Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Midnattsgudstjeneste i Nøtterøy kirke

Nyttårsaften 31. desember 2003 kl 23.15

Kantor Kristin Vold Nese

Lesning Aud Evensen

Salmer

2315                Kristin synger: Bli her og våk med meg…

            0161    Å Gud hør vår bønn (før og mellom og etter bønnene) (30 sek pr vers)

                        Lesning av bønner fra BØNNEBOK

Nr 178 Hør verdens rop (4 ledd á 30 sek)
            Hvert ledd avsluttes med «Forbarm deg, Gud.»

2321                Inngangsord og innbydelse til bønnevandring

2322    45,1-5 Mitt hjerte alltid vanker (Under bønnevandringen) (55 sek pr vers = 5 min)

            Bønnevandring:

Alterringen - Forbønn for gullbrudepar Ragnhild og Harry Thyberg

Stallen - lystenning med takk for julen «Mitt hjerte alltid vanker»

Barnekroken - lystenning med takk for barna

Lysgloben - lystenning for noen du særlig tenker på

Døpefonten - lystenning med takk for frelsen

2327                «Oppsamlingsbønn»

            66        Gud sin egen Sønn oss gav (45 sek pr vers - forsp + 2 vers = 2 min 30 sek)

----------------------

2329                Preken: Klag 3,22-26

                        Trosbekjennelsen (1 min)

----------------------

2340    479      Deg å få skoda (35 sek pr vers - 5 vers + forsp = 3 min)

2343                Kunngjøringer (Nyttårsdag Teie - Søndag kl 18 Helligtrekongersfest Borgheim)

2344                Diktlesning (svak preludering på orgelet)

«Vær utålmodig» av Inger Hagerup

Frans av Asissis bønn om fred (Til sammen 3 min)

2347    529      Om alle mine lemmer (35 sek pr vers - 5vers + forspill = 4 min)

2351                Velsignelsen + 3x3 slag (45 sek)

2352                Utgang (Toccata = 1min 30 sek)

 

NB! Mulighet å bli sittende i kirken en stund, for dem som ønsker det.

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.

 

Spesiell dag. Kanskje lydhøre for ting vi ellers i året ikke legger merke til.

Hvordan er det gått med meg? Hvordan er det gått med folket vårt. Hvordan er det gått med det internasjonale samfunn? Min tro - individuell tro. Folkets felles tro. Evangeliets vei til alle folkeslag.

 

Invitasjon til bønnevandring.

Preken

Denne nyttårsaften har kirken satt opp en tekst fra Klagesangene. Det er en trøst bare det at det finnes en bok i Bibelen med et slikt navn. Men også i Salmenes bok er det klageelementer, ja, i over halvparten av salmene. Men midt i jødefolkets klage mens de er bortført til Babylon, finner vi sterke trosord og håpsord, og det er de vi skal høre i dag.

 

Prekenteksten på nyttårsaften leser vi i Klagesangene, kapittel 3, fra vers 22:

Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. 23 Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet. 24 Jeg sier: Herren er min lodd, derfor står mitt håp til ham. 25 Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham. 26 Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren.

 

Bønn: Himmelske Far! Takk for at du har gitt oss ord å be med, å takke med, å klage med og å tro med! Amen.

 

Ved første blikk er dette en snill tekst. Det er en opphopning av gode ord! Gode ord er gode å ha. Men rammen rundt disse ordene er folkets klagesanger, og de får teksten til å dirre.

 

Folket er rystet. De har sett tempelet bli knust, tegnet på Guds nærvær i folket. Ikke bare det. Folket er slept ut av byen og ut av det lovete land, og bortført til Babylon. Det er et rystet folk, slik folket i Iran er rystet av jordskjelvet i julehelgen. Byen Bam ligger i ruiner.

            Folket er rystet: Hvordan er det nå med alle Guds løfter om landet og om sitt nærvær i tempelet?

 

Vel. Folket fikk ikke dø i synden. Gud sendte dem profeter for å gjøre det tindrende klart hvorfor han trakk seg tilbake, og hvorfor tempelet og landet ble tatt fra dem:

Klag 1, 8 Jerusalem har syndet grovt, og derfor blir hun avskydd. Alle som æret henne, viser nå forakt, for de har sett henne naken. Selv må hun sukke og vende seg bort.

 

Jerusalem hadde falt fra sin Gud synlig og tydelig for alle. Folkets ledere hadde søkt hjelp og allianser alle andre steder enn hos han som hadde lovet å hjelpe. De hadde brutt ned respekten for det hellige, og syndet på alle mulige måter.

            Men likevel spør folket i sin klage etter Guds løfter. Det gjør de klokt i. I teksten vi leste flyttes løftene fra folket og over på det individuelle planet: Herren er god mot hver den som venter på ham og søker ham og er stille for ham. Midt i et folk på vei bort fra Gud, kan den enkelte holde fast i Guds løfter, og bli velsignet.

 

På en nyttårsaften er det naturlig å tenke på fellesskapet, på vårt folk og på troen i folket vårt. Vi er ikke et rystet folk. Vi har det diametralt motsatt av både jødefolket i eksil, og dem som er rammet av jordskjelvkatastrofen i Iran.

            Mange tenker vel at vårt folk er på vei bort fra Gud, at respekten for det hellige smuldrer opp og fører oss i ulykke. Om vi tenker slik, kan vi gripe fatt i ordene i dagens tekst, og flytte fokus over på det individuelle planet. Hver enkelt av oss kan søke Gud og sette vår tro og vårt håp til ham. Da gjør vi også folket vårt en tjeneste. Hver enkelt familie kan formidle tro og Gudsfrykt til barn og barnebarn. Det vil få gode politiske konsekvenser.

 

La oss sette vårt håp og vår tro til Herren. La oss reise oss og bekjenne vår hellige tro sammen!