LESNING AV LIDELSESBERETNINGEN PÅ LANGFREDAG ETTER 1. REKKE

Nøtterøy kirke 13. april 2001 Matt 26,30-27,50 (redigert av H. K. Hammer)

AUD: Matt 26,30 Da de hadde sunget lovsangen, gikk Jesus med sine disipler, ut til Oljeberget. ³¹ Der sa Jesus til dem:

JAN: "I natt kommer dere alle til å vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden ned, så hjorden blir spredt. ³² Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea."

AUD: ³³ Peter tok til orde og sa:

CHRISTOPHER: "Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det."

AUD: ³⁴ Jesus svarte:

JAN: "Sannelig, jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger."

AUD: ³⁵ Men Peter sa:

CHRISTOPHER: "Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg."

AUD: Det samme sa også de andre disiplene. ³⁶ Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem:

JAN: "Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber."

AUD: ³⁷ Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. ³⁸ Da sa han til dem:

JAN: "Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!"

AUD: ³⁹ Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bad:

JAN: "Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil."

AUD: ⁴⁰ Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter:

JAN: "Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time. ⁴¹ Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak."

AUD: ⁴² Så gikk han bort og bad for annen gang:

JAN: "Min Far! Kan ikke dette beger gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la din vilje skje."

AUD: ⁴³ Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. ⁴⁴ Nå lot han dem være og gikk på ny bort og bad for tredje gang, med de samme ord som før. ⁴⁵ Deretter kom han tilbake til disiplene og sa:

JAN: "Dere sover og hviler fremdeles? Stunden er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. ⁴⁶ Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær."

AUD: ⁴⁷ Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker; de kom fra overprestene og folkets eldste. ⁴⁸ Forræderen hadde avtalt et tegn med dem:

HARALD: "Den jeg kysser, han er det. Grip ham!"

AUD: ⁴⁹ Og med en gang gikk han bort til Jesus og sa:

HARALD: "Vær hilset, rabbi!"

AUD: og han kysset ham.

HARALD (slår tre hammerslag i korset)

AUD: ⁵⁰ Men Jesus sa til ham:

JAN: "Min venn, gjør det du er kommet for å gjøre."

AUD: Nå kom også de andre til, og de la hånd på Jesus og tok ham til fange. ⁵¹ En av dem som var sammen med ham, drog da sverdet og hogg etter øversteprestens tjener, så øret ble kuttet av. Da sa Jesus:

JAN: ⁵² "Stikk sverdet på plass igjen. For den som griper til sverd, skal falle for sverd. ⁵³ Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler? ⁵⁴ Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?"

AUD: ⁵⁵ I samme stund sa han til flokken som var kommet:

JAN: "Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver. Dag etter dag satt jeg og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke. ⁵⁶ Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles."

AUD: Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

⁵⁷ De som hadde tatt Jesus til fange, førte ham nå til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet. ⁵⁸ Peter fulgte etter, langt bak Jesus, helt til øversteprestens bolig; der gikk han inn på gårdsplassen og satte seg ned blant vaktene for å se hvordan det hele ville ende. ⁵⁹ Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe falske vitnesbyrd mot Jesus for å kunne dømme ham til døden. ⁶⁰ Men de klarte det ikke, enda en rekke vitner stod fram med falske anklager. Til sist kom det fram to ⁶¹ som sa:

HARALD: "Denne mannen har sagt: Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager."

AUD: ⁶² Da reiste øverstepresten seg og sa til ham:

CHRISTOPHER: "Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?"

AUD: ⁶³ Men Jesus tidde. Øverstepresten sa da:

CHRISTOPHER: "Ved den levende Gud byr jeg deg å si oss: Er du Messias, Guds Sønn?"

JAN: "Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer."

AUD: ⁶⁵ Da flerret øverstepresten kappen sin og sa:

CHRISTOPHER: "Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Dere har hørt gudsbespottelsen. ⁶⁶ Hva mener dere?"

AUD: De svarte: "Han er skyldig til å dø." ⁶⁷ Så spyttet de ham i ansiktet og slo løs på ham med nevene. Noen slo ham i ansiktet ⁶⁸ og sa: "Nå kan du være profet, Messias. Si oss hvem som slo deg!"

NoS 150,1-2 O hode, høyt forhånet, med blodig sår og ve,

o hode, tornekronet, til smerte, spott og spe,

o hode som var hedret og tilbedt inderlig,

men nå så dypt fornedret: Vær hilset hjertelig!

Min Jesus, du er såret for mine synder så.

Jeg burde selv ha båret den straff som på deg lå.

Se hit! Her står jeg arme, fordømt til vredens ris,

deg over meg forbarme, ditt nådeglimt meg vis!

AUD: ⁶⁹ Imens satt Peter ute på gårdsplassen. En av tjenestepikene kom bort til ham og sa:

"Også du var med denne Jesus fra Galilea." ⁷⁰ Men han nektet i alles påhør og sa:

CHRISTOPHER: "Jeg skjønner ikke hva du snakker om."

AUD: ⁷¹ Da han så gikk ut i porthvelvingen, fikk en annen pike øye på ham og sa til dem som stod der: "Han der var med Jesus fra Nasaret." ⁷² Peter nektet på ny og svor på at han ikke kjente ham. ⁷³ Litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: "Visst er du en av dem, du også! Dialekten røper deg." ⁷⁴ Da gav han seg til å banne og sverge:

CHRISTOPHER: "Jeg kjenner ikke denne mannen."

AUD: I det samme gol hanen.

HARALD (slår tre hammerslag i korset)

AUD: ⁷⁵ Da husket Peter hva Jesus hadde sagt til ham:

JAN: "Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger."

AUD: Og han gikk ut og gråt bittert. ^27,1 Så snart det ble morgen, møttes alle overprestene og folkets eldste og fattet vedtak om å få Jesus henrettet. ² De lot ham binde, førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus. ³ Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til overprestene og de eldste med de tretti sølvpengene ⁴ og sa:

HARALD: "Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden."

CHRISTOPHER: "Hva angår det oss? Det blir din sak."

AUD: ⁵ Da kastet han pengene inn i templet, og gikk deretter bort og hengte seg. ⁶ Overprestene tok sølvpengene, men sa:

CHRISTOPHER: "Det er ikke tillatt å la dem gå i templets kasse, for det er blodpenger."

AUD: ⁷ De besluttet da at de skulle kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede. ⁸ Derfor blir den kalt Blodåkeren den dag i dag. ⁹ Slik ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia: De tok tretti sølvstykker, den pris han ble verdsatt til, han som israelittene lot verdsette; ¹⁰ og de gav dem for pottemakerens åker, slik som Herren påla meg. ¹¹ Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham:

CHRISTOPHER: "Er du jødenes konge?"

JAN: "Det er dine ord,"

AUD: (svarte Jesus.) ¹² Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord. ¹³ Pilatus spurte ham da:

CHRISTOPHER: "Hører du ikke hva de anklager deg for?"

AUD: ¹⁴ Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, slik at landshøvdingen ble meget forundret.

¹⁵ Nå var det vanlig på høytiden at landshøvdingen gav en fange fri, den folket selv ønsket. ¹⁶ På den tiden satt det fengslet en beryktet mann som hette Barabbas. ¹⁷ Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg:

CHRISTOPHER: "Hvem ønsker dere løslatt, Barabbas eller Jesus, han som kalles Messias?"

AUD: ¹⁸ For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus. ¹⁹ Mens han nå satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham: "Ha ikke noe å gjøre med denne uskyldige mannen! Jeg hadde onde drømmer i natt for hans skyld." ²⁰ Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og få Jesus henrettet. ²¹ Da landshøvdingen så spurte dem:

CHRISTOPHER: "Hvem av de to ønsker dere frigitt?"

AUD: Da svarte de:

HARALD: "Barabbas."

CHRISTOPHER: "Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?"

AUD: Alle som en ropte:

HARALD: "Han skal korsfestes!"

CHRISTOPHER: ²³ "Hva ondt har han gjort?"

AUD: Men de skrek bare enda høyere:

HARALD: "Han skal korsfestes!"

AUD: ²⁴ Da Pilatus så at han ingen vei kom, og at uroen bare økte, tok han vann og vasket hendene mens mengden så på. Han sa:

CHRISTOPHER: "Jeg er uskyldig i denne manns blod. Dette blir deres sak."

AUD: ²⁵ Og hele forsamlingen svarte:

HARALD: "La hans blod komme over oss og våre barn."

AUD: ²⁶ Da gav han Barabbas fri, men han lot Jesus piske og overgav ham til korsfestelse. ²⁷ Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham. ²⁸ De tok av ham klærne og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, ²⁹ flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og stakk et rør i hans høyre hånd. De falt på kne foran ham, gjorde narr av ham og sa:

HARALD: "Vær hilset, du jødenes konge!"

AUD: ³⁰ Og de spyttet på ham, grep røret og slo ham i hodet. ³¹ Da de slik hadde drevet gjøn med ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham.

NoS 150,3-4 Å, vil du kjennes ved meg! Min hyrde, se ditt får!

Å, favn meg, styrk meg, led meg, så ussel som jeg står.

Med fred du meg husvalte, din bønn for meg du bad,

din Ånd til hjertet talte og gjorde meg så glad.

Så vil jeg til det siste hos deg ved korset stå.

Deg vil jeg aldri miste og aldri fra deg gå.

Når du i døden segner, da tar jeg deg i favn

og trøstig meg tilegner ditt dyre frelsernavn.

AUD: ³² På veien møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors. ³³ De kom til et sted som heter Golgata — det betyr Hodeskallen. ³⁴ Der gav de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. ³⁵ Da de hadde korsfestet ham,

HARALD (slår tre hammerslag i korset)

AUD: Da de hadde korsfestet ham, kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. ³⁶ Så satt de der og holdt vakt over ham. ³⁷ Over hans hode hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham:

CHRISTOPHER: "Dette er Jesus, jødenes konge."

AUD: ³⁸ Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre side og en på venstre. ³⁹ De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham:

HARALD: ⁴⁰ "Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels nå deg selv, hvis du er Guds Sønn, og stig ned av korset!"

AUD: ⁴¹ På samme måte gjorde også overprestene narr av ham sammen med de skriftlærde og de eldste, og de sa:

CHRISTOPHER: ⁴² "Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham. ⁴³ Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. For han sa at han var Guds Sønn."

AUD: ⁴⁴ Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte. ⁴⁵ Fra den sjette time hvilte et mørke over hele landet, helt til den niende time. ⁴⁶ Ved den niende time ropte Jesus med høy røst:

JAN: "Elí, Elí, lemá sabaktáni?"

AUD: Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" ⁴⁷ Noen som stod der, hørte det og sa:

HARALD: "Han roper på Elia."

AUD: ⁴⁸ Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med eddikvin, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. ⁴⁹ Men de andre sa:

HARALD: "Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham."

AUD: ⁵⁰ Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.

NoS 150,5-7 Når jeg herfra skal vike, da vik du ei fra meg,

og når jeg ned skal stige i graven, vis meg deg!

Når da mitt eget hjerte er klemt i siste nød,

forkort min angst og smerte, du som for meg er død!

Vær du mitt skjold, min bue når jeg min avskjed tar.

La meg ditt åsyn skue som det på korset var.

La dette syn meg binde til deg i takk og tro,

så skal jeg seier vinne, og du gjør døden god.

Jeg takker deg av hjerte, fra dypet av min sjel,

min Frelser, for din smerte, du ville meg så vel!

Jeg ber, o Jesu Kriste, ved troen hold du meg;

når øynene vil briste, da la meg dø i deg!