Sokneprest Harald Kaasa Hammer

Maria budskapsdag, tilleggstekst

Tjøme kirke 21. mars 2010, kl 11.00

19        Kom, konge, kom

            Ef 1,3-6 GUD VÆRE LOVET

118      Alle kilder bryter frem i glede

Luk 1,46-55 MARIAS LOVSANG

119      Vi synger med Maria

------------------

            Salme 113,1-9 Herren er opphøyet over alle folkeslag

------------------

203      Gud har fra evighet givet sin Sønn oss til herre

FORBØNN 1

024      Kornet har sin vila

NATTVERD, alt B

656      Vår lovsang skal møte deg (Under utdelingen)

290      Se universets Herre (Under utdelingen)

292      Store Gud vi lover deg, land og hav (Melodi 270)

Velkomstord

God søndag!

Det er Maria budskapsdag i dag. Det er ni måneder til jul.

            Da Maria fikk vite at hun skulle få barn, var det som alt falt på plass, - ikke bare i hennes liv, men hun syntes at det ble orden på alt i verden.

            Dette er dagen for å se etter Herrens gjerninger i vår verden. Det er dagen for å se hva som har skjedd i Jesu fotspor gjennom verdenshistorien, og hva som har skjedd i våre liv. Det er en dag for takk og for lovsang.

            La oss være stille for Herren!

Preken

Maria budskapsdag handler om noe så privat som at en ung dame får vite at hun skal få barn. Det er som en dør åpnes på gløtt, slik at det blir en liten stripe av lys, og vi kan titte inn i fremtiden. Slik er det vel med alle som får vite at de skal få barn. Det åpnes en dørsprekk mot fremtiden, og alt blir annerledes.

            Vi har hørt Marias lovsang, da det for alvor gikk opp for henne at hun skulle får barn. For henne var det ikke bare en dørsprekk mot en ukjent fremtid. Maria slår døren opp på vid vegg, og i et blendende lys er det som hele verden faller på plass.

 

Marias lovsang er en fantastisk vev av gammeltestamentlige løfter, og prekenteksten i dag er en av kildene til Marias lovsang. Vi leser fra Salmenes bok, Salme 113:

Sal 113,1-9 Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! 2 Lovet være Herrens navn fra nå og til evig tid! 3 Fra soloppgang til solnedgang skal Herrens navn være lovet. 4 Herren er opphøyet over alle folkeslag, over himmelen er hans herlighet. 5 Hvem er som Herren vår Gud, han som troner i det høye, 6 som skuer ned i det dype, i himmelen og på jorden? 7 Han reiser de ringe opp av støvet og løfter de fattige fra asken. 8 Han lar dem sitte sammen med stormenn, med høvdingene i sitt folk. 9 Barnløs kvinne lar han bo i huset som lykkelig mor til en barneflokk. Halleluja!

Slik lyder Herrens ord.

Det er ikke vanskelig å høre tonene fra Salme 113 i Marias lovsang. Ordene om "den barnløse kvinne" kaster et spesielt lys over henne som skulle bli mor uten å ha vært nær noen mann. Med lovprisningen av ham som reiser de ringe opp av støvet, løftes Maria, som Herrens ringe tjenerinne, opp til å bli en nøkkelperson for frembruddet av rett og rettferdighet i verden. Halleluja!

Fire lovsanger

I vår tid er det mange fordommer om kvinnene i Bibelsk tid. De var liksom så usynlige og ulærde. Men Marias lovsang viser en helt annen side ved Bibelens kvinner. Lovsangen hennes er en fantastisk vev av gammeltestamentlige løfter, og Marias reaksjon på engelens budskap viser at hun var vel fortrolig med høydepunktene i folkets historie. Maria har en våkenhet og lydhørhet for Guds vei gjennom historien, som kan være til lærdom og forbilde for alle som er så heldige å ha rik tilgang til Guds ord.

            Marias lovsang er den fjerde store lovsang av Bibelens kvinner. De står som fire søyler i Bibelen: Mirjams lovsang, Deborahs lovsang, Hannas lovsang og Marias lovsang.

Den første var Mirjam,

søster av Moses og Aron. Mirjam var med å lede jødefolket ut av trellehuset i Egypt. Hun var med da folket gikk tørrskodd gjennom havet, før bølgene stanset forfølgerne.

2. Mosebok 15,20 Så tok profetinnen Mirjam, søster til Aron, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset. 21 Mirjam sang fore: "Lovsyng Herren, for han er høy og herlig, hest og kriger styrtet han i sjøen!"

 

Hører du tonene igjen i Marias lovsang?

"store ting har han gjort mot meg, 

han den mektige; hellig er hans navn.

Han gjorde storverk med sin sterke arm; 

og støtte herskere ned fra tronen, 

men de små opphøyet han."

 

Gud nevner Mirjam i samme åndedrag som Moses og Aron:

Mika 6,4 Jeg førte deg opp fra Egypt og løste deg ut av trellehuset.  Jeg satte Moses, Aron og Mirjam til å føre deg.

Den andre lovsangen er Deborahs lovsang

Hennes lovsang er kanskje den aller eldste delen av Det gamle testamente. Deborah var en av dommerne som regjerte jødefolket fra de kom inn i det lovede land på 1200-tallet og frem til kongedømmet ble innført 200 år senere. Deborah kalles for "en mor i Israel". (Dom 5,7) Det er en hedersbetegnelse. Deborah sang om Jael som ved sin kløkt befridde folket sitt! "Hun skal være velsignet blant kvinner!" sang Deborah om Jael. (Dom 5,24) Med disse ordene hilste Elisabeth Maria: "Velsignet være du blant kvinner!"

Den tredje lovsangen er Hannas lovsang

Hanna levde 200 år etter Deborah. Hanna kunne ikke få barn. Når andre spottet henne for det, kjente hun det himmelropende urettferdig. "I sin hjertesorg bad hun til Herren, og hun gråt sårt," står det. (1 Sam 1,10) Og så fikk hun bli mor til Samuel, profeten som skulle salve den første konge i Jødeland. Hanna brøt ut i en lovsang, som klinger igjen i Marias lovsang:

1. Sam 2,1 Mitt hjerte fryder seg i Herren, Herren gir meg stor kraft.  Nå kan jeg le av mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. 4 Stridsmenns buer brytes i stykker, men de trette ruster seg med kraft.  8 Han reiser de ringe opp av støvet, og løfter de fattige fra asken.  Han lar dem sitte sammen med stormenn og gir dem en ærefull plass.  For jordens søyler hører Herren til, han bygde verden opp på dem.

 

Hele verden kom på plass for Hanna, da hun fikk barn. Hun opplevde rett og rettferdighet, og dermed fikk hun øye på de store sammenhenger i tilværelsen. - Slik som for Maria, hun som gav oss den fjerde lovsangen.

Frelserkongen

Hannas sønn het Samuel - "Gud hører" betyr navnet hans. Samuel salvet de første kongene i Israel. Messias betyr "den salvede". Salven er også en forbindelse mellom Hanna og Maria. Maria skulle føde Messias, den salvede frelserkonge for alle folk. Det er han som gjør at vi er samlet i Tjøme kirke akkurat nå. Jesus er salvet til frelserkonge også for vårt folk, og for deg og meg.

4 Herren er opphøyet over alle folkeslag, over himmelen er hans herlighet. 5 Hvem er som Herren vår Gud, han som troner i det høye, 6 som skuer ned i det dype, i himmelen og på jorden? 7 Han reiser de ringe opp av støvet og løfter de fattige fra asken. 8 Han lar dem sitte sammen med stormenn, med høvdingene i sitt folk.

Barnefødsel og politikk

Det kan virke fremmed for oss at budskapet til Maria får henne til å juble ut om en rettferdstid for alle undertrykte. Det er fremmed fordi vi stadig får høre at vi ikke må blande kristendom og politikk. Dette slagordet brukes vel oftest av dem som vil kneble kristendommen i samfunnet vårt. Til alle tider har kristendommen provosert politikere som ikke har villet høre om at Gud står over alle folkeslag, og at Gud ikke tåler urett, uansett hvem som undertrykker andre.

            Hvis det ikke har nyttet å kneble kristendommen, så har mange statsledere skaffet seg kontroll over kirken, og brukt den til å binde folket sammen i en enhetlig kultur. Det finnes nok unntak. Det finnes eksempler på troende statsledere som har hatt evangeliet som drivkraft for sin politikk, men det er adskillig flere eksempler på statsledere som har gjort kristendommen til instrument for sin egen politikk.

 

Det finnes mange politiske systemer, gode og dårlige. Bibelen foreskriver ikke et spesielt kristelig politisk system. Men Gud stiller noen minstekrav til politiske systemer og minstekrav til lov og rett. Det gjelder særlig rettferdigheten i lovgivningen og rettspleien i landet. Rettferdigheten kommer spesielt til uttrykk i møte med enker og foreldreløse, innflyttere og fattige, og andre som er spesielt utsatt i samfunnet.

            Det er mange i vår kultur som bruker masse krefter på å beskrive kirkens og misjonens bedrøvelige historie. Men vi kommer ikke unna at det skjedde en kulturendring da kristenretten ble innført i vårt land. De små ble løftet opp og fikk menneskeverd. Og de utskjelte pietistene på 1600- og 1700-tallet la grunnlaget for vårt moderne velferdssamfunn, ved å etablere skolevesen, sykestell og misjon. Misjonen åpnet vårt folks øyne for internasjonalt ansvar. Misjonen har nådd ut til folk etter folk med skolevesen, sykestell og ansvar for å bringe evangeliet videre.

            Mange av frigjøringslederne som ledet oppstanden mot kolonivelde og utbytting på 1900-tallet, hadde gått på misjonens skoler og lært om Guds rettferdighet. På avstand kan vi si oss glade eller bekymret for hvordan de gikk frem, men det er ikke tvil om hvor de hadde fått sine idealer om menneskeverd og rettferdighet for alle.

Han skal bringe retten ut til folkene!

Jes 42,1 Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som jeg har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe retten ut til folkene.

Jes 42,4 Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen, før han har utbredt retten på jorden. Fjerne kyster venter på hans lære.

 

I forhold til andre folk på jorden, har vi en høy grad av rettssikkerhet i Norge, og vern av menneskeverdet. Men urett kan skje på mange plan. Kanskje lever du i skyggen av en urett som har rammet deg, et overgrep eller en undertrykkelse som du ikke ser noen ende på.

            Til deg har Maria budskapsdag en spesiell adresse. Du har en Gud som ser! Og du har en Gud som en dag skal reise deg opp, og løfte deg opp av uretten!

Salme 113,5 Hvem er som Herren vår Gud, han som troner i det høye, 6 som skuer ned i det dype, i himmelen og på jorden?

Jes 57,15 Så sier han som er høyt opphøyet, som troner evig og heter Den Hellige: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter levende.

En bekjennelsesituasjon

Til alle som tar seg friheter overfor andre mennesker, er det et enstemmig rop gjennom Det gamle og det nye testamente:

Ordsp 14,31 Den som er hard mot en stakkar, håner hans skaper, den som er mild mot de fattige, ærer Gud.

 

Det betyr at når vi møter en stakkar, kommer vi i en bekjennelsessituasjon. For bak stakkaren stå han som har skapt stakkaren. Og han tar det personlig hvis vi tar oss friheter med dem han har skapt:

Ordsp 14,31 Den som er hard mot en stakkar, håner hans skaper, den som er mild mot de fattige, ærer Gud.

 

Den samme tonen hører vi i Det nye testamente:

Rom 2,7-11 De som utrettelig gjør det gode og søker ære, herlighet og uforgjengelighet, skal få evig liv. 8 Men de som bare tenker på seg selv, som lar seg lede av uretten og er ulydige mot sannheten, har vrede og harme i vente. 9 Trengsel og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker. 10 Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker. 11 For Gud gjør ikke forskjell på folk.

Omvendt hierarki

Guds opptatthet av rett og rettferdighet tas vare på av hans helt annerledes måte å organisere sin kirke på.

Mark 10,42-45 Jesus kalte disiplene til seg og sa: «Dere vet at de som regnes for å være folkenes fyrster, er herrer over dem, og deres mektige menn hersker over dem med makt. 43 Men slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener, 44 og den som vil være den fremste blant dere, skal være alles trell. 45 For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

 

Her ser vi hvordan Jesu måte å organisere kirken på, henger nær sammen med hans frelsergjerning. "Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv." Legg merke til hva Paulus skriver til korinterne:

1 Kor 4,9 For meg ser det ut som om Gud har satt oss apostler aller nederst.

 

Dette er en påminnelse til vår kirke og til alle verdens kirker. Evangelium og herskelyst henger ikke sammen.

 

Jesus kom til jord for å gi sitt liv til løsepenge, både for å løse oss fra den synd og skyld som vi selv har pådratt oss, og for å reise oss opp fra urett som andre har påført oss. Noe av dette skal vi få oppleve i dette livet, og noe skal vi først få oppleve når Gud en gang skaper "en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor". 2 Pet 3,13

På lag med Guds frelsesvilje og rettferdighetssans

Vi som lever i verdens rikeste land får en ekstra utfordring på Maria budskapsdag.

 

Derfor er dette en dag for å se etter Herrens gjerninger i vår verden. Det er dagen for å se hva som har skjedd i Jesu fotspor gjennom verdenshistorien, og hva som har skjedd i våre liv. Det er en dag for takk og for lovsang.

 

La oss be og lovprise vår Gud:

La din vilje skje på jorden som i himmelen.

For riket er ditt, og makten og æren i evighet! Amen

Tekster:

Ef 1,3-6 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. 4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet 5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, 6 til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.

 

Luk 1,46-55 Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, 47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48 For han har sett til sin ringe tjenerinne. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49 for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn for dem som frykter ham. 51 Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52 Han støtte herskere ned fra tronen og opphøyet de lave. 53 Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54 Han tok seg av Israel, sin tjener, og kom i hu sin miskunn 55 slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.»