Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Nyttårsdag, 2. rekke (Episteltekst)

1. januar 2000 kl 11.00

Nøtterøy kirke

Salmer

268      Herre Gud, ditt dyre navn og ære

                        SAL 103,13-18 FORGJENGELIGHET OG MISKUNN

777      I Østen stiger solen opp

                        MATT 1,20b-21 HAN SKAL FRELSE SITT FOLK FRA DERES SYNDER

(922 Ditt rike står gjennom alle tider)

222,5-6 Våkn opp, all jordens dype toner (I all sin glans)

---------------

                        HEBR 13,5-8 HERREN ER MIN HJELPER

---------------

069      O Jesus, du som fyller

0103    Når jord og himmel møtes her

                        Nattverd

86        Navnet Jesus (ekstra 376 Å, at jeg kunne min Jesus prise)

537      Guds kirkes grunnvoll

Preken

Innledning til tekstlesningen: Jesu navnedag

I dag er det Jesu navnedag, åtte dager etter julaften.

Luk 2,21   Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde nevnt før han ble unnfanget i mors liv.

 

Vi kjenner hans navn, og han har gitt oss sitt navn, så vi kan be til Gud i hans navn.

Å be i Jesu navn er å bruke Jesu direkte vei inn til Guds Faderhjerte.

 

I år er en av lesetekstene hentet opp til å bli prekentekst på første nyttårsdag. Teksten inneholder to kjerneord som mange har tatt til sitt hjerte. I dag rekkes disse kjerneordene til oss i menigheten, som to kraftige håndtrykk fra vår Gud ved inngangen til et nytt årtusen:

"Jeg slipper deg ikke, og svikter deg ikke!"

¨"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid!"

Prekentekst

Det står skrevet i brevet til hebreerne i det 13. kapittel, fra vers 5:

Hebr 13,5-8 (Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har. For)

Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. 6 Derfor kan vi tillitsfullt si:  Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.  Hva kan da et menneske gjøre meg?  7  Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro! 8  Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. ( 9   La dere ikke rive med av all slags fremmede lærdommer!)

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

To kjerneord – og deres forankring i hverdagen

Hebreerbrevet avsluttes med inderlige formaninger, støttet av varme løfter:

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid!"

"Jeg slipper deg ikke, og svikter deg ikke!"

 

Mange av oss har lært det ene av løftene etter den gamle bibeloversettelsen, og det er en god oversettelse:

"Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg!"

Ta det til deg, og bær det med deg inn i det nye året!

 

Disse to kjerneordene er vakre trøsteord. De står der som opphøyde, lysende løfter. Like opphøyet som vår strålende Herre, Jesus Kristus. Og så - når vi leser dem i teksten, i sin sammenheng – da ser vi at de er forankret midt ned i hverdagen, akkurat som vår Herre, Jesus Kristus.

"Vær ikke glad i penger!

For jeg slipper deg ikke, og svikter deg ikke!"

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid!

La dere ikke rive med av all slags fremmede lærdommer."

Hebreerne og vi

Hvilken forbindelse er det mellom hebreerne og oss? Vi vet ikke sikkert hvem som har skrevet dette brevet og hvem disse hebreerne er. Men noe kan vi lese oss til i brevet. Hebreerbrevet er skrevet til 2. generasjons kristne som var i ferd med å miste perspektivet over livet og tjenesten. De hadde noen av sine i fengsel, og levde i angst for selv å bli fengslet for sin tro.

Inn i denne situasjonen lyder formaningene i slutten av brevet. De handler om kjærlighet i menigheten, om gjestfrihet, om omsorg for dem som var i fengsel (for sin tros skyld?), om å holde ekteskapet i ære, om ikke å søke sin trygghet i penger i stedet for hos den trofaste Gud. Han har jo sagt: "Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke!" Og så formanes hebreerne til å ta menighetens veiledere på alvor, og ikke la seg rive med av nye lærdommer, - "for Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid."

 

Vi ligner ikke på hebreerne som mottok dette brevet i det at vi blir forfulgt, at vi har noen av våre i fengsel på grunn av troen, og lever i angst for vår egen sikkerhet. Så ille har det ikke vært i vårt land, selv om spotten har vært ganske sviende. Men nå er det blitt "glasnost" i Norge også. Kulturradikalismen fra mellomkrigstiden har sluppet taket, selv om vi ennå kan merke noen krampetrekninger fra den massive latterliggjøring av troen og alt som luktet av kristenmanns blod.

            Hebreernes situasjon var mye mer usikker enn vår. Men vi ligner hebreerne i at de fleste av oss har fått troen med oss fra våre foreldre, og at vi kan ha lett for å miste perspektivene på livet og tjenesten. Derfor er Hebreerbrevet aktuelt i menighetene på Nøtterøy. Ikke bare kjerneordene med Guds løfter, men også de formaningene som løftene støtter opp under.

"Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke!"

Jo tettere vi holder oss opp til Jesu hovedsak, jo mer aktuelt er dette løftet til oss også. Hvis mitt liv er i hans tjeneste, kan jeg regne med at han følger meg opp i alt jeg trenger for å leve: "Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har. For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.."

Men jo mer vi beveger oss inn i pengekjærhet og selvopptatt levevis, jo fjernere blir Guds løfte. Løftet var talt til kristne i forfølgelse, som ble fratatt arbeid og livsopphold fordi de bekjente Jesu navn. Hvis vi tenker internasjonalt, - at verdens fattige nasjoner ser mot Norge, på hvordan vi bruker oljemilliardene på oss selv, ja da hører vi selv hvor hult det lyder om vi her oppe på verdenstoppen bekjenner: "Vi er tilfreds med det vi har, for Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke." Som nordmenn tror jeg vi skal omgås dette løftet med stor forsiktighet.

Men til deg som livet har falt sammen for, rekker jeg det frem med frimodighet: Ta Guds løfte til deg, minn ham om det, og søk inn til hans hjerte gjennom Jesu egen vei. Be til din Far i Jesu navn. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke! Herren er din hjelper! Hva kan vel et menneske gjøre deg?

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid!"

Disse ordene er en sterk påminnelse for oss i år. Rundt hele jorden har det vært sterke markeringer av Jesu fødsel og hva som skjedde for 2000 år siden. Noen har også rettet blikket fremover, og spekulert på om årtusenskiftet betyr at Jesus snart kommer igjen med stor makt og herlighet.

            Midt mellom Jesu første komme til jorden og hans gjenkomst, befinner vi oss. Og i dag lyder det: "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid!" I dag, mens vi er samlet til gudstjeneste i Nøtterøy kirke, er Jesus den samme som han var da apostlene så ham og hørte ham og tok på ham. I dag er Jesus Kristus den samme som han skal være den dagen han kommer igjen på himmelen, med stor makt og herlighet.

"Ute av øye, ute av sinn," sier vi. Sånn har det vært gjennom alle tider. Også i jødisk tid strevde de med å tro at Gud var en levende Gud. Og Jesus sa: "Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke en Gud for døde, men for levende." Matt 22,32

Da Jesus var faret opp til himmelen, ble det nødvendig om igjen og om igjen å fortelle menigheten at Jesus levde i beste velgående, og at han nå befant seg der de hadde mest bruk for å ha ham: Ved Guds den allmektige Faders høyre hånd. Igjen og igjen siteres det fra Det gamle testamente: "Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd." Salme 110,1, Matt 22,44, Apg 2,34-35, 1 Kor 15,25, Hebr 1,13.

Jesus var ikke bare en historisk person som ga oss evige sannheter å leve på. Han er høyst levende, og er i posisjon ved Faderens høyre hånd.

"La dere ikke rive med av all slags fremmede lærdommer."

Det var nødvendig å peke på den levende Kristus i en tid da hebreerne begynte å lukte på nye lærdommer, og søkte nye religiøse stimulanser. Jesus Kristus tilhører verken en samtiden han hadde for 2000 år siden eller endetiden i en nær eller fjern fremtid. Han lever i dag, hans Hellige Ånd gir Ordet liv i våre hjerter. Jesus lever! Om vi tviholder på hans ord, så skal han bo i våre hjerter! Jesus sa:

Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Joh 14,23

 

Jesus er en levende Gud. Derfor:

7  Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro! 8  Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.  9   La dere ikke rive med av all slags fremmede lærdommer!

 

Vi tenker vel hver på våre veiledere som har talt Guds ord til oss. Dette er dagen for å takke, for å velsigne deres minne, og for å hedre dem ved å ta eksempel av deres tro.

 

Det er én side av disse ordene. En annen side er hva som foregår akkurat nå. Og da kjenner jeg grunnen brenne under føttene mine. Akkurat nå forkynner jeg Guds ord for dere. Og det er et ransakelsens øyeblikk for meg: Kan dere ta eksempel av min tro? – Jeg får lyst til å rømme, til å sette meg i benken. Enda mer når jeg kommer noen vers lenger ned i samme kapitlet:

Vær lydige mot deres ledere og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere. Heb 13,17

 

Men dette er Guds ordning. Noen skal være ledere, veilede til tro, forkynne Guds ord, våke over menighetens sjeler og gjøre regnskap for hvordan de har forkynt. Ledelse i Guds rike er ikke å herske, men å være eksempler. Slik skrev Peter i sitt første brev:

Og nå ber jeg de eldste blant dere, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares:  2 Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. 3 Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden. 1 Pet 5,1-3

 

I vår tid er det heldigvis ikke bare gjennom oss forkynnere at menigheten får Kristi ord. Vi har alle tilgang til Det nye testamente. Jeg ønsker for det nye året at Kristi ord må få rikelig plass hos oss. Så får vi prester gjøre vårt beste for å forkynne ordet med troskap, og alle i menigheten må gjøre sitt beste med å dele ordet med hverandre, - slik det står i brevet til kolosserne:

La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte. Kol 3,16

Jesus lever!

Kristi ord er ikke 2000 gamle ord som vi blåser liv i. Jesus sitter i dag ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd. "Han bærer alt ved sitt mektige ord", det ordet han har betrodd oss i Det nye testamente. Hebreerbrevet starter med å presentere Jesus som den levende Guds Sønn:

Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. 3 Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Hebr 1,1-3

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

 

Momenter

HEB 13,5 'Afil£rguroj Ð trÒpoj, ¢rkoÚmenoi to‹j paroàsin. aÙtÕj g¦r e‡rhken, OÙ m" se ¢nî oÙd' oÙ m" se ™gkatal…pw, Ikke pengebegjærlig i ferd, nøyende dere med det dere har. For han har sagt, jeg vil ingenlunde slippe deg, og ingenlunde forlate deg

HEB 13,6 éste qarroàntaj ¹m©j lšgein, KÚrioj ™moˆ bohqÒj, [kaˆ] oÙ fobhq"somai, t… poi"sei moi ¥nqrwpoj; Slik at tillitsfulle vi å si: Herren er meg hjelper, og jeg ikke skremmes, hva skulle et menneske gjøre meg?

HEB 13,7 MnhmoneÚete tîn ¹goumšnwn Ømîn, o†tinej ™l£lhsan Øm‹n tÕn lÒgon toà qeoà, ïn ¢naqewroàntej t¾n œkbasin tÁj ¢nastrofÁj mime‹sqe t¾n p…stin. Kom i hu veilederne deres, de som talte Guds ord til dere. Hvis betraktende ferdens utgang, etterlign troen.

            Jfr 1 Pet 5 om at hyrdene ikke skal herske over hjorden, men være eksempel for dem.

HEB 13,8 'Ihsoàj CristÕj ™cqj kaˆ s"meron Ð aÙtÒj kaˆ e„j toÝj a„înaj. Jesus Kristus i går i dag den samme, og til evighetene.

 

De kristne ble i den første tiden kalt for "dem som hørte til veien". (Apg 9,2 og 19,9) Gud har sin vei midt i blant oss, midt gjennom denne verden. Autovernet (stabbesteinene) er tydelig: De ti bud. På denne veien innbyr Gud oss til tillitsfullt fellesskap. Han har ikke bare gitt oss kjærlighetsbud for 2000 år siden. Han er en levende Gud som akkurat nå har sin ferd her i denne verden.

            Her og nå er Gud vår hjelper, helt konkret i pengespørsmål.

            Her og nå har han ledere i menigheten.

            Og Jesus lever. Han var ikke bare i funksjon for 2000 år siden, og han kommer ikke tilbake fra ingenting ved verdens ende. I dag sitter han ved Guds den allmektige Faders høyre hånd. Han er der vi har aller mest bruk for å ha ham. Jesus er levende i dag. Han innbyr oss til tillitsfullt fellesskap i dagliglivet og i tjenesten.

 

Ikke bli til skamme.

 

William Booth, grunnlegger av Frelsesarmeen, ble i 1899 spurt om hva han anså som den største fare i det nye århundret, og svarte (VL 29.12.1999):

"Den største fare anser jeg å være: Forkynnelse av

1.      en religion uten Den Hellige Ånd,

2.      kristendom uten Kristus

3.      tilgivelse uten botferdighet,

4.      frelse uten gjenfødelse,

5.      politikk uten Gud og

6.      himmel uten helvete."

 

Å disponere Jesu konto.

I høst har jeg lært mye om å disponere en annens konto. Min siste tante på farssiden er blitt gammel og glemsk, og jeg har fått disposisjonsrett over bankkontoen hennes. Det har vært en ganske sterk opplevelse. Jeg har fått innblikk i hennes økonomi, og har fått dyp respekt for hvordan hun har innrettet livet sitt og disponert pengene sine. Jeg merker at når jeg åpner bøkene hennes, fylles jeg med ærefrykt. Jeg merker hvor stor respekt hun har nytt, når jeg snakker med hennes kontakter. Jeg er redd for å bruke pengene hennes på en måte som ikke er etter hennes vilje. Hun er klar nok til å bli glad eller skuffet over hvordan midlene hennes forvaltes.

 

Å be i Jesu navn er å åpne Jesu bøker og disponere hans konto, og bruke hans kontakter. Det skaper ærefrykt, en frykt for å misbruke Jesu ressurser og et inderlig ønske om å be om det som er etter Jesu vilje. Vi hører et ekko av forklaringen til det annet bud:

Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn. Det betyr: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke bruker hans navn til å banne, sverge, gjøre trolldom, lyve eller bedra, - men kaller på Gud i all nød, ber, lovpriser og takker.