HKH 14. juni 1998
Andakt ved søndagsskoleavslutning i Rosanesparken.
I Bibelen står det om en dame som ga Gud et nytt navn. “Du er Gud som ser”. (1Mos 16,13)
Det var en dame som het Hagar, og hun hadde rømt fordi sjefen hennes var så hard mot henne. Hun hadde ikke vært noe grei selv heller. Men likevel snakket Gud til henne og sa at han skulle passe på henne. Da ble hun så glad at hun ga Gud et nytt navn: “Du er Gud som ser”.
Det er fint at noen kan se oss. “Kom og se!” roper vi når vi har fått til noe. Når jeg har fått til noe oppe i snekkerbua mi, da roper jeg til kona mi: “Nå må du komme og skryte!” Og hun kommer, og så skryter hun. Og jeg blir veldig glad, selv om jeg har bedt om det.
Det er ikke bare når vi har fått til noe, at det er fint at noen ser oss.
Jeg synes det er fint når noen blir glad for å se meg!
Og jeg tror du har det sånn også.
Det er fint når noen lyser opp og sier: “Nei, er det virkelig deg?!”
Da er det mye tristere når noen sier. “Å, er det bare deg.”
Det er noe jeg lurer på. Er det noen som har sagt til deg: “Hei! Så fint at du kom!”
Hvor mange har hørt akkurat det i dag? “Hei! Så fint at du kom!”
Det er fint å bli sett.
I kirken sier presten hver gang: “Ta imot velsignelsen!”. Velsignelsen, det er det fineste presten kan gi til dem som er i kirken. “Ta imot velsignelsen!” sier presten. Og da vet alle i kirken at nå kommer det aller fineste. Alle reiser seg. Og så sier presten:
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg, og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg, og gi deg fred.
Amen.
La du merke til at i velsignelsen så handler det om at Gud ser?
Herren la sitt ansikt lyse over deg.
Herren løfte sitt åsyn på deg.
- Åsyn er det samme som øynene. Herren løfte sine øyne og se på akkurat deg!
Når jeg sier “Herren la sitt åsyn lyse over deg”, da tenker jeg på en prest jeg kjente da jeg var barn. Han var ganske gammel og het Conrad Bonnevie Svendsen. Han hadde masse rynker og mange øyenlokk og folder i ansiktet sitt. Til vanlig så jeg bare alle foldene i ansiktet hans. De lukket ansiktet hans inne. Men når han lyste velsignelsen, da var det akkurat som han lukket opp alle rynkene og foldene og øyenlokkene: “Herren la sitt ansikt lyse over deg!” Og så var det akkurat som solen strålte ut av ansiktet hans.
Tenk at Gud lyser opp i ansiktet når han ser akkurat deg. Og så sier han: “Deg har jeg skapt. Jeg har laget deg akkurat sånn som du er. Og jeg blir så glad når jeg ser deg!”
Noen ganger har jeg opplevet noe rart når jeg møter folk. Jeg lyser opp og sier: “Hei! Er det deg! Så fint å se deg!” Men så smiler de ikke tilbake. De bare sier: “Du skulle bare visst hvordan jeg er. Da hadde du ikke smilt til meg.” Sånt er trist. Når vi lyser opp i et stort smil, da håper vi at de andre vil smile tilbake.
Det som er fint med Gud, er at han vet alt, og likevel smiler han til deg. Han vet alt om deg. Det er ikke noe du tenker, som han ikke vet. Mange blir redde når de tenker på det. Derfor står det sånn i velsignelsen:
Herren la sitt ansikt lyse over deg, og være deg nådig.
Det betyr at presten ber for alle i menigheten at Gud må tilgi det gale de har gjort og tenkt, og at han må slippe fram gleden over å se hver enkelt i menigheten.
Velsignelsen, det er Guds lyse smil til menigheten. Derfor heter det å lyse velsignelsen.
Nå skal jeg lyse velsignelsen over dere. Så håper jeg dere vil smile tilbake til Gud. Det er det han ønsker.
Ta imot velsignelsen!
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg, og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg, og gi deg fred.
Amen.