Harald Kaasa Hammer, pensjonert sokneprest i Teie, Nttery

Preken skrevet for foross.no

3. januar 2021

Kristi penbaringsdag, andre tekstrekke

Luk 2,40-52 Jesus som tolvring i tempelet

 

I dag er det Kristi penbaringsdag. I dag er det mulig for oss f en penbaring, oppdage noe nytt ved Jesus. Det kan vre som en lyskaster som sls p midt inne i troen vr, s du fr ye p en ny side ved Jesus, en side som gir troen din et puff inn i det nye ret, et puff du trenger og kan takke for, foran de oppgavene du har p kalenderen. Jeg ber om at et snt puff m vre det minste som vil skje med hver enkelt av oss nr vi pner evangeliet i dag.

 

Det strler og spraker av ordene Lukas bruker for beskrive hva som skjedde rundt tolvringen Jesus. Det har ikke vrt lett finne gode norske ord, men det ene ordet er det vi har i ekstase: Alle som hrte ham kom i ekstase, de ble stende utenfor seg selv. Det andre ordet betyr bli sltt ut: Foreldrene ble helt sltt ut da de endelig fant snnen sin.

 

Dette hellige evangelium str skrevet hos evangelisten Lukas i det andre kapittel:

Gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nde var over ham. Hvert r pleide Jesu foreldre dra til Jerusalem for feire pske. Da han var blitt tolv r, dro de som vanlig opp til hytiden.

Men da hytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reiseflget, og gikk en dagsreise fr de begynte lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for lete etter ham der.

Frst etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lrerne, lyttet til dem og stilte sprsml. Alle som hrte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene s ham, ble de sltt av undring, og hans mor sa: "Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vrt s redde." Men han svarte: "Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg m vre i min Fars hus?" Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.

S ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare p alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker. Luk 2,40-52

Slik lyder Herrens ord.

 

Bnn:

Kjre Jesus! Du var til glede for Gud og mennesker da du vokste opp. Vi ber deg om at du m glede oss i dag. Amen.

En gave er en kjrlighetserklring

I penbaringstiden pnes det mer og mer av Jesus og hans personlighet og guddommelighet, sndag for sndag. Det er som ta imot en julegave: Vi tar av papiret p julaften, og finner en plass ha gaven. Og s kommer neste fase: penbaringen. Vi begynner ta gaven i bruk, enten det er en jakke, en bok, en sykkel, en spe, en kinobillett eller kanskje er det et verkty vi m venne oss til holde i hendene. Gaven har kanskje en bruksanvisning. Etter hvert kan vi merke at gleden ikke bare for at vi FIKK selve gaven, men glede oss over hva gaven ER til, hva som blir annerledes i livet mitt, og kanskje gaven bli til glede noen andre ogs. Og hele tiden brer vi med oss gleden over DEN SOM GA oss julegaven, og ville oss noe godt med gi oss den.

I penbaringstiden pakker vi opp Guds julegave.

Forrige sndag hrte om frste gang Maria og Josef tok ham med i tempelet, og hva som ble sagt om det lille barnet, og hva Maria kunne vente seg med dette barnet (Romjulssndag, Luk 2,36-38). P Kristi penbaringsdag er Jesus 12 r gammel i tempelet. Neste sndag dpes Jesus i Jordan og vi hrer Guds stolte ord som lyder fra himmelen: Du er min Snn, den elskede, i deg har jeg min glede! Tenk f hre noe snt fra sin Far, mens alle hrer p! Sndagen etter mter Jesus en kvinne ved brnnen i Samaria, til en intens samtale om hvem Jesus er og hvem hun er, og at det er selve den etterlengtede Messias som penbarer seg for henne. Og s p fjerde sndag i penbaringstiden penbarer Jesus sine guddommelige krefter og forandrer livet til en mann som var fdt blind. Deretter kommer Smannssndag, om hvordan et bitte lite skorn kan bli til hundre, nr det fr vokse i et pent hjerte. penbaringstiden avsluttes med Kristi forklarelsesdag, en fjelltur hvor disiplene fr se Jesu himmelske herlighet, hans guddommelige vesen.

Rammen

Legg merke til de to versene som rammer inn fortellingen om tolvringen Jesus i tempelet:

Frst: Gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nde var over ham.

Og til slutt: Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker. Luk 2,40 og 52.

 

Nde og glede. Begge steder brukes det samme ordet, det vi har i karisma, om en person med utstrling. Jesus er en karismatisk person. Guds nde strler over ham, og han utstrler glede, til glede for sin himmelske Far og til glede for oss mennesker. I en julesang synger vi:

Mitt hjertes dr jeg pner deg, o Jesus, kom hit inn til meg, 

og ved din nde la det skje at jeg din vennlighet m se.

Norsk salmebok nr 5: Gjr dren hy

 

Hold fast p Jesu nde og glede, fr vi gr videre.

Livet er ikke bare snill vennlighet heller, mellom de to vakre rammeversene. La oss feste blikket p Josef og Maria. Det er jo en vrimmel av mennesker rundt Jesus. Du kan vel finne n som du kan kjenne deg igjen i, og da kan den ene vre en drpner inn til Jesus selv. Kanskje er Josef eller Maria en du kan kjenne deg igjen i.

Josef taus og trygg og stdig!

Vi vet en hel del om Josef, han som var Jesu jordiske far. Men vi har ikke bevart et eneste ord som han sa. Vi kan tenke oss hva han flte da han fikk vite at forloveden var gravid. Vi kan tenke oss hvordan det var ta vare p Maria under svangerskapet og under den strevsomme reisen til Betlehem, under flukten til Egypt, og uroen for veien tilbake til Nasaret.

 

Josef og Maria fulgte troende jders tradisjoner. De dro opp til tempelet med gutten da han var 40 dager gammel, og da han var 12 r gammel, ret fr han selv skulle ta ansvar for sitt liv etter loven. Gud talte til Josef i drmmer, og Josef gjorde som Gud sa. Man hva tenkte han, og hva flte ham. Ett sted fr vi vite hva han flte, og det er i vr tekst. Han og Maria ble redde, ja, de var i pine, sa Maria. Snn er det for foreldre som mister barnet sitt.

Kanskje hadde samvittigheten sltt inn: Vi skulle ikke stolt p at Jesus var med i karavanen vr. Han mtte vel f lov prate og leke med andre underveis. Men vi skulle kanskje ha sett mer eter ham. Er det vr skyld at han er borte?

Og s, da Maria og Josef endelig fant ham igjen, etter tre vanvittige dager, da ble de helt sltt ut. Men midt i gleden over finne ham igjen, s opplever Josef, som trofast har vrt far for Jesus, at den unge gutten sier: Visste dere ikke at jeg m vre i min Fars hus? Det er lett tenke hvordan disse ordene m ha smertet Josef. Eller var det slik at Josef tenkte: Flott, gutten min, du er en moden ung mann som vet hvor du n hrer hjemme! G med Gud!

            Etter dette hrer vi ikke mer til Josef. Det nytter ikke fantasere om hva han tenkte. Men det er grunn til takke for Josef og for alle tause, trygge og stdige menn.

Maria

Maria frte ordet. Og hun er en skikkelig mor. Angsten gr over i anklager: Hvordan kunne du!!! Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vrt s redde.

 

Da Maria og Josef var i tempelet med Jesus, 40 dager gammel (3 Mos 12,2-8), fikk Maria hre en profeti om Jesus, og om hva hun selv kunne vente seg:

Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt ja, ogs gjennom din egen sjel skal det g et sverd. Slik skal de tankene mange brer i hjertet, komme for dagen. Luk 2,34-35

 

Det var litt av en hilsen f: ogs gjennom din egen sjel skal det g et sverd. Den frste flingen med sverdet var de tre fle dagene med leting etter gutten deres. Og s blir hun satt p plass, nr hun blander seg inn i Jesu saker i bryllupet i Kana (Joh 2,3-5).

 

Vi vet ikke hvorfor, men ogs senere en gang ble hun avvist, da hun og ssknene hans ville ha tak i Jesus. (Matt 12,46-50). Vi hrer at brdrene til Jesus ikke trodde p ham, og ville f ham til flytte sin virksomhet til andre bygder. (Joh 7,3-10) Vi vet ikke om Maria var enig med dem, men det er aldri greit nr barna i familien ikke tler hverandre. Uansett m det ha vrt underlig hre hva Jesus kunne f seg til si:

Om noen kommer til meg og ikke setter dette hyere enn far og mor, kone og barn, brdre og sstre, ja, hyere enn sitt eget liv, kan han ikke vre min disippel. Luk 14,26

 

Men Maria kjente nok sverdet aller mest i sjelen da hun sto sammen med disippelen Johannes p Golgata og s at de naglet snnen hennes til korset. Midt i ulykken hadde Jesus i omsorg for moren sin:

Da Jesus s sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: "Kvinne, dette er din snn." Deretter sa han til disippelen: "Dette er din mor." Fra da av tok disippelen henne hjem til seg. Joh 19,26-27

 

Historien forteller at Johannes tok med seg Maria da han ble menighetsleder i Efesus.

 

Nei, det var nok ikke bare enkelt vre Jesu mor, og skulle dele ham med alle som stimlet sammen om ham. Men hun holdt ut. Og hun var der nr Jesus var p det svakeste. La oss takke for Maria i dag, og for alle trofaste mdre, med en kjrlighet som til og med tler bli avvist.

 

Maria evne til ta vare p det hun ikke forsto. Maria og Josef forsto ikke hva Jesus mente da han sa at han mtte vre i sin Fars hus, i tempelet. Men hans mor tok vare p alt dette i sitt hjerte. De samme ordene sto i juleevangeliet:

Alle som hrte p, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare p alt som ble sagt, og grunnet p det i sitt hjerte. Luk 2,18-19

 

Det ta vare p det man ikke forstr, er et vakkert uttrykk for tro. Det er s lett forkaste det vi ikke forstr. Men Maria tok vare p alt som ble sagt. Det er en kunst la det vi ikke forstr st der, uten bortforklare det. Det vi ikke forstr kan vre som et fr og en spire som det er helt utrolig at det kan bli en blomst av, selv om gartneren har sagt det. Det kommer en dag med penbaring. Da blir det en seier for troen at vi har tatt vare p det, s det har ftt st der helt til det pnet seg.

Maria og Josef, disse to trofaste og elskelige menneskene var foreldre for Jesus

Tross alt som l under og presset seg frem hos han som skulle bli verdens frelser, s beskrives en barndom preget av gode tradisjoner, og en gutt som ble med dem hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker. Luk 2,40-52

 

Midt i dagens tekst, sitter Jesus blant lrerne i tempelet, han lytter til dem og stiller sprsml, og alle undret seg over hvor godt han svarte. Det er litt andre toner i samtalene Jesus senere skulle ha p det samme stedet, med skriftlrde og fariseere og saddukeere. Da hadde den vitebegjrlige og kloke gutten ftt sitt gjennombrudd, og var selv blitt en lrer med fullmakt fra Gud, og med Guds egen nd, og han fikk se hykleriet hos dem som skulle lede folket p Guds vei. Da skulle han si:

P stolen til Moses sitter de skriftlrde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gjre og holde. Men det de gjr, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjr noe annet. Matt 23,2-3

Kan Jesus forst oss nr vi opplever pubertetskrisen?

I Hebreerbrevet leser vi at Jesus er prvet i alt. Dagens evangelium er at han ogs har ftt prve ha foreldre som ikke forsto ham. Det er en prvelse som de fleste av oss har vrt igjennom. Det er smertefullt med tenringsopprr bde for ungdommene og foreldrene. Men det er nok ndvendig med litt rabalder for at ungdommene skal komme videre i livet, ikke minst for at foreldrene skal slippe ungdommene fri til finne sin egen vei. Det er mange som har vrt pyntelige og snille og bare har knyttet nevene dypt nede i bukselommene. Og s har de blitt ndt til ta pubertetskrisen nr de er blitt over frti. Da er det blitt mye vanskeligere sette grenser for foreldrene, for man har ikke alderen unnskylde seg med.

            Nr du sliter med foreldrene dine og m sette grenser for dem, da er det godt ha en bror ved Guds den allmektige Faders hyre hnd, en som vet hvor smertefullt det er sette grenser for sine foreldre. Han kan legge inn et godt ord for oss hos Gud. Jesus er som verstepresten som gikk inn i det aller helligste en gang i ret. Han bar frem soningsoffer, men han ba ogs for folket. En snn versteprest har vi. Hr disse ordene fra Hebreerbrevet:

Da Jesus levde som menneske, bar han fram bnner og ndrop, med hye skrik og trer, til ham som kunne frelse ham fra dden, og han ble bnnhrt fordi han var gudfryktig. Enda han var Snn, lrte han lydighet ved lide. Da han hadde ndd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham, han som av Gud ble kalt versteprest. Siden vi har en stor versteprest som har gtt inn gjennom himlene, Jesus, Guds Snn, s la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en versteprest som ikke kan lide med oss i vr svakhet, men en som er prvet i alt p samme mte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for ndens trone, s vi kan finne barmhjertighet og finne nde som gir hjelp i rette tid. Hebr 5,7-10 og Hebr 4,14-16

 

re vre Faderen og Snnen og Den hellige nd, som var og er og blir n sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.