Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Palmesøndag, 2. rekke (EP)
Teie kirke
5. april 1998 kl 11.00
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
På Palmesøndag tok folkemengden imot Jesus som konge. Han kom ridende til dem på et esel, og de hilste ham med palmegrener.
Mange av oss har tatt imot Jesus som konge og herre i våre liv. Vi feirer Palmesøndag for å fornye vår glede over at Jesus er kommet, og for å gi en bekreftelse på at vi tar imot ham!
Vi som lever i dag, kan se noe som menneskene ikke kunne se på den første Palmesøndag. Vi ser og vet hva Jesus red inn til: Han red inn til Skjærtorsdagshendelsene, Langfredagshendelsene og Påskedaghendelsene.
· Vi tar imot en konge som ga seg selv i kjærlighet til sine venner, og til deg og til meg, til gode mennesker og ondskapsfulle mennesker. Dette viste han med kjærlighetsmåltidet på Skjærtorsdag.
· Vi tar imot en konge som døde med verdens synder på sine skuldre, og med dine synder og mine, og med deres synder som har gjort oss vondt. Dette skjedde på Langfredag
· Og vi tar imot en konge som oppstod med seier over døden, med seier over din død og min død, og våre kjæres død og alle fremmedes død. Dette skjedde på Påskedag.
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...
Palmesøndag er en merkelig dag. Disiplene og folkemengden ga Jesus en vakker velkomst til Jerusalem, med palmegrener og lovsanger. Vi vet ikke om de samme menneskene var med å rope “Korsfest! Korsfest!” noen dager etter. Men alle forlot i hvert fall Jesus, da han hadde sine tyngste timer. I år er prekenteksten fra Hebreerbrevet, og forbindelsen til Palmesøndagen er tydelig. Det dreier seg om å hilse Jesus velkommen, eller å snu seg bort.
Hebreerbrevet er skrevet til andre-generasjons kristne som var i ferd med å gli bort fra troen. Er du andre-generasjons kristen? Sitter du og vet at det er fars og mors omvendelse og tro som er grunnlaget for din tro? - og merker du at arven edr i ferd med å smuldre opp? Da vil du kanskje kjenne deg igjen i Hebreerbrevet. Forfatteren bruker alle innfallsvinkler for å holde leserne fast i frelsen.
· Han formaner og lokker og legger fram alvoret ved oppgjøret på dommens dag.
· Han skriver om Jesu storhet i kosmos, og at den opphøyde Jesus er vår bror.
· Han skriver om hva Jesus har gjort for oss, frelsen Jesus har grunnlagt for oss, den åpne vei vi har helt frem til Guds trone.
· Han skriver om hvor forståelsesfull Jesus er, der han sitter ved Faderens høyre hånd.
· Han bruker bilder fra idrettsbanen, og skriver om det løpet Gud har lagt opp for oss. Jesus er vårt største forbilde. Han har løpt sin etappe, og har allerede tatt plass på kongetribunen. Rundt på tribunene har vi alle troende som har løpt sine etapper før oss. De følger med oss når vi har vår etappe, og heier oss frem.
· Han skriver om englene som er utsendt for å hjelpe oss, og hvilen vi har i vente.
I dagens avsnitt leser vi om hva det betyr for oss at Jesus kom som en av oss.
Det står skrevet i brevet til hebreerne, i det andre kapittel fra vers 14:
Hebreerne 2,14 Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også Sønnen bli menneske som de. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen, 15 og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv. 16 Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt. 17 Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og sone folkets synder. 18 Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Hvis Jesus bare var guddommelig ved sin død, ville korsfestelsen bare vært skuespill.
Hvis Jesus bare var Gud, ville han ikke vite hvordan det føles å fristes og lide, og han kunne ikke gi oss troverdig trøst. Hva ville vel en himmelprins som bare kjente de himmelske saler, vite om smerte og lidelse?
Jesus kom ikke bare som et liksom-menneske. Han kom som det virkelige menneske, det eneste sanne menneske i verden.
Legg merke til det vakre uttrykket: Han tar seg av Abrahams ætt. Lenger ute er det oversatt med at han tar dem ved hånden. (Jfr 8,9)
Nei, det skal være visst! Abrahams ætt får sitt pass påskrevet mange ganger.
2. Mosebok 32,9 Herren sa videre til Moses: “Jeg har holdt øye med dette folket og merket at det er et stridlynt folk.”
Det er ikke noe som tyder på at Jesus kom bare for å frelse de snille!
Både som vår skaper (Sal 103,14) og som vår bror (Heb 2,11).
· Salmenes bok 103,14 For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
· Hebreerne 2,11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem brødre.
Flere ganger gjennom denne fastetiden har Jesus som øversteprest vært tema. Øverstepresten gikk inn i det aller helligste én gang i året. Der ba han for folket og han bar frem soningsoffer for folkets synder. Jesus er den endelige øversteprest.Han ofret sitt liv for oss, én gang for alle. Og nå sitter han ved Faderens høyre hånd, og ber for oss, og tar imot våre bønner.
Jesus ble menneske. Dermed kunne han fortstå menneskelivet, han kunne bøye seg ned, ta tak og løfte opp menneskelivets byrde, løfte den opp og av oss.
Det var ikke djevelen som innførte døden. Så stor makt har han ikke. Men han lokket de første menneskene inn under Guds dom. Han lokket dem til handlinger og ord og tanker som dro Guds dom over dem. Og Gud innførte døden i skaperverket for å stanse ondskapen, så ingen enkeltmennesker kunne øke sin ondskap i det uendelige.
Djevelen hersker ved døden ved å anklage oss for Gud. Først lokker han oss inn under Guds dom, og så står han frem som vår anklager. “Du skal liksom kalle deg kristen, du som er sånn og gjorde det og det!”
Jesus kom for å gjøre ende på djevelens gjerninger
1. Johannes brev 3,8 Den som synder, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen. Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg.
Jesus avvæpnet djevelen ved å ta bort vår synd og skyld. Slik hadde ikke djevelen noe å anklage oss for lenger.
Kolosserne 2,14 Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han (Gud!) ut og tok det bort ved å nagle det til korset. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.
1. Korinterbrev 15,55 Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 56 Dødens brodd er synden, og det som gir synden kraft, er loven. 57 Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
Noen forfølges av dødsfrykt gjennom hele livet. Hos andre virker denne angsten svakere. Men det er ikke vanlig å snakke om dødsfrykten, så det kan være adskillig flere enn vi aner som ris av den. Noen kan ha en dødslengsel eller dødsdrift. Men dødsfrykten hjelper oss å ta vare på livet.
Det kan være flere grunner til å frykte døden.
· Noen er redde for utslettelse. De er redde for å bli ingenting
· Andre er redde for ikke å ha fått oppleve drømmen de bærer på. Når en av våre dør, kan vi føle smerte ved at de ikke skulle få oppleve barnebarnet sitt. Det er en virkelig sorg. Man i salighetens perspektiv, blir mange av slike smerter mindre, for det skal bli så meget bedre på den andre siden. Da skal vi få glede oss med hverandre.
· Mange
frykter for dommen over sine liv.
Lukas 12,4 Jeg sier dere, mine
venner: Vær ikke redde for dem som slår legemet i hjel, men siden ikke kan
gjøre mer. 5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som
først kan slå i hjel og så har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere:
Det er ham dere skal frykte!
Når Gud en dag krever oss til
regnskap, skal alle våre medmennesker se på oss, og se på vår dommer, og spørre
etter rettferdigheten.
1. Johannes brev 4,16 Vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. 17 Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for vi er slik som han er, midt i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt; 18 den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt.
I en av salmene våre synger vi: “Mitt hjerte i meg ler, når jeg min grav beser.” (Norsk Salmebok 330,3) Noen kan kanskje ha det slik, men når Jesus var i dødsangst, er det ikke rart om vi har blandede følelser foran døden. Det er rimelig at vi kjenner spenning og frykt for det ukjente og samtidig trygghet i Kristus.
2. Korinterbrev 5,4 Så lenge vi bor i det jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet.
Det er jo en allmenn sannhet at når noen har fått trøst, så kan en gi troverdig trøst til andre.
2. Korinterbrev 1,4 Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.
Jesus ble fristet av djevelen i ørkenen.Jesus ble angrepet på sine svakeste punkter.
Han skulle jo få all makt i himmel og på jord. Djevelen ville gi ham alle verdens riker bare han ville knele for ham. Slik kunne Jesus sluppet hele påsken.
Jesus skulle stilles over englene. Djevelen fristet ham til å kaste seg ut for et stup, så ville englene komme og tjene ham.
Djevelens strategi er å friste oss til å gå den lettvinte veien.
Jesus ble til og med fristet med Guds ord. Fristelsen til å finne et Gudsord å døyve samvittigheten med. Men Jesus svarte: “Det står også skrevet!” Skal vi kunne det, så nytter det ikke å lese Bibelen alene. Vi må lese den sammen, og løfte frem det hver av oss har fått lys over, så vi kan møte djevelen med hele Guds ord.
Det er interessant at ordet for å friste er det samme som brukes om prøvelse. Å friste og utsette for prøvelser er samme ord (peiradso). Vi fristes også for å øve opp motstandskraft, så vi kan gjøre motstand på den onde dag.
Efeserne 6,13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
Det er ikke noen lettvint løsning på våre fristelser. Det berører hele livet, og det utfordrer oss til å ta alle sider av livet og alle ressurser i bruk for å stå imot. Skriftemål, samtale med andre, innlevelse i Guds ord, forbønn og utrustning med Den Hellige Ånd, så vi kan vinne sier.
Vi må også våge å sette ord på hva det er som frister oss. Vi kan jo etter hvert lære hvilke situasjoner og hvilke mennesker som leder oss til vond samvittighet og fortvilelse. Jeg hadde en kamerat som alltid klarte å trekke meg opp. Etter hvert visste jeg at han visste hvor mine svake punkter var, og han siktet på dem hver gang han så meg. Det er ikke for ingen ting at Jesus sa “Vik bak meg, Satan.” (Matt 16,23) Det var til et menneske han sa det.
Jesu er vår hjelp i fristelser.
Hebreerne 12,1 Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, 2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. 3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.
Vi har heldigvis eksempel på Jesu forbønn for sine i fristelsens stund.
Lukas 22,31 Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. 32 Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte.
I første Korintierbrev har vi et sterkt ord om fristelser:
1. Korinterbrev 10,13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.
Jesus vet hvordan vi har det, der han sitter ved Faderens høyre hånd. Det gir frimodighet til å be. Han er sant menneske så han kan forstå vår nød. Og han er sann Gud så han kan hjelpe oss.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.