Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Pinsedag, 1. rekke
18. mai 1997 kl 11.00
Nøtterøy kirke
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
I dag slår tekstene vi skal lese en bro mellom Babels forvirring og pinsedagens fellesskap. I Babel forvirret Gud menneskenes tungemål, så de ikke kunne bruke felles språk til å forene sin ondskap. På pinsedag lot han alle språkgrupper høre evangeliet på sitt eget språk, som en knallstart på det nye kapitlet i frelseshistorien. På pinsedag gikk startskuddet for misjonens tid. Nå begynte det som var forberedt gjennom 2000 år, helt fra Gud kalte Abraham og sa:
1. Mosebok 12,2-3 “Du skal bli til velsignelse! I deg skal alle slekter på jorden velsignes.”
Halvveis i misjonshistorien, kom evangeliet til Norge, og nå er det hos oss. Evangelieteksten vi skal dele i dag starter med et dirrende og intenst Jesus-ord: “Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord!” Som så mange ganger ellers veksler perspektivet fra den store verdensvide misjonshistorien, og over til akkurat ett enkelt menneske, som akkurat nå er deg: “Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord!” La oss slippe alt annet, la oss slippe all vår selvopptatthet, og gripe fast om han ord i stedet. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder!
......
I dag er vi inne ved den innerste kjerne av den kristne tro. Og jeg står her med en inderlig bønn til Gud om at han må røre ved våre personligheter, så vi kan lukkes inn i det aller helligste!
Vi er blitt ganske godt forberedt til denne dagen. Prekenteksten vi skal dele i dag har de samme temaene som vi har sirklet rundt i gudstjenestene siden påske. Disiplene hadde gjort erfaringer sammen med Jesus, og hadde masse å fortelle. Disiplene hadde fått undervisning av Jesus om Guds rike, og hadde masse å lære videre. På Kristi himmelfartsdag vinket de Jesus farvel. Han forsikret dem om at det var best for dem å ha ham ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd. En skulle tro at dette var nok til at misjonen kunne starte. Men, nei. Disiplene fikk beskjed om å vente i Jerusalem til de ble utrustet med kraft fra det høye.
Det var ikke nok at disiplene hadde tre års erfaring med Jesus, det var ikke nok at han hadde undervist dem om Guds rike i tre år. Nei, - Gud ville gi sin egen Ånd inn i hjertene deres, inn i sentrum av deres tanker og personlighet. Jesus ville gi sin egen Ånd inn i hjertene deres, inn i sentrum av deres tanker og personlighet. Først da kunne deres erfaringer med Jesus og det de hadde lært om Guds rike formes til et åndsbåret vitnesbyrd som er blitt til Det nye testamente, vårt nye testamente.
Vi står opp og synger høytidsverset, nummer 215:
O lue fra Guds kjærlighet, o visdom fra det høye
som falt på dine vitner ned, gi lys til troens øye!
Om livets ord vi samles her, vis oss at Kristi løfte er
et evig ja og amen! Vår Frelser ved Guds høyre hånd,
å, send oss nå din Hellig Ånd, velsign oss alle sammen!
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det femtende kapittel, fra vers 23:
Johannes 14,23-29 Jesus svarte: "Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. 24 Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Og det ord dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg. 25 Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. 26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. 27 Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. 28 Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Faderen, for han er større enn jeg. 29 Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.
“Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord,” sa Jesus. Ja, men hva er Jesu ord? Kan vi være sikre på at disiplene hadde forstått Jesus rett? De tok jo feil til stadighet, selv under innstiftelsen av nattverden kranglet de om hvem som var størst av dem. Må vi ikke lete etter Jesu ord i Det nye testamente, og ta hensyn til at disiplene som skrev ned Jesu ord bare var mennesker, med sine begrensninger og preget av sin tid? Ligger Jesu ord skjult i Det nye testamente så vi må lete, eller er Det nye testamente Jesu ord?
Dette er et brennende spørsmål, og det er mange som har brent seg på dette spørsmålet, når det virkelig er gått opp for dem som problem.
Noen spørsmål som vi strever med, finner vi ikke svar på i Bibelen, selv om vi synes spørsmålene er veldig viktige. Andre spørsmål synes vi ikke er særlig viktige, men det virker som det er veldig om å gjøre for Jesus å svare på dem. Og så er det noen spørsmål vi synes er viktige, og som Jesus også synes er så viktige at han har svart tydelig på dem. Og det gjelder dette spørsmålet: Hva er Jesu ord? Er det ord som er gjemt i Det nye testamente eller er det Det nye testamente?
Svaret har vi fått i dag: Det nye testamente er ikke velmenende disiplers etterpåkloke erindringer. Jesus ga dem sin egen Ånd inn i hjertene deres, inn i sentrum av deres tanker og personlighet. Det gjorde disiplene til evangelister:
Joh 14,26 Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Johannes 16,12-14 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. 13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. 14 Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.
Det nye testamente er ikke bare disiplenes velvillige erindring av hva Jesus sa og gjorde, disiplene var menneskelige vitner som ble ledet av Jesu egen Ånd. Derfor kunne Jesus gi disiplene den samme fullmaktserklæring som kongen gir en ambassadør:
Lukas 10,16 Den som hører dere, hører meg, og
den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham
som har sendt meg.
Derfor kan vi ha tillit til at Det nye testamente er Jesu ord.
Det er en dobbelthet med Det nye testamente som er akkurat som en dobbelthet ved Jesus. Akkurat som Jesus både er en del av vår jords historie, og samtidig er stått opp og lever i dag, - slik beskriver Det nye testamente 100 år av vår jords historie, fra Jesu fødsel til disiplene hans døde, men denne historien har også virkning for hvert århundre etterpå, fordi Det nye testamente er Jesu synlige og lesbare og hørbare ord til hvert enkelt slektsledd.
Den historiske forskning kan belyse det som skjedde på Jesu tid, og gi bakgrunn og forståelse for det som skjedde og ble sagt. Men en historiker vil være varsom med å si at det og det er feil, fordi vi liksom skulle vite bedre hvordan det var den gangen, og vi liksom skulle vite bedre hva som egentlig skjedde og hva som egentlig ble sagt. Historieforskningen rundt Det nye testamente skal belyse disiplenes vitnesbyrd, ikke sortere det.
Gjennom 2000 år har Den Hellige Ånd gitt ordet en stemme, som gjør at ordet kommer fra en levende person, og blir en personlig henvendelse til oss som hører stemmen og ordene. Det nye testamente er ikke bare spennende 2000 år gamle manuskripter. Det nye testamente er ikke bare idéer vi kan lese om og oppdage, slik vi kan inspireres av Platons idéer. Det nye testamente er Jesu tale til hver av oss i dag, og til oss som menighet. Ånden gir ordet stemme, og adresserer Jesu ord inn i ditt øre og inn i ditt hjerte og inn i det innerste av din helt spesielle personlighet. Og Ånden adresserer Jesu ord til Nøtterøy menighet i dag, og lukker oss inn i det han er opptatt av.
Når vi er samlet i Nøtterøy kirke i dag, er vi samlet om Jesu ord. Men ordet som lyder og boken vi åpner er bare den hørbare og synlige del av et helt nettverk. Jesus har sendt sin egen Ånd hit for å gi ordet stemme. Jesus kaller Ånden for sin talsmann hos oss. Den Hellige Ånd taler Jesu sak hos oss. Så er Jesus vår talsmann hos Gud. Jesus taler vår sak ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd. Jesus leder sin kirke til stadig nye folkeslag med evangeliet, og trer til med utrustning og oppmuntring når han ser at det trengs. Når vi deler Jesu ord, aktiviseres et helt nettverk rundt oss. Noen ganger merker vi dette nettverket helt tydelig, andre ganger lurer vi på om det er der i det hele tatt.
Det kan sammenlignes med å gå tur med bikkja. Noen ganger er den så lydig og går så tett inn til oss, at vi lurer på om den er med i det hele tatt, - mens andre ganger sliter den slik i halsbåndet at vi kan lure på hvem som går tur med hvem!
Eller en annen erfaring som jeg stadig støter på når jeg besøker sørgehjem. Plutselig er naboer og venner på pletten, og gamle klassekamerater som en forlengst hadde glemt. Plutselig strammer nettet seg, og vi merker at det er der. Likevel har det vært der hele tiden.
Slik er Jesu nettverk der hele tiden: “Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blant dem.” Matt 18,20.
Både Fader, Sønn og Ånd har det forunderlige til felles at deres arbeidsområde spenner fra kosmos til jorden, og kirken og menigheten og bibelgruppen, og meg og min tjeneste, og min tro og mitt sukk og mitt savn som arbeidsområde.
Jesaja 57,15 Så sier han som er høyt opphøyet, som troner evig og heter Den Hellige: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter levende.
Dette viser de uendelige dimensjoner hos Gud. Han går utenpå alt, fordi han er himmelens og jordens skaper. - Og så har han kapasitet til å følge opp hver liten skapning i sitt store skaperverk, og har kapasitet til å møte hver og en av oss som sin umistelige skatt!
Romerne 8,26-27 Ånden kommer oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord. 27 Og Gud som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje.
Det er mye som gleder oss på Nøtterøy, - men det går nesten ikke en dag uten at vi også støter på det tragiske og meningsløse ved menneskelivet. Da blir det dyrebart for oss at når Ånden skal be til Gud for oss, på områder hvor vi ikke finner ord å be med, så gjør han det i form av sukk. “Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord,” står det. Ånden lukker våre ordløse sukk, inn i sitt veldige stønn mot Gud.
Hører du det, du som akkurat nå merker at livet røyner på? Lytt til hvordan Åndens stønn runger gjennom verdensrommet, og lukker ditt sukk inn i seg, og bærer det frem for Gud!
Jesus
stønnet i Mk 7,34 over den døvstummes skjebne og i Mk 8,12 over slekten som
krevde tegn. Stenadso betyr å sukke eller stønne og finnes de to stedene i Mk +
1 Kor 5,2, Heb 13,17, Rom 8,23, og som systenadso i Rom 8,22 (eneste sted).
Ordet henger sammen med stenos, som betyr smal, trang, og stenokjoreo som betyr
å være i en trengt situasjon, og ha trengsel.
Vi klarer ikke holde alt sammen på en gang, slik Gud både holder kosmos og ditt hjerte i fokus på en gang. Men dagen i dag er dagen for å flytte på øynene, fra det helt store og til det helt lille. Og så er det noen av oss som akkurat i dag hører sitt eget sukk - og forhåpentlig hører gjenlyden av sitt eget sukk i Åndens veldige stønn. Andre av oss har kanskje fått lys over Det nye testamente og forhåpentlig har de fått ny tillit til det. Mens andre har fått se en flik av Jesu veldige frelsesplan, som han leder fra Guds den allmektige Faders høyre hånd. Vi har alt dette sammen i menigheten, selv om ikke alle kan bære alt på en gang.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.