Harald Kaasa Hammer, N¿tter¿y

S¿ndag f¿r pinse, 1. rekke

1 Pet 4,7-11

Bjerkely kirke (DELK) 24. april 2020 kl 11.00

 

245 Om alle mine lemmer var fylt av bare sang ... (nummer fra DELKs sangb¿ker)

246 Kristne hjerter la oss sammen ....

141 v.1-3 Dine l¿fter er mange

Preken

141 v.4-5

824 Kristne kom i morgen lyset ...

936 Pris v¾re Gud, Fader, S¿nn..

200 v.1-2 + 6 Saligheten er oss n¾r

 

Kj¾re menighet! NŒde v¾re med deg og fred fra Gud, vŒr Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.

 

Dagens prekentekst er fra 1 Peters brev, kapittel 4, vers 7-11:

  7 Slutten pŒ alle ting er n¾r. V¾r derfor sindige og edru, sŒ dere kan be. 

  8 Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig,

     for kj¾rligheten skjuler en mengde synder. 

  9 V¾r gjestfrie mot hverandre uten Œ klage. 

10 Tjen hverandre, hver og en med den nŒdegave han har fŒtt,

     som gode forvaltere av Guds mangfoldige nŒde. 

11 Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord.

     Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir.

     Slik skal Gud i ett og alt bli ¾ret, ved Jesus Kristus.

     Ham tilh¿rer herligheten og makten i all evighet! Amen.

Slik lyder Herrens ord. Amen.

 

B¿nn: Kj¾re Hellige Œnd! Kom og lukk opp Ordet for oss! Amen

1. Aller f¿rst!:
Slutten pŒ alle ting er n¾r. V¾r derfor sindige og edru, sŒ dere kan be.  (vers 7)

ÓSlutten pŒ alle ting er n¾r!Ó NŒr det er krig og uŒr og verden er i oppr¿r, da tar folk til seg dette budskapet. Da er det lettere Œ skj¿nne at slutten pŒ alle ting er n¾r. Og da er dette et frihetens budskap: NŒ skal vi endelig bli befridd fra denne jammerdalen!

 

ÓSlutten pŒ alle ting er n¾r!Ó Det er ikke lett Œ fŒ geh¿r for et slikt budskap nŒr vi lever i et velregulert velferdssamfunn. VŒrt samfunn har sŒ store rikdommer at det kan ta ansvar for oss. VŒrt folk og vŒr hverdag preges ikke av angst for en kommende katastrofe, selv om noen i blant oss kan oppleve personlige katastrofer.

 

Men budskapet stŒr der likevel: ÓSlutten pŒ alle ting er n¾r!Ó

 

En annen ting er at verden fortsatt har stŒtt i 2000 Œr etter at Peter skrev disse ordene. OgsŒ pŒ Peters tid var de utŒlmodige, og de begynte Œ tvile pŒ Jesu l¿fte om Œ komme igjen.

2 Pet 3,9 Herren er ikke sen med Œ oppfylle sitt l¿fte, som noen mener. Nei, han er tŒlmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gŒ fortapt, men at alle skal nŒ fram til omvendelse.

 

OgsΠde troende i Det gamle testamente lengtet etter Herrens dag. I det flotte troskapitlet i Hebreerbrevet merker vi lengselen.

Hebr 11,13 I denne troen d¿de alle disse uten Œ ha fŒtt det som var lovet. De bare sŒ det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjeml¿se pŒ jorden. 39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnŒdde ikke Œ fŒ det som var lovet.  40 Gud sŒ for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nŒ fram til fullendelsen uten oss.

 

Varslene om verdens ende har mange sider i Det nye testamente. ƒn ting er katastrofen og trengslene som varsler at himmel og jord skal forgŒ. Men Jesus gir oss ogsŒ et annet endetidstegn:

Matt 24,14 Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og skal enden komme.

 

Det virker som Paulus trodde at han skulle fullf¿re misjonsoppdraget nŒr han hadde nŒdd helt vest i Middelhavet:

Kol 1,25 Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: Œ fullf¿re tjenesten med Guds ord,

2 Tim 4,17 Men Herren var med meg og ga meg styrke til Œ fullf¿re forkynnelsen, sŒ alle folkeslag kunne fŒ h¿re.

 

Men verden var st¿rre enn de sŒ den gangen. De visste ikke om Norge, og de visste ikke om Madagaskar.

 

Misjonens gjennombrudd i folkeslag etter folkeslag er som en urviser som viser oss nŒr enden skal komme. Peter oppmuntrer oss faktisk i sitt andre brev til Œ fremskynde Herrens komme! Vi kan fremskynde Herrens dag ved Œ drive misjon.

2 Pet 3,11-14 NŒr alt skal gŒ i oppl¿sning pŒ denne mŒten, hvor hellig og gudfryktig b¿r dere ikke da leve  12 mens dere venter pŒ at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fort¾rt av ild, og elementene skal brenne og smelte.  13 Men etter hans l¿fte venter vi pŒ en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.  14 Mens dere venter pŒ dette, mine kj¾re, skal dere legge vinn pŒ Œ bli stŒende for ham med fred, uten flekk og lyte.

 

Ó Œ bli stŒende for ham med fred, uten flekk og lyteÓ Ð Det er det Jesus vil med oss, enten vi tror det eller ikke!

Ef 5,25-27 Kristus elsket kirken og ga seg selv for den,  26 for Œ gj¿re den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord.  27 Slik ville han selv f¿re kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den v¾re.

ÓV¾r beredt!Ó

Jeg har det sŒ godt i livet at jeg trenger Œ minne meg selv pŒ at Óslutten pŒ alle ting er n¾rÓ. Jeg har to faste vaner for Œ minne meg selv om dette.

a. Beltet om livet

NŒr jeg tar pŒ meg prestedrakten, binder jeg til slutt beltet om livet, slik Jesus sa:

Luk 12,35-36 Spenn beltet om livet og hold lampene tent!  36 V¾r lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og stŒr klar til Œ lukke opp for ham sŒ snart han kommer og banker pŒ.

 

NŒr jeg spenner beltet om livet, da ber jeg: ÓJa, Jesus, om du ville komme i dag, sŒ er du velkommen!Ó Prestens belte er en pŒminnelse bŒde til meg og til menigheten om Œ v¾re klare!

b. Luthers morgenb¿nn

Jeg starter hver dag med en linje fra morgenb¿nnen i Lille katekisme: ÓLa alt jeg gj¿r og hele mitt liv v¾re til glede for deg! Amen.Ó

Denne b¿nnen gj¿r noe med hverdagen min! B¿nnen gj¿r noe med hvordan jeg prioriterer!

Og den gj¿r noe med hvilke frustrasjoner og skuffelser jeg vil slippe inn pŒ meg! Og den fŒr meg til Œ lengte etter at Jesus skal komme igjen.

2. Denne s¿ndagen kommer mellom Kristi himmelfartsdag og Pinse

Det var ikke nok at disiplene hadde h¿rt Jesu ord og sett hva han gjorde.

Det var to ting som ennŒ manglet f¿r de kunne gŒ ut med evangeliet:

            Jeg kan tenke meg at noen av disiplene var utŒlmodige etter Œ komme i gang.

            Da det virkelig hadde gŒtt opp for dem at Jesus var stŒtt opp fra de d¿de,

forsto de hvilket fantastisk budskap de var kalt til ΠgΠmed.

Men det var ikke nok! Det er ikke nok for oss heller. Det var to ting som manglet:

 

F¿rst mŒtte Jesus ta plass ved Guds, den allmektiges h¿yre hŒnd.

Og sŒ mŒtte de utrustes med Den hellige Œnd.

 

ÓSlutten pŒ alle ting er n¾r. V¾r derfor sindige og edru, sŒ dere kan be 

Ó... sŒ dere kan beÓ Ð Det betyr: v¾r sindige og edru, sŒ dere hele tiden tar kontakt med vŒr levende frelser og Herre, han som nŒ er pŒ plass ved Guds den allmektiges h¿yre hŒnd! Derfra leder han kirken pŒ vei til alle folkeslag med evangeliet og rettferdigheten.

Legg merke til stigningen gjennom kirkeŒret: Kristi f¿dsels dag, Kristi Œpenbaringsdag, Kristi forklarelsesdag, Kristi oppstandelses dag, og sŒ nŒr Jesus til toppen: Kristi himmelfarts dag.

 

Og sŒ var det det andre som manglet: Pinsedagen med utrustning med Den hellige Œnd.

 

Jesus kunne ikke sende disiplene av gŒrde uten Den hellige Œnd. Det var ikke nok med disiplenes entusiasme og vitneiver. Det er akkurat som Jesus vil kj¿le disiplene ned i ti dager etter himmelfarten, for at de skal forstŒ hva som trengs:

Luk 24,46-49 Jesus sa til dem: "Slik stŒr det skrevet: Messias skal lide og stŒ opp fra de d¿de tredje dag,  47 og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem.  48 Dere er vitner om dette.  49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det h¿ye."

Ja, pinsedagen har vi lest og h¿rt om, men hvordan kan du vite om du har nden?

Jeg vil gi deg et ord, som jeg hŒper du vil ta helt bokstavelig:

1 Kor 12,3 Ingen kan si: ÓJesus er Herre!Ó uten i Den hellige Œnd.

 

Hvis du kjenner den minste dragning mot Œ ha Jesus som Herre i livet, da kan du vite at Den hellige Œnd er pŒ ferde har begynt sin gjerning i deg!

3. Men hva vil nden gj¿re med deg?

ndens frukt

Jo, h¿r hvilke planer han har med deg:

Gal 5,22-23 ndens frukt er kj¾rlighet, glede, fred, overb¾renhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

 

Dette er skaperord. og jeg ber deg: Lukk opp ditt hjerte, og la nden skape i deg dette i deg nŒr du h¿rer ordene: kj¾rlighet, glede, fred, Ð overb¾renhet, vennlighet, godhet, Ð trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Dette er Jesu personlighet som nden arbeider og knar inn i den som Œpner seg for ham.

 

Er ikke dette akkurat det du ¿nsker? Jeg er i hvert fall sikker pŒ at du ¿nsker akkurat dette av familien din og av naboen din: kj¾rlighet, glede, fred, overb¾renhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Noen er engstelige for hva nden kan komme til Œ gj¿re med dem. Men jeg tror ingen er redde for Œ fŒ akkurat disse egenskapene.

 

Kj¾rlighet ¿nsker vi oss alle.

Legg merke til hvor konkret og realistisk kj¾rligheten ble i prekenteksten:

8   Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kj¾rligheten skjuler en mengde synder. 

9   V¾r gjestfrie mot hverandre uten Œ klage. 

 

Vi har behov for mye overb¾renhet i en menighet, at vi tŒler hverandre i kj¾rlighet, at ikke andres svakhet og synder hindrer oss i Œ elske dem.

 

Og sŒ nevnes spesielt gjestfriheten. DELK har sine r¿tter i haugianismen. Den vokste seg sterk ved at mennesker Œpnet hjemmene sine og tŒlte at fremmede kom innom og satte seg pŒ m¿blene deres og fikk en seng Œ sove i. I vŒr tid har vi sŒ flotte menighetslokaler at gjestfriheten er nesten borte. Det er et stort savn at det ikke lenger er vanlig Œ stikke innom hos hverandre uten at vi mŒ avtale det pŒ forhŒnd. Det viktigste er jo Œ fŒ en prat, og dele et sukk eller en glede.

4. Jesus bygger sin menighet ogsΠher hos oss

10 Tjen hverandre, hver og en med den nŒdegave han har fŒtt,

     som gode forvaltere av Guds mangfoldige nŒde. 

Kjenner du din nŒdegave?

Jeg blir nysgjerrig nŒr jeg leser disse ordene: Óhver og en med den nŒdegave han har fŒttÓ.

á      Er det virkelig slik at nden gir en nŒdegave til hver enkelt som er med i en menighet?

á      Ja, da blir det spennende Œ se seg om. Hvilken nŒdegave er det du har, og du, og du?

á      Hvis alle nŒdegavene nden har delt ut blir synlige i Bjerkely menighet, hvordan blir menigheten seende ut da?

á      Er det virkelig slik at nden har mŒlt opp og porsjonert ut nŒdegaver til hver enkelt?

Ja, nden har til og med mŒlt opp og porsjonert ut nŒden du skal b¾re, troen du skal ha, og nŒdegaven du skal b¾re og oppgaven du skal ha.

Den som finner sin plass, tar ikke plassen fra noen annen! Jfr boken av Thomas Sjšdin: Den som finner sin plass, tar ingen annens, VŒrt Land forlag 2017.

 

Lytt nŒ til disse ordene, og se om du kan fŒ ¿ye pŒ ndens skjulte m¿nster i Bjerkely menighet:

F¿rst et ord om gavene: nden deler ut sine GAVER til hver enkelt, slik han vil. 1 Kor 12,11

 

SŒ et ord om nŒden: NDEN er gitt hver enkelt av oss alt etter som Kristi gave blir tilmŒlt. Ef 4,7


SŒ om troen: Hver og en skal holde seg til det mŒl av TRO som Gud har gitt ham. Rom 12,3

 

SŒ om nŒdegaven: Tjen hverandre, hver og en med den NDEGAVE han har fŒtt,

som gode forvaltere av Guds mangfoldige nŒde. 1 Pet 4,10

 

Til slutt om oppgaven: Ut fra Kristus blir hele kroppen sammenf¿yd og holdt sammen av hvert bŒnd og ledd, alt etter den OPPGAVE hver enkelt har fŒtt tilmŒlt, sŒ kroppen vokser og bygges opp i kj¾rlighet. Ef 4,16

 

Disse bibelordene viser deg at du ikke bare er Žn av verdens 2,3 milliarder kristne som Jesus skal holde styr pŒ fra der han sitter ved Faderens h¿yre hŒnd. Han har kapasitet til Œ se hver enkelt. Han har v¾rt med Œ skape hver enkelt av oss, og har satt oss sammen med alle vŒre evner og mangler. VŒre mangler har vi for at vi skal henge sammen med dem som kan utfylle dem. VŒr skaper vet akkurat hva du er god for. Og sŒ har nden mŒlt opp hva du kan b¾re av nŒde og tro og nŒdegaver og oppgaver.

            Disse gavene har han gitt til menigheten. Det er bare Žn av nŒdegavene som er til privat bruk, og det er tungetalen.

6. Til Guds ¾re

Vi har dessverre mange eksempler i kirkens historie pŒ at kristne har misbrukt ndens gaver til Œ fremheve seg selv og ta ¾ren selv for sine gaver og til Œ ta makt over andre mennesker. Synd mŒ vi alltid regne med, bŒde i og utenfor menigheten. Derfor fŒr vi formaninger til slutt i dagens tekst:

11 Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord.

     Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir.

     Slik skal Gud i ett og alt bli ¾ret, ved Jesus Kristus.

     Ham tilh¿rer herligheten og makten i all evighet! Amen.

 

Vi oppfordres til Œ tjene Ómed den styrke Gud girÓ. Du f¿ler kanskje at du har liten styrke. Javel, da skal du tjene i menigheten med akkurat den styrke Gud gir. Ikke med den styrken du skulle ¿nske at du hadde, eller den du synes du burde hatt, Ð men med den styrke Gud gir deg.

Noen fristes til Œ ta ¾ren selv. Andre fristes til Œ gjemme bort sin nŒdegave. NŒr det viktigste for oss blir at Gud skal bli ¾ret, da kan vi slippe Jesu ord inn pŒ oss:

Matt 5,16 La deres lys skinne for menneskene, sŒ de kan se de gode gjerningene dere gj¿r, og prise deres Far i himmelen!

 

Jeg tre ¿nsker for Bjerkely menighet:

1.     At hver enkelt mŒ finne ut hva nden har utporsjonert til akkurat deg av nŒde, tro, nŒdegave og oppgave.

2.     Det andre ¿nsket er at dere mŒ se etter bŒde ndens frukt og ndens gaver hos hverandre. At dere mŒ lete trekk ved Jesu personlighet hos hverandre: Noen utstrŒler hans kj¾rlighet og glede og skaper fred rundt seg ... Og sŒ at dere ser etter Jesu evner hos hverandre: Er det en som har en spesiell evne til Œ se mennesker, og lytte og forstŒ, eller en evne til Œ si et Guds ord i rette tid, eller en evne til Œ sette mennesker fri. ndens frukt og ndens gaver er rett og slett Jesu personlighet og Jesu evner.

3.     Det tredje ¿nsket er at menighetens ledelse mŒ knytte alle gavene sammen, Œ f¿ye dem sammen med bŒnd og ledd. Slik vil Jesu personlighet og Jesu evner kommer til syne i menigheten. Ð Da gir det mening Œ si at menigheten er Kristi kropp midt i denne verden.

Ef 4,15-16 Men vi skal v¾re tro mot sannheten i kj¾rlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.  16 Ut fra ham blir hele kroppen sammenf¿yd og holdt sammen av hvert bŒnd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fŒtt tilmŒlt, sŒ kroppen vokser og bygges opp i kj¾rlighet.

 

®re v¾re Faderen og S¿nnen og Den hellige nd, som var og er og blir Žn sann Gud fra evighet og til evighet. Amen

 

Momenter

Hvordan vet jeg om jeg har fŒtt Den hellige Œnd? Jeg kan jo merke en syndig motstand i meg.

Vi trenger Œ hente frem Paulus« ord om det gamle menneske og nye menneske. Paulus brukte ordene Çdet gamle menneskeÈ om det i oss som druknes i dŒpen, og Çdet nye menneskeÈ om det som l¿ftes opp av dŒpsvannet, slik Jesus ble reist opp fra de d¿de. Se Rom 6,6; 2 Kor 5,17; Gal 6,15; Ef 4, 22-24; Kol 3,9-10. Det gamle mennesket mŒ jeg slite med til det trekker sitt siste sukk nŒr jeg d¿r. Men jeg skal se pŒ det som korsfestet med Kristus, og jeg skal velge det nye menneske hver dag.

Et kristelig liv er ikke noe annet enn en daglig dŒp som en gang er begynt og stadig siden fortsetter. For sŒnn mŒ det bli gjort uten opphold: Alt det som h¿rer til den gamle Adam (les: det gamle menneske) mŒ bli feiet ut, og det som h¿rer til det nye menneske mŒ komme fram.

Hva er da det gamle menneske? Det er den naturen som vi har arvet fra Adam. Den er ukj¾rlig, hatefull, misunnelig, usedelig, gjerrig, doven, hovmodig, vantro, full av laster og uten noe godt i seg av naturenÉ NŒr vi nŒ kommer inn i Kristi kirke (gjennom dŒpen), da skal alt dette minke for hver dag, slik at vi etter hvert blir mer milde, tŒlmodige, saktmodige, og mer og mer legger av oss gjerrighet, hat, misunnelse og hovmodighet.

Fra Luthers Store katekisme

Det nye livet med Jesus Ð som f¿dt pŒ ny Ð kan fortone seg slik:

Mitt gamle menneske synes at Guds bud er et drass og kjenner irritasjon og trass.

Mitt nye menneske ¿nsker Œ leve ut Guds bud i kj¾rlighet.

 

Mitt gamle menneske synes synden er forlokkende. Mitt nye menneske synes synden er motbydelig.

 

Mitt gamle menneske kan synes at kristne mennesker er rare.

Mitt nye menneske kjenner en voksende kj¾rlighet til alle Guds skapninger.

 

Mitt gamle menneske vil ha plass til mitt ego. Mitt nye menneske vil gi plass til mine medmennesker.

 

En kristen trekkes i begge retninger sŒ lenge han lever i denne verden. Det avgj¿rende er hvor han velger Œ ha sin identitet: i sitt gamle menneske eller i det nye Ð i egoismen eller i kj¾rligheten.

Hver dag vil jeg velge kj¾rlighetens vei, nŒe jeg ber min morgenb¿nn:
ÓLa alt jeg gj¿r og hele mitt liv v¾re til glede for deg! Amen.Ó

ndens frukt og Œndens gaver

Frukt er noe som vokser innenfra i det nye menneske, frukt som Den hellige Œnd skaper gjennom vŒr gjenf¿dte personlighet. Det er Jesu personlighet som kommer til syne pŒ den mŒten, for hans liv rant over av kj¾rlighet, glede, fred ... ndens gaver er Jesu evner som gis oss fra himmelen. ndens gaver er f¿rst og fremst beregnet pŒ menighetsfellesskapet, Ð altsŒ gaver som nden sender med oss til menigheten. Slik bygger nden menigheten opp til Œ v¾re Jesu kropp midt i denne verden!

ndens frukt er

kj¾rlighet, glede, fred,
overb¾renhet, vennlighet, godhet,

trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Gal 5,22-23

 

Hos hver enkelt gir nden seg til kjenne
slik at det blir til gagn. 1 Kor 12,7

NŒr vi leter etter ndens gaver i Det nye testamente
trer det frem et skjult m¿nster i menigheten

 

nden deler ut sine GAVER til hver enkelt, slik han vil. 1 Kor 12,11

 

NDEN er gitt hver enkelt av oss alt etter som Kristi gave blir tilmŒlt. Ef 4,7


Hver og en skal holde seg til det mŒl av TRO som Gud har gitt ham. Rom 12,3

 

Ut fra Kristus blir hele kroppen sammenf¿yd og holdt sammen av hvert bŒnd og ledd,
alt etter den OPPGAVE hver enkelt har fŒtt tilmŒlt, sŒ kroppen vokser og bygges opp i kj¾rlighet. Ef 4,16

 

Tjen hverandre, hver og en med den NDEGAVE han har fŒtt,

som gode forvaltere av Guds mangfoldige nŒde. 1 Pet 4,10