Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Olsok, 1. rekke GT-tekst

Høyjord stavkirke

29. juli 2005 kl 1800

Salmer

744      Norges folk og Norges kirke

Matt 20,25-28 HERSKER ELLER TJENER

745,1   Det kom et gledesbud

-------------

            Salme 33,12-22 HERREN KJENNER ALLE

-------------

743            Fedrane kyrkja i Norges land

FREDSBØNN

FADERVÅR

OFRING

739      Gud signe vårt dyre fedreland

Preken

Innledning til tekstlesningen

I dag er det Olavsdagen, 29. juli. Vi feirer denne dagen til minne om kong Olav Haraldson, som ble drept i slaget på Stiklestad 29. juli i år 1030, for 975 år siden i dag. Det fortelles at det skjedde helbredelser ved Olav Haraldsons kiste, og han ble etter en tid kåret til helgen. Olav den hellige står som symbol for kristendommens komme til Norge.

 

Vi feirer olsok for å minne oss selv om arven vår og troen vår. Hvor tydelig er min tro for dem jeg har møtt i dag? Hvor tydelig er din tro for dem du har møtt i dag? Det er jo et godt spørsmål akkurat her og nå, for i dag kan vi svare positivt: Vi er jo på gudstjeneste, og feirer den kristne tro denne ettermiddagen. Akkurat nå er troen vår synlig!

 

Det ligger nok ganske nær for mange nordmenn å si at tro er en privatsak, troen er noe som angår våre innerste tanker. Og det er sant. Men troen har berørt landet vårt og vært med å forme kulturen og retten i landet gjennom 1000 år. Kristenretten førte til et kulturskifte i landet. At troen er en privatsak har vært et politisk slagord for dem som ikke vil at troen på Gud skal blandes inn i lov og rett i landet.

Når vi feirer olsok, feirer vi at troen er mer enn en privatsak. Ja, teksten vi skal lese, handler ikke bare om troen i privatlivet. Den handler heller ikke bare om at troende må vise sin tro i hverdagen. Teksten handler om at alle mennesker er skapt av Gud, og at hele livet på jorden angår vår skaper, uansett om vi tror eller ikke. For Gud har ikke bare skapt troen i våre innerste tanker. Han er himmelens og jordens skaper, og alle menneskers skaper. Han er levende opptatt av alle sine skapninger og at det er rett og rettferdighet på jorden! Rett og rettferdighet kan aldri bli en privatsak.

Prekentekst

Prekenteksten i dag leser vi fra Salme 33, fra vers 1:

Salmene 33,1 Rop av fryd for Herren, dere rettferdige! Det sømmer seg for de oppriktige å synge Herrens pris. 2 Lovsyng ham til lyren, og spill på tistrenget harpe! 3 Syng for ham en ny sang, spill vakkert og rop av glede! 4 For Herrens ord er sannhet, alt han gjør, kan en lite på. 5 Han elsker rett og rettferd, jorden er full av hans godhet.

             6 Himmelen ble skapt ved Herrens ord, hele dens hær ved et pust fra hans munn. 7 Han samlet havvannet som i et kar, la havets dyp i opplagsrom. 8 For Herren må hele verden frykte og alle som bor på jorden må skjelve. 9 Han talte, og det skjedde, han bød, og det stod der.

                        10 Herren bryter folkenes planer og avverger det de har tenkt å gjøre. 11 Men Herrens plan står fast for evig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt. 12 Salig er det folk som har Herren til Gud, det folk han har valgt til sin eiendom!

                        13 Fra himmelen skuer Herren ned og ser hvert eneste menneske. 14 Fra sin tronstol holder han øye med alle som bor på jorden, 15 - han som har dannet alles hjerter og merker seg alt det de gjør.

                        16 Stor makt gir ingen konge seier, stor styrke redder ingen mann i krig. 17 Hesten er en svikefull hjelper, den berger ingen med all sin kraft. 18 Men Herrens øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn, 19 så han kan fri dem fra døden og berge dem gjennom hungersnød.

                        20 Vi venter med lengsel på Herren, han er vår hjelp og vårt skjold. 21 Vårt hjerte gleder seg i ham, for vi setter vår lit til hans hellige navn. 22 La din miskunn være over oss, Herre! Det er deg vi venter på.

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Guds blikk til trussel eller trøst

Når barna har voksne i nærheten, roper de ofte: «Se på meg! Se på meg !» Vi voksne er litt mer beskjedne, men de aller fleste har behov for å bli sett. Og det beste vi kan gi hverandre er oppmerksomhet. Vi liker oppmerksomhet når vi er på høyden, og vi trenger oppmerksomhet når vi lider urett. Det er godt at noen ser hva jeg utsettes for, og enda bedre hvis det er noen som reagerer og taler min sak.

            Andre ganger gjemmer barna seg, og blir stille og usynlige. Mistenkelig stille. Og når vi finner dem, slår de hendene foran ansiktet og sier: «Ikke se på meg!» Vi voksne har andre måter å gjøre det på. Vi tar på oss det tomme blikket, og snakker varmt om privatlivets fred.

 

Noen synes det er truende at Gud ser alt, og andre synes det er en befrielse. Vi trenger vel Guds blikk både til trussel og trøst. Når vi tar oss friheter overfor hverandre, og turer frem som om Gud ikke skulle bry seg om våre medmennesker, - da trenger vi trusselen: «Han ser deg nok!» Og når vi synes at alt raser rundt oss og ingen bryr seg, da trenger vi å vite at det er et vennlig blikk som følger oss fra det høye. Vi minnes om det hver gang vi hører velsignelsen: «Herren løfte sitt åsyn på deg, og gi deg fred!»

Min lille verden og Guds store verden

Nå har jeg sagt litt om hva Guds blikk betyr for hver enkelt av oss.

 

Men salmen henvender seg til et helt folk, og vi skal løfte øynene, så vi får øye på folket vårt i dag. Ja vi skal løfte blikket enda høyere, til vi møter Guds blikk.

 

Det er så lett å tenke at dette er vår verden, at mitt lille liv er mitt lille liv, og jeg er helt alene i mitt lille liv. Det blir helt galt. Det gjør meg vanvittig ensom, og det kan føre til at jeg blir en ulykke for Guds verden, og for de andre som han har skapt.

 

På samme måte som Gud ser hvert menneske, ser han hvert folk. Derfor kunne den første menigheten be til Gud, da den kjente seg truet av myndighetene:

Apostelgjerningene 4,29 Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet.

 

Dette er også hemmeligheten bak de stadige formaningene om at vi ikke skal dømme. Gud skal dømme. Derfor kan vi la være å dømme! Når det er så viktig at vi ikke skal dømme, så betyr ikke det at uretten skal vare evig. Paulus sier det på en klargjørende måte i 1. Korinterbrev 4,5:

Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal bringe fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre alt det menneskene har hatt i sinne. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.

 

Dette er til trussel eller trøst, alt etter om vi har gjort opp vår sak med Gud eller ikke.

 

For noen er dette et evangelium og en lengsel. Dette sier jeg spesielt til deg som har opplevd en stor urett, noe som har ødelagt mye i livet ditt, og føler at uretten dominerer slik at du har mistet troen på all rettferdighet. Herren ser alt, og han merker seg alt som mennesker gjør, leste vi. (Vers 15) En dag skal han holde oppgjør, og da skal rettferdigheten seire.

            Vi som kanskje ikke har opplevd en slik urett, bør være forsiktige når vi snakker om dommens dag. Vi har så lett for å beklage at det står om dommens dag i Bibelen. Det er grunn til å tenke igjennom hvorfor dommens dag er så upopulær i Norge. Hvorfor er det så ubehagelig for nordmenn å tenke på dommens dag, vi som bor i et av verdens rikeste land? Vi trenger å tenke på at for noen av våre medmennesker er dommens dag et stort evangelium. Det må vi ikke ta fra dem! For mange er det et evangelium å lese ordene i 2. Peters brev:

2. Peters brev 3,10 Jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.

Bremseklosser eller medarbeidere?

Salme 33 hjelper oss å se Gud bak det vi kan se i verden. Ikke bare at han er bak der et sted, men at han står bak, at han reagerer, at han har en plan og at han holder oss ansvarlige.

5 Herren elsker rett og rettferd, jorden er full av hans godhet.

             6 Himmelen ble skapt ved Herrens ord, hele dens hær ved et pust fra hans munn. 7 Han samlet havvannet som i et kar, la havets dyp i opplagsrom. 8 For Herren må hele verden frykte og alle som bor på jorden, skjelve. 9 Han talte, og det skjedde, han bød, og det stod der.

                        10 Herren bryter folkenes planer og avverger det de har tenkt å gjøre. 11 Men Herrens plan står fast for evig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt. 12 Salig er det folk som har Herren til Gud, det folk han har valgt til sin eiendom!

 

Ja, Herren fyller jorden med godhet. Vi mennesker fyller den ofte med egoisme og ondskap. Men vi skal ikke male det helsvart. Vi har alle noe av Guds skaperglede i oss. Alle mennesker, så mye ondt vi enn kan gjøre, har lysten til det gode inne i oss. Alle mennesker gleder seg over det gode som skjer dem, og eier drømmen om det gode. «Gud har dannet alles hjerter,» leste vi. (Vers 15)

 

Når vi får slike tanker om livet, at det er en Gud, og at han har sin plan med denne verden og sin virksomhet, - ja, da blir det store spørsmålet om vi er med Gud eller mot ham, om våre liv er på linje med hans planer eller på tvers av dem, om vi er bremseklosser eller medarbeidere i skaperverket.

 

Hvordan kan vi vite det? Jo, Gud har åpenbart for oss sin vilje, sin plan, og hva han venter av oss som hans medarbeidere. Vi får ingen overraskelser på dommens dag. Vi har fått vite alt vi trenger å vite.

            Guds plan er at alle som han gir liv, skal respekteres som Guds skapninger. Hans vilje er at vi skal støtte opp under livet ved å følge de ti bud. De ti bud går ut på å respektere andres hviledag og andres liv og ekteskap, eiendom og rykte, - å la Gud få være Gud og la mennesker få være mennesker. Hvis jeg synes det er umulig å elske og respektere et menneske for dets egen skyld, så skal jeg gjøre det for Guds skyld. Når Gud har råd til å la dem leve i hans skaperverk, da må vi ha råd til å vise dem kjærlighet og respekt.

            Gud venter av oss at vi lar oss smitte av hans skaperglede, og verner og dyrker skaperverket. Det er det han har bestemt menneskelivet til helt fra Adams tid.

1. Mosebok 2,15  Herren Gud satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen.

Veien tilbake

Og Gud har gitt oss en vei inn igjen, dersom vi har rotet oss bort. Jesus Kristus kom for å lete etter det som var fortapt, og frelse det. (Luk 19,10) På hans kors er det god plass til alle våre synder. Han venter bare på at vi skal åpne for ham.

1. Johannes brev 1,9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

 

Slik kommer vi inn i Guds plan igjen, og kan spille på lag med ham resten av livet. Hvis vi spiller på Guds lag, da blir det verdensperspektiv over våre hverdager!

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.