Sokneprest Harald Kaasa Hammer, Teie
Olsok, 1. rekke GT-tekst
Teie kirke 29. juli 2007 kl 11.00
*479 Deg å få skode
Syndsbekjennelse, Kyrie, Gloria, Samlingsbønn
Ef 2,11-14 Han er vår fred (Tekstleser står på lesepulten til siste lesning er ferdig)
(930 Min sjel, lov Herren) Nr skal ikke stå på salmetavlen
Salme 33,12-22 Gud ser alt (Prekentekst)
(912 Halleluja - solo en gang + menigheten en gang) Nr skal ikke stå på salmetavlen
Luk 22,24-27 Lederen skal være tjener
(912 Halleluja - menigheten to ganger)
--------------------------------
PREKEN
--------------------------------
051 Gud lær meg å se
Trosbekjennelse
Kunngjøringer
Forbønn: Fredsbønn (Kirkeårets tekster, bønnedelen s 42)
Ofring
745 Det kom et gledesbud til dette landet
Nattverd, alt
Musikk og solosang under nattverden
*739,1+6-7 Gud signe vårt dyre fedreland
God søndag! I dag er det Olavsdagen, 29. juli. Vi feirer denne dagen til minne om kong Olav Haraldson, som ble drept i slaget på Stiklestad 29. juli i år 1030, for 977 år siden i dag. Det fortelles at det skjedde helbredelser ved Olav Haraldsons kiste, og han ble etter en tid kåret til helgen. Olav den hellige står som symbol for kristendommens komme til Norge.
Flere menigheter i Norge prøver ut en ny ordning av «Ordets del» i gudstjenesten. Vi sitter under de to første tekstlesningene. Mellom de to tekstene skal vi synge en verselinje fra Salmenes bok. Vi øver på den. Gjenta etter meg (/organisten):
Forsanger: «Min sjel lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!" Menigheten gjentar.
Før og etter evangelielesningen synger vi et hallelujavers fra middelalderen. Gjenta etter meg (/organisten):
Forsanger: «Halleluja, halleluja, halleluja.» Menigheten
gjentar.
Den første salmen i dag er kanskje den første salmen som ble sunget på norsk jord. Det er en irsk salme fra 700-tallet. Det er godt mulig at den ble sunget av irske munker som kom med kristendommen til Norge.
Vi har hørt tre tekster om evangeliet og evangeliets konsekvenser for hver enkelt av oss og for det samfunnet vi lever i. Det er særlig teksten fra Salmenes bok som skal løftes frem i prekenen i dag: «Salig er det folk som har Herren til Gud!»
Har du sett et edderkoppnett en tidlig morgen? - når tusen duggperler glitrer i trådene? Og du står og undrer deg og sier «Så rart!» - «Så rart å være edderkopp,» synger Inger Hagerup.
Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage,
men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?
Kanskje har du sett det? Plopp, så henger det en edderkopp foran nesen din. Du ser opp, og ser ingen tråd, men du vet at den er der, selv om du ikke kan se hvor den kommer fra. Hvis du lar edderkoppen henge der, kan du se at den finner et sted å feste tråden. Så krabber den opp et stykke. Den venter på et vindpust, og så seiler den bort til en gren og fester en tråd der. Og så er det opp igjen og vente nye vindpust, så han kan finne flere ankerfester for nettet sitt. Og han klatrer og fester tråder, og klatrer og fester tråder.
Når nettet er ferdig, kan han klatre rundt og bite over de trådene han ikke trenger lenger. Jeg vet ikke hvor gode øyne en edderkopp har. Men når han går rundt og pusser på nettet, så stanser han kanskje ved den første, lange tråden. Han titter oppover tråden og ser at den forsvinner i ingenting. Så tenker han kanskje at han kan da ikke ha bruk for noe som forsvinner i ingenting. Så biter han over den tråden også. - Og dermed raser hele nettet sammen.
Det er nok mange som føler at dette er situasjonen i vårt land i dag. Kristenretten lærte oss å ha respekt for Gud og mennesker. Kristenretten løftet opp den fattige og stakkaren og gav ham og henne menneskeverd. Vi kan alltid bli bedre til dette, for det er så mange som vil tråkke på andre for å komme opp selv. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på krenkelser av menneskeverdet både i vår tid og på Olav den helliges tid. Men ideen om alle menneskers verd ble lagt inn i folket vårt med kristenretten. Kristenretten sa at den som krenker et menneskes verd får med Gud å gjøre.
Ordsp 14,31 Den som er hard mot en stakkar, håner hans skaper, den som er mild mot de fattige, ærer Gud.
Ordsp 19,17 Den som hjelper en stakkar, låner til Herren, og Herren gir ham igjen for hans velgjerning.
Helsestellet og skoleverket i Norge ble bygget opp av kirken. Helsestellet og skoleverket var båret frem av at alle var Guds skapninger og skulle ha lik rett til helse og utdanning. Fra opplysningstiden for 200 år siden til kulturradikalismen i våre generasjoner, har sterke krefter villet klippe av den tråden som går oppover og som ender i noe vi ikke kan se. Respekten for livets Herre og livets begynnelse og livets slutt frynses opp i helse-Norge. I skolen blir troen erstattet med verdier og nøytral livstolkning og livsorientering.
Er det norske samfunn et vakkert edderkoppnett som faller sammen dersom myndighetene biter over tråden som går oppover og ender der vi ikke kan se? Vil samfunnet falle sammen dersom vi mister respekten for vår skaper? Vil lovløsheten overta dersom gudsfykten blir borte?
Det er ikke sikkert. For det er ikke slik at Gud er avhengig av at verden holder tak i ham. Gud holder tak i verden. Den er hans skaperverk, enten vi tror det eller ikke. Gud kan bruke mennesker som ikke tror på ham. En kjøpmann kan bare være opptatt av penger, men for å få penger må han skaffe oss mat og bidrar til at livet holdes oppe på jorden. En lege kan bare være opptatt av karriere og berømmelse, men for å bli berømt må han hjelpe mennesker med våre sykdommer og lidelser.
Dessuten skriver Gud sine lover inn i alle menneskehjerter, enten de tror på ham eller ikke.
Rom 2,14-15 Når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. 15 De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem.
Gud er alle menneskers skaper, enten de vet det eller ikke. Gud kan bruke mennesker som ikke tror på ham. Derfor kan troende og ikke-troende arbeide sammen til menneskenes beste i politikk og næringsliv. Det har mange av oss erfart. Det er ikke absolutt nødvendig å tenke likt for å arbeide sammen, selv om det kan være en fordel. Det er ikke nødvendig å se like langt fremover for å kunne dra i samme retning, selv om det er en fordel. Alle mennesker av god vilje kan arbeide sammen for å nå gode mål.
Han vil åpne våre øyne så vi ser, så vi forstår at Gud ser, og så vi kan spille på lag med vår skaper. Han vil ikke bare være vår skaper. Han vil være vår Far!
6 Himmelen
ble skapt ved Herrens ord, hele dens hær ved et pust fra hans munn. 7 Han samlet havvannet som i et kar, la
havets dyp i opplagsrom. 8 For
Herren må hele verden frykte og alle som bor på jorden må skjelve. 9 Han talte, og det skjedde, han bød, og
det stod der.
10 Herren
bryter folkenes planer og avverger det de har tenkt å gjøre. 11 Men Herrens plan står fast for evig,
hans hjertes tanker fra slekt til slekt. 12
Salig er det folk som har Herren til Gud, det folk han har valgt til sin
eiendom!
13 Fra
himmelen skuer Herren ned og ser hvert eneste menneske. 14 Fra sin tronstol holder han øye med
alle som bor på jorden, 15 -
han som har dannet alles hjerter og merker seg alt det de gjør.
16 Stor
makt gir ingen konge seier, stor styrke redder ingen mann i krig. 17 Hesten er en svikefull hjelper, den
berger ingen med all sin kraft. 18
Men Herrens øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn, 19 så han kan fri dem fra døden og berge
dem gjennom hungersnød.
20 Vi venter med lengsel på Herren, han er vår hjelp og vårt skjold. 21 Vårt hjerte gleder seg i ham, for vi setter vår lit til hans hellige navn. 22 La din miskunn være over oss, Herre! Det er deg vi venter på.
Salme 33 hjelper oss å se Gud bak det vi kan se i verden. Ikke bare at han er bak der et sted, men at han står bak, at han holder tak i verden, at han reagerer, at han har en plan og at han holder oss ansvarlige.
5 Herren elsker rett og rettferd, jorden er full av hans godhet.
Ja, Herren fyller jorden med godhet. Vi mennesker fyller den ofte med egoisme og ondskap. Men vi skal ikke male det helsvart. Vi har alle noe av Guds skaperglede i oss. Alle mennesker, så mye ondt vi enn kan gjøre, har lysten til det gode inne i oss. Alle mennesker gleder seg over det gode som skjer dem, og eier drømmen om det gode. «Gud har dannet alles hjerter,» leste vi. (Vers 15)
Når vi får slike tanker om livet, at det er en Gud, og at han har sin plan med denne verden og sin virksomhet, - ja, da blir det store spørsmålet om vi er med Gud eller mot ham, om våre liv er på linje med hans planer eller på tvers av dem, om vi er bremseklosser eller medarbeidere i skaperverket.
Hvordan kan vi vite det? Jo, Gud har åpenbart for oss sin vilje, sin plan, og hva han venter av oss som hans medarbeidere. Vi får ingen overraskelser på dommens dag. Vi har fått vite alt vi trenger å vite.
Guds plan er at alle som han gir liv, skal respekteres som Guds skapninger. Hans vilje er at vi skal støtte opp under livet ved å følge de ti bud. De ti bud går ut på å respektere andres hviledag og andres liv og ekteskap, eiendom og rykte, - å la Gud få være Gud og la mennesker få være mennesker. Hvis jeg synes det er umulig å elske og respektere et menneske for dets egen skyld, så skal jeg gjøre det for Guds skyld. Når Gud har råd til å la dem leve i hans skaperverk, da må vi ha råd til å vise dem kjærlighet og respekt.
Olavsdagen er en påminnelse om å «gi Gud ære», å la ham få æren for det han gjør, så vi ikke i vår kortsynthet biter over den tråden oppover som vi ikke ser enden på.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Tema for denne dagen kan godt kalles «Kristendom og politikk»
1. og 17. mai og Olsok er dager med politisk innhold
Mange vil kneble de troende med slagord som
«Kristendom er en privatsak»
«Man må ikke blande religion og politikk»
«Enhver blir salig i sin tro» (Fredrik av Preussen brukte dette slagordet for å slå sammen den reformerte og den lutherske kirke, så den kunne være en samlende støtte for hans politikk.)
Men:
Vi lever i Guds verden.
Jesus sa: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord»
Gud bryr seg om hvordan vi steller med skaperverket hans.
Han bryr seg med hvordan vi behandler hans skapninger.
Vår kjærlighet må være sann.
Tro virksom i kjærlighet.
En tjeneste for folket
Fare for at folkekirketroen mister store deler av kristendommen.
Positivt med liturgisk fellesskap. Gudstjenesten skal være en hovedsak i menigheten.
Men deler av NTs menighetsbilde kan føles fremmed i en kirke som bare er en folkekirke:
Troens valg
Troen som tar imot - Jfr forklaringen til dåp og nattverd
Helliggjørelse
Nådegaver
Menighetsbygging
Misjon og vitnetjeneste
Det er også en fare for at trosfellesskapet kan bli for trangt.
«Gjør folkeslag til disipler»