Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Olsok, 1. rekke GT-tekst

Nøtterøy kirke

29. juli 2001 kl 1100

Salmer

*745    Det kom et gledesbud til dette landet

Ef 2,11-14 HAN FORENER HEDNINGER OG JØDER

728      Herre, du vandrer forsoningens vei

Luk 22,24-27 HERSKER ELLER TJENER

051      Gud, lær meg å se

-------------

            Salme 33,12-22 HERREN KJENNER ALLE

-------------

416      Alltid freidig når du går

            FORBØNN I + ”I stillhet…”

360      En stor og mektig gave

            NATTVERD alt II

332      Så vide om land

529      Om alle mine lemmer

Innledning til gudstjenesten

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus. Amen.

 

La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Innledning til tekstlesningen

I dag er det Olavsdagen, 29. juli. Vi feirer denne dagen til minne om kong Olav Haraldson, som ble drept i slaget på Stiklestad 29. juli i år 1030, for 971 år siden i dag. Olsok betyr "Olavskvelden", og det er vanlig å ha Olsokgudstjeneste på kvelden.

            Det fortelles at det skjedde helbredelser ved Olavs kiste, og han ble etter en tid kåret til helgen. Derfor kalles han hellig-Olav eller Olav den hellige. Han står som symbol for kristendommens komme til Norge, selv om vi vet at det kom irske munker med evangeliet til Vestlandet lenge før det, og tyske munker til vår landsdel. Vi feiret 1000-års jubileum i Vestfold i 1994, og på Moster i 1995.

            Det var ikke bare fromme munker som kom med evangeliet til Norge. Kongene brukte kristendommen til å lime sammen Norge til ett rike, og for frem med  sverd og trusler. Som en kontrast til dette ble Olav fremhevet med sitt nederlag. Han ble slått og døde på Stiklestad, og det var etter hans død at Gud viste sine gjerninger med ham.

 

Vi feirer denne dagen for å minnes om at vi har kristendommen som felles religion i vårt folk. I de seneste årene har vi fått mange innvandrere til landet, og mange av dem har en annen religion. En vanlig reaksjon blant nordmenn er at da må vi tone ned markeringene av vår tro, så innvandrerne ikke blir diskriminert. Men i samtalene som er ført med representanter fra andre trosretninger, så får vi høre at de venter at vi viser vår kristendom, slik de viser sin tro. De forundrer seg over hvor likegyldige nordmenn flest er til troen sin. De ønsker ikke utydelige kristne, men tydelige kristne som det går an å møte ansikt til ansikt.

 

I dag skal vi ikke se  bare på den enkelte av oss, og hva Gud sier til den enkelte, og hva den enkelte tror og føler. Vi skal løfte blikket og se på hva vi har sammen, - ja, vi skal løfte blikket enda høyere. Vi skal prøve å få øye på Guds aktivitet i vår verden, så vi kan spille på lag med ham, og ikke bare titte inn i oss selv hele tiden.

Prekentekst

Prekenteksten i dag leser vi fra Salme 33, fra vers 1:

Salmene 33,1 Rop av fryd for Herren, dere rettferdige! Det sømmer seg for de oppriktige å synge Herrens pris. 2 Lovsyng ham til lyren, og spill på tistrenget harpe! 3 Syng for ham en ny sang, spill vakkert og rop av glede! 4 For Herrens ord er sannhet, alt han gjør, kan en lite på. 5 Han elsker rett og rettferd, jorden er full av hans godhet.

             6 Himmelen ble skapt ved Herrens ord, hele dens hær ved et pust fra hans munn. 7 Han samlet havvannet som i et kar, la havets dyp i opplagsrom. 8 For Herren må hele verden frykte og alle som bor på jorden, skjelve. 9 Han talte, og det skjedde, han bød, og det stod der.

                        10 Herren bryter folkenes planer og avverger det de har tenkt å gjøre. 11 Men Herrens plan står fast for evig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt. 12 Salig er det folk som har Herren til Gud, det folk han har valgt til sin eiendom!

                        13 Fra himmelen skuer Herren ned og ser hvert eneste menneske. 14 Fra sin tronstol holder han øye med alle som bor på jorden, 15 - han som har dannet alles hjerter og merker seg alt det de gjør.

                        16 Stor makt gir ingen konge seier, stor styrke redder ingen mann i krig. 17 Hesten er en svikefull hjelper, den berger ingen med all sin kraft. 18 Men Herrens øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn, 19 så han kan fri dem fra døden og berge dem gjennom hungersnød.

                        20 Vi venter med lengsel på Herren, han er vår hjelp og vårt skjold. 21 Vårt hjerte gleder seg i ham, for vi setter vår lit til hans hellige navn. 22 La din miskunn være over oss, Herre! Det er deg vi venter på.

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Guds blikk til trussel og trøst

Jeg vet ikke hva dere festet dere mest ved i Salme 33. Det er vel lett at vi først fester oss ved det som er oss nærmest:

                        13 Fra himmelen skuer Herren ned og ser hvert eneste menneske. 14 Fra sin tronstol holder han øye med alle som bor på jorden, 15 - han som har dannet alles hjerter og merker seg alt det de gjør.

 

Dette slår i to retninger. Det at Gud ser alt som skjer kan være truende, når vi har noe å skjule, men trøstende når vi føler oss alene. Det kan vi merke i barnesangene som er skrevet utfra denne salmen. Dagens tema finnes både i en truende variant og en betryggende variant. Den truende varianten lyder slik:

"Vær forsiktig, lille hånd, hva du gjør,

for din Far i himlen ser alt som her på jorden skjer!”

Og den trygge varianten lyder slik:

"Høyt fra det himmelske høye, vennlig et blikk på deg ser."

 

Vi trenger vel begge variantene. Når vi tar oss friheter overfor hverandre, og turer frem som om Gud ikke bryr seg om våre medmennesker, - da trenger vi trusselen: "Han ser deg nok!" Og når vi synes at alt raser rundt oss og ingen bryr seg, da trenger vi å vite at det er et vennlig blikk som følger oss fra det høye.

 

”Gud ser” er et av de første navn vi finner på Gud i Det gamle testamente. Det var Hagar, Saras trellkvinne, som gav Gud dette navnet, da hun skjønte at Gud holdt sin hånd over henne. ”Du er Gud som ser!” (1 Mos 16)

 

Guds kjærlige blikk, Guds ansikt som lyser opp når han ser deg, det er dette strålende ansiktet som kaster glans over oss når presten lyser velsignelsen: ”Herren la sitt ansikt lyse over deg! Herren løfte sitt åsyn på deg, og gi deg fred!”

Min lille verden og Guds store verden

Nå har jeg sagt litt om hva Guds blikk betyr for hver enkelt av oss. Men salmen henvender seg til et helt folk, og vi skal løfte øynene, så vi får øye på det i dag. Ja vi skal løfte blikket enda høyere, til vi møter Guds blikk.

            Det er så lett å tenke at dette er vår verden, at mitt lille liv er mitt lille liv, og jeg er helt alene i mitt lille liv. Det blir helt galt. Det gjør meg vanvittig ensom, og det kan føre til at jeg blir en ulykke for Guds verden, og for de andre som han har skapt.

 

På samme måte som Gud ser hvert menneske, ser han hvert folk. Derfor kan vi be slik menigheten i Jerusalem ba da den var truet av styresmaktene:

Apostelgjerningene 4,29 Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet.

 

Dette er også hemmeligheten bak de stadige formaningene om at vi ikke skal dømme. Når det er så viktig at vi ikke skal dømme, så betyr ikke det at uretten skal vare evig, - da ville mange miste motet. En dag skal Gud dømme. Paulus sier det på en klargjørende måte i 1. Korinterbrev 4,5:

Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal bringe fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre alt det menneskene har hatt i sinne. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.

 

Dette er til trussel eller trøst, alt etter som vi har gjort opp vår sak med Gud eller ikke.

 

For noen er dette et evangelium og en lengsel. Dette sier jeg spesielt til deg som har opplevd en stor urett, noe som har ødelagt mye i livet ditt, og føler at uretten dominerer slik at du mister troen på all rettferdighet. Herren ser alt, og han merker seg alt som mennesker gjør, leste vi. (Vers 15) En dag skal han holde oppgjør, og da skal rettferdigheten seire.

            Vi som kanskje ikke har opplevd en slik urett, bør være forsiktige når vi snakker om dommens dag. Vi har så lett for å beklage at det står om dommens dag i Bibelen. Vi trenger å vite at for noen av våre medmennesker er dommens dag et stort evangelium. Det må vi ikke ta fra dem! For mange er det et evangelium å lese ordene i 2. Peters brev:

2. Peters brev 3,10 Jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.

Å leve med Gud eller mot Gud

Salme 33 hjelper oss å se Gud bak det vi kan se i verden. Ikke bare at han er bak, men at han står bak og styrer verden, og styrer den frem etter en plan.

4 Herrens ord er sannhet, alt han gjør, kan en lite på. 5 Han elsker rett og rettferd, jorden er full av hans godhet.

             6 Himmelen ble skapt ved Herrens ord, hele dens hær ved et pust fra hans munn. 7 Han samlet havvannet som i et kar, la havets dyp i opplagsrom. 8 For Herren må hele verden frykte og alle som bor på jorden, skjelve. 9 Han talte, og det skjedde, han bød, og det stod der.

                        10 Herren bryter folkenes planer og avverger det de har tenkt å gjøre. 11 Men Herrens plan står fast for evig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt. 12 Salig er det folk som har Herren til Gud, det folk han har valgt til sin eiendom!

 

Han fyller jorden med godhet, og menneskene fyller den ofte med egoisme og ondskap: men vi skal ikke male det helsvart. Vi har noe av Guds skaperglede i oss. Alle mennesker, så mye ondt de enn kan gjøre, har lysten til det gode inne i seg. Alle mennesker gleder seg over det gode som skjer dem, og eier drømmen om det gode. “Gud har dannet alles hjerter,” leste vi. (vers 15)

            Når vi får slike tanker om livet, at det er en Gud, og at han har sin plan med denne verden og sin virksomhet, - ja, da blir det store spørsmålet om vi er med Gud eller mot ham, om våre liv er på linje med hans planer eller på tvers av dem, om vi er bremseklosser eller medarbeidere.

            Hvordan kan vi vite det? Jo, Gud har åpenbart for oss sin vilje, sin plan, og hva han venter av oss som hans medarbeidere. Vi får ingen overraskelser på dommens dag. Vi har fått vite alt vi trenger å vite.

            Guds plan er at alle som han gir liv, skal respekteres som Guds skapninger. Hans vilje er at vi skal støtte opp under livet ved å følge de ti bud. De ti bud går ut på å respektere andres hviledag og andres liv og ekteskap, eiendom og rykte, - å la Gud få være Gud og la mennesker få være mennesker. Hvis jeg synes det er umulig å elske og respektere et menneske for dets egen skyld, så skal jeg gjøre det for Guds skyld. Når Gud har råd til å la dem leve i hans skaperverk, da må vi ha råd til å vise dem kjærlighet og respekt.

            Gud venter av oss at vi lar oss smitte av hans skaperglede, og verner og dyrker skaperverket. Det er det han har bestemt menneskelivet til helt fra Adams tid.

1. Mosebok 2,15  Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen.

Veien tilbake

Og Gud har gitt oss en vei inn igjen, dersom vi har rotet oss bort. Jesus Kristus kom for å lete etter det som var fortapt, og frelse det. (Luk 19,10) På hans kors er det god plass til alle våre synder. Han venter bare på at vi skal åpne for ham.

1. Johannes brev 1,9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

 

Slik kommer vi inn i Guds plan igjen, og kan spille på lag med ham resten av livet. Da blir det verdensperspektiv over våre hverdager.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.