Påskedag, 2. rekke

Familiemesse Teie kirke 11. april 2004, kl 11

Audun Sivertsen, orgel. Erlend Kristiansen, Anders Fjeld Meyer og Aina Aasland sang/musikk.

Agende

Kirkevertene deler ut påskeliljer ved inngangen.

Menigheten går og legger blomster på alteret på vei til plassene sine.

PROSESJON med korset, dåpsfølget, to som bærer aks og druer og en som bærer dåpsmuggen med vann, presten.

194      Dine hender er fulle av blomster (under inngangsprosesjonen)

            DÅPSPÅMINNELSE

(Vann helles i døpefonten og øses opp 3x og nytt dåpslys tennes)

            KOLLEKTBØNN

            GLORIA

            Jes 25,8-9 HAN SKAL OPPSLUKE DØDEN

184,1-4 Påskemorgen slukker sorgen (De to første versene synges av Erlend)

------------------------

177      Han er oppstanden

            Joh 20,1-16 JESUS ER STÅTT OPP FRA DE DØDE

------------------------

189      Å salige stund uten like

            KUNNGJØRINGER

930      Min sjel, lov Herren (Bønneomkved før bønnen og etter hvert bønneledd)

            FORBØNN (3 ledd - fra Familiegudstjeneste)

195      Livet vant (OFFERTORIESALME. Opphold når offeret er kommet frem)

            NATTVERD

Vi har kontinuerlig nattverd i dag. Det betyr at du reiser deg straks du har fått brød og vin, og gir plass til dem som venter.

023      Klapp alle hender

025      Å gledesfylte stund

            Oppstått er Jesus (Barnesangboka) Erlend, Anders og Aina

172,1 og 5-7 Som den gyldne sol frembryter

            VELSIGNELSEN

187      Deg være ære (Utgangssalme)

Preken

Eksordium

Påskemorgen slukker sorgen!

Vi har hørt en profeti fra Jesaja-boken i Det gamle testamente: Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. Det skrev Jesaja 700 år før Jesus stod opp fra de døde. Han tilhørte et folk som har felt mange tårer, både før og etter at Jesus er kommet. Jødefolket er Guds utvalgte folk. Det betyr ikke at de ikke er ansvarlige for alt de gjør. Gud gjør ingen til stakkarer. Han holder dem ansvarlig for alt de gjør. Men det er håp for dette folket. Vi leste hva Gud hadde sagt til Jesaja: «Fra hele jorden skal Gud ta bort den skjensel som hans folk lider.» Det er ikke lett å forstå hvordan det skal skje, men det ligger der som en hemmelighet hos Gud. De jødene som tok imot Jesus, disiplene, de fikk oppleve begynnelsen av dette håpet.

            Da Jesus stod opp fra de døde, fikk disiplene den beste trøst de kunne få. De fikk Jesus tilbake fra døden. Vi trøster hverandre når vi mister dem vi er glade i. Tenke på alle gode minner vi har, sier vi. Vi får være gode venner, vi som er igjen. Og vi trøster hverandre med at alle Guds barn skal møtes hjemme hos Gud. Det er en trøst å tenke på det. Men det er så vondt å vente! På påskedagen fikk disiplene Jesus tilbake. Det var den beste trøsten de kunne få. - Og den hjelper oss litt også, når vi savner noen. Når Jesus stod opp igjen, da er det lettere å tro at vi skal stå opp igjen en dag også.

Høytidsverset

La oss reise oss og synge om Jesus på påskedagen. (Nummer 177 i Norsk Salmebok)

Han er oppstanden, store bud!

Min Gud er en forsonet Gud, min himmel er nå åpen!

Min Jesu seierrike død

fordømmelsenes piler brøt og knuste mørkets våpen!

Å røst, min trøst!

Ved hans seier, som jeg eier, helved bever.

Han var død, men se, han lever!

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 20. kapittel fra vers 1:

Johannes 20,1 Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven. Da så hun at steinen foran graven var tatt bort. 2 Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sa: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»

            3 Da gikk Peter og den andre disippelen av sted ut til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først fram til graven. 5 Han bøyde seg inn og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og kledet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Hittil hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.

            11 Men Maria ble stående og gråte like utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven, 12 og fikk se to engler i skinnende hvite klær som satt der Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 13 «Hvorfor gråter du, kvinne?» sa de. Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» 14 I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. 15 «Hvorfor gråter du, kvinne?» sier Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sier til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» 16 «Maria,» sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» - det betyr mester.

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

 

Det er så stille på påskemorgen!

Annethvert år leser vi oppstandelsesberetningene til Matteus og Johannes. I år er det Johannes vi skal har hørt. Matteusfortellingen er så voldsom: Lynet blinker, jorden skjelver og Jesus står opp med guddoms velde.

            Hos Johannes er det så stille. Han ser bare den stille hageflekken midt i stormværet. Det er tidlig om morgenen, det er ennå mørkt, den første dag i uken. Vi hører raske trinn av to som løper. De titter inn i graven. Og så rusler de hjem igjen. Maria Magdalena er også ved graven. Hun gråter. Hun tror det må være gartneren som snakker til henne, inntil han sier navnet hennes. Da kjenner hun Jesus. Da går lyset opp for henne! Dette lyset eier også vi.

Jesus stod opp på påskedag, - det kunne disiplene fortelle

Det aller viktigste som disiplene skulle gjøre, var å fortelle om at Jesus var stått opp fra de døde, og hvordan han var. Hva var det som var som før, og hva var det som var annerledes med Jesus? Vi merker at det som skjedde står spikret fast i tankene deres. Først kom det to kvinner til graven, så kom Johannes til graven, og så kom Peter, men Peter så først inn i graven, og deretter så Johannes inn i graven. Johannes var snarest til å løpe og snarest til å tro.

            Det er mye i fortellingene om påskedagen som virker så unødvendig å fortelle. Hvorfor var det så viktig akkurat hvordan linklærne lå, og kledet som Jesus hadde hatt rundt hodet? Ja, kanskje betyr det noe som vi ikke forstår? (Tenk på teoriene om linkledet i Torino.) Men i hvert fall viser alle detaljene at disiplene var ivrige etter å få fortalt hver lille ting de kunne huske fra denne dagen.

            Men alle detaljene er bitte små i forhold til at de fikk Jesus tilbake. «Maria!» sa Jesus. Da skjønte hun at det var Jesus. Hun kjente ham på stemmen! Har du kjent hvor fint det er når en du er glad i bruker navnet ditt. Det er akkurat som navnet går rett inn i øret og ned i hjertet, når jeg hører det fra en som er glad i meg.

Marias øyne var så fulle av tårer at hun trodde det var gartneren som stod der. Han passet så godt inn i hagen! Men så var det Jesus!

Jesus lever!

Jesus ble levende igjen på påskedag for nesten 2000 år siden. Det vi har lest, er så levende, at vi skulle ikke tro at det var skrevet for 2000 år siden. Likevel trenger vi ikke tenke oss 2000 år tilbake i tiden for å tro på Jesus. Han ble levende for nesten 2000 år siden, og han lever akkurat nå. Vi sier det hver gang vi bekjenner troen på ham: «Sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd.» Jesus er kommet hjem igjen til Far, og sitter i armkroken hans. I begynnelsen av Johannesevangeliet står det så fint:

Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er. Joh 1,18

 

Jeg forstår godt at Gud holder rundt Sønnen sin, og har ham i sin favn!

            Og så sitter han ved sin Fars høyre hånd, akkurat som kronprinsen sitter ved kongens høyre hånd. Der følger de med i alt som skjer på jorden, og sende ut sine engler for å hjelpe alle steder hvor de slipper til. Men det er så mange som ikke slipper Jesus til i livet sitt.

            Mange tror at alt blir så lett og greit når Gud og Jesus slipper til. Ja, hvis kristendom er at vi har en Gud som hjelper oss, da er det lett å bli skuffet, for han gjør ikke alltid det vi synes er best for oss. Kristendom er noe mye mer enn at Gud alltid hjelper oss. Evangeliet er at vi skal få hjelpe Gud. Vi skal bringe evangeliet ut til alle folkeslag. Da kan vi oppleve livet like vanskelig som Jesus hadde det, mens han gikk på jorda.

Gud og Jesus vil være med oss alle dager og alle slags dager, bare vi slipper dem til i livet vårt. Det er det vi kaller å tro.

            Jesus lever! Det forandret livet for disiplene, og det forandrer vårt liv! Jo nærmere kontakt vi kan ha med Jesus ved Faderens høyre hånd, desto bedre kan vi vite hva han vil. Det er det vi kaller bønn. Og desto bedre kan vi vite hva han vil, for det er det som er kjærlighet.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.