Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Påskedag, 1. rekke

Teie kirke

30.mars 1997 kl 11.00

 

 

Plakat i våpenhuset:

 

PÅSKEHILSEN

Gudstjenesten starter med en trompetfanfare.

Så roper presten:

JESUS KRISTUS ER OPPSTANDEN!

Og alle svarer i kor:

JA - HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN!

 

 

INNLEDNING TIL GUDSTJENESTEN

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

I dag synger Guds menighet alle steder, lydt og sjeleglad: Ære være Gud i det høye! Vi bruker disse sterke ordene hver søndag, men i dag stråler det av dem: Nåde og fred og ære være Gud i det høyeste! I dag stråler det disse ordene, fordi påskeuken gir trykk i ordene, gir kontraster så skarpe at ordene stråler mot oss: Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som Gud har behag i.

Endelig er vi kommet til påskedagen. La oss ta sats i langfredagen og åpne oss for påskedagen. La oss bøye oss for Gud bekjenne hva vi hadde vært uten påsken. La oss gripe om hans nåde og åpne oss for hans liv og fred!

INNLEDNING TIL TEKSTLESNINGEN (EXORDIUM)

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin store nåde har født oss på ny, og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. (1 Pet 1,3) Vi reiser oss og synger høytidsverset på nr 177 i salmeboken.

Han er oppstanden, store bud!

Min Gud er en forsonet Gud, min himmel er nå åpen!

Min Jesu seierrike død

fordømmelsenes piler brøt og knuste mørkets våpen!

Å røst, min trøst!

Ved hans seier, som jeg eier, helved bever.

Han var død, men se, han lever!

 

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. kapittel, fra vers 1:

Matteus 28,1 Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dag i uken, gikk Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2 Med ett kom det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3 Han var som lynet å se til, og drakten var hvit som snø. 4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. 5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. 6 Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! 7 Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. - Nå har jeg sagt dere det.» 8 De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene. 9 Da kom Jesus mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet hans føtter og tilbad ham. 10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet!

«Se Jesus går i solen, så jublende og glad,

blant ville anemoner og skimrende olivenblad!»

 

Det er påskedagens glade budskap: Jesus, lys levende, ruslende i haven. Så levende at Maria trodde det var gartneren.

Her er det ikke bare ord, ikke bare læresetninger. Jesus er her. For dem som skulle fortelle videre om møtet med Jesus, var det godt og viktig å bruke ord. Slike ord er blomster til oss, en duft av det som skjedde. Og for dem som skulle vise oss veien til Jesus, var det godt å samle ordene i læresetninger. Læresetningene leder oss på rett vei. Men påskedagen er mer enn blomstrende ord og veiledende læresetninger. Jesus kommer lys levende, han rusler i haven og prater med gamle venner.

Han er sin Far opp av dage. Det står så vakkert om ham i den første have på jorden: Da hørte de Herren Gud som vandret i haven i den svale aftenvinden. Det blåser en sval vind fra skapelsens morgen til påskemorgen, og vinden blåser videre til paradiset, haven på den nye jord.

Åpenbaringen 22,1 Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. 2 Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene.

Åpenbaringen 21,3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»

Ja, i Jesajaboken står det ikke bare om hver tåre, men

Jesaja 25,8 Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt.

Slik en Gud har vi!

 

Det er godt å ha påskefeiring hvert år, for vi trenger å åpne alle ord og teoretiseringer som bygger seg opp rundt det som er hovedsaken i vår kristne tro: Jesus Kristus er et levende menneske og en levende Gud! Jeg ønsker for oss alle at vi kan ta dette med oss videre i kirkeåret, inn i våre tanker og vår tro og inn i våre funderinger og våre tvil. Ord og læresetninger, prinsipper og verdier er en nødvendig del av menneskelivet. De er hjelpemidler til fellesskap og oppdragelse. Men de blir tomme hvis Jesus blir borte!

 

Vi kan enda ha glede av dem. Det er som et familieliv når mor i huset er borte. Familien kan leve videre med rutinene som mor har bygget opp, med tidspunkter for måltider, variasjon i kosten, klesvask på onsdager, støvsuging på fredager, hvetebakst til lørdag kveld, søndagsklær og hverdagsklær. Alle disse rutinene har sin verdi. Hvis vi dropper dem, så ender hjemmet i kaos. Hvis hun er lenge borte, eller død, så kan rutinene etter hvert bli en tvangstrøye. Men når mor er hjemme igjen, får rutinene liv, da har de fått sjelen tilbake.

 

Vi må ikke innrette vårt trosliv og den kristne oppdragelse som om Jesus ikke var stått opp fra de døde. Den kristne oppdragelse er ikke bare å ta vare på alt det fine Jesus sa og lærte sine disipler. Uten Jesus blir hans ord og læresetninger, prinsipper og verdier tomme. Livet er mye bedre med Jesu ord og læresetninger, med hans prinsipper og verdier. Uten dem ville livet vært et kaos. Og likevel er de bare en skygge av den levende Jesus. Først når vi har den levende Jesus hos oss, får ordene liv. Da får læresetningene, prinsippene og verdiene sjelen tilbake.

 

Det står så fint i Mønsterplanen for grunnskolen, som vi nå har hatt i 10 år: «Personen Jesus, hans liv og gjerning, er det sentrale i kristendommen. Undervisningen må derfor formidle et samlet og levende bilde av Jesus. Emnet skal gi kunnskap om Jesus som menneske og forbilde, og som Gud og frelser. Hovedtrekkene i Jesu historiske virke må komme klart fram, men også troen på ham som en levende realitet for mennesker i dag.» (side 106)

 

Det er en lykke for et land å ha en slik mønsterplan, selv om ikke alle lever opp til den!

 

Jesus er en levende realitet for mennesker i dag. Ja, han er et levende menneske og en levende Gud.

 

Vi har levd gjennom noen ti-år hvor punkt etter punkt i den kristne tro er blitt diskutert i stykker, - slik man etter hvert diskuterer i stykker rutinene i et hjem, når den som har lagt rutinene er borte. Men midt i dette har Jesus klart seg. De aller, aller fleste av kristendoms-motstandere har beholdt respekten for Jesus. Bare legg merke til det. De fleste vil ta Jesus til inntekt for det de står for. I dette ligger det et håp om at Jesus kan komme inn og gi kristendommen sjelen tilbake. Døren står på gløtt for Jesus hos de aller fleste mennesker, selv om døren er lukket for alle kristne naboer, for kristendommen og for alle kristne verdier.

 

Det er en drøm og et håp og kirkens store lengsel at mennesker må slippe ham inn!

 

Da Gud vandret i Edens have, ropte han på mennesket: «Hvor er du?». Det var nødvendig, for mennesket hadde rotet seg bort, og hadde grunn til å frykte for oppgjøret.

Da Jesus vandret i påskedagshaven, hadde han frelsesbragden bak seg, og kunne si «Hallo! Vær hilset! Frykt ikke!» Å hvor Jesus må ha gledet seg til å kunne hilse sine gamle venner slik. Nå hadde han fullbrakt frelsesverket for dem. Og det var jo for dem han hadde gått gjennom påskens lidelser. Han trengte det jo ikke for sin egen del!

En dag skal han berge oss inn i paradisets have. Påsken forteller også om hans lengsel etter dette. «Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider. For jeg sier dere: aldri skal jeg spise det mer, før det har fått sin fullendelse i Guds rike.» (Luk 22,15-16) Og i den lange bønnen Jesus ba mens disiplene hørte på, åpenbarer han sitt inderlige ønske: «Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg, så de får de min herlighet.» (Joh 17,24)


Neste kapittel

Allerede på påskedag retter Jesus øynene fremover. Han begynner på neste kapittel i frelseshistorien: «Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.» (vers 10) Veien gikk til hedningenes Galilea, for nå kunne misjonens tid begynne. Det er vårt kapittel av frelseshistorien. Vi har fått evangeliet også i vårt folk, og vi er opptatt av å gi det videre, både til våre egne og til nye folkeslag. «Mer kunne ei engler begjære, enn gå med så salig et bud!»

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet.