser! La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...
I høst har noen av oss vært sammen i Teie kirke for å lese Hebreerbrevet. Jeg tror de siste kapitlene i dette mektige og livsnære brevet runger i øregangene våre enda. I de siste kapitlene ser vi hvordan ordene og bildene hentes fra idrettsbanen, hvordan livet beskrives som en idrettsøvelse som er lagt opp for hver enkelt av oss, hvordan treneren gir spillerne en «pep-talk» foran den avgjørende etappen: «Dette skal vi klare! Vi er på det seirende laget! Se på Jesus! Han er allerede på kongetribunen! Det livet om å gjøre! Det handler om evig liv eller evig død. La ikke noe lamme deg og holde deg igjen. Bryt ikke løpet! Dette er vi sammen om!» (Hebr 12,1-3) Og så oppmuntrer vi hverandre med Hebr 10,39: «Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake og går fortapt; vi er av dem som tror og berger vår sjel!»
Dette trenger vi å høre når det er domssøndag: Jesus er gått foran og er allerede ved Guds den allmektige Faders høyre hånd. Alle troende som har løpt sin etappe før oss, står nå på tribunen og heier oss fram. Snart kommer seierens dag! Den vil vi ikke gå glipp av! Og vi vil ha mange med oss!
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 25. kapittel fra vers 31:
Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre.
34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: "Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg." 37 Da skal de rettferdige svare: "Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? 39 Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?" 40 Men kongen skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg."
41 Deretter skal han si til dem på venstre side: "Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler. 42 For jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat; jeg var tørst, men dere gav meg ikke drikke; 46 jeg var fremmed, men dere tok ikke imot meg; jeg var uten klær, men dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg." 44 Da skal de svare: "Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller uten klær eller syk eller i fengsel uten å hjelpe deg?" 45 Men han skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg." 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.
Slik lyder Herrens ord.
Dette er en av de mektigste tekstene i Det nye testamente! Jeg kjenner en uvirkelighet når jeg leser denne teksten. Samtidig vet jeg at dette er virkeligheten, fordi Jesus er den eneste som kan vite hvordan det blir.
Det er ett fast punkt i alt dette som virker så underlig og uvirkelig, og det er Jesus. Han kjenner jeg. Han strekker jeg meg etter hver eneste dag, og jeg vet at han strekker seg etter meg og ønsker å frelse meg igjennom. På dommens dag vil jeg prøve å få øyenkontakt med ham.
For det første fordi han har sittet ved Faderens høyre hånd og sett alt og vet alt.
For det andre fordi han er Menneskesønnen - han vet hva det er å være menneske.
Og for det tredje fordi hans inderlige ønske er at vi skal bli frelst.
Er dette en solidaritetstekst med alle som er sultne, i fengsel osv?
Det er ingen tvil om at Gud hører ropene fra alle undertrykte, og at han kaller oss alle til å vise respekt for hans skapninger, særlig de som er foraktet i denne verden. Dette er tema andre ganger i kirkeåret. (Ordspr 14,31; Jak 5,4 Se også Matt 7,21-23 og Luk 13,26-27. Se 9. søndag etter pinse og Bots- og bededag)
Men det er noe annet Jesus taler om i dagens tekst. Hvem er «disse mine minste brødre»? I kapittel 10 finner vi et nøkkelord som gir oss svaret:
Matt 10,42 Den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er disippel - sannelig, jeg sier dere: Han skal ikke miste sin lønn.
Jesus beskriver dommens dag for oss, for at vi skal forstå hva som er det aller viktigste i hele verden! Jesus sendte ut sine små disipler, og gav dem et løfte som er like høytidelig som når kongen og hans råd sender ut en ambassadør til et fremmed land: «Den som hører dere hører meg! Den som tar imot dere tar imot meg!» (Luk 10,16, Matt 10,40) Det er om disiplene Jesus sier dette:
Den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er disippel - sannelig, jeg sier dere: Han skal ikke miste sin lønn. Matt 10,42
I prekenteksten utdyper Jesus akkurat dette for disiplene: Jeg sender dere ut med evangeliet. Dere er mine budbærere. Den som gir dere mat når dere er sultne, og vann når dere er tørste, kler dere når dere fryser, ser til dere når dere er syke og besøker dere når dere er i fengsel - alt det disse menneskene gjør mot dere, det gjør de mot meg. Slik tar de imot evangeliet - helt konkret!
Menigheten på Teie trenger ikke ta imot evangeliet på denne måten. Hos oss kan evangeliet forkynnes uten frykt for fengselsstraff. Jeg risikerer ingenting ved å stå her på prekestolen. Men vi har medansvar for den lidende kirke i verden, for dem som lider og er fengslet fordi de forkynner evangeliet og bekjenner troen. Vi har heldigvis gode kanaler for dette ansvaret for eksempel gjennom «Norsk Misjon i Øst», de som tidligere het «Misjon bak jernteppet». Det er ufattelige tall de legger frem for oss. I vår tid regnes det med at 160 000 kristne dør på grunn av sin tro hvert år. Vi må ikke svikte dem! Gi dem en fast plass på din gaveliste og bønneliste.
Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem. Og tenk på dem som blir pint og plaget; dere har jo selv et legeme. Hebr 13,3
I teksten leste vi om konkrete handlinger, og fra Johannes åpenbaring om at vi skal dømmes etter gjerninger. Hva ville vært alternativet til dom etter gjerninger? Vi har flere muligheter: Ingen dom i det hele tatt, eller dom etter våre innerste motiver, eller dom etter vår trosevne i stedet for etter våre praktiske handlinger.
Det høres lettvint og greit ut for dem som har et lettvint og greit liv.
Man det er ikke noen trøst for alle millioner som lengter etter dommens dag.
Da den kalde krigen var på det verste, var det noen som sa at kanskje hadde det beste som kunne skje Afrika og Sør-Amerika vært om NATO og Sovjet hadde utslettet hverandre i en atomkrig. Da kunne den sørlige verden bruke sine ressurser til å bygge opp gode samfunn, i stedet for å bli unyttet og utsugd av den nordlige verden.
Vi trenger ikke å gå til utviklingslandene for å finne mennesker som lengter etter oppgjør. Også i vårt land er det mennesker som ydmykes og fornedres hver dag i familiene. Det ropes etter rettferdighet også i vårt land.
I overflatekulturen i Norge er det ikke populært å snakke om dommens dag. Det er egentlig ganske urovekkende! Kan det være fordi nordmenn flest ikke har noe å tjene på dommens dag? Vi vet jo at det er mange undertrykte folk og folkegrupper og enkeltpersoner som har mye å tjene på dommens dag: Oppreisning og rettferdighet! For ikke å snakke om dem som lider for sin tros skyld og for evangeliets skyld. Den norske motviljen mot dommens dag ligger milevidt unna dagens prekentekst.
Hva hvis Jesus skulle dømme oss etter våre dypeste motiver og våre innerste tanker på dommens dag, i stedet for det vi faktisk har gjort? Hvem ville stå frem og si at når de graver dypest ned i sitt hjerte, så finner de noe som kan stå seg på dommens dag?
Tenk for eksempel på hva som skjer inne i deg når du står og snakker med et annet menneske. De ordene som kommer ut av munnen din er vennlige og forståelsesfulle, fordi du vet at den du snakker med trenger gode ord, og du velger å vise forståelse. Men inne i deg kan det være mange rare tanker som svirrer: Surhet og motvilje, misunnelse og forakt, begjær og spisse kommentarer. Når du velger å la gode ord komme over leppene dine, i stedet for oppgulpet som surrer i magen din, da velger du det gode. Og det er valget ditt det kommer an på!
Hvis du har som mål å bare tenke gode tanker, da må du til himmelen først! Så lenge vi lever i denne verden, vil vi kjenne at det bobler dypt nede i vår personlighet. Men når vi setter vår tro til Jesus, kan vi velge den gode vei likevel. Derfor dømmes vi heldigvis etter våre gjerninger på den store dag, og ikke etter våre motiver. (Matt 15,18-19)
Men våre gjerninger, som vi gjør i tro til Jesus, er ikke bare valg som vi gjør med vår vilje. Jesus er kommet for å gi oss et nytt hjerte, som skal overta som kilde for våre ord og gjerninger. Han vil fylle oss med sin Hellige Ånd, med sin guddommelige kjærlighet, så vi vil det gode og ønsker det gode! Kom med ditt ønske om å bli fylt av Den Hellige Ånd! (Esek 36,26 og Heb 8,10)
Tenk om Jesus skulle dømme oss etter vår trosevne, om vi fikk til å tro.
Hvis vi plukker ut noen bibelord og klipper dem ut av sin sammenheng, kan det høres kristelig ut at bare jeg får til å tro, så skal jeg bli frelst. Man da ville dommen bli himmelropende urettferdig. Da blir det som kona som gikk på tynn is og tenkte den skulle bære henne hvis hun bare trodde nok: «Jeg tror, jeg tror, jeg tror!» sa hun, og så gikk hun gjennom isen. «Ja, var det ikke det jeg trodde!»
Husker du da Peter prøvde å gå på vannet? Da han så på bølgene begynte han å synke. Han hadde ikke tro nok til å holde seg oppe, men han ropte til Jesus, og ble berget! Det er forskjell på mirakeltro og frelsestro. (Matt 14,28-32)
Det er ikke min trosevne som frelser meg, men Jesus! Legg merke til alle som ropte etter Jesus i Det nye testamente. Noen av dem visste knapt hvem han var, men det var ham de ropte til om hjelp, og Jesus svarte: «Din tro har frelst deg!» Jesus krever ikke mer tro av oss enn et rop om hjelp. (Matt 9,22)
Det er ikke vår trosevne som frelser oss, men om vi setter vår tro til Jesus, så det er ham vi roper til i all nød. Det gjelder om å følge ham så tett at han får legge sitt hjertelag inn i oss og prege våre valg og våre faktiske gjerninger.
Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei. Salme 139,23-24
Hva er det å være på den onde vei? Det er du hvis du lar dine handlinger styres av ondskap, når din selvopptatthet og vonde vilje får bestemmer hva du sier og gjør. Hvis du vet med deg selv at du har det slik, da har du en gylden anledning i dag til å komme inn på den gode vei, på evighetens vei.
Jeg husker en annonse som Lise og Ludvig Karlsen hadde i mange aviser for sitt arbeid blant rusmisbrukere. «Det går til helvete!» sa den ene. «Jammen, det er da ikke dit du skal, jenta mi!» svarte den andre. Kjære venner! Det er ikke dit vi skal!
Derfor er dette en lovsangsgudstjeneste på domssøndagen: Vi skal til Jesus! Vi vil vandre med Jesus her og nå! Dommens dag skal ikke ta frimodigheten fra oss. Den skal ikke lamme vår tro. Vi skal glede oss med alle som lengter etter oppreisningens dag, og unne dem gleden over dagen som kommer. Det er Jesus vi skal rope til i all nød. Og vi skal holde oss så nær Jesus at han kan smitte oss med sitt hjertelag!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Men, tenk på de som havner i fortapelsen!
Det er godt at du synes det er tragisk at noen går fortapt.
Bruk livet ditt til å sørge for at de ikke går fortapt!
Jakob hadde problemer med kristne som mente at det var nok bare de fikk til å tro, gjerningene var ikke viktige for dem. Og han skrev til dem og gav dem flere eksempler fra Det gamle testamente:
Jak 2, 18 Noen kan si: "Den ene har tro, den andre har gjerninger". Vis meg da din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger. 20 Vet du ikke, du uforstandige menneske, at tro er til ingen nytte uten gjerningene? 24 Dere ser altså at mennesket blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro.
Hvilke gjerninger er det så Jakob tenker på? Jo, å holde seg så nær til Jesus at Jesus får ta oss i bruk i det som han holder på med: rettferdigheten, evangeliet og kjærligheten.
Paulus skriver nesten det motsatte til romerne, for der hadde noen jøder påstått at alle kristne måtte følge seremoniene i Det gamle testamente, med renhetsforskrifter og spiseforskrifter og sabbatsforskrifter. Det er ikke seremonilovenes gjerninger som frelser, men troen på Jesus, skrev Paulus:
Rom 3, 28 For vi mener at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger.
Et regime som ikke dømmer urett er et forferdelig regime.
En gud som ikke dømmer urett, er en uberegnelig og livsfjern gud.