Harald Kaasa Hammer

Andakt ved påskefrokost i Teie kirke

Skjærtorsdag 28. mars 2024

Nina Aas, musikk

 

Forspill

Innledning

14 Gå, Sion, din konge i møte

Andakt

375 Å, at jeg kunne min Jesus prise

Trosbekjennelse og velsignelse

Etterspill


Innledning

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Amen

 

Velkommen til påskefrokost og skjærtorsdags-andakt!

I dag skal vi synge to helt forskjellige salmer. Vi starter med en feiende frisk marsj, det er som vi hører Frelsesarméens hornmusik, og får lyst til å slå følge gjennom gatene. Og så avslutter vi med en salme i stille ettertenksomhet. Det er ikke påskesalmer, i hvert fall ikke ved første blikk, men så fører de oss rett inn i påsken allikevel. Det blir fort brådypt i disse salmene. Hvis du kjenner at et av versene blir for voldsomt for deg, så vær bare stille, og tenk på dem som opplever livet voldsomt akkurat nå, – og takk for at Jesus er stor nok frelser for dem også.

            Da synger vi nummer 14 i salmeboka: Gå, Sion, din konge i møte!

Andakt Markus 14,3-9

Jeg vet ikke hvordan dere har det i påsken – Palmesøndag og Skjærtorsdag og Langfredag og Påskedag – men jeg opplever disse dagene så overveldende. Det vrimler av mennesker, med gode hensikter og med onde hensikter, og mennesker som ikke vet helt hva de er med på.

Jeg vet langt bak i hodet at alt som skjer i påsken er nødvendig. Og likevel! Det er så stort og så voldsomt at jeg nesten ikke finner meg selv igjen i alt sammen.

 

Men jeg har lært meg en teknikk. Når jeg skal inn på en utstilling eller et museum med tusen bilder og gjenstander, da vet jeg at jeg får drukningsfornemmelser etter to–tre saler. Derfor bestemmer jeg meg før jeg går inn, at jeg skal lete etter ÉN ting eller ETT bilde som gir meg en opplevelse. Og når jeg har funnet den ene tingen eller det ene bildet, da drukner jeg ikke i alt det andre. Da kan jeg glede meg over alt det andre, for jeg har funnet noe som er MIN opplevelse, min plass og mitt sted.

 

Jeg håper du kan finne en liten hendelse i de voldsomme påsketekstene som blir DIN hendelse, og at den får prege denne påsken for deg. Jeg skal fortelle deg hva som i år er blitt min påskehendelse, og så kan du lete etter din påskehendelse.

 

Det som er blitt viktig for meg, er noe som skjedde i første del av påsken. Det handler som en kvinne våger seg inn i et selskap hvor Jesus var gjest. Hun kom for å gi Jesus en kostbar opplevelse. Vi leste denne fortellingen fra Matteusevangeliet nå på Palmesøndag. Markus forteller om det samme, men han har med et par setninger som Matteus ikke har med, og det er en av de setningene som er blitt min påskehendelse.

 

Jeg leser fra Markusevangeliet i kapittel 14:

Jesus var i Betania hos Simon den spedalske. Mens de lå til bords, kom det inn en kvinne med en alabastkrukke med ekte og kostbar nardussalve. Hun brøt krukken og helte salven ut over hodet hans.  4 Noen som var der, sa forarget til hverandre: "Hva skal denne sløsingen med salve være godt for?  5 Salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige." Og de snakket strengt til henne.  6 Men Jesus sa: "La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.  7 De fattige har dere alltid hos dere, og dem kan dere gjøre godt imot så ofte dere vil, men meg har dere ikke alltid.  8 Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.  9 Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne." Mark 14,3-9

 

I dag har vi i hvert fall gjort én ting helt riktig. Vi har gjort det Jesus sa i siste vers: «Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.» I dag er det vi som har gjort det.

 

Hva er det ved denne hendelsen som er så viktig å fortelle videre? Det er ikke den eneste gangen Jesus tar ETT menneske i forsvar. Jesus hadde en utrolig evne til å få øye på ETT menneske i en stor folkemengde, eller ETT menneske i et stort selskap. Tenk på hvordan han brøt av hele opptoget inn i Jeriko, og stoppet under treet der Sakkeus hadde klatret opp. Eller da han fikk øye på enken som kom med sin fattigslige gave til tempelet: to små kobbermynter. (Mrk 12,42)

 

Vi har lest om en kvinne som tok seg inn i et selskap. Hun klarte å komme seg helt fram til Jesus, og der helte hun dyrebar salve over hodet hans. Og alle gjorde store øyne!

Det hun  gjorde var helt spesielt, men det var kanskje ikke så ukjent den gangen.

Ellers i Bibelen kan vi lese om forskjellige måter å ta imot sine gjester på, så gjestene kunne føle seg vel: I det minste skulle man sette fram vann til å vaske hendene. Vi leser om å hjelpe med å løse sandalremmene, å tilby seg å vaske føttene deres og salve føttene inn med olje. (Mark 7,3, Mark 1,7, Luk 7,46)

Den største hedersbevisningen var å salve hodet med olje. Salme 23 er Bibelens flotteste velværesalme: «Herren er min hyrde ... Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over!» Det kan man kalle SPA i særklasse!

 

Markus forteller om kvinnen som brøt inn i selskapet og salvet Jesu hode, og hvordan gjestene bruste opp i kritikk.

4 Noen som var der, sa forarget til hverandre: "Hva skal denne sløsingen med salve være godt for?  5 Salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige." Og de snakket strengt til henne. 

 

Tre hundre denarer var tre hundre daglønner, altså en hel årsinntekt kostet den opplevelsen Jesus fikk – da kvinnen helte ut den kostbare salven over ham. Vi kan forstå kritikken for sløseri. Og vi kan forstå at hele opptrinnet var uanstandig. (Luk 7,39) Men Jesus tok henne i forsvar.

 

Vi vet ikke hva denne kvinnen tenkte. Men Jesus tok henne i forsvar

6 Jesus sa: "La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.  7 De fattige har dere alltid hos dere, og dem kan dere gjøre godt imot så ofte dere vil, men meg har dere ikke alltid.  8 Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.

 

Jesus tok det hun gjorde med inn i de dramatiske påskehendelsene og ga det mening. Hun fikk salve kroppen hans til gravferden på Langfreedag, enten hun tenkte det sånn eller ikke. Og her sier Jesus de fem ordene som er blitt min påskesetning: «HUN GJORDE DET HUN KUNNE.» Jesus tok imot hennes kjærlighetserklæring. Han forsto hvor dyrebar troen hennes var for henne, og hvor dyrebar Jesus var for henne. Og han tok imot hennes hengivenhet.

 

Det er mange som viser sin kjærlighet til Jesus og hans menighet uten at det synes så godt.

Og noen viser kanskje sin kjærlighet på rare måter. Men de gjør det de kan! Tenk om Jesus en dag tar imot deg og sier: «Du gjorde det du kunne!» Kanskje du svarer: «Det var så lite! Jeg skulle ha ...! Jeg burde ha ...! Hvis jeg bare hadde ...!» Tenk om Jesus da bryter av alle unnskyldningene dine, og svarer: «Du gjorde det du kunne!»

 

Hvordan henger dette sammen? Hva var det kvinnen i evangeliet gjorde, og hva er det du og jeg kan gjøre, i forhold til det voldsomme som Jesus gjorde i påsken, gjennom korsfestelse og død og oppstandelse?

Jo, alt Jesus gjorde og gikk igjennom i påsken har en adresse. Han løfter alle våre synder opp på korset. Men han løfter også opp hver og en som han er kommet for å frelse. Han tar imot vår tro og våre gaver. Så kan andre synes hva de vil. «Hun gjorde det hun kunne!» «Hun gjorde det hun var god på!»

 

Jeg ønsker for deg at du må finne ditt påskeord denne påsken. at du må finne dine ord, og din plass og ditt sted i påskeevangeliet, og at du må bevare dette stedet som din dyrebare eiendom!

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

 

Og da skal vi synge en salme i stille ettertenksomhet:

Nr. 375: Å, at jeg kunne min Jesus prise, som jeg av hjertet dog så gjerne vil!

 

Vær med i sangen, og la den åpne påskeevangeliet for deg!