Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Langfredag 9. april 2004 kl 11.00

Nøtterøy kirke

Salmer

            STILLE I KIRKEN 1030-1100

            Bare dåpslyset er tent på alteret

951      Bønnerop

150,1-2 O hode, høyt forhånet

            LIDELSESHISTORIEN ETTER JOHANNES

            Ved «Det er fullbrakt» blåses lyset på alteret ut

            Fløytemeditasjoner mellom og etter lesningene

------------------

            PREKEN

------------------

            FORBØNN

918      Se Guds lam, som bærer verdens synd

            HERRENS BØNN

133      Han gikk den tunge veien

            VELSIGNELSEN

Preken

«Pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet.»

Trosbekjennelsen er en del av vår troshistorie.

Flere i menigheten har øvet seg i å skrive sin troshistorie nå i vinter,

til å sette ned på papiret avgjørende hendelser i sin troshistorie.

Har man først skrevet sin troshistorie,

går det nok ikke mange dager før en får bruk for den.

Det er flere som kan fortelle om det.

Mange skriver om konkrete hendelser som har hatt avgjørende betydning for dem,

hendelser de kan sette dato foran, kanskje klokkeslett også.

Dåpsdagen er en slik hendelse som kan tid- og stedfestes.

16. juni 1946 kl 12 i Tromsø domkirke. Jeg har det i glass og ramme hjemme i stua.

Noen har møtt et menneske som forandret livskursen deres.

Noen har fått hele livsløpet forandret av en brå død i familien,

en dato som de aldri vil glemme.

 

På langfredag minnes vi en dato, en brå død

og et menneske som har forandret livskursen for millioner av mennesker.

Påskens hendelser er elementer i en frelseshistorie og troshistorie

som vi gjør til våre når vi bekjenner dem,

slik at påskens hendelser blir grunnlaget for vår frelse!

 

«Pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet.»

Slik har kirken bekjent troen fra apostlenes dager.

Den nikenske trosbekjennelsen ble formet etter 300 år med forfølgelse.

De overlevende overleverte den troen det var verd å dø for

til en kirke som skulle stå under statens beskyttelse i stedet for statens forfølgelse.

I den nikenske trosbekjennelse er tonen mer personlig og dirrende:

«For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen…

Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus.»

 

I år har mange fått en helt spesiell inngang i påsken.

I filmen «The Passion of the Christ»

males Jesu lidelser ut verre enn i noen tidligere Jesus-filmer.

Derfor må vi gjenta og gjenta de to ordene «for oss».

Hvis vi mister disse to ordene i trosbekjennelsen,

blir Jesu lidelse og død bare enda en meningsløs lidelse og død i bestialitetens historie.

«Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus.»

De to ordene gjør hele forskjellen!

 

For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sinn Sønn, den enbårne,

for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3,16

 

Hvordan kan vi besvare en så ubegripelig stor kjærlighet?

Jo, ved å ta imot den!

Ved å bekjenne den som en del av vår troshistorie!

Kjærligheten kan være så stor den vil, hvis den ikke blir tatt imot, når den ikke sitt mål.

Det finnes ikke noe mer tragisk enn ubesvart kjærlighet.

 

La oss slå opp på nr 945 i Norsk salmebok.

Der finner vi trosbekjennelsen fra Nikea.

 

La oss reise oss og ta imot Guds kjærlighet, ved å bekjenne troen som vår, skulder ved skulder.

 

 


Vi tror på én Gud,

den allmektige Far,

som har skapt himmel og jord,

alt synlig og usynlig.

 

Vi tror på én Herre, Jesus Kristus,

Guds enbårne Sønn,

født av Faderen før alle tider,

Gud av Gud, lys av lys,

sann Gud av sann Gud,

født, ikke skapt,

av samme vesen som Faderen.

Ved ham er alt blitt skapt.

For oss mennesker og til vår frelse

steg han ned fra himmelen,

og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria

ble han menneske av kjøtt og blod.

Han ble korsfestet for oss

under Pontius Pilatus,

led og ble begravet,

oppstod den tredje dag etter Skriftene

og fór opp til himmelen,

sitter ved Faderens høyre hånd,

skal komme igjen i herlighet

for å dømme levende og døde,

og hans rike skal være uten ende.

 

Vi tror på Den Hellige Ånd,

som er Herre og gjør levende,

som utgår fra Faderen og Sønnen,

tilbes og æres

sammen med Faderen og Sønnen,

og som har talt gjennom profetene.

Vi tror på én hellig,

allmenn og apostolisk kirke.

Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse

og venter de dødes oppstandelse

og et liv i den kommende verden.

Amen.