Harald Kaasa Hammer, pensjonert sokneprest i Teie, N¿tter¿y

Preken skrevet for foross.no

3. januar 2021

Kristi Œpenbaringsdag, andre tekstrekke

Luk 2,40-52 Jesus som tolvŒring i tempelet

 

I dag er det Kristi Œpenbaringsdag. I dag er det mulig for oss Œ fŒ en Œpenbaring, Œ oppdage noe nytt ved Jesus. Det kan v¾re som en lyskaster som slŒs pŒ midt inne i troen vŒr, sŒ du fŒr ¿ye pŒ en ny side ved Jesus, en side som gir troen din et puff inn i det nye Œret, et puff du trenger og kan takke for, foran de oppgavene du har pŒ kalenderen. Jeg ber om at et sŒnt puff mŒ v¾re det minste som vil skje med hver enkelt av oss nŒr vi Œpner evangeliet i dag.

 

Det strŒler og spraker av ordene Lukas bruker for Œ beskrive hva som skjedde rundt tolvŒringen Jesus. Det har ikke v¾rt lett Œ finne gode norske ord, men det ene ordet er det vi har i ekstase: Alle som h¿rte ham kom i ekstase, de ble stŒende utenfor seg selv. Det andre ordet betyr Œ bli slŒtt ut: Foreldrene ble helt slŒtt ut da de endelig fant s¿nnen sin.

 

Dette hellige evangelium stŒr skrevet hos evangelisten Lukas i det andre kapittel:

Gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nŒde var over ham. Hvert Œr pleide Jesu foreldre Œ dra til Jerusalem for Œ feire pŒske. Da han var blitt tolv Œr, dro de som vanlig opp til h¿ytiden.

Men da h¿ytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisef¿lget, og gikk en dagsreise f¿r de begynte Œ lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for Œ lete etter ham der.

F¿rst etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant l¾rerne, lyttet til dem og stilte sp¿rsmŒl. Alle som h¿rte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene sŒ ham, ble de slŒtt av undring, og hans mor sa: "Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og v¾rt sŒ redde." Men han svarte: "Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg mŒ v¾re i min Fars hus?" Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.

SΠble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare pΠalt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker. Luk 2,40-52

Slik lyder Herrens ord.

 

B¿nn:

Kj¾re Jesus! Du var til glede for Gud og mennesker da du vokste opp. Vi ber deg om at du mŒ glede oss i dag. Amen.

En gave er en kj¾rlighetserkl¾ring

I Œpenbaringstiden Œpnes det mer og mer av Jesus og hans personlighet og guddommelighet, s¿ndag for s¿ndag. Det er som Œ ta imot en julegave: Vi tar av papiret pŒ julaften, og finner en plass Œ ha gaven. Og sŒ kommer neste fase: Œpenbaringen. Vi begynner Œ ta gaven i bruk, enten det er en jakke, en bok, en sykkel, en sŒpe, en kinobillett eller kanskje er det et verkt¿y vi mŒ venne oss til Œ holde i hendene. Gaven har kanskje en bruksanvisning. Etter hvert kan vi merke at gleden ikke bare for at vi FIKK selve gaven, men glede oss over hva gaven ER til, hva som blir annerledes i livet mitt, og kanskje gaven bli til glede noen andre ogsŒ. Og hele tiden b¾rer vi med oss gleden over DEN SOM GA oss julegaven, og ville oss noe godt med Œ gi oss den.

I Œpenbaringstiden pakker vi opp Guds julegave.

Forrige s¿ndag h¿rte om f¿rste gang Maria og Josef tok ham med i tempelet, og hva som ble sagt om det lille barnet, og hva Maria kunne vente seg med dette barnet (Romjulss¿ndag, Luk 2,36-38). PŒ Kristi Œpenbaringsdag er Jesus 12 Œr gammel i tempelet. Neste s¿ndag d¿pes Jesus i Jordan og vi h¿rer Guds stolte ord som lyder fra himmelen: ÓDu er min S¿nn, den elskede, i deg har jeg min glede!Ó Tenk Œ fŒ h¿re noe sŒnt fra sin Far, mens alle h¿rer pŒ! S¿ndagen etter m¿ter Jesus en kvinne ved br¿nnen i Samaria, til en intens samtale om hvem Jesus er og hvem hun er, og at det er selve den etterlengtede Messias som Œpenbarer seg for henne. Og sŒ pŒ fjerde s¿ndag i Œpenbaringstiden Œpenbarer Jesus sine guddommelige krefter og forandrer livet til en mann som var f¿dt blind. Deretter kommer SŒmannss¿ndag, om hvordan et bitte lite sŒkorn kan bli til hundre, nŒr det fŒr vokse i et Œpent hjerte. penbaringstiden avsluttes med Kristi forklarelsesdag, en fjelltur hvor disiplene fŒr se Jesu himmelske herlighet, hans guddommelige vesen.

Rammen

Legg merke til de to versene som rammer inn fortellingen om tolvŒringen Jesus i tempelet:

F¿rst: Gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nŒde var over ham.

Og til slutt: Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker. Luk 2,40 og 52.

 

NŒde og glede. Begge steder brukes det samme ordet, det vi har i karisma, om en person med utstrŒling. Jesus er en karismatisk person. Guds nŒde strŒler over ham, og han utstrŒler glede, til glede for sin himmelske Far og til glede for oss mennesker. I en julesang synger vi:

Mitt hjertes d¿r jeg Œpner deg, o Jesus, kom hit inn til meg, 

og ved din nŒde la det skje at jeg din vennlighet mŒ se.

Norsk salmebok nr 5: Gj¿r d¿ren h¿y

 

Hold fast pŒ Jesu nŒde og glede, f¿r vi gŒr videre.

Ð Ð Ð

Livet er ikke bare snill vennlighet heller, mellom de to vakre rammeversene. La oss feste blikket pŒ Josef og Maria. Det er jo en vrimmel av mennesker rundt Jesus. Du kan vel finne Žn som du kan kjenne deg igjen i, og da kan den ene v¾re en d¿rŒpner inn til Jesus selv. Kanskje er Josef eller Maria en du kan kjenne deg igjen i.

Josef Ð taus og trygg og st¿dig!

Vi vet en hel del om Josef, han som var Jesu jordiske far. Men vi har ikke bevart et eneste ord som han sa. Vi kan tenke oss hva han f¿lte da han fikk vite at forloveden var gravid. Vi kan tenke oss hvordan det var Œ ta vare pŒ Maria under svangerskapet og under den strevsomme reisen til Betlehem, under flukten til Egypt, og uroen for veien tilbake til Nasaret.

 

Josef og Maria fulgte troende j¿ders tradisjoner. De dro opp til tempelet med gutten da han var 40 dager gammel, og da han var 12 Œr gammel, Œret f¿r han selv skulle ta ansvar for sitt liv etter loven. Gud talte til Josef i dr¿mmer, og Josef gjorde som Gud sa. Man hva tenkte han, og hva f¿lte ham. Ett sted fŒr vi vite hva han f¿lte, og det er i vŒr tekst. Han og Maria ble redde, ja, de var i pine, sa Maria. SŒnn er det for foreldre som mister barnet sitt.

Kanskje hadde samvittigheten slŒtt inn: Vi skulle ikke stolt pŒ at Jesus var med i karavanen vŒr. Han mŒtte vel fŒ lov Œ prate og leke med andre underveis. Men vi skulle kanskje ha sett mer eter ham. Er det vŒr skyld at han er borte?

Og sŒ, da Maria og Josef endelig fant ham igjen, etter tre vanvittige dager, da ble de helt slŒtt ut. Men midt i gleden over Œ finne ham igjen, sŒ opplever Josef, som trofast har v¾rt far for Jesus, at den unge gutten sier: ÓVisste dere ikke at jeg mŒ v¾re i min Fars hus?Ó Det er lett Œ tenke hvordan disse ordene mŒ ha smertet Josef. Eller var det slik at Josef tenkte: ÓFlott, gutten min, du er en moden ung mann som vet hvor du nŒ h¿rer hjemme! GŒ med Gud!Ó

            Etter dette h¿rer vi ikke mer til Josef. Det nytter ikke Œ fantasere om hva han tenkte. Men det er grunn til Œ takke for Josef og for alle tause, trygge og st¿dige menn.

Maria

Maria f¿rte ordet. Og hun er en skikkelig mor. Angsten gŒr over i anklager: ÓHvordan kunne du!!! Ð Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og v¾rt sŒ redde.Ó

 

Da Maria og Josef var i tempelet med Jesus, 40 dager gammel (3 Mos 12,2-8), fikk Maria h¿re en profeti om Jesus, og om hva hun selv kunne vente seg:

Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt Ð ja, ogsŒ gjennom din egen sjel skal det gŒ et sverd. Slik skal de tankene mange b¾rer i hjertet, komme for dagen. Luk 2,34-35

 

Det var litt av en hilsen Œ fŒ: ÓogsŒ gjennom din egen sjel skal det gŒ et sverd.Ó Den f¿rste f¿lingen med sverdet var de tre f¾le dagene med leting etter gutten deres. Og sŒ blir hun satt pŒ plass, nŒr hun blander seg inn i Jesu saker i bryllupet i Kana (Joh 2,3-5).

 

Vi vet ikke hvorfor, men ogsŒ senere en gang ble hun avvist, da hun og s¿sknene hans ville ha tak i Jesus. (Matt 12,46-50). Vi h¿rer at br¿drene til Jesus ikke trodde pŒ ham, og ville fŒ ham til Œ flytte sin virksomhet til andre bygder. (Joh 7,3-10) Vi vet ikke om Maria var enig med dem, men det er aldri greit nŒr barna i familien ikke tŒler hverandre. Uansett mŒ det ha v¾rt underlig Œ h¿re hva Jesus kunne fŒ seg til Œ si:

ÓOm noen kommer til meg og ikke setter dette h¿yere enn far og mor, kone og barn, br¿dre og s¿stre, ja, h¿yere enn sitt eget liv, kan han ikke v¾re min disippel.Ó Luk 14,26

 

Men Maria kjente nok sverdet aller mest i sjelen da hun sto sammen med disippelen Johannes pŒ Golgata og sŒ at de naglet s¿nnen hennes til korset. Midt i ulykken hadde Jesus i omsorg for moren sin:

Da Jesus sŒ sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: "Kvinne, dette er din s¿nn." Deretter sa han til disippelen: "Dette er din mor." Fra da av tok disippelen henne hjem til seg. Joh 19,26-27

 

Historien forteller at Johannes tok med seg Maria da han ble menighetsleder i Efesus.

 

Nei, det var nok ikke bare enkelt Œ v¾re Jesu mor, og skulle dele ham med alle som stimlet sammen om ham. Men hun holdt ut. Og hun var der nŒr Jesus var pŒ det svakeste. La oss takke for Maria i dag, og for alle trofaste m¿dre, med en kj¾rlighet som til og med tŒler Œ bli avvist.

 

Maria evne til Œ ta vare pŒ det hun ikke forsto. Maria og Josef forsto ikke hva Jesus mente da han sa at han mŒtte v¾re i sin Fars hus, i tempelet. Men hans mor tok vare pŒ alt dette i sitt hjerte. De samme ordene sto i juleevangeliet:

Alle som h¿rte pŒ, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare pŒ alt som ble sagt, og grunnet pŒ det i sitt hjerte. Luk 2,18-19

 

Det Œ ta vare pŒ det man ikke forstŒr, er et vakkert uttrykk for tro. Det er sŒ lett Œ forkaste det vi ikke forstŒr. Men Maria tok vare pŒ alt som ble sagt. Det er en kunst Œ la det vi ikke forstŒr stŒ der, uten Œ bortforklare det. Det vi ikke forstŒr kan v¾re som et fr¿ og en spire som det er helt utrolig at det kan bli en blomst av, selv om gartneren har sagt det. Det kommer en dag med Œpenbaring. Da blir det en seier for troen at vi har tatt vare pŒ det, sŒ det har fŒtt stŒ der helt til det Œpnet seg.

Maria og Josef, disse to trofaste og elskelige menneskene var foreldre for Jesus

Tross alt som lΠunder og presset seg frem hos han som skulle bli verdens frelser, sΠbeskrives en barndom preget av gode tradisjoner, og en gutt som ble med dem hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker. Luk 2,40-52

 

Midt i dagens tekst, sitter Jesus blant l¾rerne i tempelet, han lytter til dem og stiller sp¿rsmŒl, og alle undret seg over hvor godt han svarte. Det er litt andre toner i samtalene Jesus senere skulle ha pŒ det samme stedet, med skriftl¾rde og fariseere og saddukeere. Da hadde den vitebegj¾rlige og kloke gutten fŒtt sitt gjennombrudd, og var selv blitt en l¾rer med fullmakt fra Gud, og med Guds egen Œnd, og han fikk se hykleriet hos dem som skulle lede folket pŒ Guds vei. Da skulle han si:

PŒ stolen til Moses sitter de skriftl¾rde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gj¿re og holde. Men det de gj¿r, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gj¿r noe annet. Matt 23,2-3

Kan Jesus forstŒ oss nŒr vi opplever pubertetskrisen?

I Hebreerbrevet leser vi at Jesus er pr¿vet i alt. Dagens evangelium er at han ogsŒ har fŒtt pr¿ve Œ ha foreldre som ikke forsto ham. Det er en pr¿velse som de fleste av oss har v¾rt igjennom. Det er smertefullt med tenŒringsoppr¿r bŒde for ungdommene og foreldrene. Men det er nok n¿dvendig med litt rabalder for at ungdommene skal komme videre i livet, ikke minst for at foreldrene skal slippe ungdommene fri til Œ finne sin egen vei. Det er mange som har v¾rt pyntelige og snille og bare har knyttet nevene dypt nede i bukselommene. Og sŒ har de blitt n¿dt til Œ ta pubertetskrisen nŒr de er blitt over f¿rti. Da er det blitt mye vanskeligere Œ sette grenser for foreldrene, for man har ikke alderen Œ unnskylde seg med.

            NŒr du sliter med foreldrene dine og mŒ sette grenser for dem, da er det godt Œ ha en bror ved Guds den allmektige Faders h¿yre hŒnd, en som vet hvor smertefullt det er Œ sette grenser for sine foreldre. Han kan legge inn et godt ord for oss hos Gud. Jesus er som ¿verstepresten som gikk inn i det aller helligste en gang i Œret. Han bar frem soningsoffer, men han ba ogsŒ for folket. En sŒnn ¿versteprest har vi. H¿r disse ordene fra Hebreerbrevet:

Da Jesus levde som menneske, bar han fram b¿nner og n¿drop, med h¿ye skrik og tŒrer, til ham som kunne frelse ham fra d¿den, og han ble b¿nnh¿rt fordi han var gudfryktig. Enda han var S¿nn, l¾rte han lydighet ved Œ lide. Da han hadde nŒdd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham, han som av Gud ble kalt ¿versteprest. Ð Siden vi har en stor ¿versteprest som har gŒtt inn gjennom himlene, Jesus, Guds S¿nn, sŒ la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en ¿versteprest som ikke kan lide med oss i vŒr svakhet, men en som er pr¿vet i alt pŒ samme mŒte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nŒdens trone, sŒ vi kan finne barmhjertighet og finne nŒde som gir hjelp i rette tid. Hebr 5,7-10 og Hebr 4,14-16

 

®re v¾re Faderen og S¿nnen og Den hellige nd, som var og er og blir Žn sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.