Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Maria budskapsdag, 2. rekke

Teie kirke

17. mars 2002 kl 11.00

Samtalegudstjeneste

Salmer

268      Herre Gud, ditt dyre navn og ære

02,1-2 Tenn lys

            Samtale med konfirmanter

02,1-2 Tenn lys

------------------

            Luk 1,46-55 Marias lovsang

------------------

02,3     Tenn lys

            Samtale med konfirmanter

            Kunngjøringer

943      Måne og sol

            Forbønn ved lysgloben

            Offer

            Dåp

487      Ingen er så trygg i fare

389      Vær meg nær, å Gud

Preken

I dag er det Maria budskaps dag. Det er ni måneder til jul, og til vi skal feire Jesu fødsel.

Teksten i dag er en lovsang. Det er Maria som synger, etter at det for alvor er gått opp for henne at hun skal få barn. Nå er ikke jeg kvinne. Men jeg har fått barn, og barnebarn, og jeg har sett på nært hold hva som skjer med kvinner når de får vite at et barn er i vente. Det er en ny verden som åpner seg for henne. Hele verden er orientert rundt én ting: livet som spirer i henne. Hele verden handler egentlig om akkurat det at hun venter barn. Etter hvert skjønner vi menn at det er helt sant!

 

Maria er ikke noe unntak fra den regelen. Når det går opp for Maria at hun skal føde et barn, er det som alt faller på plass i verden. Endelig blir det innført rett og rettferdighet i verden.

Jeg innrømmer det: Jeg sier det med et smil. Og samtidig innrømmer jeg at det er helt sant. I hvert fall når det gjelder Maria! Hør bare!

Tekstlesning

Vi reiser oss og lytter til det hellige evangelium hos evangelisten Lukas i det første kapittel fra vers 46:

Da sa Maria:              Min sjel opphøyer Herren,

og min ånd fryder seg over Gud, min frelser.

For han har sett til sin ringe tjenerinne. 

Fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

for store ting har han gjort mot meg, 

han den mektige; hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt 

for dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm; 

han spredte dem som gikk med hovmodstanker,

og støtte herskere ned fra tronen, 

men de små opphøyet han.

Han mettet de sultne med gode gaver, 

men sendte de rike tomhendte fra seg.

Han tok seg av sin tjener Israel 

så han kom i hu

sitt løfte til våre fedre 

og viste miskunn mot Abraham 

og hans ætt - til evig tid.

 

Slik lyder Marias ord!

 

Det spruter bibelsitater opp gjennom Marias lovsang. Maria må ha lest og lyttet og hatt hele bibelhistorien inni seg. Jeg blir mer og mer imponert, jo mer jeg leser. Men så hadde hun hatt noen intense dager frem til denne lovsangen strømmet ut av henne.

Engelens hilsen

Har du lagt merke til Marias reaksjon da engelen Gabriel kom til henne og fortalte at hun skulle føde Guds Sønn? "Maria ble forskrekket over engelens hilsen," står det. (Luk 1,29) Vi hadde vel blitt mest forskrekket over å se en engel!

Lukas 1,28 Engelen kom inn til Maria og sa: "Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!"

 

Det var Guds ord til Moses og til dommeren Gideon. Og nå sa engelen de samme ordene til Maria:

"Du har funnet nåde hos meg," sa Herren til Moses. 2. Mosebok 33,17

"Herren er med deg, du djerve kriger," sa engelen til Gideon, da han ble kalt til dommer i Israel. Domm 6,12

 

Ikke rart at Maria ble mest forskrekket over det engelen sa!

 

Maria dro opp i fjellene for å besøke sin slektning Elisabeth, som ventet barn hun også. "Velsignet er du blant kvinner!" sa Elisabeth da Maria kom. (Luk 1,42) Det var en 1200 år gammel hilsen. Og den satte i gang Marias lovsang.

 

Marias lovsang er den fjerde store lovsang av Bibelens kvinner. De står som fire søyler i Bibelen: Mirjam, Deborah, Hanna og Maria.

Den første var Mirjam,

søster av Moses og Aron. Mirjam var med å lede jødefolket ut av trellehuset i Egypt. Hun var med da folket gikk tørrskodd gjennom Rødehavet, før bølgene stanset forfølgerne.

2. Mosebok 15,20  Så tok profetinnen Mirjam, søster til Aron, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset. 21 Mirjam sang fore:  "Lovsyng Herren,  for han er høy og herlig,  hest og kriger styrtet han i sjøen!"

 

Hører du tonene igjen i Marias lovsang?

"for store ting har han gjort mot meg, 

han den mektige; hellig er hans navn.

Han gjorde storverk med sin sterke arm; 

og støtte herskere ned fra tronen, 

men de små opphøyet han."

 

Gud nevner Mirjam i samme åndedrag som Moses og Aron:

Mika 6,4  Jeg førte deg opp fra Egypt  og løste deg ut av trellehuset.  Jeg satte Moses, Aron og Mirjam  til å føre deg.

Den andre lovsangen er Deborahs lovsang

Hennes lovsang er kanskje den aller eldste delen av Det gamle testamente. Deborah var en av dommerne som regjerte jødefolket fra de kom inn i Det lovede land på 1200-tallet og frem til de første kongene, Saul og David 200 år senere. Deborah var "en mor i Israel" (Domm 5,7), - Det er et flott uttrykk. Deborah sang om en som ved sin kløkt befridde folket sitt! "Hun skal være velsignet blant kvinner!" sang Deborah. (Domm 5,24) Med disse ordene hilste Elisabeth Maria: "Velsignet være du blant kvinner!"

Den tredje lovsangen er Hannas lovsang

Hanna levde 200 år etter Deborah. Hun kunne ikke få barn. Hun ble spottet av Peninna, og hun kjente det himmelropende urettferdig. Og hun lot ikke Gud få fred. "I sin hjertesorg bad hun til Herren, og hun gråt sårt," står det. (1 Sam 1,10) Og så fikk hun bli mor til Samuel, profeten som skulle salve den første konge i jødeland. Og hun bryter ut i en lovsang, som klinger igjen i Marias lovsang:

1. Samuelsbok 2,1 Hanna bad og sa:   Mitt hjerte fryder seg i Herren,  Herren gir meg stor kraft.  Nå kan jeg le av mine fiender,  for jeg gleder meg over din frelse. 4  Stridsmenns buer brytes i stykker,  men de trette ruster seg med kraft.  8  Han reiser de ringe opp av støvet,  og løfter de fattige fra asken.  Han lar dem sitte sammen med stormenn  og gir dem en ærefull plass.  For jordens søyler hører Herren til,  han bygde verden opp på dem.

 

Hele verden kom på plass for Hanna, da hun fikk barn. Hun opplevde rett og rettferdighet, og dermed fikk hun øye på de store sammenhenger i tilværelsen. - Slik som Maria.

Frelserkongen

Hannas sønn het Samuel - "Gud hører" betyr navnet hans. Samuel salvet de første konger i Israel. Messias betyr "den salvede". Dette er enda en forbindelse mellom Hanna og Maria. Maria skulle føde Messias, den salvede frelserkonge for alle folk.

 

Det er han som gjør at vi er samlet i Teie kirke akkurat nå, for Jesus er salvet til frelserkonge også for vårt folk, og for deg og meg.

 

Vi konfirmerer dere unge for å bekrefte Guds løfter til dere i dåpen, og bekrefte den tro som foreldre og faddere og menighet bekjente da dere ble døpt, og for at dere skal bekrefte denne troen. Gjennom dåpen er dere satt i forbindelse med den veldige Gud, som får lovsangen til å lyde gjennom århundrer og årtusener. En dag skal han reise seg, og styrte alle egenrådige herskere i havet, og løfte opp de små, de som er holdt nede i urett og undertrykkelse.

 

Så voldsomme krefter er dere knyttet til gjennom dåpen. Og vi står rundt dere, - menighet og faddere og foreldre, - og vi ber for dere at dere ikke må slippe taket!

 

Maria. Vi vet omtrent hvor gammel hun var, da hun ble stilt på valg. 14 år var hun. Veldig klok for alderen. Det er mange av dere også.

Lukas 1,38 Da sa Maria: "Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt." Så forlot engelen henne.

 

"La det skje," sa Maria.

Det samme sier vi når vi ber Fadervår: "La din vilje skje på jorden som i himmelen!"

Jeg håper for alle oss er samlet her akkurat nå, at dette kan bli vår bønn og vårt ja og vår bekjennelse: "La din vilje skje på jorden som i himmelen!"

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.