Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Maria budskapsdag, 1. rekke
25. mars 2001 kl 11.00
Samtalegudstjeneste i Teie kirke
Prest: La oss høre Herrens ord!
Alle reiser seg og synger: Gud være lovet! Halleluja, halleluja, halleluja!
1. konfirmant: (Innledning)
Lukas starter evangeliet med å fortelle om Sakarja og Elisabeth. De var barnløse og langt oppe i årene. Men så sendte Gud en engel til Sakarja og sa at de skulle få barn likevel. Elisabeth ble gravid. Og da hun var seks måneder på vei, skjedde det enda et under.
2. konfirmant: Det står skrevet hos evangelisten Lukas i det første kapittel:
Da det led
på den sjette måneden, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea
som hette Nasaret, 27 til en jomfru som var trolovet med Josef, en
mann av Davids ætt; hennes navn var Maria.
28
Engelen kom inn til henne og sa: "Vær hilset, du som har fått nåde! Herren
er med deg!" 29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret
seg på hva denne hilsen skulle bety.
30
Men engelen sa til henne: "Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos
Gud. 31 Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet
Jesus. 32 Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud
skal gi ham hans far Davids trone, 33 og han skal være konge over
Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme."
3.
konfirmant:
34 Maria sa til engelen:
"Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen
mann?" 35 Engelen svarte: "Den Hellige Ånd skal komme over
deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som
blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. 36 Og hør: Din slektning
Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Det ble sagt at hun
ikke kunne få barn, men nå er hun alt i sin sjette måned. 37 For
ingen ting er umulig for Gud."
38
Da sa Maria: "Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har
sagt." Så forlot engelen henne.
Slik lyder Herrens ord. (Alle setter
seg)
Dette er en merkelig tid, for dere som er konfirmanter og for dere som er foreldre og for oss som menighet. Det er ett spørsmål som dunker som et bankende hjerte dypt inne i oss: "Hva slags liv vil dere få? Hva vil det bli med hver enkelt av dere?" Det spørsmålet ligger og dunker langt nede i sjela deres, og hos foreldrene, og hos oss som har fulgt dere gjennom dette konfirmantåret. "Hva slags liv vil dere få? Hva vil det bli med hver enkelt av dere?"
For 14 år siden ble de fleste av konfirmantene kledd i en lang dåpskjole og foreldrene bar dere frem til døpefonten. Resten av dere har gått på egne ben frem til døpefonten.
Om noen uker skal vi kle dere i dåpskjolen en gang til. Konfirmasjon kaller vi det. Firma betyr grunnmur. Å konfirmere betyr å styrke grunnmuren. Kirken ønsker å styrke grunnmuren under ungdomslivet deres og det voksne liv. I dåpen valgte foreldrene deres at Guds vilje skulle være grunnmur i deres oppdragelse, og at tro og håp og kjærlighet skulle være himmelen over livet deres. I konfirmasjonen vil vi styrke grunnmuren under hver enkelt av dere, og gi dere en høy himmel av tro og håp og kjærlighet.
Dere foreldre har allerede merket at dere ikke er de sterkeste lenger. Ungdommene har tatt i bruk sin egen vilje. Og det ønsker dere at de skal gjøre. Målet er at ungdommene skal bli selvstendige, - men dere skulle vel ønske at de ville mer av det som dere vil.
Noen av dere er bekymret, - ikke for ungdommenes egen vilje, men for andre sterke viljer som vil ha makten over dem. Hvis det bare hadde vært en god vilje som var den sterkeste, - en god vilje som gjorde ungdommenes vilje god, - en vilje som kunne hente ut ungdommenes beste egenskaper!
Dere valgte en gang Guds gode vilje for barnet deres. Noen har kanskje opplevd Gud vilje knugende. Jesus var aldri knugende. Derfor kan vi vite at knugende kristendom er forfeilet kristendom! Jesus reiste mennesker opp på beina, og han viste dem respekt. "Se, jeg står for døren og banker!" sa Jesus.
Jeg tror dere ungdommer forstår hva det betyr. Noen av dere har opplevd at foreldrene deres har begynt å banke på døra deres, i stedet for å brase rett inn. Dere har merket at foreldrene har begynt å vise dere respekt. Det er en god opplevelse. "Se, jeg står for døren og banker," sa Jesus. "Om noen hører min røst, og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, jeg med ham og han med meg." (Åp 3,20)
Legg merke til hvordan Guds sendebud demonstrerte denne respekten,
da han kom til Maria. Maria var antagelig ikke stort eldre enn dere
konfirmanter, - men hun var gløgg og hun hadde allerede blitt ganske klok. Det
har mange av dere blitt også! Engelen Gabriel ble sendt ens ærend til Maria, og
hilste henne slik man hilste store kvinner i Det gamle testamente: "Vær hilset, du som har fått
nåde! Herren er med deg!" Maria ble forskrekket. Det hadde vel du også
blitt hvis det kom en engel til deg. Og hvis han hadde hilst deg slik som man
hilser en dronning, ville du vel blitt enda mer forskrekket. Maria ble ikke
bare forskrekket, hun ble ganske nysgjerrig også!
Og så kom engelen med et oppdrag fra Gud, - et oppdrag som
var helt ubegripelig: "Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31
Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus."
Maria var
full av spørsmål. Maria sa
til engelen: "Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med
noen mann?" Og engelen forklarte, han forklarte at Maria skulle
gjøre det som var mulig for henne, nemlig å føde en sønn, og så skulle Gud
skulle ta seg av det som var umulig: "Den Hellige Ånd skal komme over deg,
og Den Høyestes kraft skal overskygge deg."
Og så ga engelen henne hjelp til å tro. Troshjelpen var
forberedt i god tid. "Hør!" sa engelen. "Din slektning Elisabet
venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Det ble sagt at hun ikke kunne
få barn, men nå er hun alt i sin sjette måned. For ingen ting er umulig for
Gud."
Respekt,
oppdrag, forklaring og hjelp til å tro. Slik oppførte engelen seg mot Maria.
38
Da sa Maria: "Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har
sagt."
Det finnes bare én i hele verdenshistorien som har fått et slikt oppdrag som Maria. Men det oppdraget Jesus gav disiplene, kunne også ta pusten fra hvem som helst. Han ville ha dem med på verdens viktigste oppdrag: å frelse mennesker fra alle vonde krefter, å frelse dem fra alle deres dumheter, og frelse dem inn i den gode sammenheng.
Og vi kjenner igjen engelens
handlingsmønster hos Jesus: Han gav disiplene respekt, oppdrag, forklaring og hjelp til å tro.
Og nå er
det deres tur, konfirmanter! Jesus vil være deres frelser, dere som ble
merket med hans kors i dåpen. Han vil frelse dere fra alle vonde krefter, han
vil frelse dere fra alle deres dumheter, og han vil frelse dere inn i den gode
sammenheng.
Men han vil mer enn det! Han vil ha dere med på verdens viktigste oppdrag: å frelse
mennesker fra alle vonde krefter, fra alle deres dumheter, og inn i den gode
sammenheng. Og han møter dere med respekt, med et enormt oppdrag, med gode forklaringer og med hjelp
til å tro.
Hva skal det bli med dere? Hva slags liv skal du få? Jesus er innstilt på å gi deg maksimale muligheter og maksimale utfordringer. Han vet akkurat hva du er god for, for han har vært med å sette deg sammen. Han har plass til alle dine dumheter på korset, og han har plass til alle dine ressurser i verdens viktigste oppdrag.
Jeg vet at Guds vilje er det beste som kan hende deg! Jeg ber for deg at Guds gode vilje må være grunnmuren under livet ditt, og at du må eie en høy himmel av tro og håp og kjærlighet.
1. konfirmant : Kjære Gud! Takk for Maria, som trodde, og ville bli med på dine planer.
2. konfirmant : Kjære Gud! Takk for at Jesus kom til oss, og ble vår venn og frelser.
3. konfirmant : Kjære Gud! Takk for Den Hellige Ånd,
som gjør at vi kan merke at du er en levende Gud.
4. konfirmant : Kjære Gud! Fortell oss hvilke tanker og planer du har for hver enkelt av oss.
5. konfirmant : Kjære Gud! Hjelp oss så vi kan forstå
at din vilje er det beste som kan hende oss!
Amen.