Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Kristi himmelfartsdag, 2. rekke

Teie kirke

Torsdag 21. mai 1998, kl 11.00

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

I dag feirer vi tronstigningsfest. Vi kaller dagen Kristi himmelfartsdag. Hovedsaken i dag er ikke at Jesus er blitt borte, men at han har inntatt den plassen hvor vi har mest bruk for ham. Jesus, som vi alle synes vi kjenner, - han sitter nå “ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd.”

 

Jeg har en bønn foran denne gudstjenesten, en bønn for hver av dere og for meg selv:

O Jesus, åpne du mitt øye, så jeg kan se hvor rik jeg er!

Jeg har en bror som ved Guds side vet om min sak og ber for meg.

                                                                        Norsk Salmebok 335

 

La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Prekentekst

Det står skrevet i Apostlenes gjerninger, kapittel 1, vers 1-11:

Apostelgjerningene 1,1 I min første bok, Teofilus, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte fra begynnelsen av 2 og til den dag han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine påbud til de apostler han hadde utvalgt. 3 Han stod fram for dem etter sin lidelse og død og gav dem mange klare bevis for at han levde; i førti dager viste han seg for dem og talte om det som har med Guds rike å gjøre.

            4 En gang han spiste sammen med dem, sa han: "Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen har lovt og som jeg har talt om. 5 For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager døpes med Den Hellige Ånd."

            6 Mens de var samlet, spurte de ham: "Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?" 7 Han svarte: "Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender." 9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres.

            10 Da de stod og stirret opp mot himmelen og så etter ham idet han drog bort, stod med ett to menn i hvite klær foran dem 11 og sa: "Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen."

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

I dag feirer vi tronstigningsfest

Hovedsaken i dag er ikke at Jesus er blitt borte, men at han har inntatt den plassen hvor vi har mest bruk for ham. Jesus, som vi alle synes vi kjenner, - han har tatt plass “ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd.” I dag feirer vi tronstigningsfest.

 

Jeg har opplevd at en studiekamerat er blitt statsminister, - det er en ganske spesiell opplevelse. Jeg vet at han ville stoppet meg på gata og hilst på meg. Jeg vet at det er flere i kirkerommet som har enda nærmere forhold til ham. For en del av oss har det vel gjort at vi er blitt mye mer politisk bevisste. Vi er blitt levende opptatt av hva han sier og gjør og om det lykkes for ham.

 

Når en ny statsminister skal overta, er det obligatorisk at TV er på plass, og får med seg de bevingede ord fra avtroppende statsminister idet han overleverer nøklene til statsministerens kontor. Sist vi opplevde dette, var hilsenen ganske underfundig. Jagland slo ut med hånden og sa: “Dette rommet er det som vi kaller virkeligheten!“

            Det som Jagland, sa som en spøk, med lett selvironi, - det kan Jesus si med frimodighet: “Ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, der er virkeligheten!”

 

På Kristi himmelfartsdag feirer vi at Jesus er kommet i posisjon. Han er der vi trenger ham mest, “ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd.”

            Det er godt å ha en kjenning ved Faderens høyre hånd. Det er godt å ha en som kjenner oss med våre sterke sider og svake sider, med vår historie, med våre fall og med vår gode bagasje. Det er godt å ha en talsmann som kan sette ord på det vi ikke makter å finne ord for.

Nå bor han høyt i himmerik, han er Guds egen Sønn,

men husker alltid på de små og hører deres bønn.

                                                Norsk Salmebok 60,3

Når hjertets øye får lys til å forstå

I epistelteksten vi hørte lest i sted, hørte vi apostelens bønn for menigheten i Efesos:

Efeserne 1,18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen.

Måtte han gi våre hjerters øyne lys, så vi forstår håpet, arven og kraften!

 

Dette er dagen for å få øynene opp for hva som egentlig skjedde på Kristi himmelfartsdag, og hvilken betydning det har for oss, og for akkurat meg, akkurat nå.

·      Det gjelder både å få øye på hvor rike vi er i menighetens fellesskap, vi som har vår leder plassert “ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd.”,

·      og det gjelder at hver enkelt av oss må kjenne rikdommen og verdien av å ha Jesus akkurat der.

 

Vi hørte fra Salmenes bok: “Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd!” Dette er det mest siterte vers fra Det gamle testamente i Det nye testamente. Det sier noe om hvor viktig dette var for den første menighet. Og trøsten går igjen i mange salmer vi synger til trøst for hverandre: “Jeg har en bror som ved Guds side vet om min sak, og ber for meg” Norsk Salmebok 335,2. “Han ser hver en lengsel i sjelens grunn som etter det evige higer, han hører hvert sukk som i nattens stund fra dypet til himmelen stiger.” Norsk Salmebok 332,2

 

Dette er bønnens alfa og omega: Det er en i den andre enden av tråden. Vi snakker ikke ut i løse lufta når vi ber. Bønn er ikke en øvelse i innbildning. Det er å snakke med en som hører! Prøv å tenke deg at hver gang du ber, er dere to. Dere tar tak samtidig i hver deres ende av en båre, og løfter den syke opp. Dere tar tak i en tung bjelke som skal løftes. Og når dere har fått bjelken på plass, smiler dere til hverandre: “Takk for hjelpen! Den klarte vi fint!” Hvis vi kunne øve oss i å tenke slik når vi ber, da ville det kanskje forandre bønnene våre. Jeg tror dette er noe av hemmligheten i uttrykket “å be i Jesu navn” Joh 15,16 - og i hvert fall kaster dette lys over uttrykket “å be om noe etter Herrens vilje” 1 Joh 5,14. Vi må ville det begge to, når vi skal løfte noe sammen.

Et ankerfeste i himmelens helligdom

Dette er også dagen for å fornye og styrke vår forankring

Kolosserne 3,1 Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 4 Men når Kristus, vårt liv, åpenbarer seg, da skal også dere åpenbares i herlighet sammen med ham.

 

Kanskje er det noen i kirken i dag som trenger akkurat dette nye perspektivet.

·      Kanskje trenger du på nytt å se at virkeligheten, det er ved Faderens høyre hånd. Derfra ser Jesus alt slik det virkelig er, mens det er tåkete for deg, og tåkete for oss alle.
1. Korinterbrev 13,12 Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

·      Kanskje trenger du på nytt å se at Jesus er der du trenger ham mest. Han er ikke blitt borte. Det hadde ikke vært bedre om han var tilstede hos oss. Han er der hvor han kan støtte oss best, “ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd”.

·      Kanskje trenger du på nytt å se livet ditt fra hans perspektiv. Ja, søke det himmelske perspektiv på livet ditt.

Hva er så det himmelske perspektivet?

Det er håpet, som setter en ny farge på alt i livet. Når vi skal tegne tro, håp og kjærlighet, så tegner vi kjærligheten som et hjerte, troen som et kors, og håpet som et anker. På Nøtterøy har vi ankeret som kommunevåpen. Bakgrunnen for at håpet tegnes som et anker, er en ganske spesiell billedbruk i Hebreerbrevet:

Hebreerne 6,18 Vi har søkt redning ved å gripe det håp som ligger foran oss. 19 Dette håpet er et trygt og fast anker for vår sjel. Det når gjennom forhenget inn i helligdommen, 20 dit Jesus gikk inn og åpnet veien for oss, han som er blitt øversteprest til evig tid på Melkisedeks vis.

 

Det er et festlig bilde. Mange av dere har båt i familien, og mange av dere har brukt dregg eller anker for å legge båten til ro. Kanskje har du vært i en dramatisk situasjon, hvor ankeret har vært livredningen, og hvor det har vært helt avgjørende at ankeret har godt feste på sjøbunnen.

            Men tenk deg et anker festet i himmelens helligdom! Det setter tankene i sving! Tenk deg en båt i havsnød, med ankerfeste i himmelen! At Jesus selv holder i andre enden av kjettingen! Det gir et håp som sprenger våre vanlige forestillinger om ankerfeste. Vi har en forbindelseslinje helt inn i den himmelske helligdom, til han som er vår øversteprest, og som har tatt plass “ved  Guds, den allmektige Faders høyre hånd”.

Hva gjør Jesus nå?

·      Jesus har åpnet vei for oss helt frem til Guds hjerte, og der ber han for oss og taler vår sak. Det er ingen som kan forstå oss slik som Jesus. Han ser alt, vet alt, og er prøvet i alt som vi. Heb 4,15

·      Der gjør han i stand rom for oss, og gleder seg til at vi skal flytte inn. Joh 14,2-3.

·      Og fra majestetens høyre hånd leder han kirken ut til alle folkeslag. Og når evangeliet er forkynt til vitnesbyrd for alle folkeslag, da skal enden komme. Matt 24,14. Verdenshistorien er delt i avsnitt: Skapelsen, syndefallet, menneskelivet med ryggen mot Gud, utvelgelsen og forberedelsen av Abrahams ætt til å bli en frelsesætt for alle folkeslag, etter 2000 års forberedelse kom Jesus og grunnla frelsen, og nå er misjonens tid hvor frelsen spres til alle folkeslag. Og Jesus sa: Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. Matteus 24,14

·      Da er verdensløpet fullført, og Jesus kan komme igjen i herlighet. Like synlig og tydelig og gjenkjennelig som han var da han fór opp til himmelen. Apg 1,11 Da kommer oppgjøret. Oppgjørets dag er etterlengtet av mange som lever i urettferdighet og undertrykkelse og etterlengtet av mange som har fått lys for sine hjerters øyne til å se hva som ligger foran. Oppgjørets dag er fryktet av mange som ikke tåler rettferdighetens lys over sine liv, de som ikke har sine synder vel plassert på Jesu kors.
       Kallet til å komme oppgjøret i forkjøpet ved å få gjort opp sin sak med Gud nå, det lyder også i dag til oss som er samlet i dette rommet akkurat nå. Om du vet at du enda ikke har fått orden på dette, da er tiden inne:
Apostelgjerningene 17,26 Han lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. 27 Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss. 28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere sier: "For vi er hans slekt." 30 Disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om. 31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann. Det har han gjort troverdig for alle ved å oppreise ham fra de døde.

·      Og så åpenbares håpet og arven og kraften.
1. Johannes brev 3,2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er.

 

Og når han kommer i det blå, er kristnes kamp til ende;

hva troende i speilet så, de salige skal kjenne.

                        Norsk Salmebok 535,10

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.


 

 Apostelgjerningene 1,1 I min første bok, Teofilus, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte fra begynnelsen av

Apostelgjerningene 1,1 Ton men pråton logon epoiæsamæn peri pantån, å Theofile, hån ærxato ho `Iæsus poiein te kai didaskein

“Begynte med å gjøre og lære”

 

Apostelgjerningene 1,2 og til den dag han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine påbud til de apostler han hadde utvalgt.

Apostelgjerningene 1,2 achri hæs hæmeras enteilamenos tois apostolois dia pnevmatos hagiu hus exelexato anelæmfthæ:

 

Apostelgjerningene 1,3 Han stod fram for dem etter sin lidelse og død og gav dem mange klare bevis for at han levde; i førti dager viste han seg for dem og talte om det som har med Guds rike å gjøre.

Apostelgjerningene 1,3 hois kai parestæsen heavton zånta meta to pathein avton en pollois tekmæriois, di' hæmerån tesserakonta optanomenos avtois kai legån ta peri tæs basileias tu theu:

 

Apostelgjerningene 1,4 En gang han spiste sammen med dem, sa han: "Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen har lovt og som jeg har talt om.

Apostelgjerningene 1,4 kai synalizomenos parængeilen avtois apo Hierosolymån mæ chårizesthai, alla perimenein tæn epangelian tu patros hæn ækusate mu,

 

Apostelgjerningene 1,5 For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager døpes med Den Hellige Ånd."

Apostelgjerningene 1,5 hoti `Iåannæs men ebaptisen hydati, hymeis de en pnevmati baptisthæsesthe hagiå u meta pollas tavtas hæmeras.

 

Apostelgjerningene 1,6 Mens de var samlet, spurte de ham: "Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?"

Apostelgjerningene 1,6 Hoi men un synelthontes æråtån avton legontes, Kyrie, ei en tå chronå tutå apokathistaneis tæn basileian tå `Israæl?

 

Apostelgjerningene 1,7 Han svarte: "Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt.

Apostelgjerningene 1,7 eipen de pros avtus, Uch hymån estin gnånai chronus æ kairus hus ho patær etheto en tæ idia exusia,

 

Apostelgjerningene 1,8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender."

Apostelgjerningene 1,8 alla læmpsesthe dynamin epelthontos tu hagiu pnevmatos ef' hymas kai esesthe mu martyres en te `Ierusalæm kai [en] pasæ tæ `Iudaia kai Samareia kai heås eschatu tæs gæs.

 

Apostelgjerningene 1,9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres.

Apostelgjerningene 1,9 kai tavta eipån blepontån avtån epærthæ, kai nefelæ hypelaben avton apo tån ofthalmån avtån.

 

Apostelgjerningene 1,10 Da de stod og stirret opp mot himmelen og så etter ham idet han drog bort, stod med ett to menn i hvite klær foran dem

Apostelgjerningene 1,10 kai hås atenizontes æsan eis ton uranon porevomenu avtu, kai idu andres dyo pareistækeisan avtois en esthæsesi levkais,

 

Apostelgjerningene 1,11 og sa: "Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen."

Apostelgjerningene 1,11 hoi kai eipan, Handres Galilaioi, ti hestækate blepontes {emblepontes} eis ton uranon? hutos ho `Iæsus ho analæmftheis af' hymån eis ton uranon hutås elevsetai hon tropon etheasasthe avton porevomenon eis ton uranon.