Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Søndag etter jul, Det gamle testamente-tekst
29. desember 2002, kl 11
Nøtterøy kirke
57 Kim alle klokker … til de ytterste jorderiks ender
Gal 4,4-7 BARNEKÅR
39 Hjerte, løft din gledes vinger
Luk 2,25-38 SIMEON OG ANNA I TEMPELET
71 Vi ser deg Herre Jesus
-----------------------------
Jes 63,7-9 HERRENS VELGJERNINGER
-----------------------------
507 Våkn opp igjen, du ånd som brente
FORBØNN III + «I stillhet…»
66 Gud sin egen Sønn oss gav
NATTVERD II
44 I denne glade juletid
45 Mitt hjerte alltid vanker (reservesalme under nattverden)
*203 Gud har fra evighet
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.
Vi er midt i romjula, og har kirkens høysesong bak oss, adventstiden og juletiden med lysmesse og konserter, barnehagegudstjenester, skolegudstjenester og gudstjenester hver søndag og helligdag. I forkynnelsen har vi prester plantet evangeliet inn i vår tid, inn i vår kultur og inn i vår hverdag. Det er vår rett og plikt som prester.
Men i dag vil jeg ta fatt i den historiske tråden som går gjennom tekstene vi har lest. For tekstene er forankret i landskap og byer som preger nyhetsbildet vårt hver eneste dag.
La oss bøye oss for Gud, historiens Herre, og bekjenne våre
synder, og åpne oss for hans nåde og visdom…
Hver søndag og helligdag fra første søndag i advent, har vi lest tekster som har sin forankring i den konkrete politiske situasjon i Jødeland i to tidsperioder: GT-tekstene er vesentlig fra tiden før og mens jødefolket var bortført til Babylon på 500-tallet før Kristus, og evangelietekstene ca år 30 etter Kristi fødsel, mens Jødeland var okkupert av romerne. Tekstene talte til et folk som hungret etter å få sitt land og sin frihet tilbake, og få sin egen konge. De drømte seg tilbake til storhetstiden under kong David, den tid da Jerusalem ble kalt for Sion, og var en pryd for hele verden.
1.
søndag i advent var tema Jesu inntog i Jerusalem
GT-tekst
fra profeten Jesaja: Si til Sions datter: Se din frelse kommer!
Evangelietekst:
Ved Jesu inntog i Jerusalem, hentes disse ordene frem:
Si til Sions
datter: Se, din konge kommer til deg.
Mengden ropte: Hosianna, Davids Sønn.
2.
søndag i advent var tema Jesu gjenkomst og verdens ende
GT-tekst
fra profeten Malaki:
Den
dagen jeg gjør mitt verk, skal Jakobs
sønner være min eiendom, og jeg vil
være mild mot dem, likesom en mann er mild mot sin sønn som tjener ham.
Evangelietekst:
Himmelrommets krefter skal rokkes. Sannelig jeg sier
dere: Denne slekt skal ikke forgå
før alt dette skjer.
3.
søndag i advent var tema døperen Johannes og hans spørmål
om Jesus var den som skulle komme.
GT-tekst
fra profeten Jeaja:
De
som er utfridd kommer til Sion med jubel.
4.
søndag i advent var tema Døperen Johannes' vitnesbyrd om Jesus.
GT-tekst
fra profeten Jesaja:
Hvor
fagert det er når den som bringer gledesbud sier til Sion: Din Gud er
konge!
Herren trøster sitt folk og løser ut
Jerusalem. Herren viser sin hellige arm for alle folkeslags øyne.
Evangelietekst:
Jødene sendte noen prester og levitter til Johannes og de spurte:
Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias
eller Elia og heller ikke profeten?
Julaften GT-tekst
fra profeten Mika:
Du
Betlehem, Efrata,
den ringeste av ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en
mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han
er fra eldgamle dager. Så lar Gud dem gå sine egne veier inntil hun som skal
føde, har født. Da kommer resten av hans brødre tilbake til Israels sønner.
Nå
skal de bo i trygghet, for hans velde når til jordens ender. Han skal bringe
fred.
Evangelietekst:
I
dag er det født dere en frelser i Davids
by. Han er Kristus, Herren.
Juledag GT-tekst
fra profeten Jeremia:
Det
folk som vandrer i mørke får se et stort lys.
Så skal herreveldet bli stort og freden
være uten ende over Davids trone og hans kongerike.
EP-tekst
fra Hebreerbrevet: Mange ganger og på mange måter har Gud talt til oss gjennom
profetene.
Evangelietekst:
Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han kom til
sitt eget, men hans egne tok ikke
imot ham.
2.
juledag GT-tekst:
Herren
sa til Jeremia: Se, jeg gjør deg til en fast borg mot konger og stormenn i Juda, mot
prestene og folket i landet.
I
dag, på søndag etter jul har vi GT-tekst fra profeten
Jesaja:
Jeg
vil prise Herren for sin store godhet mot Israels
ætt.
Evangelietekst: Simeon
i tempelet priste Gud og sa: Med egne øyne har jeg sett din frelse, et lys som
blir til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel.
Og
Simeon sa til Maria: Se han er satt til fall og
oppreisning for mange i Israel, og
til et tegn som blir motsagt.
Og
en kvinne i tempelet, Anna som var profet, talte om barnet til alle som ventet
på frelse for Jerusalem.
La oss reise oss og høre prekenteksten fra profeten Jesaja, kapittel 63, fra vers 7:
Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og prise ham for hans storverk, for alt det Herren har gjort for oss, for den store godhet som han i all sin nåde og miskunn har vist mot Israels ætt. 8 Han har sagt: «Ja, de er mitt folk, sønner som aldri sviker.» Og han ble en frelser for dem. 9 I all deres trengsel var det ingen trengsel. Hans egen engel frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut. Han løftet dem opp og bar dem alle dager fra gammel tid av.
Slik lyder Herrens ord.
Ja, hvordan skal vi nå lese denne teksten? Når vi tenker på jødefolket, i hvert fall på de fire millioner av dem som bor i staten Israel, går det an å si: «Han løftet dem opp og bar dem alle dager fra gammel tid av»?
Det er ikke større prosent troende jøder i Israel, enn det er troende kristne i Norge. Passer det da å si: «de er mitt folk, sønner som aldri sviker»?
Og hva skal vi tenke når vi siste søndag i dette kirkeåret skal lese:«Jeg skaper Jerusalem om til en jublende by.» Jes 65,18 Vi må i hvert fall si at det er langt frem!
En måte å lese denne teksten på, er å løfte den ut av historien, og ta den som gode ord til alle som tror på Gud.
En annen måte å lese teksten på er å ta dem som trøsteord og løfteord til det bortførte folket på Jesajas tid, og se at profetiene ble oppfylt i år 538 før Kristus, da folket fikk vende hjem, og tempelet var under gjenoppbygging.
Hva skal vi lese ut av Guds ord om jødefolket i vår tid? For det er tydelig at Guds historie med jødefolket ikke er over.
Det er to stikkord som er nødvendige når vi snakker om jødefolket: tegn og tjener. Mange er opptatt av jødefolket som et tegn, f eks at en del av jødefolket er samlet i det gamle Jødeland.
Men jødefolket er ikke bare et
tegn i verdenssamfunnet. Gud har mye større oppgaver for dette folket enn å
være et tegn. Gud har skapt dette folket til å være hans tjener. Og han har
bevart dette folket, også i tider hvor de har vært langt borte fra sin
bestemmelse.
Likesom Jesus vil frelse oss enkeltmennesker tilbake til vårt rette element, vil han frelse jødefolket tilbake til Guds hensikt med dem, nemlig å bringe Guds velsignelse til alle andre folkeslag. Nøkkelordet her er Guds kall til Abraham.
1 Mos 12,1 Herren sa til Abram: «Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det
landet som jeg vil vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk;
jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! 3 Jeg vil
velsigne dem som velsigner deg, og
forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»
I dette
nøkkelordet om jødefolket ligger det et kall til å velsigne Abrahams ætt. Det
betyr ikke at vi skal godta alt de gjør. Vi skal ikke overse deres brudd på
Guds gode vilje. Tvert i mot! Vi skal gjøre alt vi kan for å lede dem tilbake
til Guds hensikt og mål med dette folket.
Gud skapte jødefolket med Abraham som stamfar for at det skulle bringe velsignelse til alle oss andre folkeslag på jorden. Jødefolket var og er naturlig nok stolte av å være Guds utvalgte folk, men de glemte fort sitt oppdrag. Derfor må de minnes om sin misjon. Legg merke til hva Gud sier til dem gjennom profeten Jesaja:
Jes 49, 6 Det er ikke nok at du er min tjener som skal reise opp igjen Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende.
Denne profetien er fremdeles aktuell å holde fram for
jødefolket. Jødedommen er den eneste av verdensreligionene som har misjon som
fremmedord, - ja, det er nærmest et skjellsord. Jødene ønsker ikke å utbre sin
tro til andre enn dem som er født som jøder.
På Jesu tid levde forventningen om en politisk Messias, en frelserkonge som skulle befri jødefolket og gjenreise staten Israel.
Jesus forbød disiplene å bruke
Messias-tittelen når de fortalte andre om ham. (Mark
8,29-30) Antagelig var han redd for at folket ville presse ham inn i
sine politiske forventninger, og gjøre ham til konge med makt. (Joh 6,15)
Men til sine venner sa han åpent at han var den Messias som skulle komme. (Joh 4,25-26)
Det var tydelig at Jesus ikke kom bare for å gjenreise en stat, og gjenreise jødefolkets selvfølelse. Han kom for å gjenreise jødefolkets oppdrag: å bringe velsignelse og frelse til alle folkeslag.
Gal 3,13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han
kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver
som henger på et tre. 14 Dette
skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse
som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var
gitt løfte om.
Også disiplene trodde og håpet til det siste at Jesus skulle
befri folket fra okkupantene og gjenreise Israels rike.
Luk 24, 21 Og vi som hadde håpet at det var han som skulle utfri Israel!
Ja, selv på Kristi himmelfarts dag, da Jesus forberedte disiplene på at de skulle få kraft fra det høye på pinsedag, spurte de ham:
«Herre, vil du på den tid
gjenreise riket for Israel?» 7 Jesus svarte: «Det er ikke deres sak
å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. 8
Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem
og hele Judea, i Samaria og like til
jordens ender.» Apg 1,6-8
Vi ser her hvordan Jesus orienterer disiplene bort fra Israels rike og over på tjenesten blant alle folkeslag. Simeon, som vi leste om i dagens evangelietekst, har det samme fokuset:
Med egne øyne har jeg sett din frelse, et lys som blir til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel. (Luk 2,32)
I
Romerbrevet er det seks kapitler om jødefolket og deres rolle i
frelseshistorien. Derr, som ellers i Det nye
testamente, er ikke landet og Jerusalem i fokus, men hvordan jødefolket kan bli
til velsignelse for alle folkeslag, når de en dag vender om! I Romerbrevet
finner vi en sterk profeti om at folket gang skal vende om, og bli til
velsignelse for alle folk. (Rom 11,11-12 og 25-26)
Jerusalem kommer først inn i fokus når Gud skaper en ny himmel og
en ny jord. Da skal det nye Jerusalem stige ned fra himmelen. (Åp 21,2. Se Gal
4,26; Hebr 12,22; Åp 3,12 og 21,10)
Jødefolket
er et spesielt folk på mange måter. Historien har vist at de har beholdt sin
egenart og et felles handlingsmønster, selv om de har vært spredd for alle
vinder. «Sabbaten og spiseforskriftene er vårt transportable fedreland,» sier
de.
Det kan være at Guds skjulte plan med dette folket
er nær ved å bli virkelighet i vår tid. I dag er de faktisk spredd i alle
verdens nasjoner. Det finnes jøder i alle land i verden. De er allerede på plass til å oppfylle sin
hensikt, når den store dagen for folkets omvendelse kommer. Da skal de bli til
velsignelse, slik Gud sa til Abraham.
Vi som tilhører andre folkeslag, sender
misjonærer rundt halve kloden, og strever med å gi dem opplæring i fremmed språk
og kultur. Men tenk på det: Når
jødefolket en gang vender om, da er de allerede på plass i hver enkelt nasjon!
De kan språket og er en del av kulturen. Jeg synes dette er et meget spennende
perspektiv! Det gir lys over et vers hos profeten Jeremia:
Se til at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og
fremgang, og be til Herren for den! For når det går den vel, går det også dere
vel. Jer 29,7
I denne prekenen har jeg løftet frem jødefolkets tråd i frelseshistorien, om hvordan de har tatt vare på troen på at de er Guds utvalgte folk, men hvordan de har mistet sitt oppdrag av syne.
Det er et advarende eksempel for oss som kristen kirke og menighet også. Vi kan ta vare på vår kristne egenart, men vi kan likevel miste vårt oppdrag av syne.
Det er én eneste grunn til at Gud holder liv i vår gamle, forslåtte verden, i stedet for å skride til verket og skape «en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor.» (2 Pet 3,13) Den eneste grunn er at han vil frelse dem som er på fortapelsens vei, før han setter sluttstrek for denne verden.
2 Pet 3,9 Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte (om å komme igjen), som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. 15 Når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse.
Herren har nød for menneskers frelse. Og han vil smitte oss med dette engasjementet, så vi bringer evangeliet inn i våre familier, inn til naboer, kolleger og venner.
Vår verdens skjebne er knyttet til evangeliets vei ut til folkeslagene:
Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. Matt 23,14
Peter skriver til og med at vi kan fremskynde Guds dag, mens vi venter på den. (2 Pet 3,11-12) Vi kan fremskynde Guds dag ved å gi evangeliet videre i vårt nærmiljø og ved å bidra til at evangeliet kommer ut til stadig nye folkeslag!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
(Se også http://home.online.no/~hkhammer/jodef-teie-02.htm)