Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Såmannssøndag, 1. rekke

Teie kirke

31. januar 1999 kl 11.00

Salmer

555      Kom, ord fra Gud med ånd og liv

            Jes 55,10-11 ORDET VENDER IKKE TOMT TILBAKE

567      Som spede barnet drikk si mjølk

            1 Kor 1,20-25 GUDS OG MENNESKERS VISDOM

90        O Krist, du sanne lys og vei

--------------------------

            Luk 8,4-15 LIGNELSEN OM SÅMANNEN

--------------------------

108      Ingen vinner frem til den evige ro

            FORBØNN III

549      Guds ord det er vårt arvegods

524      Gi dem mitt ord

Inngang

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Det er såmannssøndagen i dag. Det handler om såkorn og vekst. Såkornet er Guds ord, det legges inn i oss og skal gi tro, frelse og frukt. Så enkelt er det.

 

La oss gripe om ordet og nåden som Gud rekker oss! La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Innledning til tekstlesningen

I dag skal vi lese en av de mest kjente lignelsene i Det nye testamente. Det er risikabelt. Det kan føre til at vi sier: “Å ja, er det den historien i dag. Den kan vi.” ...

            Da Jesus hadde fortalt historien, ropte han ut: “Den som har ører å høre med, hør!” Og så snakker han med disiplene sine om hvor dramatisk det er hvis Guds ord går inn gjennom det ene øret og ut gjennom det andre. Det kan føre til at mennesker taper sin frelse!

            Hvis det var nødvendig for Jesus å vekke tilhørerne opp mens han snakket, så er det nok like nødvendig i dag. Jeg skulle ønske at når du hører dagens tekst i dag, og kjenner den igjen, så skal det koble deg på og ikke av! Hver gang Jesus åpnet munnen var det for å lede mennesker et skritt videre. Måtte det skje med deg i dag også! At du kan si: “I dag kom jeg et skritt videre på veien.”

Dagens prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas

Lukas 8,4 Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:

            5 "En mann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og tok det. 6 Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. 7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre foll."

            Da han hadde sagt dette, ropte han ut: "Den som har ører å høre med, hør!"

            9 Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. 10 Han svarte: "Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke skjelne, og høre, men ikke skjønne.

            11 Lignelsen skal tydes slik: Såkornet er Guds ord. 12 De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. 14 Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på sin vei gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser, så de ikke bærer fullmoden frukt. 15 Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt.

 

Hva vil Gud?

La oss begynne i sentrum av dagens tekst: Hva er det Gud vil med sitt ord? Han vil at ordet skal nå inn i sentrum av din personlighet, til ditt hjertes tanker, - så du kan tro og bli frelst. Dette bekreftes av at det er akkurat der sjelefienden setter inn: “så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.” (vers 12) Det er dette sjelefienden vil forhindre: At du skal tro og bli frelst.

Den gode jord

Det er godt at Jesus ikke bare ser alle farene for troen og frelsen. Han taler også om den gode jord. Vi kan stirre oss så blinde på alt som er umulig, at bekymringene overtar all plass i troen! Derfor er det viktig å slå fast:

·      Det går an å bevare ordet i et fint og godt hjerte.

·      Det går an å holde ut.

·      Og det går an å bære frukt, hele hundre foll!

 

Det kan være fristende å tenke litt videre om den gode jord. Hva er god jord? Jo det er gamle, råtnede plantedeler og avfall som er brutt ned i biter. Den gode jord er gamle, bitre erfaringer, gamle tabber og gamle synder, som er brutt ned, og som har fått rikelig med frisk luft. Den gode jord er ikke sterile, praktfulle partikler, men levd, beklaget, bekjent og tilgitt liv! Den gode jord er et jordstykke som blir luket for ugress med våkne øyne. Her et varmt hjerte med daglig omtanke for den gode jord, og de gode planter, - og for synden som skal bekjennes og brytes ned.

            I slik jord er det plass til Guds ord. Der vekker ordet tro, der frelser Guds ord, og der bærer det rik frukt.

Å hente velsignelser inn i slekten

Hundre foll, sier Jesus. Det minner om innledningen til de ti bud i Det gamle testamente: “Jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.” 2 Mos 20,6. Jeg kan være en som henter Guds velsignelser inn i slekta mi, til barn og barnebarn, oldebarn og tippoldebarn i tusen ledd. Jeg ønsker for hver av oss at vi må være mennesker som henter Guds velsignelser inn i slekta, - da bærer ordet frukt i hundre foll!

Skjebnebestemt?

Kanskje gjorde du en rask analyse av deg selv, da du hørte teksten:

·      Er jeg blant dem ved veien, hvor alle tråkker og mange er ute med nebbet sitt og plukker ordet fra meg?

·      Faller ordet på steingrunn hos meg? Bobler troen opp når jeg kjenner at alt klaffer, og så visner det bort når noen rammer meg med sine bemerkninger?

·      Eller er det for mange torner i tankene mine og familien min, i fortiden min og i fremtiden. Kveles troen av alt som kan gå galt, av alt jeg eier som jeg må passe på, og alt jeg så gjerne skulle eiet og opplevd mens jeg har helsa? “Bekymringer, rikdom og nytelser.” Jo, det er en del av livet for oss alle sammen.

Og så kjente du kanskje: “Det der, det er meg på en prikk. Sånn er jeg!” Og så mister du motet. Det er som å reise seg og gå fra legen etter at han har stilt diagnosen. En diagnose er til å miste motet av, dersom man ikke kommer videre til kuren. Hvis du mister motet og sier: “Sånn er visst jeg!”, da vil jeg si, - enten det nå var veien, steingrunnen eller tornene du merker best hos deg selv: “Den som har ører å høre med, hør!” Jesus roper deg ut til en forandring. Livet er ikke skjebnebestemt med din personlighet. Du er ikke kjørt fast i et mønster. Han vil bryte mønsteret ditt ved å rope til deg!

Forherdelse

Kanskje du også kjenner deg igjen i jødefolket på Jesu tid. De hadde eiet Guds ord i 2000 år, og var stolte av det. Men de ville ikke slippe Jesus inn på seg. De var blitt forherdet. De hadde vent seg til å leve med Guds ord innpå seg uten at det fikk lede dem til omvendelse til Gud. Og da Guds egen Sønn kom til dem, han som kalles Guds Ord i egen høye person, så ble dette møtet et forvarsel om den endelige dom: “De så, men skjelnet ikke. De hørte, men skjønte ikke.” Hvis du huser slike tanker om deg selv, da trenger du å høre Jesu rop i dag: “Den som har ører å høre med, hør!”

 

Noen går med tanker om sin egen forherdelse. Det er et gammelt sjelesørgerisk råd som heter at “hvis du er redd for at du er blitt forherdet, så er du ikke forherdet.” Men vi som har slik overflod av Guds ord i kirker og gjennom radioen, har godt av å ta imot advarsel om forherdelse. Jeg vil gjerne understreke noen ord i 2. Pet også:

2. Peters brev 3,9 Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte (om å komme igjen), som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. 15 Og når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse.

 

Sjansene dine er ikke brukt opp! Dommens dag er ikke kommet enda! Jesus roper deg ut av uføret! “I dag er nådens tid! I dag er Gud å finne!” (Hebreerne 4,7:) “I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter.”

Den gode jord

Til slutt skal vi feste øynene på målet igjen. Jesus talte ikke bare om alle farene for troen og frelsen. Han talte også om den gode jord. Det går an å bevare ordet i et fint og godt hjerte. Det går an å holde ut. Og det går an å bære frukt, hele hundre foll!

            Hundre foll, sa Jesus. Jeg kan være en som henter Guds velsignelser inn i slekta mi, til barn og barnebarn, oldebarn og tippoldebarn, i tusen ledd. Jeg ønsker for hver av oss at vi må være mennesker som henter Guds velsignelser inn i slekta, - da bærer ordet frukt i hundre foll! Hundre foll! Det er målet. Hundre frelste i familien, i slekta, i nabolaget! Det er målet!

I Kina og hos oss

I dag løfter vi øynene og ser enda videre. Kina har en egen plass i hjertet hos flere i menigheten vår, og hele menigheten har hatt øyne og bønner vendt mot Kina og Hong Kong gjennom misjonsprosjektet vi akkurat har avsluttet. I denne uka fikk jeg vite at det er funnet Andreas-kors i Kina fra 200-tallet etter Kristus.  Vi vet ikke så mye om dette enda. Men historien forteller at de første kristne kom til Kina på 600-tallet. Etter dette kjenner vi til misjonsfremstøt fra år 1200 til år 1600. Og så kom den nye misjonsbølgen fra år 1800 og fremover. I 1949 tok Mao Tse Tung makten. Da ble misjonærene drevet ut av Kina etter 150 års misjonsarbeid.

            Det store spørsmålet var om kristendommen ville dø ut når grensene ble stengt. Svaret er et av de store under i misjonshistorien. Kirken hadde ikke bare overlevd, men den hadde vokst eventyrlig under forfølgelsen. Det offisielle tallet er 12 millioner kristne kinesere, andre opererer med 25 millioner, og andre tror det er 50 millioner. Uansett så står vi i dag overfor et voldsomt behov for bibler, - og det skal vi samle inn penger til i gudstjenesten i dag.

 

Det er langt fra bare norske misjonærer som sådde ordet i Kina, men i dag har vi lov til å glede oss over at vi har vært med. De samme som har hentet velsignelse inn i våre familier har også hentet velsignelser inn i kinesiske familier. Og det har båret rik frukt. Hundre foll og vel så det!

 

Vår andel i dette er for det første å høre ordet. Det er grunnleggende. Men det gjorde alle som Jesus snakket om, både de ved veien, på steingrunn og blant torner. Alle hørte ordet. Men de med den gode jord, de tar vare på ordet og holder ut.

·      Det er ikke lettvint.

·      Men det er mulig.

·      Det krever alt vi har.

·      Men det krever ikke mer.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.