Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Langfredag, 1. rekke
Nøtterøy kirke
28. mars 1997 kl 11.00
(Vi
har lest Jesu lidelseshistorie i Matteusevangeliet. Langfredag kaller vi døgnet
fra Jesus gikk ut av nattverdsalen til Getsemane torsdag
kveld og frem til han døde på Golgata fredag ettermiddag.)
Er
langfredag en trist dag?
I dag
minnes vi Jesu dødsdag. Og vi gjør det så tydelig som vi kan her i Nøtterøy
kirke.
Er
langfredag en trist dag?
Er
det en dag da vi synes synd på Jesus?
- slik vi synes synd på dem som dør?
- og slik vi synes synd på dem som
blir tilbake?
- og slik vi har vondt av å miste en
av våre?
Langfredag
er ikke først og fremst en trist dag. Det er vår dag.
Jesus
stoppet dem som syntes synd på ham.
En
stor folkemengde fulgte med Jesus (på vei til Golgata, skrev Lukas), blant dem
mange kvinner som jamret og gråt over ham. Men Jesus snudde seg mot dem og sa:
«Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.»
(Luk 23,27-28)
Vi
sporer av hvis langfredag bare blir en dag da vi synes synd på Jesus.
Langfredag er ikke først og fremst dagen for å jamre og gråte over Jesus. Det
er vår synd som sones denne dagen. Det er i en ufattelig kjærlighet til oss at
Jesus går lidelsesveien. Derfor er langfredag vår dag.
Jesus
kunne når som helst ha brutt av sin korsvandring.
Matteus
fortalte at en av disiplene ville verge Jesus med sverd i Getsemane.
«Stikk sverdet på plass igjen,» sa Jesus til ham. «Mener du at jeg ikke kan be
min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?»
(Matt
26,51-53)
Jesus
kunne når som helst ha brutt av sin korsvandring.
Det
er oss selv vi skal gråte over denne dagen. Vi må for all del ikke miste det av
fokus. Også en av de fremste profetier om Jesu soningsdød, viser hvor lett det
er å miste fokus på langfredag:
Jesaja
53,4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi
trodde han var blitt rammet (for sin egen skyld), slått av Gud og plaget. 5 Men
han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen
lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.
«Were you there when they crucified my Lord?» Slik har vi lært å synge av negerslavenes tradisjon. Det er en sang med
mangedobbelt bunn. «Were you there when they crucified
my Lord. Oh! Sometimes it causes me to tremble,
tremble, tremble. Were you there when they crucified
my Lord? Var du
der da de korsfestet min Herre? Åh! Noen ganger får det meg til å skjelve,
skjelve, skjelve! Var du der da de korsfestet min Herre?»
Denne
sangen er ikke bare et uttrykk for negrenes innlevelsesevne. Sangen knyttet
deres egen lidelse inn i Jesu lidelse, og ga kraft til å bære lidelsene sammen
med Herren. Men sangen var også en dyp erkjennelse av at det var dem som ble
korsfestet da Jesus ble korsfestet. Det var deres synder som ble naglet til
korstreet.
Var
du der da de korsfestet vår Herre? Ja, det var akkurat det du var!
- Der
ble dine smerter knyttet sammen med Jesu smerter, i et lidelsesfellesskap som
kan gi deg styrke. Og der ble dine synder naglet til korset, i en
lidelsesovertagelse som kan gi deg frelse.
- På
korset ble dine smerter knyttet sammen med Jesu smerter, i et
lidelsesfellesskap som kan gi deg styrke. Og der ble dine synder naglet til
korset, i en lidelsesovertagelse som kan gi deg frelse.
Det
er god plass på langfredag til dine lidelser, og det er god plass på korset for
dine synder.
Norsk
Salmebok 150
2 Min
Jesus, du er såret for mine synder så.
Jeg
burde selv ha båret den straff som på deg lå.
Se
hit! Her står jeg arme, fordømt til vredens ris,
deg over meg forbarme, ditt nådeglimt meg vis!
7 Jeg
takker deg av hjerte, fra dypet av min sjel,
min Frelser, for din smerte, du ville meg så vel!
Jeg
ber, o Jesu Kriste, ved troen hold du meg;
når øynene vil briste, da la meg dø i deg!
Ære
være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, én sann Gud fra evighet og til
evighet!
Amen.