Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

2. juledag, (1. rekke, fri tekst)

Tirsdag 26. desember 2000 kl 11.00

Nøtterøy kirke

Dåpsgudstjeneste (Gudstjenestebok II, side 23)

Medlemmer av Ungdomskantoriet deler ut salmebøker, frem til inngangsprosesjon.

Det blir ikke andre tekstlesninger enn prestens lesning før preken.

Salmer

Inngangsprosesjon: Dåpsfølgene og Ungdomskantoriet

49 Å kom nå med lovsang

KORINNSLAG

Inngangsord og Bønn (side 20)

KORINNSLAG

-----------------

Lesning og preken

-----------------

31 Jeg synger julekvad

Kunngjøringer

Forbønn

Takkoffer med KORINNSLAG

Dåp

42 Her kommer, Jesus, dine små

(Første vers på vanlig plass for dåpssalme. Ett vers etter hver dåp.

Det er åtte dåpsbarn, men ett tvillingpar som døpes i ett.)

Fadervår

KORINNSLAG

05 Et lidet Barn så lystelig. Synges to ganger, først solo ved Kristin/kor, så alle.

Velsignelse

Postludium/KORINNSLAG

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus.

I dag skal vi for første gang nevne navnene på åtte barn her i kirken. Og jeg spør dere nærmeste for hvert barn: Vi dere at PERNILLE CELINE skal døpes til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og oppdras iden kristne forsakelse og tro?

Om fjorten år nevnes navnene igjen i konfirmasjonen og vår forbønn for hver konfirmant, for SILJE, NORA ELISABETH, KARINA OG FREDRIK. Og kanskje så om noen år, etter at de har gjort ett av de viktigste valg i livet, nevnes navnet igjen her ved alterringen: Så spør jeg deg AGNES GRANE JEBSEN, vil du ha DANIEL CHRISTIANSEN som står ved din side til din ektemann. Vil du elske og ære ham og bli fast hos ham i gode og onde dager inntil døden skiller dere? - Og så en dag er ringen sluttet. Livet er til ende, og vi nevner navnet for siste gang i kirken: La oss reise oss og minnes de som er begravet eller bisatt siste uke.

Det kan være at navnet nevnes flere ganger. Vi nevner navnet og ber for syke og dem som er rammet av ulykke. Vi nevner navnet og ber for dem som sendes ut som misjonærer og som innvies til tjeneste i kirken her hjemme. Tenk om dere får oppleve akkurat dette! "Kandidat i teologien, MAGNUS FOSSÅS BJORDAMMEN, er kalt til tjeneste som misjonsprest i Tanzania. I dag skal denne medarbeider på apostolisk vis under håndspåleggelse og bønn vigsles til misjonsprest, med ansvar for den offentlige forvaltning av Ord og sakrament i menighetens forsamling."

Jeg ønsker for hvert av de åtte dåpsbarna, at de må bringe fred der de kommer, at de må være preget av Guds fred og at de må skape fred.

Matteus 5,9 Salige er de som skaper fred, sa Jesus, for de skal kalles Guds barn.

Preken

I dag skal vi lese de versene som står rett etter juleevangeliet.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas, i det 2. kapittel, fra vers 21:

Lukas 2,21 Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde nevnt før han ble unnfanget i mors liv. ²² Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. ²³ For det står skrevet i Herrens lov: Alt førstefødt av hankjønn skal være viet Herren. ²⁴ De skulle også bringe det offer som Herrens lov foreskriver: et par turtelduer eller to dueunger.

²⁵ I Jerusalem bodde det den gang en mann som hette Simeon; han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på tiden som skulle komme med trøst for Israel. Den Hellige Ånd var over ham, ²⁶ og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede. ²⁷ Nå kom han til templet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikk var etter loven, ²⁸ tok Simeon barnet i sine armer, priste Gud og sa:

²⁹ Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,

slik som du har sagt.

³⁰ Med egne øyne har jeg sett din frelse,

³¹ som du har beredt i alle folks påsyn,

³² et lys som blir til åpenbaring for folkeslagene (hedningene)

og til ære for ditt folk Israel.

³³ Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.

La oss be:

Milde Jesus, dine hender la du kjærlig på de små,

og du sa til dine venner at til deg skal barna gå.

Selv du ble til Herrens tempel engang båret av din mor.

La meg minnes ditt eksempel når jeg hører dine ord.

Norsk Salmebok 354,1

"Med egne øyne har jeg sett din frelse," sa den gamle Simeon i tempelet. "I alle folks påsyn har du beredt denne frelse, et lys som blir til åpenbaring for folkeslagene."

Jesu navn betyr akkurat dette: Gud frelser. "Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne." 1 Tim 2,4.

6 milliarder mennesker på jorda, 6000 millioner.

237 land, 12 000 folkeslag med eget språk. Og innenfor hvert folkeslag finner vi både rike og fattige, de som ikke kan lese og de sprenglærde, døve og blinde, barn og voksne.

"Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne."

For å frelse oss, ga han oss noe som kan begripes av alle verdens 6 milliarder med 12 000 forskjellige språk, av rike og fattige, de som ikke kan lese og de sprenglærde, døve og blinde, barn og voksne. Et nyfødt barn! Det kan alle 6 milliarder begripe! Og dere som er kommet til dåp i dag har ekstra gode forutsetninger for å begripe Guds frelsesgave.

Et barn er ikke bare noe man ser på, og så har man sett det. Det er ikke noe man bare pakker opp, og er glad for, eller passelig glad for, eller ikke interessert i. Et barn er ikke til å pugge utenat.

Et barn er til å løftes opp. Du må holde det inn til deg. Det lever, og er like levende som deg, det gjør noe med deg, det forandrer det livet ditt. Det er en mye større overgang i livet å få barn enn det er å gifte seg.

Da Gud sendte en for å frelse oss, sendte han sin egen Sønn, sin eneste, som et lite barn. Det er et språk som alle mennesker kan forstå, - i hvert fall kan vi begripe det, gripe om det, løfte det opp, og holde det inn til oss. Så forandrer det livet vårt.

Slik er det å bli frelst også. Det er ikke bare å si noe, eller å kunne noe. I Bibelen kalles det en ny fødsel. En fødsel er begynnelsen på et liv, noe nytt er skapt og begynt, og det forandrer livet ditt.

På forhånd kan en lure og planlegge og bekymre seg. Jeg egner meg ikke som mor, jeg er ikke typen på å bli far. Jeg er ikke typen på å bli kristen, jeg tror ikke jeg egner meg for det.

Jeg hadde en artig telefonsamtale med min svigerinne for et par uker siden. Jeg fortalte hvordan min tilværelse ble helt forandret da jeg ble bestefar, de forandringer jeg selv gjorde for å få tid til å være bestefar, og alt jeg ikke kunne tenkt meg på forhånd. Da sa hun: "Det der har ikke jeg tid til. Jeg har ikke tid til å bli bestemor. Det bare går ikke!" Da lo jeg høyt. "Jeg kjenner deg, Marit! Du kommer til å bli en helt tussete bestemor, det er masse som ikke blir det minste viktig lenger! Og du kommer til å kjenne at dette er deg, og det er slik du vil være. Dette er det du er skapt til!"

Sånn er det å bli en kristen også. Jeg kan ville det på forhånd, eller være skeptisk på forhånd, og lure på om jeg kan passe. Men så er det å bli kristen å få et levende menneske tett innpå seg. Som å ta opp et barn, og merke at det er masse som ikke er viktig lenger. Eller å møte Jesus som voksen, med alle hans utfordringer, og hans lune vennskap.

Det er ikke en fremmed som kommer inn i livet vårt. I går leste vi juleevangeliet slik Johannes skriver det.

Johannes 1,3 Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. ⁴ I ham var liv, og livet var menneskenes lys. ¹¹ Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. ¹² Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn. ¹⁴ Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. ¹⁸ Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.

Jesus er Skaperens Sønn. Han har vært med å sette sammen hver enkelt av oss. Han kaller oss ikke til noe vi ikke passer til. Han vil slippe løs alle gode livskrefter og skaperkrefter som han selv har vært med å utruste oss med. Derfor står det: "Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." (Joh 8,36)

Vi blir ikke kristne for å presses inn i en og samme form. Noen har nok trodd det. Men det blir det bare innestengt luft og masse hykleri av. Vi blir kristne for å slippes fri.

På døvespråket er tegnet for frelse å få slitt av seg lenkene som binder. Å bli en kristen er å slippes ut i sitt rette element, å få det som plommen i egget og fisken i vannet.

Det er dette vi ønsker for barna våre. Og det er derfor vi bærer barna til vår Skaper og Himmelske Far, og ber ham om å bevare og velsigne dem gjennom livet. Vi ønsker at de skal vokse opp som frie og glade Guds barn, som bringer Guds fred med seg, - inn i familien inn i venneflokken, inn i nabolaget og klassen, inn i samfunnet og inn på arbeidsplassen. Hvem vet, kanskje er det en fremtidig fredsprisvinner vi døper i dag! Det må jo passe ekstra godt for han som fikk navnet FRED-RIK. Det skulle jeg unne dere i familien!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.